fredag 8. september 2017

Ny blogg

Jeg har flyttet til en ny blogg.  Dette er sykebloggen min, og den er ganske fullstappet og vanskelig å finne fram i.Den blir ikke slettet.  Det står mye nyttig her om kreft, strålebehandling, cellegift og mange andre sykdommer.  Greit å ta vare på det som et oppslagsverk.

Den nye bloggen starter med blanke ark og vil inneholde litt av hvert.  Noe sykdomsprat blir det vel der også, men mye annet i tillegg, akkurat som på denne.

Den nye bloggen er på en ny "plattform", blogg.no.   Det er mye derfor jeg bytter også. Der har jeg reisebloggen min også slik at jeg kjenner systemene.

Dere er hjertelig velkommen til å følge meg videre og adressen er http://www.eljos.blogg.no


søndag 30. juli 2017

Trøste og bære.......

Mitt innlegg om sykdom og alt jeg ikke orket, og alt som har strømmet over meg de siste ti månedene, det var slett ikke meningen å skrive om dette for å få sympati og støtteerklæringer i haugevis.  Jeg takker jo for dem selvfølgelig, men meningen var å opplyse mine omgivelser om at jeg slett ikke er så frisk som jeg ser ut for å være.  Det hender rett som det er at jeg må ha en ”liggedag” og da er det jo ingen som ser meg selvfølgelig.  Jeg tåler slett ikke alt mulig, og av og til så er det ikke engang krefter for å re opp senga.  

Men nok om det, i dag har jeg reid opp senga!!  Og jeg har til og med hengt opp bilder i gangen. Se så fint det ble!

Det andre innlegget mitt, det jeg la ut i går, der har jeg fått ganske mange reaksjoner.  Jeg takker for det.  Meningen var jo akkurat at de som driver med slikt skal tenke seg om. Og kanskje til og med føle seg litt uthengt og lei seg.  Da har mitt budskap kommet fram.  De er nok lei seg de som har blitt blokkert også.  Det som ble helt feil i den sammenhengen er at noen tror at jeg har skrevet akkurat om DEM, og bare om dem!!   Og bare om ting som har skjedd i det siste…….

Det stemmer da absolutt ikke.  Jeg skrev faktisk om mye av det samme nesten for et år siden, og den linken finner du  http://eljosreise.blogg.no/1469350491_oppsummeringen.html.


Hvis nå innlegget mitt i går kunne ha ført til at flere av disse blokkeringene i det ganske land ble opphevet, så kunne jeg jo være veldig fornøyd.   

lørdag 29. juli 2017

Tuppen og Lillemor

Det er så mye vondt nå for tiden.  Personer blir uvenner, mange blir slettet og blokkert.  Plutselig er det noen som ikke snakker med hverandre. Sannelig er det noen som prøver å  bestemme hva andre skal legge ut på facebook og i blogger også.

Det ligger ganske langt unna for  meg å bestemme hva andre skal legge ut av bilder og meninger.  Det jeg ikke liker scroller jeg forbi. Er det noen som bare legger ut ting jeg ikke liker så trykker jeg på den knappen som heter Følger.

Hva er det som skjer?  Skal man blokkeres på facebook eller på telefonen pga av en fornærmelse? Det er noen som blir lettere fornærmet enn andre. Det er ikke lett å manøvrere blant hva som tåles og tolereres.  Plutselig er det noen som ikke tåler å bli "irettesatt".Det er også noe med disse LIKES.  Det er et tegn når noen ikke liker det du legger ut.  Det samme tegnet er det når noen aldri kommenterer. Jeg har slettet mange av den typen, spøkelser kaller jeg dem.  Jeg ser jo hvem som har likt og kommentert det forrige innlegget mitt, og dette som jeg legger ut nå.  Det er et vink det også.......

Det er ganske dramatisk å blokkere og slette noen fra sin nærmeste familie. Det gir noen ringvirkninger som man kanskje ikke tenkte på i det øyeblikket man trykket på den knappen.  Men kanskje vi alle skal bli litt mer hardhudet?  Det er en ny tid nå.  Det er vanskelig å tolke alt som skjer. Det rare er at mye er fullstendig ulogisk.  I en slik slette/blokkeringsfase så viser det seg at det er noen utvalgte som unngår denne sletteknappen.  Det ser faktisk ut som om at de som kan være nyttig for vedkommende som er i slettemodus, de blir stående.

