fredag 31. januar 2014

Kjerringa med staven

Kjerringa med staven, høgt oppi Hakadalen.......Glittreklinikken ligger i Hakadalen for dem som ikke visste det.  Da var det vel ikke annet å vente enn at kjerringa med staven skulle dukke opp her.  Ikke synlig for alle nei, langt ifra.  Det er i fjerde etasje det meste foregår, i den nye fløyen, rundt rommene 476 og 475.    Her om kvelden var det avskjedsselskap for den første av en veldig tett gjeng, som skulle reise.  Førstemann ut var Tom fra Bergen.

Mye latter og mye leven, ja noen kunne vel undre seg på hva som foregikk........
Damene hadde planlagt dette i all hemmelighet, og vært ute og handlet, vannbakkels og kokosboller.  Reidunn hadde diktet sang som ble fremført,og som den avreisende fikk med seg i kortet. 


Mye latter, ja jeg nevnte det?   Vi kommer nok til å leve lenge vi som var på Team 6 disse ukene....

 Her skal det synges!!!


I Hakadalen er det ganske mange kjerringer med staver......


Disse kjerringene vil nok leve lengst av alle.....

 Noen er publikum også......



Jeg så ingen som danset på bordet eller drakk champagne, men det var heller ikke nødvendig for en høy stemning...og alle har gitt sin tillatelse til å bli lagt ut på denne bloggen.....
 

torsdag 30. januar 2014

Hukommelse og oksygen.....

Den store testen, og jeg vant!!!  Nei da det var ingen konkurranse, det var en spennende erfaring, og jeg var litt nervøs.  Har hatt litt problemer med å fokusere på ting i det siste.  Har tatt pustemedisin og øyeblikket etterpå, hmmm har jeg tatt medisinen?  Så da jeg fikk tilbud om en hukommelsestest her på Glittre så takket jeg selvfølgelig ja selv om resultatet kunne bli overførsel til demensavdeling.......

Testen gikk veldig bra den, ergoterapauten fortalte meg at hun aldri hadde hatt noen til testing som hadde hatt så god hukommelse som meg.  eller kanskje jeg husker feil, var det ikke det hun sa?   Mine forglemmelser skyldes rett og slett stress i hodet, og mangel på konsentrasjon, så vet vi det.  Det er bare å skjerpe seg.   I tillegg til testen så fikk jeg mange tips om hjelpemidler i heimen.  Mange av dem har jeg fra før som stol på kjøkkenet, brett i badekaret og dusjstol i dusjen.  Det finnes utrolig mye man både kan få låne og som man kan kjøpe selv.  Nede hos ergoterapauten finnes det brosjyrer og utvalg og ekspertise.

Direkte til sosionomen etterpå.  Her fikk jeg orientering om mange hjelpetiltak som kommuner kan tilby.  På mitt program stod det at jeg skulle ha hjelp til å søke om utvidet grunnstønad til bil.  Det ble avblåst, jeg har søkt en gang før og fått avslag.  Det er ingen vits i søke flere ganger, avslaget var begrunnet med at vi ville hatt bil uansett, og det er jo sant.  Vi ville nok det.  Og jeg får være fornøyd med den støtten jeg får.

Dagens forelesning i auditoriet var "Å leve med lungesykdom" med psykolog.  Det som mange ganger er vanskelig for oss er at sykdommen synes ikke så godt utenpå, ihvertfall ikke når vi forholder oss fysisk rolig.  Mange skjønner ikke hvorfor vi ikke kan ditt og det. 
Vi får tendensen til å søke vekk fra situasjoner hvor vi forventer ubehag.  Vi får fryktreaksjoner i forskjellige situasjoner.  Vi unngår å sette oss selv i ubehagelige situasjoner.  Jeg kan feks omtrent ikke dra noen steder uten at jeg vet at der er mulig for meg å komme meg fram, dvs ikke trapper, ingen stigning, parkere i nærheten osv.  Min første erfaring i rullestol medførte at jeg ønsket meg gips på foten, det hadde gjort alt enklere.

Det å bli deprimert og bekymret tyder slett ikke på mental" sykdom" i tillegg til selve sykdommen.  Tvert i mot, det er helt normalt men må og skal bekjempes.   Det kom jo noen tips her også:
Å benekte eller fortrenge sykdom er lite gunstig.
Å dyrke sykdom og symptomer kan bli ensformig og slitsomt
Leve så godt som mulig til tross for sykdom og begrensninger.
Finne balanse mellom ytre verden og egne behov.
Tid og rom for trening og hvile
og ikke minst - verdsette egen innsats.

For min egen del, jeg skal ikke unngå situasjonene som jeg nå misliker så sterkt.  Jeg skal ikke bli sittende hjemme fordi jeg ikke våger meg ut.  Jeg skal møte utfordringene, det er den eneste måten å overvinne dette på.  Jeg skal akseptere at jeg er blitt slik som jeg er.   Å bli sittende hjemme i sofakroken, nei og nei det er ikke noe særlig lurt.

Så var det dagens største utfordring, gangtest med oksygen. Ja da.  Det gikk veldig bra, eller veldig dårlig alt ettersom man ser det........Jeg hadde et oksygenopptak stabilt mellon 98-99 under hele testen som varte i 6 min.  Jeg gikk 340 meter, mot 300 uten oksygen.  Jeg ble sliten i beina FØR pusten begrenset meg.  Jeg var heller ikke så sliten da testen var over.  Og hva betyr så dette?  Jo jeg har jo absolutt nytte av oksygen, men hva det igjen egentlig betyr er jeg ikke sikker på enda.  Jeg skal ha en test i trapp også, med oksygen.  Så får jeg vel drøfte dette med legen på neste legevisitt.

