søndag 29. september 2013

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.......

Ja det kan man faktisk si.  Korridorene på Ahus er lange og mange og jeg har gått dem nå hver dag i flere dager, og flere ganger hver dag.  Jeg har blitt merkbart sterkere i bena, og holder distansene mye lengre.  Jeg klarer en korridorlengde uten å hvile, som oftest.  Måtte dette da bare vare.   Det er så sant, sofaen hjemme i stua er min verste og farligste fiende!!!!!


Gubben var som ny i dag!!   Han hadde dusjet helt på.egen hånd, og kledd på seg selv, hentet mat selv, og gått tur i korridoren med prekestolen.  Han hadde ikke måttet be om ekstra smertestillende, er det ikke flott?  Ikke var han kvalm heller og spiste sånn passelig med mat.  Alt fungerte, og her er han på avdelingen hvor en promp blir belønnet med hurrarop og bravorop, ihvertfall de første prompene, sånn er det bare!!!

Hvis blodprøver og andre prøver var fine i morgen så får han kanskje komme hjem i morgen, og det er jo storveies.  Som legen sa, man blir fortere frisk hjemme, i sin egen seng og i sin egen stol.  Det har ikke vært noe møte hvor analyser av det bortopererte har blitt nevnt enda, det kommer kanskje i morgen. Han har vel fått noen hentydninger til at det nok blir noen runder med cellegift om noen uker.  Men vi får vel ta det etterhvert som det kommer.

Og så får vel jeg fortsette med å gå, runder rundt kvartalet, og sykle meg gjennom noen tv-programmer osv osv, jeg kan jo ikke slippe denne formen jeg nå har klart å bygge litt opp?

lørdag 28. september 2013

Vedfyring og annen fyring......

Høsten er her, og allerede har jeg observert at piperøyken legger seg langs bakken.........
Det hender at værlaget er på den måten, røyken går rett opp for så å plutselig snu nedover og legge seg langs bakken.  Da er det ganske ille for astmatikere som ferdes utendørs.

Det er faktisk ille for astmatikere selv om røyken går rett opp og forsvinner også, for den forsvinner ikke helt, nei noe forblir i luften hele tiden.  Hvis folket fyrer med tørr og fin ved så tåler de fleste av oss dette.  Men slik er dessverre ikke virkeligheten.  Noen fyrer med sur og våt ved og det kjennes veldig godt på uteluften.  Kanskje er det slik at de som sitter inne og putter saker og ting i ovnen sin, de tror at alt går opp i røk, brenner opp og blir borte vekk?  Slik er det nok ikke.

Så er det noen som brenner skrot og søppel også. Med samme mening, inn i ovnen med det, borte vekk, bare asken igjen, fine greier.   Det er faktisk ikke fine greier.  Jeg og mange med meg blir syke av det


Gavepapir, sløyfer og vakre bånd da, tror du at det kan brennes?  Langt ifra, det er gift som kommer ut av pipeløpet da, visste du ikke det?   Slikt avfall skal ikke engang legges blant papiravfallet men i restavfallet!!!  Jeg har fått lungebetennelse av slik røyk utendørs. En gang værlaget ikke var på min side, svart røyk la seg ned i bakken vår og  jeg kom gående. På grunn av dårlig pust måtte jeg ta noen skikkelige magadrag, du verden som det skrapte opp luftveiene.  Lungebetennelsen var et faktum og vi spurte naboen hva de fyrte med den dagen.  Jo det var guttungen som hadde hatt bursdag og alt det fine blanke papiret ble brent i ovnen.  Tusen takk!


Det er noen år siden jeg sluttet å være utendørs etter vanlig arbeidstid på vinterstid.  På formiddagen er det ganske greit, da er det ikke så mange som er hjemme og fyrer i ovnen.  Men vær så snill da, alle dere som koser dere med vedfyring, tenk litt på hva dere brenner opp, det blir ikke borte langt der oppe blant stjernene......


fredag 27. september 2013

Tilbake til Start!!

