onsdag 27. januar 2016

"La elva leve, legg s..... i rør"

Det var et ordspill for mange år siden, og det foregikk der oppe i nord, i Alta var det vel. Kraftutbygging, og hyl og skrik for de stakkars dyrene som ble helt fortrengt og ødelagt.  Jeg har vel ikke sett noe om hvordan dette har gått i årene etterpå, er det noen som vet?

Jeg kom til å tenke på det fordi vi har bygd hus rett oppå tråkket til rådyrene her.  Vi bygde hus for 20 år siden, og visste jo slett ikke at vi var på rådyrenes område.  Sålen ble støpt, og morgenen etterpå kunne vi se fine rådyrspor i det kommende kjellergulvet.

I forrige uke stod jeg og så ut av vinduet, og da kom det tre fine rådyr trippende, langs husveggen, foran huset, over gata, opp bakken og forsvant mot Orderud Gård (ja det stemmer, akkurat den Orderud gård).  Jeg har jo sett dem før også, og sett spor etter dem.  De koser seg rundt epletreet om vinteren, det henger alltid igjen noen epler til dem der. Der har de laget seg tydelige liggegroper.

Så akkurat slik er det, dyrene er slett ikke dumme, de finner seg en annen rute, en annen vei.  Ikke klager de heller eller lager noen form for demonstrasjon.  De innretter seg etter de nye forholdene.  Ja dette må jo være barnebarnsbarn eller noe slikt etter de rådyrene som vandret over tomta vår for tyve år siden.  Men kanskje er rådyrene klokere enn reinsdyr, hva vet vel jeg om det?  Ingenting faktisk......

En ganske tydelig liggegrop dette her, midt i vår lille hageflekk.  Dvs det er fire groper ser det ut som. 


mandag 25. januar 2016

Jeg kan ikke være riktig klok.....

Jeg tror ikke jeg kan være riktig klok.  Jeg skulle jo slett ikke reise noen steder før jeg var ferdig plassert i ny leilighet, dvs etter å ha ordnet med hus og hage og solgt alt sammen. Men så var det jo veldig fristende når mine søsken planlegger og tilrettelegger for en tur til vår hjemlige fødeby.  Jeg er veldig lett å overtale, helt klart.  Og min oppgave ble jo enkel, bestille hotell.  Dette ble vel egentlig bestemt på møte i Morgenpilsens Venner (MPV) men ettersom møtet ble avholdt sent en lørdag kveld så var det ikke så enkelt å holde styr på den sakslisten.

Så da blir det biltur til Mosjøen til sommeren, og to netter på Fru Haugans Hotell:  Hva vi finner på underveis, det kan jo bli litt av hvert.  Sist vi var på tur sammen det var på Lanzarote, og vi skal nok dit igjen, det tror jeg på, neste vinter kanskje.  Forresten, søster og jeg var jo i Amsterdam i juni, - konsert, stor stas med yngstesønn som solotrompetist i Kyoto Symfoniorkester på europaturne.

Nei, ja jeg kan nok ikke være riktig klok.....jeg skulle vel egentlig holde meg i ro, jeg er jo syk!! Nei, nei  jeg er ikke syk, det er bare tull, men handicapped er jeg, må bruke rullestol på lange strekninger, (50 m), puster dårlig, kan ikke fryse.  Men....jeg tror kanskje det er akkurat derfor jeg holder meg "frisk" fordi jeg opplever så mye og ikke er redd for å komme meg ut fra sofa og komfortsonen min.  Sofa og seng er min verste fiende, det har jeg lært på sykehuset og det tror jeg på.  Og jeg har ikke glemt at jeg var omtrent hele juli på sykehus sist sommer, og at hele august gikk med til å komme på bena igjen.  Men det var nok turen til Stockholm i 30 varmegrader uten luft som var årsaken til det sykdomstilfellet. Ja,  jeg var i Stockholm også i 2015 i tillegg til Amsterdam............

Ellers er det huset som opptar meg, og noe er da ferdig allerede. Ny beboer i hybelleiligheten kommer på mandag. Det var femten søkere og det ble ganske travelt etterhvert.  Hybelleiligheten er fin nå, med nymalte vegger, nytt dusjkabinett, ny kjøkkenkran, nyvasket overalt ellers, I morgen er det tur til søppelfylling med skrot fra restaureringen, og annet som også hoper seg opp. Jeg tenker jo flytting om et år, og da er det mye som skal bort. Veldig greit å ha god tid på slikt arbeid.

