Mye har skjedd.....

Mye har skjedd siden sist.  Jeg ble skikkelig syk igjen, måtte kontakte AMK og ble hentet i ambulanse.  Feber og pusteproblemer, slett ikke bra.  Jeg ble liksom aldri helt bra av den lungebetennelsen i september, og det var nok den som blusset opp igjen.

Ikke så rart det, jeg har jo oppført meg som en veldig frisk person, båret stein og søppelsekker, og tunge esker.  Jeg skal jo selge hus og flytte vet dere. Men nå har jeg lært.  Jeg må til stadig betale min surstoffgjeld, dvs at jeg bruker mer surstoff enn jeg har fått tildelt, og når det da blir tomt må jeg sette meg ned og ta meg inn igjen, Ja, betale gjelda på en måte.......De siste ukene hadde jeg hatt mer gjeld enn godt var.

Da havnet jeg på Ahus da, og der ble jeg ikke så lenge, jeg ble overført til KAD i Lillestrøm. KAD er noe nytt, det er Kommunal Akutt Døgnenhet (???)  Ja det vil si at syke som er ferdig utredet og medisinert blir overført dit som en mellomstasjon før de blir sendt hjem.  Det var jo en opplevelse verdt et helt innlegg det......

Jeg ble sendt avgårde dit i taxi, og det var litt vanskelig.  Jeg var jo ankommet Ahus i ambulanse og hadde jo ikke akkurat uteklær på meg.  Jeg fikk et teppe jeg kunne varme meg på.  Hmmm..  Da vi kom til Lillestrøm lurte sjåføren på om jeg visste hvor jeg skulle.  Nei svarte jeg, det har jeg da ingen anelse om.  Jeg var faktisk ganske syk, feber og dårlig pust og lite klær, for et styr.  "Du kan vel lese på lappen du fikk hvor jeg skal hen", sa jeg.  Jo da han fant det ut, men fant jo ingen inngang til KAD.  Han fant en rullestol og plasserte meg innenfor en inngangsdør og der ble jeg da "funnet" av en sykepleier etterhvert.

Lokalene til KAD var i Romerike Helsebygg, ganske nytt og fint alt sammen, men......det var vel omtrent en mil (nordnorsk overdrivelse!) til toalettet.  Fra rommet.  Litt langt for en syk person med pusteproblemer og feber.  Så det var da å tilkalle hjelp med rullestol, ganske stressende.

Jeg ble bare verre og verre.  antibiotikabehandling var satt i gang, men kortisonbehandlingen var utelatt av en eller annen grunn.  Jeg har jo en egenbehandlingsplan fra Glittre Lungesykehus og der står det at jeg skal ha en kjempedose med kortison ganske tidlig.  Etter to dager , tidlig en morgen , måtte nattsykepleier tilkalle legen.  Det var ikke så enkelt fordi legen som hadde ansvaret for alle pasientene på KAD også var legevaktlegen i Lillestrøm.  Heldigvis var legen tilstede og ikke ute i noe besøk.  Jeg fikk en kjempedose kortison og ambulanse ble tilkalt for å frakte meg tilbake til Ahus.

Jeg var skrekkelig dårlig og surstoffopptaket mitt var ganske elendig.  Jeg har ikke orket å skrive om dette før, det var veldig skremmende.  Både det ene og det andre.  Jeg burde ha argumentert med legen på akuttmottaket, sagt at jeg måtte ha kortison med en gang, Man argumenterer liksom ikke med legen på akuttmottaket.  Neste gang, dessverre blir det nok en neste gang, så skal jeg gjøre som det står på siste punktet i min egenbehandlingsplan:  "Ta 40mg kortison, sett deg i en behagelig stol, ring 113 og si at du trenger øyeblikkelig hjelp!!"

Etter dette så gikk det riktig vei og jeg ble bedre og bedre og var hjemme igjen i god tid før jul, Men....jeg ble skremt og det sitter i enda.  Jeg måtte ha hjelp hjemme, min datter kom hit, og hjemmesykepleien var også her to ganger daglig.  Nå er jeg veldig bra igjen, kan omtrent si at jeg er bedre nå enn jeg var før jeg reiste til Frankrike i september.

Jeg skal jo som sagt selge huset, og det ble jo slik at fotografering skulle finne sted akkurat da jeg var innlagt og var veldig syk.  Da er det godt å ha noen som stiller opp og klargjør boligen for fotografering. Tre voksne barn og noen til jobbet som bare det, og bildene ble bra sies det.  Jeg har ikke sett dem enda men prospektet skal legges ut i morgen tidlig på finn.no.   Jeg har også lært det at jeg skal ta det med ro innimellom.  Det går fint, jeg har god hjelp her hjemme og jeg prøver å forstår at jeg faktisk er "syk".