onsdag 30. mars 2011

Osteoporose

Jeg har i grunnen veldig mange diagnoser, og jeg kunne godt ha klart meg med bare halvparten. En diagnose som jeg tenker mye på for tiden er osteoporose/benskjørhet.

Grunnen til at den opptar meg så mye er jo selvfølgelig pga ribbeinsbruddet jeg fikk under fysikalsk behandling på Lanzarote. Det var en ekkel opplevelse, ekkel fordi det var så såre ”enkelt” å få det bruddet.

Jeg fikk diagnosen benskjørhet da jeg var 45 år. Grunnen til at jeg fikk det undersøkt var fordi min mor hadde det, og ettersom det er arvelig så var det bare å bli scannet med en gang. Jeg hadde en såkalt arvelig, aggressiv type av sykdommen, og hadde kun 50 % av den benmassen jeg burde hatt i forhold til alder. Medisin og hormoner har jeg spist på i flere år. Jeg har ramlet både i trapp og på isen, flere ganger, uten å brekke noe.

Plutselig fant ”Staten” det ut at de som hadde denne diagnosen, og ikke hadde hatt noen benbrudd enda, de skulle ikke lengre få denne veldig viktige medisinen på blå resept!! Det er vel tre-fire  år siden. På apoteket var det noen som tilbød seg å knekke en finger eller to på meg (i spøk selvsagt). Jeg avslo, og ettersom denne medisinen er forskrekkelig dyr så ble det til at jeg kutta den ut, jeg hadde jo heller ikke hatt noen benbrudd!!

Men NÅ, - NÅ har jeg hatt benbrudd  (ribbeinsbrudd) og får den på blå resept igjen. Er det ikke flott??  Men man må jo lure litt på helsevesenet og de forskjellige bestemmelser i dette landet…………….

tirsdag 29. mars 2011

Trim og sol


Jeg har kledd godt på meg!

Jo da, i dag ble det både trim og sol og mer til. Jeg satte meg ut i solen, godt kledd, og der var det så deilig at jeg ble sittende en hel time istedefor den planlagte halve timen.

Man bør være i solen minst 20 min hver dag, i følge opplysninger på internett, så ettersom det var bare ansiktet og hendene som fikk sol i dag så var det sikkert bra med en hel time. Mye frisk luft også da, skjønner godt at de i gamle dager plasserte lungepasienter på rekke og rad utendørs!

Jeg leste også et sted på internett at øl var bra for benskjørhet, så jeg ofra meg i dag og drakk et lite glass selv om jeg egentlig ikke er så glad i øl. Alt for helsa!!! Nå skulle jeg også gjerne hatt kontakt med en fysioterapaut som kunne veilede meg skikkelig i øvelser som IKKE er skadelig for meg……..

Det er underlig med slike blogger. I løpet av siste uke/måned har jeg lesere fra Norge, Israel, Japan, Frankrike, Saudi-Arabia, Kina, USA, Sverige, De forente arabiske emirater, Canada, Tyskland, Indonesia, Australia, Thailand, Spania, Kypros, Egypt og Chile. Hvem er alle disse? De må vel være norske regner jeg med, og de aller fleste kommer inn via kreftforeningen.no. Det er spennende med slike statistikker som vi får tilgang til når vi har blogg.


Slik ser bildet ut på den japanske siden som viser jordskjelv.
Japan i dag, rolig og ingen store urovekkende meldinger fra Statens Strålevern. Det er der jeg følger med, og de sier fremdeles at situasjonen er urovekkende og ikke under kontroll, men ingen forverring i forhold til i går. Det er bra. Ellers, det skrangler fremdeles der borte, Kl 19.59 lokal japansk tid var det nye store skjelv , styrke 6.4, i de samme områder som det store skjelvet 11. mars. Det er underlig at ikke alle bygninger har ramlet sammen!

Ellers, jeg har lagt ut mer på reisebloggen min, det er mat i dag:
http://eljosreise.blogg.no/

mandag 28. mars 2011

Siste nytt


 Japaneren på tur: Hattoji International Villa close to Okayama.
Traditional Japanese farmhouse. Straw roof and tatami floors.