Hmmm   virkelig smart.  Dialogen med seg selv foran knappen blir nok noe som dette:  "Deg blokkerer  jeg, men ikke deg, for deg har jeg kanskje bruk for i en eller annen sammenheng." Utspekulert men ganske så lett å gjennomskue........og menneskelig.

I grunnen så er det noe med denne blokkeringen og slettingen som gjør at jeg bare må tenke på den gamle barnesangen Tuppen og Lillemor.  Mange av tilfellene er akkurat like barnslige: Les bare her:

 Du får`ke leke mer i våres gård
Jeg er`ke venner med deg mer.
Jeg skal skli på kjellerlemmen,
mens du står utenfor og ser.
Du får`ke klyve mer i våres trær,
for jeg er`ke glad i deg!
for jeg er`ke glad i deg!
når du er så slem mot meg.

Jeg må nå bare tilstå. jeg har også blokkert noen, og slettet mange.  Ja jeg har det.  Det er ikke mange jeg har blokkert  men grunnen til at jeg gjorde det var at jeg ville ikke ha disse menneskene så tett innpå meg.  Jeg følte at mitt private liv ble lagt ut for noen som jeg ikke ville ha der.  Så ja, har man gjort en feil med å slippe noen inn i livet sitt så må man ha lov til å stenge døren også når man oppdager at det ble feil......

men nær familie?  Der skal man tenke seg om flere ganger før man trykker på knappen.  

Alternativet er ganske klart, vi kan bli fullstendig likegyldige.  Vi kan snakke med hverandre om vær og vind.  Aldri bli personlig.  Slenge ut komplimenter uten å mene en eneste ting om det vi skryter av. Bli falsk og sleip.  En ting man absolutt bør unngå å diskutere på facebook er politikk og religion. Det er kanskje veien å gå..  Da kan vi omgås igjen, møtes, snakkes,  snakke om ingenting.





onsdag 26. juli 2017

Jeg orker det bare ikke........

I dag har jeg en slik dag at jeg sitter i en stol og ser på den rotete senga mi.  Jeg tenker det at jeg burde reise meg opp og ordne den, re opp.  Men jeg orker ikke, jeg er så inni margen sliten av ingenting.  Det er noen slike dager.  Nå har jeg skjønt det at når jeg ikke orker så skal jeg heller ikke gjøre det.  Jeg skal rett og slett bare bli sittende.  Da passer det vel godt å sitte foran pc og skrive et blogginnlegg som jeg har tenkt på lenge lenge........

I løpet av de siste 10 måneder har jeg vært innlagt på sykehus 5 ganger.  Det er vel omtrent halvannen uke siden jeg slapp ut siste gangen.  Ja jeg blir jo sliten av det også, å ligge på sykehus.  Det har vært tre ganger lunge og to ganger mage.  Det med magen kunne jeg jo godt ha sluppet mener jeg, men slik ble det ikke.

Har du planlagt å lese alt dette er det kanskje best å hente seg en kaffekopp først.......det er bare sykdom og elendighet alt sammen....

For å repetere litt:  I september/oktober var det Ahus med lungebetennelse.  Så var det Ahus og lungebetennelse igjen i desember.  Forresten samtidig som fotografering til prospekt salg hus!  Jan/februar, ja da var det visning, salg, sprukken blindtarm og Ahus igjen.  Mars, glede og besøk fra Japan, men akk  - Ahus igjen med betennelse i tykktarm som en følge av den sprukne blindtarmen.  Ja ja.  snart skulle det jo bli vår.

