Kanskje, eller kanskje ikke?

Mange, og jeg selv også - har innbilt meg at jeg har blitt syk hver gang jeg har reist til utlandet etter lungeoperasjonen.  Det stemmer ikke, eller kanskje, jo det stemmer men det er på en litt annen måte enn man tror.  Jeg har ikke blitt syk av turene.  Jeg vil nå helst tro at det er tilfeldigheter!!  Jeg er virkelig en optimist og har ikke tenkt å grave meg ned i slike tanker at jeg nå bare må sitte hjemme (tror jeg).  Dette innlegget er vel kanskje et forsøk på å løfte meg selv fra en begynnende pessimisme og tungsinn......


Ja for å ta det i riktig rekkefølge. Den første turen gikk til Rhodos i månedskiftet august/september 2010. Jeg burde ha skjønt det, Rhodos på den tiden ville være alt for varmt for meg, og det var det! Jeg overlevde kun ved hjelp av aircondition, og det er jo ikke akkurat sunt. Om natta lå jeg i en ”storm” av deilig kald luft, kjempedumt. Om dagen hendte det at gradene føk opp i 36 grader, huff og huff. Jeg fikk jo selvfølgelig en luftveisinfeksjon da vi kom hjem, og etter en tid ble det sykehusopphold. Konklusjon, dumheter, med reisetidspunkt og uvettig bruk av kald luft!


Etter Rhodos sept 2010


Den neste turen gikk til Lanzarote, til Casas Heddy hvor det skulle være trygt og godt for alle syklinger. Sykepleiere på vakt hele døgnet, ringeklokke på rommet, fysikalsk behandling, gode greier. Men det var sannelig ikke bare velstand der heller. Det blåste kaldt, de fyrte i peisen, det var iskaldt å gå våt fra behandling i varmebasseng til rommet, og jeg fikk knekt ribbein under behandling hos fysioterapeuten!!! Jeg var hjemme i omtrent 24 timer før det bar av gårde til sykehuset i sykebil, med knekt ribbein, dårlig pust av den grunn og lungebetennelse. Du kan lese om det under her. Men ikke sant, det var tilfeldigheter dette også, og uhell!


Etter Lanzarote feb 2011


Adventstiden nov/des 2011 da var vi på Lanzarote igjen. Jeg holdt meg frisk hele tiden, det er helt sant.! Johannes derimot fikk lungebetennelse og havnet inn på sykehus, Hospiten Lanzarote, en hel uke!! Men jeg var frisk. Jeg var frisk hele julen også, hjemme, men jeg ble smittet av influensa i romjulen/etter nyttår og havnet til slutt på Ahus, på isolat. Smittet av et influensavirus som ikke fantes i vaksinen jeg hadde tatt, skikkelig uflaks med andre ord.


Etter Lanzarote desember 2011


Men dette året, DA ble jeg syk på Lanzarote……….og det var ikke uflaks men dumheter. Rett og slett. Men det er faktisk første gangen jeg har blitt syk mens vi har vært i utlandet. Så gjorde jeg det skikkelig også, med 6 døgn på intensiven, legefølge og surstoff hjem…….


Etter Lanzarote desember 2012


Så hva nå? Jeg vet faktisk ikke. Siste hendelsen sitter så i minnet, og det frister ikke å bestille noen ny reise. Kanskje det går over, kanskje reiseforsikringen min nekter meg å reise mer? Jeg har jo noen ”sykegreier” som det må tas hensyn til…….vi får se hva som skjer, snakke med leger, tenke over hva som kan skje osv……..

Ribbeinsbrudd

Denne informasjonen er funnet hos Oslo Kommune – Legevakta (dvs JEG fant den på facebook hos en av mine venner, tusen takk Aud). Dette er et veldig aktuelt tema for meg som skader ribbeina mine stadig vekk, enten fordi jeg hoster eller er hos fysioteapauten! NB jeg er plaget av benskjørhet, dette hender ikke ofte hos normale friske mennesker. Men…..det går an å knekke ribbeina når man faller på isen også.


Ribbeinsbrudd – informasjon til pasienter

Ribbena kan briste eller brekke når en slår seg i brystkassen. Iblant kan en få en brist på grunn av kraftig hoste. Ribbena ligger i brystveggen omgitt av muskulatur og bindevev som holder dem på plass, derfor gir enkle ribbensbrudd (costafrakturer) sjelden komplikasjoner. Ved tegn til komplikasjoner må en kontakte lege.