Dagen i dag, den har vært bra. Jeg fikk telefon fra Japan, og det er faktisk litt sjeldent. Vi kommuniserer som oftest på Skype. Min sønn hadde lest på bloggen min at jeg ikke hadde snakket med ham på to dager, og at jeg var litt engstelig, så derfor måtte han ringe. (internett er vel bra fabelaktig? Vi når hverandre overalt)

Han var på motorsykkeltur/teltur med to kamerater sør i Japan, og de hadde det helt fint. Merker ikke noe til noen krise der sør, livet går sin vante gang med jobb og fritid og alt er som vanlig.

Våre ungdommer i familien har billett til Japan 15, april, de skal besøke onkel.. Foreløpig ser det dårlig ut, UD fraråder alle reiser til Japan pr i dag. Situasjonen kan vel endre seg, det er enda to uker til planlagt reise, så vi får se.

Min dag i dag, med helse og form er ikke så aller verst. Ja jeg er jo ikke så sprek enda, men jeg har trimmet i dag, lungetrim-programmet! Jeg har også meldt meg inn i osteoporoseforeningen, og i morgen skal jeg i tillegg være ute i frisk luft i minst 30 min, det er planen. Lungetrim i 30 min og frisk luft i 30 min. Jeg tar trimmen forsiktig, ikke noe løping og hopping her nei, gradvis opptrapping skal det være. Jeg tar min benskjørhetsmedisin, og håper at den virker slik at jeg kan slippe en slik opplevelse igjen som jeg fikk på Lanzarote. Jeg tar alle mine andre medisiner også, og i dag har jeg kun tatt noen få paracet som smertestillende, det er jo helsupert!!

I går lagde jeg middag for første gang på 5 uker omtrent!! Det er jo nesten ille, men det var jo to uker i Syden, og så to uker på sykehus, og så har den flinke kjekke mannen min laget middag den siste uke, så da ble det slik. Men nå er jeg i gang igjen……….






lørdag 26. mars 2011

Bedre og bedre, eller?

Det går stadig bedre og bedre, og jeg blir faktisk bedre for hver dag. Jeg er fremdeles sliten og må hvile meg i senga av og til, men det er vel kanskje ikke så rart etter lungebetennelse og ribbeinsbrudd.
I dag var jeg ”ute” på besøk, og det gikk riktig så bra, helt til jeg ble så utrolig trøtt og bare måtte hjem for å legge meg nedpå litt.

Fastlegen min ringte her om dagen, og vi avtalte at jeg skulle ta den timen i april, han hadde enda ikke mottatt noen papirer fra sykehuset. Hvis jeg ble dårligere så skulle jeg bare ringe og få en akutt-time. Så skal vi ha en gjennomgang på alle medisiner. Det blir bra tenker jeg. Jeg har ikke så store smerter lengre, og det er virkelig bra. Ribbeinsbrudd er vondt, det vet alle som har hatt akkurat det.

I Japan er det fremdeles krise og usikkert. Jeg liker absolutt ikke meldingene som kommer. Ambassaden er i beredskap og fraråder folk å reise til Japan. De personer som befinner seg i eller i nærheten av katastrofeområdet, deriblant Tokyo, anbefales å forlate disse områder. Ambassaden hadde et orienteringsmøte på fredag, og skal ha et nytt på tirsdag. Ambassaden er nå flyttet til Kobe. Jeg har ikke snakket med sønn de siste to dager, men jeg regner med at han følger med på ambassadens hjemmeside og følger de råd som blir gitt der.

Den japanske kriserammede befolkningen har oppført seg aldeles eksemplarisk i denne tiden. Likevel føler jeg meg veldig usikker på om det som kommer fra japanske myndigheter er sannheten. Min erfaring er at det hyggelige og elskverdige Østens folk ofte gir oss det svaret de regner med at vi gjerne vil ha, selv om det ikke akkurat er sannheten! I dette tilfellet, med et atomkraftverk som lekker og muligens går i ”oppløsning” så kanskje de sier: Vi har kontroll, her er alt under kontroll, vi fikser dette. Det sier de fordi de vet at det er svaret verden vil ha når verden spør om de trenger hjelp, om de har problemer.

Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, det går bare ikke an at det skal være slik, dette er ikke noe man ”tuller” med svarene på. Unntaket er vel hvis man vil unngå panikk blant befolkningen. Ja akkurat, panikken kan vel egentlig være den aller største faren av alle. Jeg kjenner det på meg selv nå at jo mer jeg skriver om dette jo mer panikk får jeg!!  Men..... Japan har strenge grenseverdier for radioaktivitet, og det vil nok være det som teller aller mest i denne situasjonen.

Ambassaden i Japan har vel fremdeles noenlunde oversikt får vi tro, og anbefaler evakuering for de norske hvis det blir behov for det. Men lekkasjer via hav og luft kan de vel neppe kontrollere? Det virker som om jeg har blitt litt skremt i dag? Kanskje jeg har lest for mange overskrifter og for lite ”hele” artikler.

Nå har jeg lest på Statens Stråleverns sider også, de sier at situasjonen er enda ikke under kontroll MEN at det ikke er noen umiddelbar fare foreløpig. Dette er vel en opplysningsside man kan stole på skulle jeg tro, de er ikke ute etter å lage store overskrifter eller produsere svar de tror vi vil ha!

Her er i hvert fall link til ambassadens hjemmeside:
http://www2.norway.or.jp/

torsdag 24. mars 2011

Det er lysere i dag

Snart er det kirsebærblomstring i Japan
Jeg ser litt lysere på verden i dag. Ikke så mye, men litt. Kunne få time hos fastlegen 11, april, men da er jeg ferdig med prednisolon og har ramlet ned i hullet igjen. Jeg ba telefondama om å finne ut av det, snakke med legen og gi meg en time før den datoen, så får vi se hva som skjer. Jeg lager nå en lang liste over ting jeg vil ta opp/få utredet.


Jeg klarte meg uten sterk smertestillende i natt også, og det er en opptur, virkelig. Det knitrer og spraker ikke så mye heller, så dagen i dag er bedre, ja absolutt. Kanskje jeg til og med klarer å få på plass alle klærne etter Lanzarote-turen.

På Lanzarote ble alt pakket uten sortering, skitten og rent, brukt og ubrukt. Vi hadde jo litt krise på det tidspunktet. Her hjemme så ble jo gubben alene om utpakking ettersom jeg forsvant til sykehuset, og han vaska like godt alt sammen, var jo ikke noen annen løsning egentlig. Han er sannelig flink den der gubben min. Jeg fikk en liten kommentar da, at jeg hadde klær for hver eneste dag med meg. Hmmm ja jeg hadde visst det, og så ble mesteparten ubrukt, jeg gikk rundt og vassa i treningsbuksa mi. Stygt gjort! Casas Heddy var nok et litt finere sted enn vi pleier å være på, for jeg hørte noen bemerkninger mellom gjestene, til hverandre: ”Så pent antrekk du hadde på deg i går kveld da!” Men mine pene antrekk forble ubrukt, og det kunne være like greit det. Nå er de til og med dobbeltvasket.

Jeg har gått ned to kilo på disse fire ukene, Kanskje jeg skulle kvitte meg med noen klær for å få bedre plass i skapet? Men jeg vet ikke hvilken størrelse jeg skal ta vare på, jeg har noen forskjellige størrelser etter disse to årene som har gått.

Nyheter fra Japan i dag:

Kl 17.24 og 17.28 japansk tid, to nye store skjelv på 6.1 i samme område som tidligere. Huff, det må være forferdelig at det ikke kan gi seg snart. Og det er helt utrolig at det ikke skjer større skader enn det gjør, med slik styrke. Jeg har jo selvfølgelig link til jordskjelvsidene i Japan, og følger med til stadighet.

http://www.jma.go.jp/en/quake/00000000091.html

Ambassaden er flyttet til Kobe , og radioaktiviteten I Tokyo er foreløpig omtrent som en eller to røntgen i året, for oss vanlige mennesker. Kan ikke skjønne at det skal bli så store overskrifter av det!

Harald hilser, og ber oss om å ta vare på hverandre!







onsdag 23. mars 2011

Hjemme igjen


Det blomstrer på Lanzarote

I går kom jeg hjem. Det er omtrent fire uker siden vi reiste til Lanzarote. Med unntak av halvannetdøgn har jeg vært hjemmefra i fire uker. Det er ganske lenge det. Jeg føler meg litt skjelven, og jeg gruer meg litt for hvordan dette skal gå. Jeg trenger hjelp til å komme meg på bena igjen. Hjelp til å takle dårlig lungekapasitet. Hjelp til å takle benskjørhet og hjelp til å bygge opp muskler igjen. Jeg tør nesten ikke ligge på den ene siden, er redd for at ribbeina skal knekke igjen. Og ikke minst, jeg trenger hjelp til å takle det psykiske med det hele.


Jeg synes jeg ramler ned i hullet hver gang cortisonen blir trappet ned. Jeg blir surklete og tungpustet. Innimellom er jeg jo riktig så bra, jeg ville så gjerne vært slik hele tiden.

Det var vel uflaks dette med ribbeinsbruddet. Jeg klarte jo å gå tre kilometer på en dag der nede på Lanzarote, ikke verst det, følte meg ganske så frisk. Jeg må ikke glemme slike lyspunkter. Men så ramla det sammen igjen……

Det var godt å komme hjem. Jeg var totalt utslått i hele går kveld, og satt bare her i kroken min og hang og var veldig veldig trøtt. Sovna greit i går kveld, og tok ikke den sterke smertestillende for natta. Det burde jeg kanskje ha gjort, for i dag kjenner jeg ribbeinsbruddet igjen. Men jeg må jo hele tiden prøve å trappe ned på det stoffet der…..

Jeg våknet i natt, i to-tiden. Bittelitte angst, følte at det peip og knitra og at pusten var dårlig. Bare tull, satte meg på sengekanten og var god som ny! I går morges målte de surstoffopptaket mitt på sengekanten på Stensby, og det var på 98, kan vel ikke klage på det akkurat, så ting fungerer! Men angst og tanker er nesten det farligste og vanskeligste man kan hanskes med.

Men en ting er helt sikkert! Ikke mas på meg, jeg kan ikke ta den runden med trim for at ANDRE mener at nå passer det slik. Det er kroppen min som må være enig og innstilt på en runde, og det kjenner bare jeg.

Jeg skal bestille tid hos min fastlege, jeg tror han er på MITT lag og vil finne ut av alt dette her nå. Jeg har jo noen blodverdier også som ikke er snillle.

Min japanske familie har det bra. De bestilte billetter hjem til Norge, de kommer i slutten av mai. Og skal være her en uke På universitetet I Bergen var det i går et støtterrangement for Japan. Klipp fra det:

Det er ingen plyndring eller tyverier blant innbyggerne. Fellesskapet settes foran den enkeltes behov. Selvfølgelig sier japanerne, det er jo kaos og da må vi rydde opp, sa Irgens og fortalte små historier i kjølvannet av tsunamien.


Som den om de to små barna som fikk togføreren til å gråte da de bukket for ham og takket for at han fikk toget til å gå igjen. Om den gamle damen som reiste seg for den gravide og sa det var de neste generasjonene som måtte støttes nå. Om lappen på den private døren som inviterte alle dem som trengte et toalett om å komme innenfor.

Midt i arrangement ble også min lille videosnutt fra Youtube, Hamabe no uta,  vist på storskjerm!!! På referatet fra arrangementet finnes også link til den. Ikke verst vel, for en liten innskytelse som ble til på sengekanten på Stensby sykehus i forrige uke! Nå angrer jeg jo bare litt på at jeg ikke brukte enda mer tid på den, og gjorde den enda bedre…..

Linken til hele referatet finner du her:



søndag 20. mars 2011

Snart ny PC

Nytt i dag, jeg har gått tur i korridoren uten rullator og surstoff, er det ikke flott? Det er jo snart tirsdag, og da skal jeg hjem så jeg må så klart trene. Dessuten så har det jo vært så strålende vær ute i dag, det kom litt inn i korridoren også! Det er jeg ganske sikker på.