Rykk tilbake til start, det er vel noe som heter det i spill?   Ja det ble på den måten her også, tilbake til start.  Først gikk det så veldig bra, og så gikk det veldig dårlig!!!  Onsdag måtte gubben opereres på nytt.  De trodde sår og sting var gått opp.  Det var ikke det, men stingene var løse, og det var sårveske som hadde lekket ut i bukhulen, og tilstanden var forferdelig dårlig med mye kvalme og oppkast.


Nå får vi håpe at det går den riktige veien.  Denne gangen fikk han jo ingen smertepumpe så det har vært to døgn med mye smerter.  Jeg hadde nettopp kontakt med sykehuset, og han sendte meg også en melding om at i dag gikk det mye bedre.  Vi krysser fingrene for det!!!  Jeg skal til sykehuset senere i dag.  Venter besøk av mine to søstre her først.

Ja ja det er ikke lett å være pårørende heller.   Jeg ønsker av og til at jeg kunne være som strutsen, stikke hodet ned i sanden og innbille meg at dette som skjer, det skjer ikke. Men slik er det jo ikke.  Jeg våkner av og til veldig tidlig, og da begynner tankene å kverne rundt, da kan man like godt stå opp. Skal nå ikke klage forresten, så lenge man sovner om kvelden.Men det er nesten verre å se at gubben har det så vondt enn å ha det slik selv.......



tirsdag 24. september 2013

Dag 4 på Ahus

Dag 4,  det var i går.  Gubben var mye bedre igjen, det var som ekspertene sa.  I går fikk han spise igjen, men forsiktig.  Smertepumpen ble fjernet.  Det er jo litt skummelt, hvordan skal det gå med smertelindringen da tro?  Så langt som til i går kveld gikk det fint, han fikk smertestillende i tablettform.  Oxycontin og Oxynorm, velkjente navn for mange av oss som har vært gjennom en operasjon.   Kateter ble også fjernet, og vips var han en fri mann som kunne bevege seg i rommet uten ledninger, poser og stativ!!

Legen hadde sagt at han kanskje kunne reise hjem allerede i dag!!  Det vet vi jo ikke enda, før etter dagens legevisitt, men etter formen i går så kan jeg godt tro det.  Han vil jo gjerne det, det er ikke så enkelt å ligge på tomannsrom selv om medpasienten er grei nok.  Kvelden før hadde det feks vært håndballkamp på Tv, og det hadde vært ganske fælt for gubben som faktisk får målbart høyt blodtrykk av å måtte tvinges til å høre på.  Vi er ikke like, sånn er det bare.  Og når man da ligger bundet fast omtrent i senga og ikke kan slippe unna, jo jeg kjenner følelsen, det kan være ganske ille........

Nå er det min tur til å være pårørende, og det gir meg mange slags tanker. Det var mange episoder jeg stussa litt over den gangen jeg var som sykest og gubben var pårørende.  Nå forstår jeg mye mer.  Det er mange rare reaksjoner hos meg selv, som jeg forundres over.  Men jeg kjenner dem igjen, fra den gangen.  Jeg er til og med blitt plaget av kvalme!!  Det er før jeg drar, og når jeg ser sykehuset.  Heldigvis, det går over når jeg bare er kommet meg dit, og kommet inn til sengekanten.  Jeg er jo ganske avhengig av andres hjelp, må kjøres til og fra, kan ikke dra på handletur heller alene men det går fint, jeg har mange hjelpere rundt meg.

Jeg spiser middag på kantina på Ahus.  Det er god mat og mye å velge i.  Dessuten er det jo en fantastisk utsikt over høstvakre trær og blå himmel som det var i går.  På den tiden jeg pleier å være der, så er det omtrent tomt.   Jeg til og med unner meg dessert!!  Det er ikke hverdagskost.

I går var jeg og tok blodprøve hos fastlegen min,  Jeg fikk jo gå ned i kortisondose for en uke siden, til 12,5mg.  Da må verdiene sjekkes etter en uke for å se at de ikke har steget igjen.  Det hadde de ikke, hurra, jeg kan fortsette med nedsatt dose.  Men det er jo ikke før jeg er nede i 10mg pr dag at jeg vil merke at bivirkningen avtar.

