Snart advent!

Jeg har nå foretatt noen eksperimenter vedrørende min utholdenhet og evne til å gå lange strekninger. Lurer på om det er synkroniseringen mellom min hjerne og kropp som er helt gal! Vet forresten ikke akkurat om det kalles synkronisering heller, men uansett, jeg må få hjerne og kroppen til å bli samkjørt nå. Det er på tide. Jeg legger av gårde som jeg gjorde før i tiden, og det ender med knall og fall hadde jeg nær sagt. Ikke akkurat det, men det går ikke så langt og lenge før jeg er helt tom for luft og kaver omtrent som en fisk på land.

Sist vi var på Strømmen Storsenter, som er et veldig stort shoppingsenter fra den ene enden til den andre, så hadde jeg lagt en plan. Jeg skulle gå omtrent i sneglefart og se hvor langt jeg kom før jeg måtte stoppe. Det er veldig vanskelig å gå i sneglefart når hjerne og kropp ikke henger sammen!

Vi parkerer alltid på handicap-plassen i parkeringshuset, og det er like ved inngangen. Heldigvis for det. Jeg gikk så sakte så sakte, og tenke seg til, jeg klarte hele distansen fra inngangen i parkeringshuset, gjennom hele senteret til den andre enden, til Telekiosken, og jeg måtte ikke hvile en eneste gang!!! Det gjør noe med selvfølelse og mot!! Men så klart, det nytter ikke med sneglefart på en flyplass på vei mot bagasjebåndet.

Flyplass ja, der har jeg bestilt rullestol, og i dag er det akkurat tre uker til vi reiser. På disse tre ukene må jeg omtrent bli ferdig til jul. Vi kommer ikke hjem før 19. desember. Hele adventsstiden skal vi sitte på en terrasse på Lanzarote og se utover fiskehavna, havet og solnedgangen……Bildet viser utsikten og terrassen hvor vi skal sitte og fundere og passe på alle båtene, og kanskje strikke noen julekuler.

Men før vi drar er det mye som skal ordnes, bl a influensavaksine, halvårskontroll på Ahus, julebakst, julebrev - og adventslysestaken må stå i vinduet selv om vi ikke er hjemme. Det er jo folk her i huset selv om vi er borte. Så er det bare å håpe at helsa holder slik at legen tillater en tur nedover til sommeren…..

Når man føler seg helt elendig…….

Jeg har en merkelig periode for tiden. I det jeg er i ferd med å våkne, hver morgen, føler jeg det som om det er noe skrekkelig som venter meg denne dagen, hver dag. Omtrent som jeg gruer meg til noe, vet ikke akkurat hva, men det er ikke noen god følelse. Og det er enda merkeligere fordi jeg nå har hatt en laaang periode hvor jeg har vært så noenlunde frisk, uten antibiotika, legebesøk, ekstra kortison. Jeg fungerer ganske bra i heimen og fysisk. Nå er det nok i hodet det sitter!!

Det kan vel tenkes at det er fordi jeg har "gitt opp". Før så levde jeg i den tro at jeg skulle bli bedre, i pustekapasiteten. Jeg trodde at en dag da skulle jeg klare det jeg ikke klarer i dag. Nå er det vel bare å innse at kapasiteten er som den er, jeg er funksjonshemmet, jeg kan ikke det jeg kunne før, jeg må ha rullestolen i beredskap. Det er vanskelig å gå i sine egne fotspor og venne seg til den samme verden man forlot for en periode.

Jeg har begynt å bruke trimsykkelen i stua igjen, og med nye instrukser fra min kloke sønn så klarer jeg nå 7 min på den, veldig sakte, men dog 7 min. Jeg klarer nok 10 min i dag. Jeg klarer også å gå i 10 min, men det går så sakte at omtrent ingen andre klarer å gå så sakte, og da blir jeg stresset og er inne i en ond sirkel med en gang. Jeg unngår derfor å gå sammen med noen.

Kanskje noe av det verste med dette er at noen ( også jeg selv – kanskje mest jeg selv…) mener at det er min egen feil, jeg har ikke trent nok, det går an å trene seg opp, det er viljen det kommer an på osv. Så lenge jeg har store problemer med å fungere inne i huset, hjemme, på hjemmebane - med vanlige huslige sysler hver eneste dag, så er det deprimerende. Det er trening dette og, jeg burde jo blitt bedre og bedre for hver dag her i heimen. Men det blir jeg ikke. Og nå er det snart vinter, og mulighetene for å forsøke seg på lange gåturer er over for denne gangen. Men så lenge jeg ikke klarer korte turer engang, så er det vel ikke noe å ergre seg over. Turen ned bakken til postkassa/søppelkasse er trening nok og det er problemer med å komme seg opp bakken igjen.