Innimellom alt dette har det vært fire måltider, mye prat med pasienter, og jamen rakk jeg ikke en liten time i treningsrommet også, med apparater før kveldsmaten.  Men kvelden var ennå ung, vi hadde avskjedskalas her ute i salonggruppen vår, og der dukket det opp merkelige personer.  Men det får bli et innlegg for seg selv.  Dette kalaset var grunnen til at det ikke ble  noe blogginnlegg i går, det er jo grenser for hva man kan rekke over på en dag, puuuhhh...........





tirsdag 28. januar 2014

Glad nyhet...

Glad nyhet på Glittre i dag.  Det er bare på flyturer over 2 timer at jeg må ha surstoff ombord.  Det vil si at jeg kan fly både til Bergen og Haugesund så lett og enkelt som bare det, uten surstoff og den slags.  Det var veldig bra. Urinveisinfeksjonen var også borte, er det noen sak.  Og fysioterapauten syntest det var flott at jeg hadde gått 3118 skritt i går.

Ellers ble det lagt på noen kilo på skulderpress og enda en ny øvelse kom til, bra bra.  Benpress vil jeg ikke øke enda, da får jeg bare vondt i mine knær. I morgen skal jeg gå gangtest med oksygen.  Det kan jo bli spennende, vil opptaket bli mer stabilt, vil jeg klare å gå en lengre distanse?  Kanskje jeg ikke blir helt ferdig og utslitt?   Det er en test ja, det er ikke så enkelt å få utlevert surstoff.  Det må diskuteres med Ahus hvis det blir aktuelt.

Det er ikke lov å fotografere medpasienter her, uten deres samtykke.  Nei man skal være forsiktig med slikt, og det er jo heller ikke aktuelt å legge noen bilder ut på bloggen, av andre personer. Det kan vel hende at jeg spør dem, min sosiale gruppe her ute i gangen.  Det med å ha det hyggelig sammen kommer ikke av seg selv, hvis det var noen som trodde det.  Man må jobbe litt selv.  Setter man seg alene borti korridoren så er det slett ikke sikkert at man får kontakt med noen andre.  Det lureste man kan gjøre er å sette seg der det sitter noen andre, og prate med dem..  Tips kan vel være at det er ikke så lurt heller å begynne et langt foredrag om sitt eget liv og sin egen helse.  Derimot er det kontaktskapende å spørre andre om hvordan det står til, hvor de kommer fra, hva de synes om Glittre osv.

Selv med slike lure tips kan det gå helt galt, he he, jeg var borti noen grupper som gav meg en kald skulder, de var ikke det minste interessert i å prate med meg.  Okay, dette er kjemi, vi liker ikke alle mennesker, det butter av og til.  Da er det bare å gå videre, det er ikke deg det er noe galt med, men kjemien.  Oss imellom, man kan jo være hyggelig selv om man er avvisende, ikke alle er det.

Gubben har det bra på Lanzarote.  Det var litt dårlig med internettforbindelse, men sol og 25 varmegrader er ganske trivelig.  han kan klare seg uten internett da.  Jeg legger ved en video jeg har laget, fra hotellet "vårt".

mandag 27. januar 2014

Mestring av daglige gjøremål....

Også i korridoren vår befinner det seg en sykkel........I dag har vi hatt to forelesninger:  Mestring av daglige gjøremål med ergoterapaut, og Astma med lege.  Nyttige begge to.  Førstnevnte gav mange gode tips, og mye gikk på pusteteknikk og energibesparende arbeidsmetoder.

Det ble snakket om hvilke gjøremål som er anstrengende, og hvorfor de er det.    Feks arbeid i bøyde stillinger, da blir lungene klemt sammen og får mindre plass og det blir vanskeligere å puste.  Løsning, sett deg ned på en krakk eller lignende.  Mange holder pusten ved anstrengelse - normalt men uhensiktsmessig!!  Prioritere og planlegge, viktig å forstå selv at man ikke er som før.  Vi må dele opp tyngre og tidkrevende aktiviteter. 

Ja og så tempoet da, det sliter jeg litt med.  Begynner altfor tøft og møter veggen ganske fort.  Her skal man starte rolig, kroppen trenger tid for å komme igang.  Et helt kapittel om pusteteknikk var det også, og det viktigste Husk å puste - Koordiner pust og bevegelse..  Det er vanskelig for mange kolspasienter er å dusje, og kle av og på seg.  Et tips fikk vi her, spyl dusjkabinettet eller badekaret med kaldt vann, da vil dampen sette seg på veggene slik at det ikke blir så mye damp i rommet (noe som er plagsomt for mange).  Oppsummering til slutt, bruk av energibesparende arbeidsmetoder handler mye om vaneendring.

Neste forelesning/undervisning var om astma.  Det er faktisk en del unge mennesker her, og de har astma, mange av dem ihvertfall.  Legen snakket om bronkienes funksjon, angrepspunkter for medisinen og astmabehandling.  Et merkelig fenomen som han fortalte var at i 1995 var det minst et alvorlig astmaanfall pr vakt i Nittedal.  Innleggelser på sykehus var vanlig, og det forekom dødsfall.  I 2013 var det sjelden de rykket ut til astmapasienter, innleggelser forekom nesten ikke, og det hadde ikke vært noen dødsfall.  Ingen kunne forklare dette, er det bedre medikamenter?  Er det blitt mindre astma?  Nei det har faktisk blitt mer.  Bruker vi medisinene bedre?  Det var nok en blanding av det første og siste. 