Nå fikk jeg nettopp melding fra pasienten, utreisedag blir torsdag. Så nå drar jeg på sykebesøk igjen.



mandag 23. september 2013

Dag 3 på Ahus

Etter en dårlig natt med mer kvalme og oppkast så ble dag 3 mye bedre etterhvert.  Den verste kvalmen forsvant, og da føles også verden og alt sammen mye mye bedre, det vet vel jeg som var kvalm i 6 måneder omtrent, med stråling og cellegift..


Jeg ringte inn til sykehuset i morges, og da var det en ganske deprimert og puslete pasient som svarte i andre enden.  Nei han hadde det slett ikke noe bra........men før jeg var på plass der, så var det nok blitt litt bedre.  Det er visst ikke bra å kaste opp, det sliter for mye på stingene innvendig!  Det var ikke så bra å hikke heller, men hørte ikke at det var noe særlig aktivitet i dag.  Og så hadde de "trua" med å få opp alt som lå i magen, med en sonde.  Tror ikke pasienten ble så glad for det akkurat, og det ble da heller ikke nødvendig i dag heldigvis.  Jeg måtte minne ham på om at ja ja det måtte jo yngstesønn vår også tåle, da han hadde kasta inn på masse globoid i en alder av tre-fire år.  Da ble han pumpa og det gikk bra.  Gjett om vi var nøye med medisinskap etterpå?

Men så var det det med den maten og spising.  I dag fikk han beskjed om at han ikke skulle spise.  Så lenge han var kvalm skulle han ikke drikke noe heller.  Ja ja, forståelig, med den magen.  Men så kommer det inn en hvitkledd og spør om han vil ha middag?   Ehhh...    er svaret, jeg har jo fått beskjed om at jeg ikke skal spise i dag?   Så ja, hmmm ikke greit dette her.  Hva om han hadde takket ja?  Ikke så godt å vite hvem man skal høre på her når man får så forskjellige beskjeder.  Det er nok best å følge egen fornuft.   Så han nøyde seg med Mariekjeks og en kaffekopp til kvelds.Men vi tenker jo på det etegildet han hadde på dag 1, da fikk han også motstridende beskjeder, noen mente og sa at han kunne spise alt han ville, andre sa at han skulle spise forsiktig.

Smertepumpen som pumper smertestillende direkte inn i ryggen den putrer og går fremdeles.  Så smerter er det ikke noe problem med.  Jeg vet ikke hvor lenge den skal sitte der, men det kan vel
kanskje ikke være så mange dager til den fjernes, kanskje i morgen.  Det er ihvertfall en utrolig bra oppfinnelse. Smertestillende uten at hjerne og resten av kroppen blir sløvet og neddopet.  Det går rett på det området med smerter, virkelig smart.  Selve pumpen henger i et stativ ved siden av senga, en liten svart sekk.

Og så var det dagens store nyhet:  Det er leselys på rommene på denne avdelingen.  Tenk det, hver pasient har hver sin leselampe ved sengen.. Og det er slett ingen selvfølge, jeg har nå ligget på Ahus så mange ganger at jeg har mistet tellinga, og det taklyset har vært en tortur, for alle.  Hvis naboen ville lese til langt på natt, ja vel, så måtte man tåle det.  Terror, virkelig....  Håper at alle avdelingene har fått leselys ved sengene nå.

Jamen var der enda en gledelig forandring, med internett.  Før så måtte man få ny kode og passord hver eneste dag.  Nå står det at passordet varer i en hel uke!!  Bra bra, det var så slitsomt det der å måtte laste ned et nytt hver eneste dag.

søndag 22. september 2013

Dag 1 og dag 2.....