Symptomer:
Det er særlig smertefullt å hoste, puste kraftig og bevege overkroppen. Noen merker ikke smerter fra ribbensbrudd før noen dager etter skaden. Det er vanlig at smertene øker på de første dagene, for deretter å avta. Som regel er smertene helt borte etter 4 til 6 uker.

Dersom man ikke har noen god forklaring på hvordan et ribben kan ha brukket, bør en mistenke andre årsaker til smertene og oppsøke lege.

Undersøkelse og behandling
Diagnosen stilles ved legeundersøkelse. Som regel er det ikke nødvendig å ta røntgenbilde. Om man er usikker på diagnosen eller mistenker komplikasjoner tas det gjerne røntgen og/eller blodprøver.

Ribbena gror av seg selv og skal ikke gipses. En bør begrense aktiviteten etter hvor mye smerter en har. Smertestillende brukes etter behov, men tar sjelden smertene helt bort.

Komplikasjoner
Etter et ribbensbrudd kan enkelte få lungebetennelse. Det tilkommer da feber og hoste, og eventuelt tung pust og slimproduksjon.

Skader av selve lungene er sjeldnere. Det kan gå hull på lungesekken (pneumothorax) eller man kan få væske i lungesekken. Dette merker man ved at man blir tung i pusten og ikke får nok luft.

Man bør kontakte lege om smertene øker kraftig på, ved feber eller blodig slimproduksjon og dersom en får pustevansker.

Oppfølging
Etter en førstevurdering på Legevakten er det ønskelig om kontroller kan være hos lege i bydelen. Ved mistanke om komplikasjoner er det fornuftig med undersøkelse på Legevakten, da vi har rask tilgang til røntgen.

Og enda flere gode råd og informasjon fra Oslo Legevakt finnes her:

http://www.legevakten.oslo.kommune.no/gode_rad/generelt/

Ribbeinsbrudd igjen....

Så ble det ribbeinsbrudd igjen da, ikke akkurat uventet. Like vondt som før. En god ting er jo at hosten begynner å gi seg. Det er vanskelig å trekke pusten så dypt som jeg burde. Men ja ja, jeg kan jo tenke tilbake til en annen gang jeg hosta på meg ribbeinsbrudd og måtte sove i stressless-stolen hjemme fordi det var umulig å komme seg opp og ned i senga. Den senga hjemme er skiftet ut for lenge siden, har så klart fått seng med motor nå.


Her på Stensby er det gode senger, og tempurmadrass. Har aldri ligget på en slik en før, det fungerer veldig bra, kanskje jeg skal investere i en slik hjemme også? Jeg ligger liksom så godt at jeg tør ikke røre meg, he he, og det er vel heller ikke så lurt. Det går nok framover dette og, men ribbeinsbrudd blir jo verre og verre i noen dager før det blir bedre……..Uansett, det går mot lysere tider og solen skinner på et nydelig vinterlandskap utenfor vinduene her.

Kanskje jeg skal lage en lysbildevideo i dag? Fra Lanzarote kanskje. Eller til en av våre melodier fra en av våre CD-er? Det gjør ikke vondt å sitte her med pc på fanget. Nå skal jeg straks be om smertestillende medisin, så får vi se hva dagen vil bringe.

Ja så ligger jeg her da!

Tornebusk på Casas Heddy mars 2011

Ja så her ligger jeg da, lørdag 12. mars 2011, omtrent direkte fra Lanzarote til Ahus, det kjente sykehuset på Lørenskog ved Oslo! Diagnosen var ribbeinsbrudd og lungebetennelse!

Hvor lungebetennelsen kom fra? Ja si det, jeg hadde jo, fra Lanzarote, fått det magedraget med røyk fra skorsteinspipa, sigarettrøyking med gratis inhalering for morgentrimmerne, en meget kald spasertur fra behandlingsbassenget og en lang flytur hjem. Kan vel også være tilfeldig og ikke noe av dette. Uansett, hvis årsakene er noen av de nevnte er det vel best å holde seg hjemme når man ikke tåler å omgås andre mennesker. Ribbeinsbruddet kom fra en time hos fysioterapauten. Mer om dette i forrige reisebrev: http://eljosreise.blogg.no/1300028674_hospiten_lanzarote_ko.html

Jeg klarer ikke å legge ut noen reisebrev over sykehusnettet her.