Medisinene var forøvrig utviklet fra mange tusenårig legevitenskap, planter som ble brukt for å lindre pusteproblemer ved astma.  Ganske spennende det, det vil vel med andre ord si at det er nå ikke bare bileksos og andre nymotens greier som framkaller astma.  Jeg fikk en liten påminnelse om PEF-målinger, det har jeg sluttet med.  Det ble så dårlig resultat hver gang så jeg kuttet det ut, men tror nok jeg skal begynne med det igjen.  Jeg har hatt noen dårlige perioder som har gått over i løpet av noen dager, og da har jeg tenkt at dette er nok sikkert et lite astmaanfall.

Når skal vi kontakte lege? 
* Når effekten av hurtigvirkende medisin er mindre enn 3 timer
* Når behovet for hurtigvrikende medisin er 2 - 3 ganger større enn normalt
* Ved kraftig forverrelse
* Nøl ikke dersom du er i tvil!!

Ja dette ble spesialstoff for oss med Astma og Kols.  Ellers har jeg vært hjemme i helga, ryddet til vaskehjelpen skulle komme og vært pakkeassistent for gubben som reiste til Lanzarote i morges.  Han er kommet vel fram, og var allerede på vei til korøvelse!!  Han får nok to fine uker der nede i sommeren.  Det var godt å være hjemme og det var godt å komme hit igjen.  Jeg fant skrittelleren min så den henger nå på plass, men jeg klarer nok ikke mer enn 3000 skritt i dag, og det er lite selv om det er i tillegg til apparater og annen trening. 

På min vei til treningsrommet i dag så kikket jeg inn i gymsalen, og der var en gruppe klar for en liten halvtime med nakke og pusteøvelser.  Instruktøren spurte om jeg ville være med, og det ville jeg jo selv om det ikke var "min" gruppe"  Jeg kjenner det faktisk, der ble det brukt noen muskler som hadde vært ubrukte.

Ellers er det samling til stadighet i salonggruppa i gangen her ute, vi ser på TV, løser alle slags problemer, utveksler erfaringer og drikker kaffe, og strikker.  Veldig trivelig.

I morgen blir det atter en travel dag med legevisitt og fysiotime. 

Ja her er det gubben skal være i to uker, og det er bra det.....

torsdag 23. januar 2014

Lett til bens i dag

Jeg føler meg så lett til bens i dag.  Det er liksom ingen sak å vandre lenge i korridorene.  Jeg blir ikke helt utslitt.  Jeg har gått hundrevis av meter, uten å måtte sette meg ned.  Det er merkelig.  I går var jeg sliten og kraftløs, i dag har jeg overskudd og energi. Dagene er ikke like, jeg har nok noen etterdønninger etter cellegiften fremdeles, jeg tror det.  Så dagen i dag er til for å nytes og brukes.  kanskje det blir noen trinn opp trappa også.  Men jeg rakk ikke Lett morgentrim i morges.......Ja ja det kommer flere sjanser, og en vakker morgen må jeg vel klare å stå opp tidlig nok?

Jeg har vært hos psykolog i dag.  Hun mente at det feilte meg absolutt ingen ting, jeg var sunn og frisk i min psyke.  Det hadde bare rett og slett blitt for mye for meg i det siste  Derfor er jeg bekymret og deprimert innimellom.   Jeg må nå bare passe meg for å ikke ramle ned i det hullet dere vet, det som alle kikker ned i av og til.   Hun hadde ikke noen umiddelbar løsning til meg for å takle bekymringer og stress.  Som hun sa, dette er jo rett og slett livet, ja det er jo det.  Men jeg skal ha et møte til med henne, og til da skal jeg notere opp hvor lenge jeg bekymrer meg i løpet av en dag.  Og hvor mange stunder jeg har uten bekymringer.  Ja det kan jo bli et spennende opplegg/oppsett.  Kanskje jeg kan bytte mellomnavnet mitt igjen, fra "Bekymret" til Optimist".  Jo jeg kjenner det allerede, at slik blir det.

Dagens foredrag var også med psykolog i auditoriet " Mål   og Motivasjon" het det.  Ja mye kjent der også, men alt som er kjent det er bra å få en repetisjon på slikt.  Selv om vi har hørt alt dette før så er det nyttig.  Det jeg sitter igjen med, som det viktigste for meg, det er å fortsette med trening når jeg kommer hjem.  Og for å klare det så MÅ jeg trene sammen med noen.  Skal jeg gjøre det alene så vil jeg hele tiden utsette det, finne på noe annet jeg absolutt må gjøre, eller vente til i morgen i morgen.....

Jeg hadde planer om bassenget i dag, men fikk ikke lov pga den urinveisinfeksjonen, men det kommer nok en annen anledning.  Det er underholdning nede i Festsalen i kveld, kanskje jeg skal ta meg en tur dit?  Og i morgen skal jeg hjem for helgen, det blir jo merkelig og travelt.  Ordne hus til vaskehjelp og hjelpe gubben å pakke for hans solotur til Lanzarote.
 Fine sittemuligheter i trappa!!
Pasientkjøkkenet, her kan vi ha egne godsaker i kjøleskapet....

onsdag 22. januar 2014

Lite på programmet i dag?

Det ble bingo i går, ja da det ble det. Det var en ny opplevelse, og artig.  Kanskje jeg skal gå neste tirsdag også.  Og inntekta går til diverse som trengs her på huset.  Nå er det ny TV som står på planen, en stor TV til salen nede, klar til OL.

Jeg har fått noen kommentarer fra de andre her, på at jeg takket nei til utprøving av surstoff ved anstrengelser.  Noen mener jeg burde ha takket ja til tilbudet fordi det er veldig vanskelig å få surstoff hjemme senere, hvis det skulle bli nødvendig.  Kanskje jeg bør drøfte det med legen igjen, på neste legetime? Jeg vet jo ikke så mye om hva det innebærer.