Det er nok mange som lurer på og synest det er merkelig at jeg legger ut alt dette på internett......Men ja det er jo selvfølgelig mye for venner og familie.  Det blir litt slitsomt å ringe rundt til alle for å fortelle om hvordan det står til.  Vi kjenner ganske mange mennesker rundt omkring og da er det så enkelt for oss at de leser facebook og blogg.  Men den største mengden av lesere kommer fra kreftforeningen.no.  Det ligger link på deres hjemmeside til "Personlige Historier" og det er der de fleste lesere befinner seg, kanskje naturlig det.  Har man blitt rammet av denne sykdommen så vil man gjerne ha mer kunnskap om det, og  lese om andres erfaringer.  Bloggen har snart 140.000 visninger, og det er ganske mye.  Det er 3 år siden (august 2010) jeg begynte å skrive blogg.

Så til dagen situasjon, hvor gubben ble operert for tykktarmskreft på torsdag!  Det var jo en stri for å komme dit hen, med garantier og løftebrudd og Helfo og mere til, men når han først ble innrullert så gikk det veldig raskt alt sammen.  Operasjonen gikk greit, men han ble ferdig så sent på dagen, og kom til avdelingen så sent at det var ingen vits i å dra til sykehuset.  Han ringte faktisk hjem!!   Ja det var jo sykepleier som slo nummeret, men det var han som var i andre enden.  Ganske omtåket, ganske snøvlete og i det hele tatt, ja det var litt vondt, stakkars gubben min!!  Vi ble enige om å vente med besøk til dagen etter.

Dag 1 etter operasjonen, det var da en usedvanlig frisk nyoperert pasient jeg besøkte. Han hadde ingen smerter, god matlyst, var våken og fin.  Han spiste alle måltider, og det syntest jeg var veldig rart at han fikk lov til!!  Tarmen var jo nyoperert, kunne vel nesten tro at den skulle hvile seg litt?  Men nå er jo jeg en forferdelig kontrollerende type, må liksom ha styring og kontroll på alt sammen, så det var nok best å tie stille, de har vel greie på hva de gjør på en slik avdeling.  Pasienten var oppe og gikk, det gikk også veldig bra.  En sykepleier satte seg ned og prata, hun advarte litt om at neste dag kanskje ble en nedtur, det ville gå litt opp og litt ned.  Ja ja må vel ta det som kommer........

Dag 2 etter operasjonen, ja det stemte det, det ble en skikkelig nedtur.  Kvalm, oppblåst mage, uvel og dårlig.  Slett ingen god dag, riktig en ekkel dag.  Han sov mye, hadde vel vært på toalettet flere ganger om natta, uten resultat!!  Akkurat det gikk jo bedre i løpet av dagen.  Men de liker ikke så godt at han kaster opp, det er slitsomt for magemusklene det.  Jeg sitter der og strikker, får jo ikke gjort så mye fra eller til, men kan jo hente vann og slikt.  Jeg håper dagen i dag blir bedre, det er vondt å se når noen plages.........

Da jeg var som sykest kjøpte vi nye senger.  Det er jeg glad for nå når denne pasienten kommer hjem.  De er ganske høye, og har motor.  Veldig behagelige hvis man har problemer.  Og man slipper å stable seg opp med puter, kan bare kjøre motor, fine greier.

Nå drar jeg straks til sykehuset igjen

onsdag 18. september 2013

Dagen før dagen.....

Det er kanskje en lett nervøsitet i lufta?  Jo det er det.  Ved lunsjen i dag fikk jeg et lite glimt av noe, at vi kunne godt ha sluppet dette!!  Men det gikk fort over...hvorfor skulle vi slippe?  Vi har jo så mye annet å glede oss over, og det gjør vi, hele tiden. 

Gubben skal ikke møte før kl 0900 i morgen tidlig, og før det skal han ha drukket Pre-op, karbohydrater i flytende form.  Fire i ettermiddag kveld, og to i morgen tidlig.  Det blir ikke noe frokost i morgen nei, men det går nok bra det også, det minste å bekymre seg over liksom.  Han er nok redd for å aldri våkne igjen, etter narkosen.  Det tror jeg er ganske vanlig, jeg tenkte også den tanken, at jeg ikke ville våkne igjen!!  Jeg snakket nettopp med en god venninne som også hadde tenkt det samme - før sin første narkose.  Vi er veldig våkne igjen, begge to, så det går nok bra.....