I april var det en rutinekontroll etter blindtarmen, en undersøkelse som kalles koloskopi.  De som har tatt denne vet at det er ikke akkurat noe å glede seg til.  Jeg hadde tatt den før, så det første jeg spurte etter var alt de kunne gi meg av smertestillende og beroligende.  Nål i armen, pøs på.  Ja det skal jeg si det ble ganske morsomt etterhvert.  Jeg husker at lege og sykepleier spurte meg om forskjellig, men jeg kan ikke huske hva jeg svarte.  Jeg husker også at jeg babla i vei men aner ikke hva de svarte meg.  Alt var i orden.  Fint å få sjekket at man ikke har tykktarmskreft også.  Jeg kom da etterhvert hjem og måtte bare gå og legge meg, jeg var rett og slett en smule dopet.  Riktig så morsomt var det i all sin elendighet.

I mai skulle jeg få fjernet et såkalt hudhorn.  Det er noe tykk hud som plutselig begynner å gro, i ansiktet hos meg.  Det ble sydd noen sting og rutinemessig tatt kreftprøve.

I mai pakket vi for fullt, og kastet, glemte jo nesten å nevne det,  Leiligheten skulle overtas 2. juni.  Mye jobb med å jobbe seg ned fra 200kvm til 85kvm. Det var strevsomt med alle disse kontrollene innimellom pakking.

En kveld begynte jeg plutselig å blø ifra ganen.  Det var ganske skummelt.  Heldigvis, det gav seg jo etterhvert men det ble en lang og  våken natt til tannlegen åpnet neste morgen.  Tannlegen så "noe".  Jeg skulle komme tilbake etter to uker, og hvis dette "noe" ikke var borte til da så skulle det tas en biopsi, en kreftprøve.  Ja ja så var det enda en ting å bekymre seg for da.......

30. mai men jeg satt og ventet på taxi som skulle ta meg til kontroll på Martine Hanssens Hospital, kontroll av min Polymyalgia Reumatica, så fikk jeg en melding fra hudlegen.  Prøven fra det hudhornet viste forstadie til hudkreft........Jeg skulle få "frysebehandling" for å stoppe det.

Akkurat der og da så tenkte jeg at nå kunne det vel være nok for en stund?  Men flytting var neste post, og alle som har flyttet vet hvor strevsomt det er.  Ikke så mye tid til å tenke på andre ting.  Huset skulle overtas av ny eier 15. juni så vi hadde to uker til å tømme det helt.  Gode hjelpere er godt å ha.

Stingene etter hudhornet ble fjernet, og neste post på mitt elendige program var tannlegen igjen.  På tannlegekontoret her har de en kirurg to ganger i uken, og ettersom dette "noe" ikke var borte så ble det tatt ut en prøve og sydd sammen igjen med ett sting.  Tre uker, tre uker ville det ta å få svar.  Alle som har ventet på noe slikt vet hvordan disse tre ukene var........

Så var det disse fuglene mine da, laseroperasjon på begge øyne.  Men da hadde jeg ihvertfall fått overlevert huset med nøkler og alt som hørte til.  En stor og viktig hendelse jeg kunne krysse av.  Laseroperasjon på øyne, det er magisk.  Ikke vondt, det tar 10 min og vips så ser man bedre.  Et mirakel rett og slett.

Min hjelper her hjemme i alle disse dagene hanglet plutselig ganske mye.  Hun fikk feber og ble skikkelig dårlig.  Nyrebekkenbetennelse var det, og antibiotika-kur.  Etter flere dager med antibiotika og hun ble stadig dårligere så var det legevakten igjen.  Da var det rett til Ahus, dobbeltsidig lungebetennelse.  Hun var så dårlig at jeg var ganske lettet over at noen andre skulle passe på henne om natta.  Stakkars Inger, hun var attpåtil så lei seg fordi hun skulle jo være her for å hjelpe meg, ikke havne på sykehus.

Mens hun var innlagt fikk vi en skikkelig lekkasje i kjellerboden.  Der hadde vi lagret midlertidig masse bøker og noter.  De ble ganske våte, og mye ble ødelagt.  Mye arbeid ble det også.  Men jeg har en god innboforsikring, kan absolutt anbefale Tryg til alle og enhver.

Inger kom hjem hit igjen, svak men mye friskere likevel. Så da var det min tur til å oppvarte henne litt.  Det hadde hun sannelig fortjent. Og svar fikk jeg fra tannlegen også, det var ikke kreft.  Det var helt ufarlig, nærmest en samling blodårer i en knute som forøvrig ble fjernet samtidig som den prøven ble tatt.  For en lettelse.......