Det ble en hel time i treningsrommet i dag.  Og øvelsene gikk veldig bra.  Jeg ble ikke andpusten av beinøvelsen, kan det tyde på en bedring tro?  Tillegget gikk også greit, nå har jeg fem forskjellige øvelser/apparater.  I morgen har jeg vært her i en uke, da er det vel kanskje på tide med å utvide til trim to ganger pr dag.  Jeg har lyst til å prøve meg på Lett morgentrim, men det er kl 9:00 og jeg er jo så treg om morgenen.

Ellers så  ligger jo både korridorene og trappene her, hele dagen så mye vi orker.
Ca hundre meter herifra ligger vaskerommet.  Joda det er vaskerom her, med vaskemaskin, tørketrommer, strykejern og strykebrett.  Vaskepulver finnes også disponibelt.  Når man skal være her i fire uker så kan det jo være greit å ha den anledningen til å vaske litt klær.

På programmet i dag har det vært tilbud om Psykomotorisk Bevegelsesgruppe.  Jeg får nok vente med dette, til neste uke kanskje.  Det var også en trimgruppe kl 09:00 som het Utvidet middelstrim, den er litt hardere enn lett morgentrim.  Kanskje jeg kan delta i den siste uka mi her?
Godt utvalg med skyllemiddel og vaskemiddel
 Og så må man ikke bruke tørketrommel, det går an å henge det opp som dette her også
Strykebrettet står klart.

Det har vært litt internettproblemer her i kveld, det går av og på, akkurat som Telenor, kanskje de er i slekt?  Men det holdt visst akkurat til å legge ut dagens.  I morgen blir det atter en travel dag.



tirsdag 21. januar 2014

Legevisitt.....

Jeg har noen lesere her som ikke kan gå til sengs om kvelden før de har lest dagens innlegg fra Glittre!!  Tusen takk skal dere ha, jeg skal skjerpe meg for å bli litt tidligere ferdig.  Det kan vel forresten hende at det blir innlegg annenhver dag etterhvert.  Programmet her må vel gjentas noen ganger, det kan vel ikke være nytt i fire uker?

I dag har det vært treningsrom med fysioterapaut.  Dagens store glede er jo det at jeg kan gå ned trappene fra 4. etasje uten å kjenne det bak på leggene!!  Helt klart har det skjedd noe med muskulaturen der bak.....og jeg har fått to nye øvelser på treningsrommet.  Det er bra!

Det jeg hadde gruet meg for, legevisitten......det gikk selvfølgelig bra.  det er håp for meg også, absolutt.  Målingene viste nå 28% lungekapasitet.  Surstoffopptaket i hvilende er veldig bra, men det synker ved anstrengelse.  På mitt spørsmål om det var sunt eller skadelig for meg å "ta meg helt  ut" så var svaret raskt og klart, det er sunt!!   Og det begrunnet han med at jeg hadde så godt opptak før jeg startet, og klarte å hente meg inn igjen etterpå.  Hvis det hadde ligget lavt hele tiden så hadde svaret vært at det var skadelig.  Hvis jeg ville så kunne jeg få prøve ut surstoff til bruk ved anstrengelser, men det bryr jeg meg ikke om.  Det er da mer heft og bry med å drasse rundt på det apparatet enn å sette seg ned og ta seg igjen et par minutter.  Så lenge dette ikke er skadelig men sunt så går jeg for den sunne løsningen.  Klarer jeg å styrke musklene i bena så vil det gå enda bedre med surstoffopptaket.

Jeg glemte å spørre om surstoffbehov på korte flyreiser som Oslo-Bergen, det får jeg skrive på lappen min til neste uke.  Ellers så har jeg faktisk inntrykk av at de ser helheten her, vi har ikke bare lunger, vi har masse annet også som skal fungere, og legen min ville undersøke rundt min blodtrykksmedisin som igjen kan være årsaken til dårlige verdier på blodprøver vedr nyrefunksjon, kanskje det blir et bytte av medisin.....

Dagen undervisning hadde tema: Sunt, lungevennlig kosthold.  Her var det ikke så mye nytt, men det er alltid bra å få gjentatt det som er viktig, og jeg fikk igjen en påminnelse om at jeg spiser for lite frukt!!  Det var ikke noe spesielt for lungesyke, det var vanlig anbefalt kost som vi har blitt kjent med hele tiden, ikke spise for mye men spise ofte.  Mye grønt og fisk og absolutt ikke sukker.

 Spisesalen hvor det helt sikkert blir servert lungevennlig kosthold.  Og hør nå bare, det er dessert kun på søndager!!!!!!

Bingo, hver tirsdag kveld, og nei, jeg skal ikke på bingo!!  Jeg ble "vaksinert" mot bingo som bingovakt for skolekorpset for mange år siden, og har aldri satt mine ben innefor et bingolokale etter dette.   Men det er jo mange som liker det, og det er fint at det er noe for enhver smak.  eller kanskje jeg skal på Bingo likevel?  Det kunne jo ha vært artig, kanskje........

mandag 20. januar 2014

Undervisning......

Nei da, jeg trenger ikke tilsyn om natta, men det er da et søtt og omtenksomt lite skilt?  Det henger ved hver eneste dør, og føler vi at vi trenger tilsyn så er det bare å snu skiltet før vi legger oss.

I dag har det vært undervisning, forelesninger og foredrag, og trim, og masse mat og prat.  Første undervisning i auditoriet var :  Medisiner, Virkninger og bivirkninger.  Lege Lars Sørlie var det som lærte oss mangt og mye om dette temaet, og salen var helt full.  Jeg fant jo ut det at jeg kunne egentlig ganske mye, jeg har jo både vært på Kols-skolen på Ahus og på kurs i regi av LHL.  Uansett så er det jo alltid noen nyheter som dukker opp, og det er kommet nye medisiner på markedet.  Kanskje man skulle prøve noe nytt og bedre?  Legen var også inne på det at man er mer liberal med antibiotika for kolspasienter.  CRP trenger heller ikke å være forhøyet før man går i gang med en kur,  Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling.  Jeg skulle bare ønske at de visste dette på legevakten også, men det vet de ikke.....