Så kan jeg jo begynne å reklamere for Villa Næss allerede, som skal selges  - feks senhøsten 2016.
Det er jo litt trist det da, men men det er godt også.........livet forandrer seg, sånn er det bare.....






søndag 24. januar 2016

Mjuk vind i Mosjøen


Til sommeren er det utflytterstevne i Mosjøen igjen.  Kanskje vi skal ta en tur.  Vi ble vel nesten enige om det, vi tre søsken og svigerinne her i går kveld.  En biltur nordover til sommeren.  Den forrige var i 2012, med innlagt konfirmantjubileum.

For to dager siden la jeg ut et klassebilde på Facebook, fra klasse 4A, i 1957.  Det var plutselig ganske mange av disse som var på facebook, og noen nye (gamle) venner dukket fram på vennelisten, veldig hyggelig.  Da blir man satt tilbake til fortiden igjen, Det dukker opp ansikter og navn man ikke har tenkt på.

Det var en annen tid den gangen, den skoletiden. Vi gikk annen hver dag på skolen, og full dag de dagene vi var der.  På bildet så ser vi at de aller fleste hadde på seg kofter eller gensere, strikkede saker.  En kommentar forteller at det var ganske nødvendig ettersom temperaturen i klasserommene den gangen skulle være mellom 16- 20 grader.  Da var det godt med en tykk hjemmestrikket genser.

Jeg har jo planlagt dugnader her hjemme i sommer.  Hus og hage skal skinne ettersom det skal bli salg etterpå.  Det blir vel så vakkert her at jeg angrer på min avgjørelse om å selge og flytte i leilighet!!  Nei da, jeg gjør nok ikke det.  Det nytter ikke med noen dugnad på helsetilstand og fysisk form.

Etter turen i 2012 så satte jeg sammen en video med masse bilder fra Mosjøen.  Musikken er Mjuk vind, sunget av Gjerdrum Bygdekor, og jeg er også med der i koret.  Harald sønn spiller trompet.  Det er en fin video for dagen i dag, med snø og frost og vinter.  Det går mot lysere tider, og det er på tide å planlegge sommeren.  Jeg skal sjekke litt overnatting i Mosjøen by, det er vel fare for at det meste er opptatt men man kan jo aldri vite.

Her er videoen, nyt  -  og gled dere til sommer og lyse netter:


<br />


fredag 22. januar 2016

Saken ruller videre utrolig nok.......

Dere husker vel saken og innlegget mitt om daglig leder som ble sagt opp "på timen" fra et fylkeslag i Akershus og beskyldt for grovt underslag.  Hvis du ikke har lest om det før, eller husker det så finnes linken   HER.  Under forrige sak ble jeg forundret over at styrets leder kunne sitte i vitneboksen og lyve uten å bli "tatt" for det.  Jeg fikk forståelse av at dette var straffbart. Hun ble konfontert flere ganger med løgner som ble avslørt men hun fikk ingen reaksjon fra dommer eller meddommere.  I ettertid har jeg fått vite at den som er anklaget har, etter norsk lov, "lov" til å lyve i vitneboksen. Vitner derimot har ikke anledning til den slags, det er straffbart for dem.  Så ser man det, lærer noe nytt til stadighet.

Kort repetert, daglig leder blir oppsagt og fratatt tilgang til alt vedrørende sin jobb, uten forvarsel eller advarsel. Hennes lønn ble også stoppet. Med på lasset følger en anklage om grovt underslag av lagets midler.  Regnskapet for året 2013, som forøvrig er ført av daglig leder blir trukket fra årsmøte og ikke godkjent.

Daglig leder anmeldte styret m/styreleder for usaklig oppsigelse.  Etter to dager i retten ble det inngått et forlik mellom partene.  Daglig leder fikk utbetalt en erstatning. Underveis i disse to dagene ble alle bilag vrengt og gjennomgått.  Alle fikk et veldig klart bilde av hva disse postene inneholdt.

På neste årsmøte ble regnskapet for 2013 og 2014 godkjent.  NB NB det regnskapet som styret m/styrets leder mente daglig leder hadde fusket med og underslått midler fra ble faktisk godkjent.

Styret m/styrets leder opprettholdt anklagen og anmeldelsen av daglig leder for grovt underslag.