Så var det tid for den frysebehandlingen hos hudlegen.  Da får man på en måte et slags brannsår.  Og han forsikret meg om at dette slett ikke var hudkreft, men kunne utvikle seg til det hvis det var ubehandlet.  Takk for det.  Jeg klarer snart ikke puste av alt dette her.......Samme dag ble jeg forresten 70 år uten at det ble noe styr og ståk av den grunn...


Tror dere at det var nok med alt som hadde skjedd?  Langt ifra.  Det finnes en søt liten og glad hund som kommer på besøk av og til.  Denne hunden er veldig lykkelig men mangler nok litt oppdragelse.  Lille Nataly kom løpende inn i stua og hoppet opp i fanget mitt.  Dvs det var det hun prøvde på men jeg var helt uforberedt på det slik at hun halvveis skled ned igjen.  Men....en av klørne hennes hang fremdeles fast i armen min.   Skrekk og gru, det var en ekkel opplevelse og masse blod.

Ja så var det til legevakten igjen da, godt at det er kort vei, jeg kjører jo selvfølgelig rullestol dit.  Litt av et syn, med sønn og barnebarn løpende etter.  På legevakta ble dette store såret ikke sydd, men stripset.  Jeg fikk stivkrampesprøyte og antibiotikakur.  og stor bandasje.


I mellomtiden, mens jeg var på legevakten og ble tapet sammen så skjedde det jo selvfølgelig mer på hjemmefronten. Brannalarmen gikk, og en pakning på sprinkleranlegget rett over bilen min gjorde parkeringsplassen min om til bilvask.  Bilen ble skikkelig spylt.  Rett bak bilen var boden hvor mine ting var midlertidig plassert fordi vannlekkasjen i min opprinnelige bod skulle fikses.  Ja ja, dette var jo bare vann..........

Det virket som om det gikk bra med såret, men etter noen dager fikk jeg feber selv om jeg spiste antibiotika.  Mystisk, så da bar det avgårde til legevakten igjen og denne gangen var det innleggelse.  Ikke til Ahus, men til "miniAhus" nemlig Nedre Romerike KAD.  Såret var helt fint men det var en begynnende lungebetennelse som de hev seg over med en gang.  Antibiotika intravinøst og stor kortisondose.  Etter en uke fikk jeg reise hjem igjen, og jeg har bare godt å si om KAD denne gangen.  Jeg ble virkelig tatt godt vare på der.


Så skulle man vel nesten tro at nå ble det kanskje litt fredeligere rundt meg.  Men den gang ei. Samme kveld som jeg kom hjem begynte det å renne vann utover kjøkkengulvet.....Jeg kan vel bare innrømme at da DA gråt jeg.  Da kom alt sammen og i hodet mitt fløy det en stygg tanke om at kanskje det satt en heks ett eller annet sted og kastet forbannelser over meg.......

søndag 16. april 2017

Alle fugler små......

Alle fugler små de er........ja det er mange av dem rundt meg for tiden.  Jeg har jo både grå stær og grønn stær i tillegg til alle fuglene i fugletreet mitt.

Jeg var nettopp på kontroll hos øyelegen.  Den grønne stæren var under kontroll og stabil.  Den grå derimot kvitret en del,  Så da har jeg valget igjen, skal jeg sutre fordi det ser ut som om nye plager ingen ende har, eller skal jeg være glad for at det finne råd for det meste?  Jeg velger nok det siste, jeg er glad for at jeg blir tatt så godt vare på.  Jeg kunne vel ikke ha tenkt meg at det var noe galt etter gråstær-operasjonen sommeren 2015.  Men det var det.  Det lå en grå hinne over mitt venstre øye som raskt og enkelt kunne fjernes med laser.  Er det noen sak?  Jeg har fått time 16. juni, og da ville jeg kunne se mye bedre etterpå.

