søndag 12. september 2010

En skinnende dag i dag

Et nyvasket hus, rent i alle kriker og kroker, vinduer pusset, dørkarmer rene. Det skinner på kjøkken og bad, det har skjedd et mirakel her i huset i dag!!

Vi har nå en avtale med en engel som skal komme til oss annenhver uke. Hun er utstyrt med kluter og koster, ajax og klorin, og alt mulig annet. Det er en lettelse så utrolig stor at det er vanskelig å beskrive! Og denne engelen har rukket over hele leiligheten i dag, overalt, helt utrolig!!! Jeg var redd for at hun ville snu i døra i går, da hun var her for å se på tilstanden, men det gikk bra. Hun stupte inn i kaoset i dag og vi fikk en avtale, hurra.

Formen er også bedre, jeg har en ekkel hoste, men ikke annet å vente etter to uker med aircondition. Ellers er alt mye bedre, og jeg er absolutt i stand til å vandre fram og tilbake på gulvet mellom rommene. Når hosten er borte skal det nok bli treningssenteret også, med hjelp av fysioterapaut Robert.

Det var i grunnen veldig greit med den syden-turen, da fikk vi se hvilken tilstand vi egentlig befant oss i, ute i den store verden. Ikke så lett å måle formkurven mellom sofaen og senga i heimen. Jeg var mye dårligere enn jeg var klar over, men depper ikke over det. Johs er heller ikke i form. Nå skal vi bygge oss opp igjen, begge to.

I morgen, søndag, skal vi til søster Lillian og spise fårikål, nam nam!

torsdag 9. september 2010

Nye tider

Det er i grunnen mye å tenke på etter vår første tur til Syden som bevegelseshemmet! Vi er ganske slitne, og jeg har pådradd meg en hoste som antagelig kommer av airconditionbruk. Det var altfor varmt for meg på Rhodos, og det var for slitsom reise. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri skal til Syden mer, men turen til Kypros har vi avbestilt. Nå er det å bli kjent med seg selv igjen, og komme til krefter som er førsteprioritet.

Ettersom vi vil komme til å spare penger på å ikke reise, så skal vi bruke penger til vaskehjelp istedefor. Jeg klarer ikke stort i huset, og Johs er sliten. Han har tross alt hatt hjerteinfarkt for ikke så lenge siden, og har mer enn nok med det han klarer å gjøre her.

Men hvis vi må slite oss ut før vaskehjelpa kommer en gang i uka, så er jo litt av vitsen med det også borte? Vi får se hvordan det går.

Jeg pådro meg nok litt angst i Syden, angst for ikke å få puste…..Jeg håper at det går over. Mange dager der nede var det et ork å gå over gulvet, men her hjemme går det mye bedre tross alt, til tross for hoste og vondt i halsen. Det er en bedre luft her, ikke så varmt. 36 grader var i meste laget for meg, og det visste jeg jo på forhånd.

Jeg kjører nå på med forstøveren oftere, hver tredje time står det på medisinpakka, kanskje det gir meg et løft. Jeg pleier ikke å ta pustemedisin så ofte.
Jeg har skrevet reisebrev fra turen, og lagt det ut på Startourreiseforum. 
https://www.startourreiseforum.no/?nid=45178