I november 2015 fikk den anmeldte daglig leder melding fra påtalemyndigheten om at saken ble avvist pga bevisets stilling.  Påtalemyndigheten med politijurister som hadde gjennomgått alt fant intet straffbart som kunne medføre at dette skulle opp for retten.

Styret i fylkeslaget med styreleder anket denne avgjørelsen!!!   Pr i dag så vet vi ikke hvordan dette vil ende. I løpet av  et par måneder skal det bli avgjort  om anken skal tas til følge eller om saken blir avvist igjen.

Det er jo grunn for å spørre seg, hva er hun anmeldt for nå da? Hun har fått erstatning for usaklig oppsigelse.  Regnskapet med de "forbudte" utgifter er godkjente.

Det skal bli ganske spennende å følge med i hva som skjer.  Skal hun dømmes for å ha brukt for mye blekk til printeren på kontoret?  Skal hun dømmes for å ha kjøpt radio og brevvekt til det samme kontor?   Andre anklagepunkter var bl a innkjøp av mat til styremøter, som styret faktisk også har vært med på å spise!  Fremdeles kan vi jo være med på at de innkjøpte kofferter nok fantes i en billigere utgave, men grovt underslag?  Ikke tale om..........

Alt dette ser ut som bagateller som den oppsagte og anklagede daglig leder ikke burde bry seg om, men det er nok ikke så enkelt.  Hun tenker på det daglig, hun har mistet jobb, inntekt, selvtillit og selvrespekt.  I visse kretser hvor disse lokale lagene ferdes skygger alle unna.  Ryktespredningen har vært utrolig effektiv.  Hun har mistet veldig mye og har blitt syk av denne påkjenningen.  Hun trodde nå, da påtalemyndighetene mente at intet straffbart var å finne, da trodde hun at hun kunne legge dette bak seg og gå videre, men hva nå?

Hvor langt skal noen få lov til å gå for å ødelegge et annet menneske?  Er det sjalusi, misunnelse, hva er dette for noe?  Dette styret m/styreleder, kan de motanmeldes for trakassering, mobbing, ødelegging av et menneskes liv?  De kan vel ikke komme ustraffet fra noe slikt?

INGEN, bortsett fra ett av lokallagene har meldt sin støtte til den oppsagte daglig leder. Ingen mener noe om denne saken.  Jeg har sendt mitt forrige innlegg til diverse lokalstyrer med forslag om at de sender det ut til sine medlemmer.  Ettersom det har blitt spredt over det ganske land at daglig leder er en forbryter så burde man vel også spre det som kom fram i rettssaken, som beviser det motsatte. Det har ikke engang blitt tatt opp under saken "innkommet post"  Det tyder jo forresten på at de lokale styrer ikke er så digitale som det ble påstått i den forrige rettssaken da blekkanklagen dukket opp.  Det ser ut som om kun post med frimerke på er å anse som ordentlig innkommet post.

Vi venter............

onsdag 20. januar 2016

Foreldre til låns.....

Trodde du at det var barna som var til låns?  Nei det er helt galt.  Det sies så, at vi har barna bare til låns.  Jeg lurer på hvem som har sagt det, de kan ikke være ordentlige foreldre.  Disse tankene har jeg opprinnelig fått fra min kloke lillebror......

Barna er våre, fra de blir født til vi dør.  Vi føler med dem i sorg og glede.  Vi bekymrer oss for dem. Har de det vondt så har vi det vondt, selv om de har flyttet hjemmefra og stiftet egne familier. De er våre barn, alltid, helt til vi dør. Vi tenker på dem, omtrent hele tiden.  Til låns?  Nei det stemmer absolutt ikke.

Akkurat, det er slik det er, det er foreldrene som er til låns. Barna våre har sine foreldre bare helt til foreldrene dør, og selv lever barna som oftest lenge etter det.  Ikke sant, er dine foreldre døde?  Ja du hadde dem bare til låns!!  Er de ikke døde, tenk på det at du har dem bare til låns en del av ditt liv.

Merkelig at et slikt ordspill kan leve så lenge og være så usant, Det riktige er jo dette:

"VI HAR FORELDRENE VÅRE BARE TIL LÅNS ,  BARNA HAR VI I HELE VÅRT LIV. 

Tenk på det du...........

mandag 18. januar 2016

Sutring? Nei langt ifra.........

Det kan hende at jeg blir tatt for å sutre nå, men det er ikke meningen.  Meningen er å fortelle akkurat hvor glad jeg er for at min tid som huseier og utleier er snart over.  Så det jeg egentlig gjør i dette innlegget er jo å fortelle hvor fornøyd og glad jeg er..