Så er det alle de andre fuglene som kvitrer rundt meg.  Jeg har et tre ute i hagen som gjør nytte for seg som fuglemater.  Der har jeg fått fem nye fugleslag som gjester.  Det er veldig spennende.  Jeg har nok blitt en skikkelig gammel dame med fuglebrett ja.  Dvs hos meg ligger det største fotoapparatet med zoom i vinduskarmen, her skal de fanges ja..

Jeg klarte ikke å finne ut hva de het, men med god hjelp fra facebookvenner har alle blitt identifisert, det var gulspurv, grønnsisik, grønnfink, bjørkefink og rødstrupe.  I tillegg til kjøttmeis, blåmeis og gråspurv.
Rødstrupe


Gulspurv


Grønnfink, bjørkefink og grønnsisik


Gråspurv

Det er jo veldig hyggelig å få slike fugler på besøk i fugletreet mitt.  Det er ikke lenge til jeg flytter, og i min nye bolig blir det vel neppe så mye småfugler rundt meg. Jeg får vel klare meg med min grå og grønne stær........


mandag 20. mars 2017

Jeg undrer meg på.....

Sara og tante morer seg....
Ja jeg lurer virkelig på om det er et sykdomstegn, et tegn på alvorlig forstyrrelse i hjernen.   Noe galt er det ihvertfall.  Jeg orker ikke, klarer ikke å forholde meg til nyhetssendinger på TV.  Det er år og dag siden jeg så Dagsrevyen eller andre nyhetssendinger.  Jeg tenker av og til, at nå er klokken snart 1900, nå må jeg få igang tv slik at jeg kan se Dagsrevyen, men jeg orker det ikke, klarer det ikke.

Kanskje det har blitt for mye for meg, alt sammen.  Jeg har da vært inne på sykehuset igjen, jo da, fem dager omtrent.  Midt i perioden da jeg hadde besøk av familien fra Japan.  Godt at de var her så lenge da, at jeg kunne rekke et sykehusopphold og det til og med på isolat.......

Jo det var slik at den sprukne blindtarmen som jeg skrev om i forrige innlegg, den gjorde slik at jeg måtte ha masse antibiotikabehandling for å unngå alvorlige tilstander .  Denne antibiotikaen tok da knekken på de bakteriene i tykktarmen som gjør bra jobb.  Og da poppet det opp noen slemme bakterier som gav meg magesmerter og feber.

Da var det jo bare en ting å gjøre, inn på legevakten og avgårde til Ahus.  Jo da, begynner å bli godt kjent på Akuttmottaket igjen, det var fjerde gangen siden september.  To ganger lunge og to ganger mage.  Midt oppi alt dette, rydding, visning og salg av hus.

Jeg er sliten nå, og deprimert.  Akkurat her og nå så tror jeg at jeg blir aldri frisk igjen.  Men jeg tror også det at når jeg er ferdig med dette innlegget så har det gått over, da har jeg nok fått tilbake en aldri så liten optimisme.

Det er jo bare å dra fram positive tanker, nå ja, ikke så enkelt, en liten gruff til før jeg begynner med det.  Nå er jeg i gang med medisinkur nr to som skal ta knekken på de uønskede bakteriene i magen, og jeg vil slett ikke nevne den tredje kuren de har til meg hvis det blir nødvendig.  Sykdommen min heter "Enterokolitt som skyldes Clostridium diificile"   så kan dere google selv!  Eller,  ikke gjør det, det er litt skremmende......

Det positive er veldig postivt.  Det var en utrolig glede å ha besøk fra Japan.  Mitt tiende barnebarn var et stort smil, vi gav henne nytt navn, nemlig Smilemor.  Og storesøster Sara snakket mer og mer norsk.  Det første jeg hørte hun sa på ordentlig var "Se på meg!!"  Herlig.  Og det kom barnebarn hit fra både Stockholm og Bergen, søskenbarn som ville hilse på sine japanske kusiner.  Og alle mine fire barn var her, samtidig, det er stort......Det ble vel nesten et løfte at de kommer tilbake fra Japan i oktober, og da skulle det bli konsert i Sørum Kirke også.  Dato ikke bestemt enda, men vi oppretter jo så klart et arrangement for den begivenheten.  Gled dere, jeg gleder meg, til både konsert og besøk,

Når den tid kommer så bor jeg ikke her lengre.  Jeg har fått innflyttingsdato nå, og det blir overtagelse av leilighet torsdag 1. juni.  Da trenger jeg masse hjelp.  Det som er litt dumt er at lørdag 3. juni er pinseaften, og kanskje alle mine hjelpere reiser bort på langhelg, pinseferie.  Huset her skal overleveres den 15. juni, det blir nok masse arbeid det også, å kvitte seg med det som ikke skal bli med til ny bolig.