Det som opptar meg i dag er ikke situasjonen på Ahus, Nei, det er kjøp av ny PC, ny bærbar PC, dvs en pc som jeg klarer å bære på. Den jeg har er altfor stor og tung, den fortjener ikke engang å bli kalt for bærbar. Jeg er sikker på at jeg hadde blitt bra for lenge siden, i ribbeina mine hvis min pc hadde vært mer bærbar. Så nå er det like før. Jeg har tre stk å velge mellom. For meg er jo fargen også viktig da, merkelig nok. He he, hm hm

Den røde er jo flottest, men kanskje litt for stor i størrelse. Den svarte er nok best, men det blir nok kanskje den blå, tror jeg.







http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=607083#extra

Nye reiseråd fra UD i dag, og forvirrende som alt annet ang Japan. Anbefaler de nordmenn å forlate Tokyo? Eller er det bare en anbefaling om å ha jod-.tabletter i beredskap? Artikkelen slutter jo optimistisk?

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7557354

lørdag 19. mars 2011

Fremdeles bekymret.....

Det har vært en stille og rolig dag her på Stensby. Jeg har vært skrekkelig trøtt og sliten, men det virker som om det begynner å gi seg nå. Kanskje det er en reaksjon på alle hendelser rundt meg i det siste. Kombinert med noe mer smerter pga stress rett og slett. Men mesteparten av dagen uten surstoff i dag også, og ikke så mye hoste, det er bra!

Jeg er ganske bekymret for situasjonen på Ahus, og det burde dere alle være, som hører til dette sykehuset. Jeg så ingen tv-team da jeg forlot sykehuset. De burde ha stått der i kø og filmet. Det er fortsatt en skandale med Aker Sykehus som er stengt og Ahus som snart må få inn hydrauliske køyesenger i hvert fall på lungeavdelingen. Situasjonen var til dels enda mer kaotisk enn da TV var på besøk i forrige runde.

Jeg snakket med en dame her på dagligstuen, hun kom til Stensby tidlig mandag, ble sendt med Helseekspressen fra Ahus mandag morgen, før frokost. Her ble hun sittende til kl 16.00 på ettermiddagen før det ble en ledig seng til henne. Da var hun ganske sliten, og hadde i hvert fall ikke gjenvunnet noen helse den dagen! Hennes pårørende fikk forresten 4 timers reisevei for å besøke henne her på Stensby, det er jo et poeng det også.

Hvem er det som bestemmer slikt som at Aker skulle legges ned og 160000 mennesker skulle ved behov bruke Ahus i tillegg til dem som var ”kunder” der fra før? Nå har jeg jo også opplevd det at man får ikke skuflet pasientene fort nok ut fra Ahus heller, og overført dem hit opp. Her er mange, mange ledige fine rom som kunne ha vært brukt…….

I kveld har jeg sett på Dagsrevyen, og der var scener fra Japan i dag også. I dag så kunne de fortelle at det var funnet radioaktivitet i både mat og vann i Tokyo!! På slutten av reportasjen så kom det dog fram at det kanskje ikke var så farlig likevel……..

fredag 18. mars 2011

En skrøpelig gammel dame

Tidlig i morges ble min rom-nabo flyttet. Det kom ambulanse og hentet henne for transport tilbake til Ahus.  En liten, eldre og skrøpelig gammel dame, takknemlig for det meste.

Jeg synes hun har ligget her i nabosengen altfor lenge med store smerter uten lindring. Dvs alle pleierne prøvde jo, men ingenting nyttet. Det er skremmende at hun måtte vente så lenge. Hun hadde forferdelige smerter. De satte inn kateter til urinblæren, det fungerte heller ikke. Det virket ikke som om hun hadde noen pårørende, ingen besøkte henne. I dag er det fredag, jeg kom hit på tirsdag, og hun har vel vært dårlig siden da. Betenkelig!!!!

Jeg føler meg sliten av alt styret, psykisk, og også fysisk, jeg er jo ikke helt sterk selv enda, jeg er jo faktisk syk…….

Jeg har fått ny nabo, og det fungerer bra. Det er sannelig ikke greit dette her med å ligge på sykehus og dele rom med fremmede mennesker! Heldigvis så går det som oftest veldig bra.