Nå skal jeg slippe å forholde meg til tapeter som løsner i utleieleiligheten.  Jeg skal ikke bry meg om at det lekker i skapet der, under vasken på badet.  Sannelig er det noe som lekker når man spyler ned i toalettet også.  Jeg skal ikke lengre ha problemer med at malingen flasser av på garasjen, og det med å skifte lyspærer i taket, jo .....det får jeg nok fremdeles problemer med.

Jeg klarer nemlig ikke å skifte lyspærer i taket.  Det er ganske så irriterende akkurat det.  Nå har jeg hentet en gardintrapp, tror jeg skal prøve likevel.  Det må jo ikke ende med lårhalsbrudd, er det ikke det gamle damer ender opp med når de forsøker seg på slike øvelser?

Det blir ikke nødvendig å ergre seg over dårlig utvasking og ubetalt husleie.
 Akkurat det siste har jeg ikke vært så mye plaget med, alle har vært flinke med det.  For egen husdel, ingen grunn til å lure på om huset må males i år, eller om plenen bør klippes nå, eller ugraset fjernes.  Eller kanskje man må ta seg en tur på søppelfyllinga med litt busker og avklipp?  Deilig å slippe dette.  Det skal bli blomster i krukker, på balkongen.  Det skal jeg nok klare med.

Snømåking og takras, det skal bli deilig å slippe å tenke på det.  Bildet er fra noen år tilbake, heldigvis ingen fare for takras enda ihvertfall. Jeg har jo en flink sønn som tar seg av snømåking her hjemme, men det hender jo at han er andre steder akkurat når det snør, og da kan det jo bli litt vanskelig.

Det er en del ting jeg ikke klarer, og som jeg må be om hjelp til, og det sitter langt inne som det heter. Det er ikke så lett å be om hjelp, jeg føler at jeg maser veldig mye.  Søppel går ganske greit, de posene jeg plasserer ved utgangsdøren de blir plutselig borte, er det ikke vakkert?  Det er jo mye annet også jeg trenger hjelp til, handle f.eks, Hvorfor kan ikke hjemmehjelpen fra kommunen ordne med handling for meg tro?  Svaret jeg fikk var at de hadde ikke lov til å håndtere penger. Jeg får ta det opp en gang til, kanskje det finnes en butikk her hvor man kan handle "på bok" og få regning i posten. Nå har jo jeg en snill søster som tar meg med på handlerunder, så jeg klarer meg, men hva gjør alle de andre som trenger assistanse til dette?   Når jeg flytter blir det jo veldig kort vei til butikken.  Da kan jeg gå ofte og handle litt hver gang.  Enda en ting å glede seg til....


Jeg tror nesten jeg skal lage en arbeidsliste som jeg henger på kjøleskapet, og den skal ha grønn ramme rundt.  Der skal det stå hva som bør gjøres, eller hva jeg kan tenke meg at noen eller jeg selv skal få gjort.  Stort og smått.  Det dukker opp litt av hvert når man skal style hus, selge, leie ut leilighet, flytte.  De som kommer innom kan ta en titt på denne listen, kanskje er det noe der som noen rett og slett har lyst til å gjøre for meg (hint hint).  De fleste store jobbene er utført av dyktig sønn og vaskeengelen....(dusjkabinett, ny kran, rundvask leilighet, noen vegger nymalt, men det henger en del småting igjen......

Jeg er i god form for tiden, helt utrolig, jeg har til og med klart å bære ned alle kassene med julepynt, og det er mange turer det, opp og ned trappa.  God trim kalles det.  I morgen tidlig skal jeg se om jeg får ned den esken som juletreet skal bo i.  Den ligger på loftet.  Skulle være enkelt det, verre å få den opp igjen, men det tror jeg at noen andre skal få gjøre.  Det ordner seg det meste. I min neste bolig skal jeg oppbevare julepynten i samme etasje som alt annet befinner seg i, med andre ord, ingen trapper.  Da må jeg nok vandre over gata til Treningssenteret igjen for å få ekstra trim der.