Vi regner med at det blir noen dager og uker hvor formen er dårlig.  I går var vi en skikkelig handlerunde, handlet inn masse mat og drikke, i Sverige, skikkelig Harrytur kalles det.  Vi kjøpte til og med snus, men det var smøring til broderen min, kan vel trenge noen runder med gjentjenester innimellom.

Stålpetra var vi også innom så vidt, henta hjem diverse saker og ting, også vanlig det når høsten nærmer seg.  Det var surt og kaldt der nede i går, det fristet absolutt ikke til noe mer båtliv akkurat i går.  Men det kan jo komme bedre dager, dvs nattetemperaturen vil nok ikke være bra nok for meg og min helse.......

Det blir nok en lang dag for meg i morgen, og noen flere lange dager etterpå, men jeg er godt
forberedt.  Jeg har handlet i dag, garn og mønster til masse julesaker!!  Jo da, skal man bli ferdig med slikt til jul så må man begynne nå, sånn er det bare.  Dessuten har jeg vært på biblioteket og lånt flere bøker.  Men kanskje jeg burde ha lånt noen hyggelige bøker, og ikke bare krim?

Ja og så den gode Polymyalgia-nyheten min, var hos legen på mandag, fikk satt ned kortisondosen til 12,5mg pr dag!  CRP var på 7.  Skal gå på det i 6 uker (dvs en kontroll på mandag også) og så når jeg kommer ned i 10mg pr dag, så skal jeg nok merke det at alle bivirkninger begynner å slippe taket.....

Jeg kommer nok plutselig tilbake her på bloggen, etterhvert som jeg har noe nytt å fortelle......


søndag 15. september 2013

En sommer er over......

En sommer er over, sommeren 2013!  Som værmeldingen viser her, det er ikke så mye igjen av sommertemperaturene.  Men vi klager ikke, vi er halvveis i september og vi har annet å gjøre i dagene og ukene framover.

I helga har vi tatt det med ro, koser oss inne og har funnet fram telys og andre lys.  På tirsdag reiser vi til Skjeberg og båten og der skal det tømmes litt.  Sengetøyet skal hjem, diverse matvarer likeså.  det blir nok en liten Harrytur også, til Systembolaget.  Det blir nok ingen flere overnattingsturer bortsett fra den STORE turen hvor Stålpetra skal flyttes til sitt vintersted, Skarpsno i Oslo og boblehavn.  Da blir det nok en overnatting i Moss, men der er absolutt ikke jeg med, nei det er guttetur!

Vi har hatt en flott sommer.  Litt av en biltur på Nordvestlandet, med masse opplevelser av ymse slag.  Alle etappene kan det leses om på reisebloggen HER.  Det ligger under kapittelet NORGE.  Båten har vi også benyttet, vi har 25 overnattingsdøgn, og fjorden var omtrent flat hver eneste gang. Sola skinte trofast og temperaturen var som bestilt-  alt takket være yr.no.  Det er fantastisk hvor godt det er å planlegge når man har skikkelige redskaper for hånden.  Vi hadde jo planlagt en lang og sammenhengende tur i Tønsbergområdet, etter bilturen, men pga magesmerter og venting på brev fra Ahus så ble det bare korte turer i nærområdet.  Det kommer et omfattende reiseblogginnlegg også, om båtlivet sommeren 2013.

Det har ligget en truende sky over hele sommeren vår, det har det.......og det er gubbens magesmerter som var der hele tiden, mer eller mindre.  Legetimen i mai som konkluderte med at han var blodfattig var ikke akkurat så veldig beroligende.  Jeg har jo også vært blodfattig, men har vel hatt andre symptomer enn magesmerter!!   Vel vel, nå er det avklart så langt ihvertfall at det blir operasjon på torsdag, tykktarmskreft!!   Det høres ikke helt bra ut når man gjentar det for seg selv, men prognosene er bra, de fant ingen spredning, og formen er bra selv om han har gått mye ned i vekt.  Han har vel mistet 6-7 kilo denne sommeren, og ser tynn og skrøpelig ut.

