Jeg er skuffet......

Jeg er så inderlig skuffet.  Nå har jeg vært på "treningsleir" i fire uker.  Jeg har trent flere ganger hver dag.  Jeg har spist sunt, gått mange tusen skritt hver dag.  Jeg har vært på forelesninger og gruppesamtaler, og jeg har sovet godt.   Jeg har lært at med trening så kan jeg kanskje unngå infeksjoner, og hva skjer?  Jo to dager etter hjemkosten fra Glittre så braker det løs, med luftveisinfeksjon. Ja men det skulle jo slett ikke bli på denne måten?

Nå har jeg vært hjemme i over en uke.  Medisinering og full pakke.  Stor dose kortison og stor dose antibiotika.  Pust omtrent lik 0, jeg kreker meg så vidt avgårde mellon sofa og toalett.  Men jo da, jeg tar mine øvelser med tåhev og knestrekk, dog i sittende stilling......

I dag oppsøkte jeg legevakten, og jeg var forberedt på sykehusinnleggelse.  Jeg har tatt medisiner i fire dager og ikke blitt bedre, trodde jeg.  Heller verre, ihvertfall i pusten.  Men hurra CRP var gått ned til 12!!  Fra over 50 til 12, det betyr at medisinen virker.  Infeksjonen er på retur, det er astmaen som rår.  Nemlig.

Nå har jeg tatt fram min nye rulle stol, med motor, Alber Efix tror jeg at den heter.  Det er deilig å slippe å slite seg ut mellom kjøkken og sofa og toalett.  Så får jeg trening i å bruke den, manøvrere mellom møbler og døråpninger, uten å bli helt pumpet i pusten.

Men jo jeg er litt skuffet likevel, jeg trodde at jeg skulle få være litt sprek nå, videreføre det gode fra Glittre. Nå føler jeg at jeg har tatt et steg tilbake igjen.

Og for å klage litt mer, slenge litt mer oppi den søppelkasse dere vet:  Jeg tar nå 20 mg prednisolon pr dag, og det er min grense for å være/bli aggressiv og irritabel.!!  Irritabel, fy og fy, som jeg irriterer meg over diverse.  Svensk reporter feks nettopp på alpinglede over Henriks bronse....Hvorfor i huleste skal den   svenske jenta stå der og prate og skryte over denne norske gutten??  Det blir helt feil i mine ører.  Og den franske skiskytteren som babler i vei på Tv av og til, i all verden sier mitt irriterte jeg, få dem vekk.  Han snakker et utrolig dårlig norsk, hvorfor skal han være en slags reporter på norsk TV?  OK OK, det er nok min høye kortisondose som gjør at jeg irriterer meg, men dog, det ligger nok noe i bunn likevel, som jeg ikke klarer å skjule i slike situasjoner.

Jeg skal ta denne kortisondosen i åtte dager, dvs det er jo halvgått da.  Humøret vil nok bedre seg når jeg er ferdig med den, pusten likeså, og jeg håper også at jeg ikke har blitt satt så tilbake fysisk på disse dagene.  Mandag har jeg treningstid hos fysioterapeuten, og dit skal jeg om jeg så må dra i rullestol. for her skal bena trenes, uten å belaste pusten, det er sikkert...... tror jeg......men da får jeg håpe at hodepinen er borte, og snørringa likeså......Det ble et aldri så lite negativt klageinnlegg dette her, men det er akkurat slik dagen er i dag...