Snart advent!

Jeg har nå foretatt noen eksperimenter vedrørende min utholdenhet og evne til å gå lange strekninger. Lurer på om det er synkroniseringen mellom min hjerne og kropp som er helt gal! Vet forresten ikke akkurat om det kalles synkronisering heller, men uansett, jeg må få hjerne og kroppen til å bli samkjørt nå. Det er på tide. Jeg legger av gårde som jeg gjorde før i tiden, og det ender med knall og fall hadde jeg nær sagt. Ikke akkurat det, men det går ikke så langt og lenge før jeg er helt tom for luft og kaver omtrent som en fisk på land.

Sist vi var på Strømmen Storsenter, som er et veldig stort shoppingsenter fra den ene enden til den andre, så hadde jeg lagt en plan. Jeg skulle gå omtrent i sneglefart og se hvor langt jeg kom før jeg måtte stoppe. Det er veldig vanskelig å gå i sneglefart når hjerne og kropp ikke henger sammen!

Vi parkerer alltid på handicap-plassen i parkeringshuset, og det er like ved inngangen. Heldigvis for det. Jeg gikk så sakte så sakte, og tenke seg til, jeg klarte hele distansen fra inngangen i parkeringshuset, gjennom hele senteret til den andre enden, til Telekiosken, og jeg måtte ikke hvile en eneste gang!!! Det gjør noe med selvfølelse og mot!! Men så klart, det nytter ikke med sneglefart på en flyplass på vei mot bagasjebåndet.

Flyplass ja, der har jeg bestilt rullestol, og i dag er det akkurat tre uker til vi reiser. På disse tre ukene må jeg omtrent bli ferdig til jul. Vi kommer ikke hjem før 19. desember. Hele adventsstiden skal vi sitte på en terrasse på Lanzarote og se utover fiskehavna, havet og solnedgangen……Bildet viser utsikten og terrassen hvor vi skal sitte og fundere og passe på alle båtene, og kanskje strikke noen julekuler.

Men før vi drar er det mye som skal ordnes, bl a influensavaksine, halvårskontroll på Ahus, julebakst, julebrev - og adventslysestaken må stå i vinduet selv om vi ikke er hjemme. Det er jo folk her i huset selv om vi er borte. Så er det bare å håpe at helsa holder slik at legen tillater en tur nedover til sommeren…..