Vi har nå hatt noen dager på oss til å fordøye dette som vi egentlig visste, eller fryktet fra starten av.  Det går nok bra, vi føler det.  Dyktige mennesker på Ahus, og jeg skal nok klare meg her hjemme.  I morgen skal jeg til legekontroll, og håpet mitt er jo at kortisondosen kan settes ytterligere ned.  Den kan ihvertfall ikke settes opp, for da kommer jeg inn i en dose som gjøre meg irritabel og aggresiv, og det kan jeg ihvertfall ikke takle akkurat denne perioden.  Nei da får heller denne sykdommen settes på vent en stund!!!  Det går nok bra, eksperten på Martina Hanssens Hospital ville jo sette ned dosen, så jeg satser på det.


Jeg har lest litt fra mine innlegg og notater fra de første dagene etter operasjonen min, man blir ganske sliten ja, og uten krefter.  Gubben er klar over det, så han blir nok ikke like forskrekket over det som jeg ble.  Jeg klarte ikke å ringe med mobilen engang, klarte ikke å trykke på nummertastene, tenke seg til det!!  Men man kommer seg jo fort, etter en uke så er det ganske mye bedre............

Jeg kommer ikke til å legge ut alle disse innleggene til  mine facebook-venner.  De blir lagt ut på EljosBloggene , så vil dere ha oppdatering så må dere gå inn der og trykke LiKER.  Ellers så finnes jo bloggen på internett som vanlig, med denne adresse:           http://www.eljos-eljos.blogspot.com
Det går jo fint å legge den som favoritt eller bokmerke også, hvis man vil følge med.

fredag 13. september 2013

Vi ble rammet igjen....

Vi ble faktisk det, rammet nok en gang av kreft i familien.  Gubben har kreft i tykktarmen.  Vi har jo vært delvis klar over det i to uker allerede, men resultatene av prøvene og CT fikk vi ikke før i dag.
Den gode nyheten, det var ingen tegn til spredning til lever eller lunger!!  Operasjonsdagen er allerede torsdag 19. september, ja dvs i neste uke.

Omtrent halve tykktarmen skal fjernes, blindtarmen inkludert, og tynntarmen skal kobles til resterende tykktarm.  Det er en stor operasjon ifølge legen, det vil ta omtrent 3 timer.  Han skal opereres som nummer tre den dagen, og blir det for sent på dagen så blir han liggende på overvåkningen til neste dag.

Eventuell cellegift/stråling vet de jo ikke noe om før det som er fjernet er gransket.  Men vi krysser fingre og alt mulig, og håper at de klarer å fjerne alt som er "infisert".  Vi fikk veldig god orientering på Ahus i dag.  Møtte bare herlige mennesker, fikk masse info om alt som skulle skje både før og etter.  Blir det noe galt før operasjonsdagen så kan vi bare ringe til avdelingen.  Det kan jo hende at tarmen går "tett" eller at det blir store smerter.  Men de virket veldig trygge på at det ikke kom til å skje noe dramatisk i løpet av uka.

I disse to ukene som har gått har vi vært veldig enige og bevisst på det at vi skulle ikke bekymre oss.  Fordi, hva skulle vi bekymre oss for?  Vi visste jo ikke hvor galt det var, eller hvordan det skulle ordnes.  Vi visste jo ikke noe mer enn at på den første undersøkelsen så så de en svulst som omtrent stengte tykktarmen.  Ja så klart har vi vært bekymret, men vi har ikke latt det styre dagene våre. Vi har hatt noen herlige dager i båten, med god mat og drikke, og vi har satt pris på hvert eneste minutt!!  Før det braker løs så og si.  Og dessuten, vi har jo så mange diagnoser vi kan bekymre oss over, men vi kan jo ikke gå rundt og være redd hele tiden.

Vi vet jo akkurat hva det vil si, det å bli operert og bli syk og svak.....gubben er jo veldig bekymret for hvordan jeg skal klare meg uten hans hjelp.  Men jeg har jo mange rundt meg, og jeg må vel kanskje forsøke å bli litt flinkere til å be om hjelp når det trengs.