Jeg har kjøpt nye stuemøbler, røde, nå skal det være jul hele året.  De er allerede montert og tatt i bruk og den gamle salongen er kastet.

Litt mye rot på bordet her da, men det er det bordet vi hadde som nygifte, i Stavanger.  Det skal nok få bli med i ny leilighet ja.....

Jeg blir i godt humør når jeg kommer inn i stua og ser de røde møblene.  Jeg må jo bare beklage til alle dere som har hvite, lysegrå og mørkegrå salonger, slett ikke meningen å fornærme dere men det er ikke godt for meg å bli i godt humør av grått, så jeg måtte bare ha rødt......

Herlige norsk-japanske unger
Ja se det, fine bilder, gode minner og muntre møbler det hjelper på humøret.

Inger datter fra Bergen kommer og hjelper meg å pakke ned.  Hun kommer 18. mai og vi rekker nok å pakke ned det meste på 12 dager, tror dere ikke det?  Så etterpå kommer det innkalling til alle dere andre.  Da skal det FLYTTES!!

Oi oi for et kaos, men mine flinke barnebarn fra Stockholm ordner opp!

torsdag 9. februar 2017

Et skikkelig sutreinnlegg......

Det er virkelig sant, jeg føler stor trang til å sutre skikkelig.  Kanskje er det like greit at jeg gjør det.  Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle skrive noe mer blogg.  Kan vel like gjerne sutre litt over det også......mange årsaker til min manglende blogglyst.

Jo det har seg slik at jeg hadde en skikkelig voldsom uke sist uke.  Først så var det omtrent å jobbe natt og dag for å klargjøre huset til visning.  Når man har bodd i over tyve år og samlet på alt mulig så blir det litt å rydde opp i.  Sønn har kjørt mange mange turer til søppelfylling, og datter og annen sønn har ryddet og pakket unna saker og ting.
Jeg havnet jo på sykehus med lungebetennelse før jul, akkurat da vi skulle ha fotografering her.  Jo da, julen kom og og gikk og helsa var da ikke så aller verst.  Men så kom den uka, den UKA.....

Visning på søndag, privatvisning på mandag, solgte huset på tirsdag til dem som var her på mandag, fikk skrekkelig vondt i magen på onsdag, mon tro om det var en reaksjon?   Nei da, havnet inn på sykehus på torsdag kveld og ble hasteoperert for sprukken blindtarm på fredag morgen,  Ja det var uka si det........

I morgen er det to uker siden jeg ble operert, og det er mange tanker som svirrer rundt i hodet.
 Hvorfor blir det til stadighet noe??  Hvorfor skal det være noe hele tiden?

Men la meg nå prøve å finne positive greier her, og det er mye positivt.  Jeg har vel helt siden operasjonen i 2009 da jeg fikk fjernet den ene lungen trodd at jeg ikke kunne opereres med narkose. Jeg vet ikke hvorfor jeg har trodd det, og jeg har jo slett ikke hatt mot til å spørre legen om så var tilfelle.  Det er vel noe jeg har lest ett eller annet sted.  Så jeg trodde jo det at hvis jeg råket ut for noe alvorlig som krevde et inngrep så var det over og ut.  Legen på legevakten kunne fortelle meg at det gikk helt fint å operere meg med narkose.  De kunne liksom ikke bare slenge seg over meg, det måtte planlegges, men det ville gå helt fint.  Og det gjorde det jo også..........

Nå skal jeg skrive det her slik at jeg husker det til en eventuell annen gang, jeg blir dårlig av den narkosen, kvalm, svimmel og elendig og det varer i ca to dager.  Men så går det over.....