På finn.no så finnes det noe som heter "Småjobber".  Der kan vi finne hjelp til mye rart, enkle oppgaver og vanskelig oppgaver.  I andre enden er det mennesker som deg og meg som kan ta i et tak.  Trenger du å flytte et piano, eller bli kvitt søppel, skriv det inn.  Trenger du hjelp til å henge opp bilder i den nye leiligheten din, rop på hjelp der/her.  Det er et utrolig mangfold å finne under småjobber. så det er ingen grunn til  fortvile selv om krefter og innsats blir mindre.  Kanskje jeg skal sende avgårde min liste med grønn kant rundt?

Småjobber


lørdag 16. januar 2016

Det kan godt hende.....

Det kan så godt hende at jeg reiser til Lanzarote igjen, en gang, kanskje.  Men jeg må jo ha med meg hjelpere, kan jo ikke lengre dra noen steder på egen hånd.  Dvs jo visst kan ja dra noen steder på egen hånd, i rullestol ned til sentrum her, på sommerføre.

Men det er litt lengre til Lanzarote da. Akkurat nå kan jeg ikke dra noen steder.  Jeg må spare, jeg vet jo slett ikke hvor mye dette huset blir solgt for, og avisene driver og skremmer med dystre påstander om at oljeprisen gjør husprisene veldig lave, eller kanskje var det ikke slik det var.  Jeg tror de prøver å lage litt overskrifter med sine spådommer.

Jeg har jo tross alt lært en veldig viktig ting når det gjelder Lanzarote, og det er å alltid ha med seg ekstra klær i ryggsekken.  Det kan faktisk ganske raskt bli både regn og vind, og har man da reist ut i shorts og t-skjorte så er det ikke langt igjen til forkjølelse og elendighet.

Hmm jeg sitter her og lurer på om jeg skal kontakte Estefania og spørre om når akkurat DEN leiligheten blir ledig!!  Akkurat den leiligheten som jeg gjerne vil bo i for en uke eller to eller tre.......Hotellet har blitt så populært, har jeg drevet for mye reklame tro?  Merkelig, det skjer jo ikke noe der, absolutt ingenting.  Kanskje akkurat derfor?

Neste gang jeg drar dit så tror jeg at jeg vil ha med meg min egen rullestol.  Den kjenner jeg, og den er ikke så "morderisk" som den vi leide der nede, den som kom etter meg og kjørte på meg.  Nå ja det var vel min egen skyld.

Ja det er bare sunt å sitte her i "snøhaugen" og drømme seg litt bort.  Drømme seg bort til sommer og sol.  Det blir vel en sommer til før jeg kan flakse ut på reisefot igjen, man kanskje neste vinter, når det er blitt noe mer avklart hva man har til disposisjon...........så alle følgere og hjelpere, være beredt, he he......

<

.....eller kanskje ikke.......nå begynte jeg å tenke på hvor ille det var å bli lagt inn på sykehuset der nede.  Medisinsk var det helt topp, fine leger og god behandling, men sykepleierne, grøss og gru, noen av dem var direkte slemme og tydelig diskriminerte oss "turister" som ikke snakket spansk.  Og så var det hjemturen da, skrekk og gru, med fly på kryss og tvers i Tyskland av en eller annen merkelig forsikringsgrunn.  Jeg hadde jo med meg en lege fra København da, som var sendt for å få meg trygt hjem.   Hmmmm men forresten jeg skal jo ikke bli syk, jeg skal jo holde meg frisk, det var akkurat slik det var......

torsdag 14. januar 2016

Med varme i kulden...

Det finnes noen mennesker som bryr seg.  Jeg har tidligere hatt et innlegg om Petter Uteligger, men det finnes flere der ute.  Du finner dem på Facebook-grupper.

De samler inn varme klær, soveposer, toalettartikler m.m som de deler ut til fattige, uteliggere, hjemløse og narkomane.  Akkurat nå er det veldig veldig kaldt for dem som ikke har noe sted å bo.

En av gruppene finner du HER  
Den andre gruppen finnes HER

Jeg har omtrent tømt mitt lager av klær som kan brukes av andre, det gikk med en del til asylsøkere, og de trenger nok varme klær fremdeles, men dette handler om de som lever på gata, de trenger også.  Jeg tror faktisk at jeg har noen soveposer liggende, jeg kommer aldri mer til å bruke noen sovepose.  Pledd har jeg også, mange, skjønner ikke hvor de kommer fra alle sammen.

Vi har noe å avse, alle sammen, det er bare å sette i gang, tømme skuffer og skap, og kontakte kontaktpersonene som blir oppgitt på disse facebook-gruppene.

Her er teksten til gruppen "Varme i kulden" , forteller om hva de driver med........