Her på Ahus ble jeg tatt godt i mot, omtrent som en gammel kjenning he he…..Ringte 113 direkte, som en kolspasient bør gjøre ved veldig dårlig pustekapasitet, og det gikk ikke så veldig lang tid før ambulansepersonellet ville kjøre meg direkte til sykehuset.

Har vel i grunnen vært ganske dårlig, ble lagt inn natt til onsdag, og i dag er det lørdag og jeg føler jeg klarer å se meg rundt nå. Jeg har ligget her på akkurat samme rom hele tiden, men det er så merkelig, akkurat som om dette har vært et annet rom, kan ikke forklare det egentlig.

Jeg har fått fin medisinsk oppfølging, medisiner som ikke virket ble byttet ut i går, og fra da av har det bare gått rett vei. Men selvfølgelig, jeg har uflaks her også

Deler rom med en dame som snakkker med seg selv hele dagen, uten stopp, mumler og snakker og jeg blir så utrolig sliten av det. Om natten har hun sånn cpph-apparat –wapp-app(??), og DET BRÅKER noe aldeles forferdelig, slamrer og snorker og uler og tuter. Alarmer går, og det hvisler og kviner. Det ble ikke mye søvn i natt, og jeg var ganske desperat mer enn en gang. Jeg gruer meg virkelig til natta igjen. Jeg er jo låst her, kommer ingen vei……

Selv om jeg er bedre i dag enn noen gang, så kom det en nedtur til. Jeg ble kontrollmålt på surstoffmetning her ute i korridoren, og må ha med meg surstoff når jeg skal rusle rundt i gangen. Hvorfor det? Jo hadde så dårlig surstoffopptak at organene i kroppen vil slite for mye uten. Oi oi hvor jeg har slitt ut denne kroppen her tidligere. Jamen godt at gubben kjørte meg i rullestol de siste dagene på Lanzarote.

Akkurat her og nå er jeg jo veldig redd for at det med surstoff blir en varig ordning. Jeg har hatt veldig veldig mange dager med mye dårligere pust enn jeg hadde i dag, uten at det har blitt målt og tenkt over. Men jeg er jo dårlig enda, jeg skal jo bli bedre enn dette……..

Søndag:
Ettersom jeg ikke får lagt ut brevene mine over dette sykehusnettet, så blir jo dette en dagbok. Natten gikk veldig bra, jeg satte i gang musikk, Godnattlista mi på pc-en som var plassert på nattbordet, og kl 24.00 sovna jeg og våknet ikke før nattevakten stod her kl 5.30 for å måle blodtrykk og feber! Etter noen blodprøver også så sovna jeg igjen og våkna ikke før kl 08.00. Og det var fredelig hos naboen også, bare velstand med andre ord!

Det er verre tilstander på korridoren, omtrent seks korridorpasienter pr i ettermiddag søndag. Dvs tre av dem ligger på et slags venterom som må være tømt i morgen tidlig, så derfor er det egentlig seks. Det er jamen et lykketreff og flaks (ikke uflaks som jeg skrev tidligere her), rett og slett flaks at jeg får lov til å ligge her på et rom, til og med ved vinduet! Seng har jeg, ringesnor har jeg, strøm til pc-en har jeg, og lesestoff og mat.

Mange i Japan har ikke engang en korridor å ligge i……..Jeg våger ikke å ta det med Japan inn over meg, unngår tv-sendingene og reportasjer på internett, leser bare overskrifter så vidt. Aviser blir ikke kjøpt. Jeg klarer det ikke, jeg må bli frisk selv først og fremst, men jeg tenker selvfølgelig mye på dem, de blide og vennlige japanerne, som alltid har angsten i seg for disse naturkatastrofene som rammer dem. Mine folk der borte, sønn og svigerdatter, og hennes familie. Alle bor trygt, men de opplevde jordskjelvet i Kobe i 1995 på nært hold, og dette vekker nok grusomme minner for dem alle.

Mandag: Jeg skal overføres til Stensby sykehus i morgen, lungebetennelse er på retur, forkjølelse er på oppadgående, men vi står han av……………Det er verre for dem som jobber her på Ahus, for her er det fullt nå! Det er faktisk ikke plass til flere i korridoren på lungeavdelingen.