søndag 29. september 2013

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.......

Ja det kan man faktisk si.  Korridorene på Ahus er lange og mange og jeg har gått dem nå hver dag i flere dager, og flere ganger hver dag.  Jeg har blitt merkbart sterkere i bena, og holder distansene mye lengre.  Jeg klarer en korridorlengde uten å hvile, som oftest.  Måtte dette da bare vare.   Det er så sant, sofaen hjemme i stua er min verste og farligste fiende!!!!!


Gubben var som ny i dag!!   Han hadde dusjet helt på.egen hånd, og kledd på seg selv, hentet mat selv, og gått tur i korridoren med prekestolen.  Han hadde ikke måttet be om ekstra smertestillende, er det ikke flott?  Ikke var han kvalm heller og spiste sånn passelig med mat.  Alt fungerte, og her er han på avdelingen hvor en promp blir belønnet med hurrarop og bravorop, ihvertfall de første prompene, sånn er det bare!!!

Hvis blodprøver og andre prøver var fine i morgen så får han kanskje komme hjem i morgen, og det er jo storveies.  Som legen sa, man blir fortere frisk hjemme, i sin egen seng og i sin egen stol.  Det har ikke vært noe møte hvor analyser av det bortopererte har blitt nevnt enda, det kommer kanskje i morgen. Han har vel fått noen hentydninger til at det nok blir noen runder med cellegift om noen uker.  Men vi får vel ta det etterhvert som det kommer.

Og så får vel jeg fortsette med å gå, runder rundt kvartalet, og sykle meg gjennom noen tv-programmer osv osv, jeg kan jo ikke slippe denne formen jeg nå har klart å bygge litt opp?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar