Første legebesøk og resten av dagen......

Legetime, og det var jo om ikke en time så ihvertfall mye lengre enn en vanlig legetime.  Masse spørsmål, om likt og ulikt.  Ikke så greit for meg å huske alle diagnosene mine.  Jeg måtte nesten forklare det slik at jeg har så mange at hver gang jeg får en ny, som kommer inn i mitt ene øre, så er det en annen som triller ut av det andre øret, og blir glemt...........

Det ble målt blodgass, det har noe med surstoffopptak i blodet å gjøre.  Det er en prøve som av og til kan gjøre ganske vondt, men denne legen her var superflink, var ikke vondt i det hele tatt.   Resultatet var veldig bra, sa han.  Tallet 9,8 sier ikke meg så mye, men det var aldeles utmerket fikk jeg vite.  Ellers ble det lyttet og målt blodtrykk, og klemming på lymfekjertler hist og pist.   Litt høyt blodtrykk, men ikke så ille.  Er vel ikke annet å vente på en slik dag, litt høyt får vi vel godta.  Noen skjemaer til som skulle fylles ut, om hvordan jeg selv vurderer min situasjon.

Jeg klarte å finne kantine hvor det var lunsj, ikke så enkelt å finne fram her sies det, men det gikk jo fint.  Satte meg ved et bordmed noen andre, og det var "ferskinger"alt sammen.  Vi er alle litt spente på dette.  Dvs en hadde vært her før, og sa at det var veldig bra, ja han hadde vel ikke søkt seg hit igjen hvis det hadde vært dårlig.  Men man kan altså komme hit flere ganger!!

Etter lunsj kom sykepleier inn til meg her og viste meg litt rundt på avdelingen.

Mange hyggelige salonger, pasientkjøkken, oppslagstavler.  Vi gikk igjennom morgendagens program, og det blir nok litt travelt og litt vondt he he.  Ja jeg synest faktisk at gangtest er vondt.  Det er ikke gangen som testes, den er sikker fin nok, det er min evne til å gå i den gangen som skal testes.  Nå har jeg tatt noen runder her på egen hånd.  Jeg er mye mye bedre enn jeg trodde.......og det er satt opp merkelapper med antall meter fra-til. Pusteprøver er ikke behagelig.  Men men det må jo til for å finne ut hvor jeg står på linjen........Det er også time med fysioterapaut som skal legge opp et program for meg, og så er det røntgen, men det er jo ikke plagsomt...

Jeg har fått ukeplan også, det er omfattende program, lett blanding av trening og undervisning.  Og hyggekvelder med underholdning.  Tror nok at tiden skal gå her også, og jeg har jo selfølgelig med meg strikking også.  Reiser jo ikke noe sted uten strikking og pc, he he.

Middag var bra, og de som er ekstra tynne får ekstra-service, godsaker på kjøkkenet.  Det er helt sant!  Det er mange med Kols som sliter med vekta, den veien, de er altfor tynne.  Og her får de da noen ekstra retter til middagen sin, noe som er litt fetende....det passer ikke for meg, jeg får nok ikke noe slikt nei, med mine bollekinn.

Oog som ikke det var nok, det serveres kveldsmat her også, brødskiver og pålegg.  det blir jamen fire måltider i løpet av en dag det.  Tror dere at det var slutt med det?   Nei da, i dag er det torsdag, og da er det underholdning, med etterfølgende kaker og kaffe og loddsalg.  Jeg fikk med meg underholdningen, men stod over kaker og kaffe.  Det var Ole eller Ola som sang og spilte gitar, og sannelig var det noen spreke lungesyke her som danset også!! 

Jeg har nok vært i min kreftboble i lengste laget.  Jeg blir stresset av å være sammen med masse mennesker.  Jeg er redd for å bli smittet av forkjølelse og slikt, jeg blir sliten av mye støy.  Derfor var denne timen veldig bra, en tilvenning til normalt liv på en måte.....Jeg gikk rett til mitt rom etterpå, vaktsykepleier skulle komme for å se hvordan jeg tok min inhalasjonsmedisin, om jeg gjorde riktig, og det gjorde jeg, nesten.....


Nå er jeg kjempetrøtt, jeg har takket nei til at nattevakten skal se inn til meg (akkurat, det er et sykehus dette her!)  Jeg har bedt om vekking kl 7.00 i morgen.  Jeg har et problem og det er fotoapaaratet som sviktet her nå nettopp.  Blitzen virker ihvertfall ikke, det blir jo dumt, blogg uten bilder, får se om det hjelper med en natts søvn for fotoapparatet også.