Neste forelesning var sosionomens time , også dette i auditoriet, og også denne gangen med full sal.  Forskjellige temaer ble tatt opp, Hjemmesykepleie, Fri tannbehandling, Parkeringstillatelse, fysikalsk  behandling, egenandelstak 1, 2 og 3.  Mye kjent, og nye tips her også.  Visste dere feks at ved en reise som består av flere etapper så skal det kun betales en egenandel før man har fått frikort?  Taxi til flyplass, flyreise, taxi fra flyplass til Glittre, her skal det kun betales egenandel i den første taxien.  Her stemmer nok ikke teorien med praksis, de fleste som satt i salen med slike reiser hadde betalt egenandel både her og der.

Og rehabilitering på Glittre, her betales det ingen egenandel fordi dette er et sykehus, så vet vi det, jeg hadde jo lurt litt på det, om det var et sykehus dette her, og ja det er det.

 Siste foredrag i dag, besøk av en bruker, en som har Kols,  Han skulle fortelle om sine erfaringer.  Jeg var ganske sliten etter middag, jeg hadde jo hatt en liten halvtime i treningssalen også innimellom.  Så jeg satt her og halvsov i stolen på rommet og klarte å komme et kvarter forsent til Harald Eides foredrag,  Men litt fikk jeg jo med meg, og det var veldig bra,  Han fortalte bl annet at han måtte ha surstoff på flyreiser, MEN på slike korte turer som Oslo- Bergen var det ikke nødvendig, ihvertfall ikke for ham.  Hurra, ja det har jeg også lurt litt på om det var nødvendig.  Jeg skal spørre legen om det er slik for meg også utifra mine målinger.   Harald Eide var også ganske klar på det at for kolspasineter var det omtrent bare en ting som gjelder og det er trening og trening og trening, og en porsjon med godt humør.  Det hadde ihvertfall han, det var et løft å høre på ham rett og slett.

Ellers så flyr dagene her, og det er et travelt sosialt liv også.  Jeg har jo omtrent ikke tid til å sitte med noe pc og internett og tv.  På kveldstid samles vi her ute i salongkroken vi som bor i rommene rundt den, og da er det strikking og prat, latter og leven og kaffe og sannelig hender det at noen har noe godt til kaffen også.  Og ja vi ser på nyhetene også, i felleskap.  Og løser verdensproblemer......

 Tidsfordriv er det nok av

og blir man sliten på sin vandring i korridorene så er det bare å sette seg ned og lese i en bok....

søndag 19. januar 2014

Søndagsstille.....

Det er mange her som har reist hjem på permisjon, og det er mange som dro på busstur til Hadeland Glassverk. Stille i korridorene med andre ord.  Men så har det kommet mange besøkende, til meg også.  Gubben kom med kanelboller og kjeks, og appelsinjuice.  Og fotoapparat.  Han tok med seg det som ikke virket, kanskje han finner ut av det med hjelp fra bruksanvisningen.  Kanskje det er garanti på det fremdeles! 

Det ble mye kommentarer på mitt forrige innlegg på Facebook-gruppen for Kols.  Det var mye aktivitetsrommet/arbeidsstua som ble diskutert. Jeg tok meg en tur i kjelleren med mitt ordentlige fotoapparat for å sjekke hvordan det var der nede.  Der var det veldig hyggelig.  Det satt to damer der og jobbet, laget nydelige ting.  Hyggelig lokale, lyst og trivelig.  Plass til en internettkrok var der også.  Emily, som styrer hele arbeidsstua er til stede visse ettermiddager i uka, det stod en plakat om når og hva som stod på programmet,  Nå i morgen kveld kan man lære å lage belter feks.   Alle bildene er fra arbeidsstua. Antikviteter fantes også, og masse fine ting som noen har laget av noen og som skal inspirere andre.


Jeg har hatt samtale med sykepleier.  Det er mye å tenke igjennom, hva vil jeg oppnå her?  Er det noe jeg vil ha hjelp til?  Har jeg problemer i dagliglivet?  Problemer med å være lungesyk?
Det første som faller meg inn er faktisk at det er et problem å omgås andre.  Det er et problem å takle andres reaksjon på min sykdom.  Det er et problem når andre blir så forskrekket og engstelig når jeg må ta igjen pusten, eller betale min surstoffgjeld som jeg kaller det.  Når jeg henger over et gjerde eller et stativ eller en handlevogn eller noe annet som passer, da blir mine "omgivelser" redde virker det som.  Og da blir jeg enda mer stresset, og enda mer andpusten.  Hva kan jeg gjøre med det tro?  Jeg skal snakke med en psykolog om det.

Vi var innom ganske mye i løpet av den samtalen.  Bl annet om jeg begynner å bli glemsk!!  He he, ja jeg gjør det, men om det skyldes at jeg har så mye annet å tenke på eller om det er noe i hjernen som svikter, det er vanskelig for meg å avgjøre.  Det hender at jeg har tatt pustemedisin og så lurer jeg på om jeg virkelig tok medisinen?  Sykepleier lurte på om jeg ville ha en slik hukommelsestest, og jeg takket ja.  Så får vi nå se.........

Ellers å får jeg vel komme tilbake til det som skjer etterhvert som det skjer liksom.  Kurset som går ut på å gå ned i vekt var ikke så nøye for meg, jeg hadde ikke så høy BMI at det var nødvendig.  Lå vel omtrent i vippepunktet men hadde egentlig for lav til å være med på kurset.  Det var jo bra, jeg føler meg jo som en bolle med rosinøyne.......Det er legetime på tirsdag, og der kan vi ta opp diverse.  Legen vil også orientere om de tester vi har vært igjennom.