Jeg har fått beskjed om å ta det med ro, spise, sove, se på tv, strikke, lese.  Ikke løfte mer enn et kneipbrød eller to, og alt dette i fire uker.  Da er det godt å ha datter her hjemme som tar seg av mye, og sønn også som kjører hit og dit og til og med lager middag.

Og så har jeg vært på visning i leiligheten som er i etasjen over min,  Dvs at den er identisk med den jeg har kjøpt og som er klar i juni 2017.  Det var nå litt blandet inntrykk det.  Her har jeg jo et hav av plass, diger stue, store soverom.  Der i det nye er det en knøttliten stue, og ganske små soverom.  Jeg har da ikke bruk for 50 kvm med stue....Og dessuten så var der så utrolig mange kjente som også skulle flytte til samme blokk.  Det blir nok veldig bra.
Men ha ha jeg er veldig fornøyd med bøttekottet, boden og vinduskarmene!!   Det er faktisk mulig å ha blomster i vinduskarmene her, og det gleder meg.

Alt i alt så har jeg nok være der nede i det svarte hullet igjen, men jeg er på vei oppover, jeg føler det.  Kanskje det blir skrevet mer blogg også, nå har jeg snart nådd 301 000 visninger siden jeg startet.....
Jeg har mange faste følgere også, så da er det jo bare dumt å bry seg med dem som kritiserer.......

fredag 13. januar 2017

Blodmangel og Herbalife?



En ting som dukket opp under denne lungebetennelsen og sykehusoppholdet  var at jeg plutselig hadde blodmangel, og det bekymrer meg litt. Det kan jo ha mange årsaker, men jeg lå ganske så lavt i prosent. Fastlegen sjekket statistikken min, jeg hadde alltid ligget lavt bortsett fra i en periode i 2014.  Da var prosenten normal.  Jeg har lurt veldig på hva jeg gjorde i den perioden og nå vet jeg det.  Min kjære var veldig syk da, og det eneste han klarte å få i seg av mat var Herbalife Shake, næring som er flytende og inneholder alt man trenger.  Jeg mikset en shake til ham hver morgen, og tok samtidig en slik selv også.   Akkurat, det var det jeg gjorde i den perioden. Han døde av tykktarmskreft i august 2014.

Jeg har hatt god nytte av denne shaken før og det var da jeg fikk cellegift og ble kvalm av stort sett alt.  Den fikk meg faktisk på bena igjen.

Nå har jeg startet på nytt, en eller kanskje to shake pr dag.  Jeg har bestilt en shake som heter "Fri From", dvs at den ikke inneholder gluten, laktose og soyaprodukter.  Ettersom jeg jo har disse mageproblemene også så er nok den det beste.  Jeg tåler ikke soyaprodukter.  I tillegg skal jeg ta Beta Heart, jeg hadde jo plutselig pådratt meg for høyt kolestrol også, og dette skal hjelpe for det.  Så topper jeg det hele med Omega 3, dvs Herbalife sin variant.  Så nå skal det bli spennende å se på målingene om 6 uker.

Jeg bruker 3 dl vann,  to måleskjeer med shake og en måleskje med Beta Heart.  Så slenger jeg oppi litt blåbær, kanskje litt banan og en liten mengde med olivenolje.  Det passer godt med frosne jordbær også hvis det finnes, eller kiwi eller noe annet frukt.  Det smaker rett og slett godt.
HER er info om Beta Heart  og  HERer info om Herbalife shake.

Mye har skjedd.....

Mye har skjedd siden sist.  Jeg ble skikkelig syk igjen, måtte kontakte AMK og ble hentet i ambulanse.  Feber og pusteproblemer, slett ikke bra.  Jeg ble liksom aldri helt bra av den lungebetennelsen i september, og det var nok den som blusset opp igjen.

Ikke så rart det, jeg har jo oppført meg som en veldig frisk person, båret stein og søppelsekker, og tunge esker.  Jeg skal jo selge hus og flytte vet dere. Men nå har jeg lært.  Jeg må til stadig betale min surstoffgjeld, dvs at jeg bruker mer surstoff enn jeg har fått tildelt, og når det da blir tomt må jeg sette meg ned og ta meg inn igjen, Ja, betale gjelda på en måte.......De siste ukene hadde jeg hatt mer gjeld enn godt var.