De har vært helt utrolige på Ahus, fra han kom inn til den første undersøkelsen har det kun gått to uker.  Den første legen lovte ham at alt skullevære klart i løpet av to uker, og det klarte de også.  Da de ringte her omtrent til frokost, dagen etter CT som var på kveldstid, da var vi fornøyd ja.  Da kunne de fortelle at det ble operasjon den 19. og at all annen opplysning ville komme på de forskjellige legemøtene dagen etter, dvs i dag.

Vi er nok litt slitne nå, jo det kjennes, både all informasjon i dag, og to uker i anspenthet tross alt.  På en måte er det godt å ha vært igjennom mye av dette før, med min lungekreftoperasjon.  På en annen måte så ble det litt vel mange flash-backs i dag som gjorde litt vondt......

Jeg tenker også på veien vi har gått for å komme hit, med brevet hvor Ahus beklaget å ikke kunne overholde garantien for prioritert behandling, kontakten med Helfo og alt det der før gubben ble ordentlig pasient på Ahus.  Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde ringt Helfo med en gang han ramlet ut av lista?  Er det mange som havner nederst på listene igjen, fordi de ikke skjønner brevene de får?

Jeg legger ut link til de innleggene som omhandler dette, det er jo så utrolig viktig at man er våken og følger med selv.  Og har du først kommet innenfor på Ahus, så er man ihvertfall i de beste hender, vi er ganske sikker på det.........

Garantier og løftebrudd 

Gratulerer med dagen 

Helfo


torsdag 12. september 2013

En travel dag

Det var en travel dag i går!  På formiddagen hadde jeg time på Martina Hanssens Hospital, 3 mnd kontroll for min Polymyalgia.  Jeg bestilte taxi, det er greiest det, gubben skulle selv ha CT røntgen på kveldstid så han fikk slippe å kjøre gjennom Oslo og til Bærum på formiddagen, med stress som det medfører.

Taxien kom, og det var "samkjøring".  Vet dere hva det er ?  Jo Pasientreiser samler flere transportoppdrag i en taxi, og det kan jo av og til bli ganske spennende.  Her gikk det forsåvidt greit, bortsett fra at den ene passasjeren hadde brukt parfyme, og det er ikke min lille lunge og astma så veldig glad i.  Jeg måtte åpne vinduet, og dermed så måtte jeg jo si det at det var pga av parfymebruken.   Jeg kjente jo henne, men det var da så leit!  Hun ble jo så lei seg, hadde ikke tenkt over det da hun dynket seg litt før hun dro.  Det gikk bra, jeg fikk puste, og vinduet stod litt åpent.  Men jo det var leit, jeg ble så lei meg.  Hvorfor ble jeg det da?   Sjåføren sa at neste gang jeg bestilte taxi til legetime så måtte jeg si ifra at jeg ikke tålte parfyme.  Da får jeg kansje taxien for meg selv da.  Ingen kan vel sjekke damene før de drar, om de bruker parfyme, he he.

Hos legen gikk det veldig greit.  Dvs hun syntes visst at fastlegen skulle ha satt ned kortisondosen mer enn han hadde gjort.  Hun ville sette den ned, men ombestemte seg, jeg måtte vente en uke før den ble satt ned.  OK det, det ble tatt blodprøver før jeg dro hjem, legen ringte meg ikke så det var nok i skjønneste orden.  Mandag er det nye fastlegetime og jeg krysser fingre for at jeg kan få sette ned dosen enda en gang. 

Gubben fikk jo time på Ahus til undersøkelse av tarmsystemet, (for dem som har fulgt med føljetongen om garantier og løftebrudd og Helfo m.m) og han skulle jo også ha time til CT innen en bestemt dag.  Jeg måtte jo selvfølgelig ringe og purre på det, men han fikk time i går kveld da, det ble en uke forsinket men han fikk første ledige som var i går kveld.  Vi har ikke fått resultater fra alle disse prøvene enda, men nå har det ihvertfall skjedd noe, og det er bra.  I morgen har han legetime på Ahus så da får vi nok vite mer.