Dette er vårt hjerteprosjekt som ble startet opp i 2013. Konseptet går ut på å dele ut gratis kaffe og kaker til brukere og hjemløse. Og utstyr som pledd, luer, hansker, ullsokker og sitteunderlag som kommer godt med i kulden. Dette blir gjort rundt juletider for å spre "varme i kulden". Det er ikke alle som er like heldig, som har en familie og gode venner som hjelper til. Det er ikke alle som er like heldig som kan feire julen med glede og varme, i gode varme hjem. Derfor ville vi starte opp noe som kan hjelpe andre med en liten gnist i hverdagen. Hvem trenger vell ikke en klem, en god samtale, bli møtt med smil og omsorg. Hadde aldri fått det til uten hjelp fra alle frivillige som hjelper til med både utdeling, baking, kr og sponsing. Tusen takk for at dere er med å hjelpe Uttrykksikonet heart Uttrykksikonet heart
TA KONTAKT MED:
Karoline Grimsmo - Karolinegrimsmo@live.no
Sara Beck - Saraa@live.no
Annikken Andresen - Annikkenandresen@icloud.com
(vedrørende spørsmål)
UTSTYR SOM DERE VIL GI BORT KAN SENDES TIL:
Annikken Andresen
Kirkeveien 65
1900 Fetsund
BIDRAG KAN SENDES INN TIL KONTO:
12083257677

Gruppen "med hjertet for gata":
Søstergruppen til hovedprosjektet Varme i kulden.
Dette er ett helårsprosjekt hvor vi (med frivillige) er ute siste søndag hver mnd (noen ganger fler) med utstyr til brukere og hjemløse. I dette prosjektet "med hjerte for gata" tar vi inn alt. Alt fra klær, sko, håndklær, såpe, intimvask, antibac, gaver, ja alt!
Utstyr som pledd, lue/pannebånd, sitteunderlag, skjerf/hals, hansker/votter, ullsokker og div bakevarer går til hovedprosjektet varme i kulden (legg til gruppen) hvor vi da lager goodiebags + litt ekstra.
Utstyr til "med hjerte for gata" kan sendes til:
Karoline Grimsmo
Gamleveien 88c
1476 Rasta
Annikken Andresen
Kirkeveien 65
1900 Fetsund
For spørsmål ang sponsnig ta kontakt med:
Dagligleder: Karoline Grimsmo
Mail: Karolinegrimsmo@live.no
Tlf: 47894681
Vi har en konto for dem som ønsker å støtte prosjektet økonomisk. Alle monner drar .




Uttrykksikonet smile

tirsdag 12. januar 2016

Jeg er heldig...

Jeg er så heldig.  Det hender jeg kjenner på det, virkelig, kjenner det over alt hvor heldig jeg er.  På lørdag, ble hentet av søster.  Lunsj og prat hos henne, fyr i ovnen, strikketøy og snakketøy i god forening.  Etter en stund kommer niese, med mann og sønn.  Mer strikketøy, mer godprat, varmt og godt i snøvinteren.

Søster lager middag til oss, nydelig mat, pinnekjøtt (foto fra aperitif.no), mandelpotet og kålrabistappe.  Øl og akevitt så klart for dem av oss som vil ha det.

Etterpå, mer strikketøy, vin i glasset, potetgull og "Hver gang vi møtes på TV".  Det er så man kjenner det overalt at nå har vi det virkelig godt. Og ikke nok med det, når jeg blir trøtt og vil hjem etter en lang og fin ettermiddag og kveld så er det bare å ringe sønnen, og han kommer straks og frakter meg hjem.

Og trodde du at dette var nok?   Å nei da, hjemme åpenbarer det seg et ryddig og nyvasket hus. Søppel er fjernet, og det er byttet på senga. alt er gjort mens jeg var borte.   Det er bare å krype til køys i ny pyjamas og nytt sengetøy.  Kan man ha det bedre?  Og pusten er også bra, og hosten er slett ikke plagsom.

Enda mer, mandag ble jeg hentet av taxi og fraktet den lange veien til Bærum og Martine Hanssens Hospital, kontroll for min Polymyalgia.  Taxi venter mens jeg har time og frakter meg like enkelt og greit hjem igjen, er det ikke flott?  Kan til og med gå litt ned igjen i kortisondose.