Da havnet jeg på Ahus da, og der ble jeg ikke så lenge, jeg ble overført til KAD i Lillestrøm. KAD er noe nytt, det er Kommunal Akutt Døgnenhet (???)  Ja det vil si at syke som er ferdig utredet og medisinert blir overført dit som en mellomstasjon før de blir sendt hjem.  Det var jo en opplevelse verdt et helt innlegg det......

Jeg ble sendt avgårde dit i taxi, og det var litt vanskelig.  Jeg var jo ankommet Ahus i ambulanse og hadde jo ikke akkurat uteklær på meg.  Jeg fikk et teppe jeg kunne varme meg på.  Hmmm..  Da vi kom til Lillestrøm lurte sjåføren på om jeg visste hvor jeg skulle.  Nei svarte jeg, det har jeg da ingen anelse om.  Jeg var faktisk ganske syk, feber og dårlig pust og lite klær, for et styr.  "Du kan vel lese på lappen du fikk hvor jeg skal hen", sa jeg.  Jo da han fant det ut, men fant jo ingen inngang til KAD.  Han fant en rullestol og plasserte meg innenfor en inngangsdør og der ble jeg da "funnet" av en sykepleier etterhvert.

Lokalene til KAD var i Romerike Helsebygg, ganske nytt og fint alt sammen, men......det var vel omtrent en mil (nordnorsk overdrivelse!) til toalettet.  Fra rommet.  Litt langt for en syk person med pusteproblemer og feber.  Så det var da å tilkalle hjelp med rullestol, ganske stressende.

Jeg ble bare verre og verre.  antibiotikabehandling var satt i gang, men kortisonbehandlingen var utelatt av en eller annen grunn.  Jeg har jo en egenbehandlingsplan fra Glittre Lungesykehus og der står det at jeg skal ha en kjempedose med kortison ganske tidlig.  Etter to dager , tidlig en morgen , måtte nattsykepleier tilkalle legen.  Det var ikke så enkelt fordi legen som hadde ansvaret for alle pasientene på KAD også var legevaktlegen i Lillestrøm.  Heldigvis var legen tilstede og ikke ute i noe besøk.  Jeg fikk en kjempedose kortison og ambulanse ble tilkalt for å frakte meg tilbake til Ahus.

Jeg var skrekkelig dårlig og surstoffopptaket mitt var ganske elendig.  Jeg har ikke orket å skrive om dette før, det var veldig skremmende.  Både det ene og det andre.  Jeg burde ha argumentert med legen på akuttmottaket, sagt at jeg måtte ha kortison med en gang, Man argumenterer liksom ikke med legen på akuttmottaket.  Neste gang, dessverre blir det nok en neste gang, så skal jeg gjøre som det står på siste punktet i min egenbehandlingsplan:  "Ta 40mg kortison, sett deg i en behagelig stol, ring 113 og si at du trenger øyeblikkelig hjelp!!"

Etter dette så gikk det riktig vei og jeg ble bedre og bedre og var hjemme igjen i god tid før jul, Men....jeg ble skremt og det sitter i enda.  Jeg måtte ha hjelp hjemme, min datter kom hit, og hjemmesykepleien var også her to ganger daglig.  Nå er jeg veldig bra igjen, kan omtrent si at jeg er bedre nå enn jeg var før jeg reiste til Frankrike i september.

Jeg skal jo som sagt selge huset, og det ble jo slik at fotografering skulle finne sted akkurat da jeg var innlagt og var veldig syk.  Da er det godt å ha noen som stiller opp og klargjør boligen for fotografering. Tre voksne barn og noen til jobbet som bare det, og bildene ble bra sies det.  Jeg har ikke sett dem enda men prospektet skal legges ut i morgen tidlig på finn.no.   Jeg har også lært det at jeg skal ta det med ro innimellom.  Det går fint, jeg har god hjelp her hjemme og jeg prøver å forstår at jeg faktisk er "syk".