Og så har det vært valg da..........Jeg som mange andre ble ganske forskrekket over Siv Jensens reaksjon og tale.  Det var virkelig synd at hun ikke kunne ha oppført seg med verdighet og klokskap!  Hvordan kan vi stole på et slikt ukontrollert menneske da? Det må vel bli vanskelig å styre et land når fire partier skal gå sammen om dette?  Vel tiden vil vise, det er vel mye de er enige om også.

Og bilen vår er kommet tilbake etter rep.  Vi kolliderte med et rådyr for noen uker siden. Det gikk bra med oss men ikke med rådyret.  Bilen ble også skadet.  Trodde ikke skadene var så store men regningen kom på over 17.000.  Da er det godt med forsikring!!   Vår egenandel ble kun 2000,-

tirsdag 3. september 2013

Funderinger igjen

Jeg fant et leserinnlegg i Indre Akershus Blad 30. august 2013, og dette satte jo selvfølgelig funderingshjernen min i gang igjen........

Nå kan det vel kanskje bli litt mye drittslenging til helsevesenet, og det verste er jo at det er noen som misforstår. Det er faktisk noen som tror at jeg slenger dritt til dem som jobber på Ahus!!!!  Det sier vel kanskje mest om hjernen til dem som virkelig tror det.  De ansatte på Ahus, og sikkert på alle de andre sykehusene i Norges land, de er helter og engler og alt annet som er helt på topp. De hadde fortjent topplønn, masse fri, medaljer og diplomer og heder overalt.  Det er ingen enkle arbeidsforhold de har!!!

Men ja, så var det dette leserinnlegget da, det er vel best at jeg skriver det inn akkurat som det står i avisen:

Heia Helse-Norge!
Jeg går rundt med et vondt kne.  Min medisinmann mener at vi må titte litt nærmere på hvordan det ser ut innvendig - ta en MR.  Han sender henvisning til Curato.  Jeg ringer Curato etter et par dager for å høre hvordan det ligger an.
En hyggelig stemme svarer: "Curato god dag"  Jeg legger frem mitt ærend og lurer på når jeg kan forvente å få en time.  Damen svarer: "Det første vi har ledig er i januar".
Min reaksjon er:  Hva for noe, mener du at jeg skal gå her med sterke smerter helt til januar?"  Damen svarer:  "Ja slik er det bare.  Vi har kun snevre "kvoter" for undersøkelser betalt av det offentlige"  Syntest jeg hørte en liten undertone og spør:  "Hva om jeg betaler selv?"  Svar:  " Det forandrer saken, da blir ventetiden 1 til 2 dager. Du skjønner, vi har masse ledig kapasitet i vår bransje.  Vi kunne nok ha tatt unna det meste av behovet med vesentlig kortere ventetid.  En MR av kne koster forresten 2.200 kroner."  Jeg:  "Kan du sette meg opp på en time?"  "Ok, du kan komme mandag kl 1145."

Man kan undres på hvor våre politikere er.  Min opplevelse er sannsynligvis bare "toppen av isfjellet".  Det er ganske sikkert at det er mye ledig kapasitet så vel i det offentlige helsevesen som i det private.  For ikke å snakke om i utlandet.
For meg som pensjonist betyr det ikke noe fra eller til for det offentlige om jeg må gå og plages i lange ventemåneder.  For dem som er i arbeid derimot betyr 4-5 måneders ventetid med sykemeldig mangfoldige ganger de 2.200 kronene en MR koster samfunnet.  I tillegg til ubehaget for den enkelte.

Venter med spenning på valgresultatet -og på at vi får et skifte til nye mannskaper som skjønner seg litt bedre på økonomi og fornuftig prioritering!
Hans I Hattrem, Frogner

Ja hva skal man tilføye?  Er vel ikke stort mer å si enn at noen bør kanskje ta sin grunnutdannelse på nytt, spesielt innen enkel praktisk regning.  Kanskje det burde vært en slags opptaksprøve/eksamen også for å få slike stillinger i samfunnet hvor man lager slike bestemmelser som vi ser resultatet av her.......

Det er nesten ikke til å tro, faktisk.....