Nå har jeg laget en kategori her som heter Glittre.  Kategoriene finner du i en liste til høyre, og hvis du bare vil lese innleggene om Glittre så er det bare å velge det, så kommer alle innleggen opp.

Hyggelig sofakrok på arbeidsstua, og store arbeidsbord fantes også.
 Internett for dem som ønsker det.
Antikviteter pynter opp
 Masse grønne planter
Joda det var trivelig her nede....
 Nydelig sak, under arbeid av en av damene som sat der nede....

Hvis jeg blir lei av strikketøyet mitt så kan jeg jo gå dit ned og bli inspirert til annen kreativ virksomhet....



lørdag 18. januar 2014

En fredelig dag på Glittreklinikken

Trodde jeg ja, jo da det ble en fredelig dag, ihvertfall i forhold til i går. Jeg sov godt, og lenge, hadde ikke lyst å stå opp rett og slett.  Sen frokost i dag, det er jo lørdag.  Freden varte ikke så lenge....sykepleier kom inn og annonserte ny gangtest, ja ja.  Vi bestemte oss for kl 1300, og da var jeg klar. 

Det gikk bedre i dag, jeg konsentrerte meg om å puste.  Merkelig det der, at man har så lett for å holde pusten liksom, helt ulogisk..  Jeg gikk 15 meter lengre i dag, på samme tid som i går, det er fremgang..  Omtrent 300 meter gikk jeg.  Og surstoffopptaket kom ikke så langt ned heller som i går.  En liten opptur, heldigvis......Jeg har blitt spurt om jeg klarer å gå 100 meter på diverse spørreskjemaer og søknader.  Nå vet jeg jo at jeg fint klarer det.  Mitt mellomnavn ser ut til å være "bekymret". Jeg trodde jeg var den eneste omtrent som måtte ta denne gangtesten to ganger.  Sikkert noe veldig galt tenkte jeg, noe galt med resultatet og opptaket.  Og så viser det seg at ALLE som en har tatt testen to ganger.........

Jeg glemte forresten å fortelle at vi ble veid og målt også i går, det skal vel kontrolleres før vi skrives ut igjen.  Egentlig burde vi ha veiing en gang i uka, he he, det er ofte mat her.  Men som sykepleier sa, det gjelder å begrense porsjonene.

Jeg har vært i styrkerommet/treningsrommet også i dag. 
Sjekket programmet som lå der til meg og gikk igjennom øvelsene.  Ha ha jeg syntest faktisk det var litt pinglete greier, men jeg skal ikke overdrive, jeg tok akkurat så mange øvelser som fysioterapauten hadde satt opp. Jeg har det med å overdrive, og så får jeg smake riset etterpå.  Det er dumt.  Nå skal jeg ta det pent og forsiktig,  Jeg har mer enn nok med å takle treningsverk bak på leggene etter trappegåing (ned trapper).

Det er veldig dårlig telefonforbindelse her oppe, ihvertfall på rommet mitt og generelt i 4. etasje (Telenor).  Det hender at telefonen faller helt ut, eller så blafrer den fram og tilbake melleom forbindelse og ingen forbindelse. 

I morgen skal jeg ha en samtale med sykepleier, om mål og mening med oppholdet her.   Jeg må nok tenke litt mer på det.......Ellers så får jeg besøk hjemmefra, og ja det blir nok en fredelig dag i morgen også, det er jo søndag.

Rett utenfor rommet mitt her er det en hyggelig salongkrok med vannkoker og TV.  Der har jeg og noen andre sittet om kveldene og sett på TV og STRIKKET!!   Og joda det er mye annet å foreta seg også, der ligger masse blader, bøker og forskjellige typer spill.

fredag 17. januar 2014

En travel dag....


Det ble tidlig morgen i dag.  Jeg hadde bestilt vekking kl 7.00, men kl halv fem begynte brøytetraktoren utenfor vinduene. Jeg bor i 4. etasje, men det ble mye bråk likevel og ganske umulig å få sove mer.  Man er jo litt lettsovet, første natt på ny plass, og det var mye som skulle skje denne dagen, mye å tenke på.

Klokka 7.30 var første avtale, levere urinprøve og sette seg i blodprøvekø.  Jeg presterte jo selvfølgelig å ta heisen ned til feil etasje og leita etter den boksen hvor urinprøveglasset skulle leveres.  Måtte til slutt spørre i et vakt rom, og ha ha , feil etasje!!  Ned en etasje til og da stemte det meste.

EKG var raskt unnagjort, blodprøver gikk greitt, måtte forsøke to ganger da, en gang i hver arm, men det ordnet seg.  Så var det så vidt vi rakk frokosten, vi som satt i kø.  Rett til fysioterapauten som jeg hadde en liten prat med før vi gikk til treningsrommet hvor det ble satt opp et treningsprogram for meg.

Ja det var det bare å skynde seg til pusteprøver og røntgen.  Røntgen gikk fint, og det er jo alltid litt "morsomt" når operatøren/fotografen sjekker om det virkelig er tilfellet at der er bare en lunge.  Det hender de lurer på om det er noe galt med bildet!!

Pusteprøver, ja hva skal jeg si om dem da?   Det gikk vel ikke så helt greit.  Jeg har nok en sperre for det opplegget der, får nærmeste litt panikk og det blir bare tull.  Det er flere forskjellige prøver, og pleieren gir gode instrukser om hva vi skal gjøre.  Feks puste inn, puste ut, holde pusten, pust langsomt osv.  På et punkt i løypa så går det i tull for meg, pust raskt inn sier hun, og jeg bare puster vanlig inn, hører ikke etter hva hun sier og da blir det bare tull..........Jeg håper det ble brukbare prøver likevel. 