Ja sannelig, jeg har det godt her jeg sitter og ser at det snør fremdeles der ute, og kontrakt er skrevet for utleie av hybelleiligheten igjen.  Det var 15 søkere, og til dels vanskelig å velge, men nå er det gjort.  Ja jeg er heldig, det var jo det jeg begynte dette innlegget med............

fredag 8. januar 2016

De elendige?

De elendige, hvem er det mon tro?  Det er kanskje ikke alltid slik som det ser ut .  Har du sett på serien Petter Uteligger?  TV2 på mandagskvelder.  Hele serien kan også sees på Sumo TV, men der må du nok ha abonnement nå, det var gratis i desember.

Jeg har sett alle episodene, jeg ble virkelig fanget av den, virkelig berørt og rørt og fikk alle mine meninger om narkomane, tiggere og uteliggere i Oslo midt i fleisen så og si.  Det er så jeg skammer meg rett og slett over hva jeg har tenkt, sagt og ment om disse menneskene.  

Petter Uteligger, det er Petter fra Bærum som forlater sin kone og sitt barn og reiser inn til Oslo med kr 33 i lomma, ingen mobil, kun de klærne han har på seg, og han skal bo på gata i Oslo i 52 dager. Han har med seg et lite kamera og han blir kjent med mange mennesker og mange skjebner som vi får dele med ham.  Han er av yrke fotograf og har vært på flere ekspedisjoner både på nordpolen og sydpolen og mange andre steder.  Han sier i serien at han aldri noen gang har vært så redd som i den første tiden på gata i Oslo.   Etterhvert blir også vi kjent med dem han møter på sin vei,  vi føler med dem og blir glad i dem.  De har hjelpere rundt i gatene sine, misjonsselskaper, frivillige, frelsesarmeen, mange som ikke akkurat står der og roper høyt om hvor flinke de er.  Hjelperne har mer enn nok med å hjelpe.  Alle burde se denne serien.  Jeg tror det koster kr 99 for en måned med SumoTV på TV2. det er verdt det, da kan du se alle episodene.

Petter sier at han har fått ufattelig mange tilbakemeldinger fra alle mulige hold, fra misbrukere, pårørende, vanlige mennesker, stort sett alle, men dessverre,-  liten reaksjon fra politikere.  De lukker kanskje sine øyne, da blir vel problemet borte, tror de.

Dette som jeg nå har limt inn er et innlegg fra facebook, og jeg tror det er Petter Uteligger som har spredd det først.  Jeg har lagt det ut på min egen facebook-side også, så mange har nok lest det allerede.  Men det er ikke alle mine blogglesere som er facebook-venn, så derfor tar jeg det med her også.  Les det, og ta det inn over deg...........

Mirjam Gregersen

Etter å ha sittet over en time på legevakten, og ventet på antibiotika for bihulebetennelsen blir jeg endelig ferdig på Aker sykehus. Jeg traver ut, og nedover veien som tar meg rundt sykehuset.
Der sitter du litt sammentrukket på en benk. Det er kaldt ute, jævla kaldt. Jeg tar et halvt skritt forbi, snur i det jeg setter foten ned. Spør deg forsiktig hvor du skal, litt fortumlet og ganske ruset ser du opp og svarer at du skal til akutt avrusning. Jeg ser på skiltet og det er ganske klart at du er helt på feil sted.
Jeg prøver å forklare at dette er nok ikke riktig inngang, du reiser deg og jeg ser at ferden opp hit må ha tatt deg en halv evighet i den tilstanden. Jeg ser forresten også flere mennesker traver nedover, INGEN ofrer det som skjer foran inngangen til mammografi på Aker sykehus i -13 minus en tanke.
Jeg hjelper deg opp, og tilbyr deg hjelp til å finne riktig inngang. Selv om du er fortumlet og ruset så ser jeg gleden i ansiktet ditt når du svarer: "Virkelig, kan du det?" Selvfølgelig sier jeg og tar deg i armen. Vi går så opp til legevakta, du står på utsiden og jeg går inn.
"Kan du fortelle meg veien til akutt avrusning? Jeg møtte en mann som trenger litt assistanse for å finne veien dit." Jeg kunne se det nedverdigende blikket hun sendte den nye vennen min.
"Har han ikke noen papir hvor det står hvor han skal møte opp? " Svarer hun. Lettere irritert svarer jeg at han kanskje ikke er i sin beste tilstand for å finne de papirene nå, og at han var veldig kald og ruset - så om hun kunne hjulpet meg å finne riktig bygg hadde det vært fint. De sier at et blikk sier mer en tusen ord, og i dag så jeg det med egne øyne.
På veien fortalte han meg om hvor mange som hadde gått forbi han nede ved mammografi, og litt om årsaken til rusavhengigheten hans. Jeg kjente det brant i øyne mine og tårene presset på. Tankene mine svirret: Det er -13 minus ute, og det var tydelig at han ikke kunne ta vare på seg selv. Også velger folk Å GÅ FORBI?!
Vel fremme i riktig bygg, hjalp jeg han inn og opp til riktig avdeling. Damen som tok imot oss ved ekspedisjon ble overrasket over at jeg ikke var en i familien da jeg fortalte hvordan vi hadde havnet her sammen. Hun takket meg dypt, og jeg ble nesten litt irritert over takknemligheten. Jeg ga den nye vennen min en klem og ønsket han lykke til med avrusning. Takk, tusen takk for all hjelp, svarte han etter klemmen og kikket meg dypt i øyne.
Nedover trappen tenkte jeg; jeg gjorde jo bare det alle andre hadde gjort. Men i det jeg ble låst ut av bygget slo det meg; Jeg gjorde det ingen andre gjorde, jeg hjalp noen som ingen andre ville hjelpe.
Da begynte jeg å gråte, jeg ble så sint. Sint på menneskeheten for at vi er så egoistiske, og ikke kan se ut av boblene våre og hjelpe mannen i gata når han ikke kan hjelpe seg selv. Han er tross alt bare et menneske, akkurat som meg og deg. Også ringte jeg pappa og gråt enda mer.

Vær så snill - du som leser dette, og alle andre mennesker i denne verden. Bare se litt ut av bobla di, vær et medmenneske. Da blir verden et litt bedre sted å leve i. 

Petter Uteliggers facebookside finner du HER

onsdag 6. januar 2016

Nei nå ble det stille her.......

Det eneste som bråker er isen som ramler ned i fryseren.  Endelig ble det kuldegrader nok for å plassere alle frosne matvarer på balkongen, og så avising av fryser.

Trettendedag-jul, ja det er avreisedagen fra gammelt av, og slik ble det her også.  Siste julegjest reiste i dag tilbake til Japan.  Meningen min var da å plukke ned jula, men så ble det fryserjobbing istedefor.  Men det kommer vel en dag i morgen, og da er det ryddig og rent i fryseren og gammel mat er kastet.

Så - i morgen skal jeg plukke ned jula, kanskje.  Det kan vel hende at jeg ombestemmer meg og blir sittende med strikking istedefor.  Nå har jeg begynt på Nancy-genser til mitt andre barnebarn i Sverige. (bildet til høyre)  Marius-genseren ble ferdig og overlevert til nyttår, og det ble veldig bra bortsett fra at den ble større da jeg vasket den. Jeg har fått noe forklaring fra garnprodusent, slikt superwash-garn må ikke bli liggende i vann, da utvider det seg.  Jeg brukte ullvaskeprogrammet på maskinen, og det er mulig at programmet tok "pauser" i vaskingen" noe som slett ikke var bra. Den skulle blitt vasket som vanlig finvask 40 g.  Så da vet jeg det til en annen gang.  Det var babyull superwash jeg brukte.

Det har vært en fin jul, stille og rolig de første dagene.  Så kom det gjester fra både her og der og nyttårsaften var vi 8 til bords, og det var vi flere dager til middag i romjula og etter nyttår.  Det var ikke de samme åtte hver dag, det ble litt utskifting.

Litt rydding har vi også klart, japaneren fikk rydda litt opp i gamle minner og tok med seg en del til Japan.  En ekstra koffert ble nødvendig og et lass til søppelfylling fikk vi også ordnet med.

Det vi strir meste med for tiden er jo utleie av hybelleiligheten i kjelleren.  Det viste seg at vi nok må ha full renovering av badet, og det blir jo både dyrt og tidkrevende.  Det strømmer på med henvendelser for å bli leieboer. Det har jo vært litt travelt med andre ting i jula, men nå kan vi vel ta fatt på den biten også etterhvert.

Det var en aldeles fin konsert i Sørum Kirke 29. desember,og det ble opprettet en proffside (facebook) for trompetisten. den finner du  HER
Fotograf for bildet til høyre er Truls Kalland.

Og sa jeg det forresten?  17 minusgrader i dag grøss og gru.........det er slik vi skulle ha hatt det........