Jeg har kikket på gamle bilder, fra i fjor sommer da jeg ikke hadde hår og var forferdelig tynn. (Jo ting har tross alt blitt bedre, ingen tvil om det!!). Jeg så helt fryktelig ut. Jeg unngikk alle speil. Jeg fant et blogginnlegg her om dagen som fortalte om skjønnhetstips for kreftrammede. Noe slikt burde noen kanskje ta seg av innen omsorgen, - men hvem skulle gjøre det? Tenk om noen kunne reise rundt, i besøkstjeneste, og stulle og stelle med alle dem som virkelig trenger det i en periode. Se forskjellen på denne dama før og etter sminke!!

Skjønnhetstips for kreftrammede
Kanskje dette bare er en høstdepresjon?  Kanskje det hadde hjulpet med litt oppfrisking nå også?? ? Selv om håret er tilbake og magerheten er borte………….

Villa Perlesukker fyller ett år og gir bort gaver!




http://www.villaperlesukker.no/2011/10/02/hipp-hurra-nytt-bloggdesign

 

Jeg har lest flere ganger at sukker er næring for kreftsvulster. Jeg har også lest flere steder, både blogger og artikler, at vi kan både bli kvitt kreft og unngå å få kreft om vi holder oss til spesielle dietter.

I en periode under min kreftsykdom ble jeg både forvirret og deprimert av alt dette.

Det er klart det er viktig å spise riktig. Det går ikke an å leve på kaker, potetgull og brus hver eneste dag. Men det må ikke bli så hysterisk og fanatisk at en kreftpasient skal få dårlig samvittighet av et kakestykke. Jeg fikk det! Det er tull!!! Jeg tror overhodet ikke noe på det våset! Det er klart at fanatisk kan man bli i alle grupperinger - sykdom - religion, rasediskriminering – mat – drikke – røyking og alt mulig. Fanatisme er farlig.

Det er akkurat like klart at de fleste av oss ikke dør av et kakestykke en gang i blant. Det er viktig for helsa å kose seg.  Det er viktig for helsa å trives. Det er viktig for helsa å ha god samvittighet. Depresjon og dårlig samvittighet gjør at alle som er syke, blir sykere. Aha, ja vi spiste et kakestykke eller to, det er derfor vi har blitt verre. Nei, tenke seg til, det er samvittigheten som gjorde oss dårligere.

Nå vil jeg gjerne reklamere litt for lyset som kom inn i min sykehverdag, nemlig Villa Perlesukker!


Det er en blogg som lever etter følgende motto:
På min blogg Villa Perlesukker vil du aldri finne sunne kaker, lavkarbokaker eller kremer med få kalorier. En kake må få lov til å være søt, friste til å glemme slanking og helst med masse sjokolade.

På denne bloggen har jeg funnet utrolig mye glede og inspirasjon. Av og til så er det nok å bare stikke innom bloggen for å bla fram og tilbake og se på alle lekkerhetene, nyte synet av de flotte bildene av alle kunstverkene, som til og med er spiselig. Plutselig får man inspirasjon også, og setter i gang egne prosjekter slik som jeg har gjort.

Nå er det jo slik at jeg kan ikke spise alt jeg lager selv heller, så derfor blir det å bake til andres gebursdager bla a. Til jul ble det små bokser med godsaker til både den ene og den andre, og alt sammen var ”født” fra Villaperlesukker.

Villa Perlesukker feirer 1 år i morgen, og bloggen min får lov til å være med i en Giveaway i den anledning. Gaven er et sett med Blomsterutstikkere og rullepinne.

For å være en av dem som får tilsendt denne gaven må du:

1. ”like” Villa Perlesukker på Facebook. Er du ikke "medlem fra før så finner du linken her:
http://www.facebook.com/pages/Villa-Perlesukker/154213101286319

2. Du må også kommentere i innlegget her på bloggen min og legge igjen navn .

Det blir trekning søndag kveld kl 18.00.  (NB endret til onsdag 12. kl 18.00)

Villaperlesukker vil åpne sin egen nettbutikk før jul, og der kan slike utstikkersett kjøpes, sammen med det meste av det som trengs for lyse opp hverdagen med søtsaker, både for seg selv og til glede for andre.

Jeg har brukt slike utstikkere til å lage rosene som er på den siste kaken jeg lagde.



Her har jeg brukt blomsterutstikkerne til å lage roser



Marsipanjordbær, oppskrift finnes på villaperlesukker.no.  Resten ble til av seg selv, inspirert av jordbærene!  Dette ble fine julegaver i små bokser.

NB Det kan være problemer med å legge igjen kommentarer her på bloggen (dessverre et kjent problem på alle blogspot-blogger for tiden).  Det kan løses med at dere deler denne linken på facebook (for mine FB-venner) og nevner mitt navn slik at jeg blir tagget.  Eller dere kan skrive på facebookveggen min eller på Villaperlesukkers vegg, under min link.  Skriv at dere ikke klarte å legge inn kommentar på bloggen.
På grunn av disse problemene med å legge inn kommentarer er fristen/trekningen utsatt til onsdag 12. kl 18.00.  Jeg vil legge ut resultatet her på bloggen.