Ukeslutt var en post på programmet jeg lurte litt på.  Jo da, sykepleier orienterte om uka som var gått, hvis noen ville si noe om den så kunne de det.  Så var det litt orientering og gjennomgang av neste ukes program og det var veldig nyttig.

Det var varm lunsj i dag, omelett eller noe slikt, veldig godt.  Vi får da så mye trim med å vandre i korridorene til og fra matfatet at vi kan spise litt ekstra tror jeg.  Jeg har fått skikkelig vondt bak på leggene.  Og det skyldes rett og slett at jeg har gått ned trappene istedetfor å ta heisen ned.  Opp må jeg ta heis.  Men treningsverk etter 24 timer, ja ja, det er vel bare å bite tenna sammen og fortsette med å gå ned trappene, til det gir seg.  Tror jeg.

Gangtest, huttemegtu, det gikk både bra og ikke bra.  Jeg klarte å gjennomføre 6 min uten totalt sammenbrudd eller pauser .  Startet med et surstoffopptak på
96 men havnet helt nede på 82 i en periode.  Det er veldig lavt, tror jeg.  Jeg skal gjenta denne gangtesten i løpet av et par dager, så får legen se på det.  Muligens skal jeg prøve å gå den MED surstoff også, se om det gjør noe forskjell.  Vi går fram og tilbake i korridoren med surstoffmåler på fingeren, og resultatet blir notert for hvert minutt.   OG mer styrke i beina vil forbedre resultatet uansett!!  Så det skal jo bli spennende å se reulatet etter fire uker.

Ja her blir vi testet og tatt vare på.  Kanskje ikke helt enkelt for en hypokonder som meg, tror jo at jeg feiler alt mulig og enda mer enn jeg gjør.  Jeg blir så lykkelig hver gang et resultat er bra, det er en opptur.  Neste nedtur her på rommet kom i ettermiddag, urinprøven viste at jeg hadde en urinveisinfeksjon, antibiotika neste, jo jo jeg hadde en liten mistanke............Jeg har hatt besøk av både pleier og lege som fortalte meg dette.  Men du verden, det er jo litt av en service, det var ikke nødvendig å sitte på et venterom lenge lenge for å få medisin for dette!!  Vi har det godt her.

Middagen er unnagjort og det er ikke mer program i dag.  Jo forresten, det er TV og strikking.  Fotoapparatet er fremdeles kaputt, sørgelige greier.  Jeg får legge ut bildet av strikketøyet mitt fra i går og sende bud etter det store cameraet mitt, Canon 600D.  Synd, for det jeg hadde med, Canon PowerShot er bra nok, og lite og lett og enkelt å ta med seg.

torsdag 16. januar 2014

Første legebesøk og resten av dagen......

Legetime, og det var jo om ikke en time så ihvertfall mye lengre enn en vanlig legetime.  Masse spørsmål, om likt og ulikt.  Ikke så greit for meg å huske alle diagnosene mine.  Jeg måtte nesten forklare det slik at jeg har så mange at hver gang jeg får en ny, som kommer inn i mitt ene øre, så er det en annen som triller ut av det andre øret, og blir glemt...........

Det ble målt blodgass, det har noe med surstoffopptak i blodet å gjøre.  Det er en prøve som av og til kan gjøre ganske vondt, men denne legen her var superflink, var ikke vondt i det hele tatt.   Resultatet var veldig bra, sa han.  Tallet 9,8 sier ikke meg så mye, men det var aldeles utmerket fikk jeg vite.  Ellers ble det lyttet og målt blodtrykk, og klemming på lymfekjertler hist og pist.   Litt høyt blodtrykk, men ikke så ille.  Er vel ikke annet å vente på en slik dag, litt høyt får vi vel godta.  Noen skjemaer til som skulle fylles ut, om hvordan jeg selv vurderer min situasjon.

Jeg klarte å finne kantine hvor det var lunsj, ikke så enkelt å finne fram her sies det, men det gikk jo fint.  Satte meg ved et bordmed noen andre, og det var "ferskinger"alt sammen.  Vi er alle litt spente på dette.  Dvs en hadde vært her før, og sa at det var veldig bra, ja han hadde vel ikke søkt seg hit igjen hvis det hadde vært dårlig.  Men man kan altså komme hit flere ganger!!

Etter lunsj kom sykepleier inn til meg her og viste meg litt rundt på avdelingen.
Mange hyggelige salonger, pasientkjøkken, oppslagstavler.  Vi gikk igjennom morgendagens program, og det blir nok litt travelt og litt vondt he he.  Ja jeg synest faktisk at gangtest er vondt.  Det er ikke gangen som testes, den er sikker fin nok, det er min evne til å gå i den gangen som skal testes.  Nå har jeg tatt noen runder her på egen hånd.  Jeg er mye mye bedre enn jeg trodde.......og det er satt opp merkelapper med antall meter fra-til. Pusteprøver er ikke behagelig.  Men men det må jo til for å finne ut hvor jeg står på linjen........Det er også time med fysioterapaut som skal legge opp et program for meg, og så er det røntgen, men det er jo ikke plagsomt...

Jeg har fått ukeplan også, det er omfattende program, lett blanding av trening og undervisning.  Og hyggekvelder med underholdning.  Tror nok at tiden skal gå her også, og jeg har jo selfølgelig med meg strikking også.  Reiser jo ikke noe sted uten strikking og pc, he he.

Middag var bra, og de som er ekstra tynne får ekstra-service, godsaker på kjøkkenet.  Det er helt sant!  Det er mange med Kols som sliter med vekta, den veien, de er altfor tynne.  Og her får de da noen ekstra retter til middagen sin, noe som er litt fetende....det passer ikke for meg, jeg får nok ikke noe slikt nei, med mine bollekinn.

Oog som ikke det var nok, det serveres kveldsmat her også, brødskiver og pålegg.  det blir jamen fire måltider i løpet av en dag det.  Tror dere at det var slutt med det?   Nei da, i dag er det torsdag, og da er det underholdning, med etterfølgende kaker og kaffe og loddsalg.  Jeg fikk med meg underholdningen, men stod over kaker og kaffe.  Det var Ole eller Ola som sang og spilte gitar, og sannelig var det noen spreke lungesyke her som danset også!! 
Jeg har nok vært i min kreftboble i lengste laget.  Jeg blir stresset av å være sammen med masse mennesker.  Jeg er redd for å bli smittet av forkjølelse og slikt, jeg blir sliten av mye støy.  Derfor var denne timen veldig bra, en tilvenning til normalt liv på en måte.....Jeg gikk rett til mitt rom etterpå, vaktsykepleier skulle komme for å se hvordan jeg tok min inhalasjonsmedisin, om jeg gjorde riktig, og det gjorde jeg, nesten.....


Nå er jeg kjempetrøtt, jeg har takket nei til at nattevakten skal se inn til meg (akkurat, det er et sykehus dette her!)  Jeg har bedt om vekking kl 7.00 i morgen.  Jeg har et problem og det er fotoapaaratet som sviktet her nå nettopp.  Blitzen virker ihvertfall ikke, det blir jo dumt, blogg uten bilder, får se om det hjelper med en natts søvn for fotoapparatet også.

Pakking og Pasientreiser.....

Nå er jeg her, på Glittre.  Pakking i går kveld, jeg fikk litt problemer med hva jeg skulle ha med meg.   Ja klær må jo til.  Treningstøy, har ikke så mye av det gitt. Andre klær, skal jeg ut i snøføyka?  Nei tror vel ikke det, jeg klarer jo ikke å gå så mange meter.  Vel vel, en liten koffert, min lille røde som også har vært på galeien i Japan, har skrevet reiseblogg om det.  En veske med pc, og diverse dippedutter som jeg bare MÅ ha med meg, fotoapparat, ladere, ipod, mitt lille bærbare kontor for betaling av regninger og litt jobb for broderen.  Masse medisiner, vi får medisiner her men må ha med for en uke likevel.

En liten bærepose med plaster, sårvask og dertil hørende remedier. 
Jeg har vel ikke fortalt at jeg skrapte opp armen lillejulaften, et digert sår jeg ikke kunne klare med selv.  Så jeg har vært på Legesenteret med jevne mellomrom både i romjula og etter nyttår for å få skifta på dette såret.  Men nå var det så lite at jeg kunne ordne med det selv.  Det ble jo litt bagasje av det også.

Jeg har også med meg "ingredienser" for den siste reisebloggen fra vestlandsturen vår i sommer, er vel på tide at den også blir ferdig.  Alt i alt, må jo ha litt med meg, jeg skal være her i fire uker.  Dvs jeg skal hjem neste helg, ordne huset for vaskehjelp og hjelpe gubben å pakke sommer klær for hans reise.

Taxi ble bestilt i går, Pasientreiser er fine greier.  Bare å bestille, og vi blir hentet og fraktet dit vi skal, kun med å betale en liten egenandel på 135 kr.   Fint system har de også, ringer og sier ifra hvis de er forsinket.  Det var et skikkelig snøvær på morgenen i dag, og sjåføren ringte og sa han ble forsinket, gode greier.  Han kom nå etterhvert, og hadde omtrent bilen full allerede, to som skulle til Ahus før han kunne kjøre meg til Glittre.  Ja det hadde jeg jo glemt, at det kunne skje...jeg hadde ikke beregnet noe ekstra tid for å kjøre andre steder enn hjemmefra og til målet....(rive i håret og klaske panne som Gro Heidi villa ha sagt/skrevet)  Jeg skulle jo også ha sagt ifra ved bestilling at jeg skulle ha allergitaxi, det glemte jeg også.  Men det gikk bra, det var ingen parfymedame som medpassasjer denne gangen.   Det tok jo litt ekstra tid da, det ble jo en omvei men jeg nådde nesten fram i tide.

Sjåføren var så snill og grei at han bar inn bagasjen min, all den bagasjen.....det hadde så klart også bekymret meg, hvordan skal jeg klare med all den bagasjen jeg som ikke klarer å løfte noen ting?  Her på Glittre var det en hyggelig dame i resepsjonen, og en hyggelig dame som skrev meg inn.  Og begge sa, bare la bagasje stå så jeg begynte jo etterhvert å slappe av med det problemet, takk og pris,  Utrolig hva man skal bekymre seg om.  Etterhvert kom det en sykepleier som viste meg litt rundt, spisesal og kultursal, og til slutt opp til rommet mitt.  Og ja, hun bar/trillet kofferten min hele veien..........

Jeg var litt spent på rommet, er dette et sykehus, eller hva er det for noe? 
Det er nok en mellomting, dvs det er nok mye sykehus.  Ihvertfall rommet er sykehus, med sykeseng og saker og ting som hører med der,  en god stol, tv og en liten skrivepult.  Tja forresten bortsett fra senga så kunne det jo godt ha vært et hotellrom. Og jeg deler ikke bad og toalett med noen, har det helt for meg selv.  detstod nemlig i brosjyren at jeg kanskje måtte dele.   Ute i gangene er det heldigvis mange stolgrupper å slenge seg ned for å få igjen pusten.  Mange hyggelige salonger rundt omkring.  Jeg skal snart fotografere dem også, men det får vel være nok for denne gangen, nå har jeg fått rom og skal pakke ut, ha legetime og spise lunsj.  Dette blir sikkert veldig bra.