Dagen min i dag har vært litt slapp og snørrete, men det virker som om noe driver på og løsner heldigvis. Jeg måtte få litt ekstra smertestillende nå i kveld, har hosta litt mye i ettermiddag, og det går ut over mine vonde ribbein.

Rapport fra mine kjære i Japan i dag forteller om Ikeabesøk, kjøttboller og tyttebær! Det er godt at hverdagen er nogenlunde normal for dem der i Kobe-distriktet. Ellers var det telefonintervju med min sønn i lokalavisen i dag, han er ikke fornøyd med den norske pressedekningen på internett, og det kan man virkelig være enig i, det er kun sensasjonspresse. Japanerne forholder seg rolig, og det er kun egoistiske utlendinger som hamstrer mat, vann og bensin. Japanerne forsøker å dele med hverandre. Sånn er det.

torsdag 17. mars 2011

Fra de sykes verden

En japansk fiskebåt
I dag kan jeg registrere bedring.  Jeg klarer meg i lengre tid uten surstoff, hurra!  Jeg har faktisk glemt å koble til surstoffet av og til, og det betyr at behovet ikke er så voldsomt til stede.
Ellers er nok Stensby nesten som et gamlehjem/sykehjem.  Pasientene her er mye eldre enn meg. Det er ikke så mange å snakke med.  Naboen min på dette rommet er fredelig, men ganske syk, så det er mye jobbing her inne.
I dag har jeg hatt besøk, så jeg har fått snakket nok.  Dessuten så har jeg lagt ut en liten snutt på Youtube, Hamabe no uta - Sangen til stranden.  Det er en liten japansk melodisnutt spilt av min japanske svigerdatter på bratsj og vår gode venn Magnar på piano. 
Stranden i Japan var ikke så vennlig på fredag, og det kan vi høre i melodien også, den er sørgelig. 
Fra Japan får vi melding om at de har det bra og at de lever sitt liv som vanlig i dag også.  De følger med på hjemmesiden til UD og ambassaden, og skygger unna VG og Dagbladet, som vi også gjør.

onsdag 16. mars 2011

På Bedringens vei?

På bedringens vei får vi tro!
Livet er enklere her på Stensby enn det er på Ahus.  Men likevel, jeg aner en viss forskjell fra forrige gangen jeg var her.  Det ligger litt mer stress i luften.  Litt mer travelhet, litt flere mennesker, det er noe som skjer her også, kan det være den lange stressarmen som strekker seg helt fra Ahus og hit?

I går skulle jeg ha hatt min tremåneders kreftkontroll med blodprøver, røntgen og undersøkelse.  Vi snakket om det på Ahus, de skulle ordne opp i det, og blodprøver og røntgen hadde de jo tatt masse av, undersøkelser også.  Jeg kan vel regne med at den biten var i orden ihvertfall?  Legen her sa at det var vel ikke noe vits i å undersøke meg her ved ankomst, jeg var jo blitt så "gjennom-undersøkt" på Ahus.

Ellers så har jeg med PC som dere forstår, og mobilt bredbånd, supre greier.  Nå har jeg sett alle episodene av Home and Away som jeg gikk glipp av på Lanzarote, og nå har jeg begynt med Farmen.  Sumo-TV, det koster litt pr halvår, men jeg har hatt stor glede av det hittil.

Det hjelper meg godt å ha noe annet å tenke på enn brukne ribbein og katastrofen i Japan.  Jeg snakker med sønn i Japan hver dag, på internett og skype, og de har det bra og lever sitt normale liv med jobb og fritid, selv om de selvfølgelig også er preget av katastrofen.  De bor i Kobe, og det er jo et stykke unna jordskjelvområdet.

Ellers så er det nok jeg som er bråkebøtta på dette rommet, med hosten min!  Sykepleieren sa god natt til min rom-kamerat her kl 21.15.  Var ikke det litt tidlig tro?  Er det meningen at vi må legge oss så tidlig her da?  Nei det må vel være frivillig, jeg skal jo se enda en episode av Farmen (på pc-en! )  Men klokka er jo snart 22.00 da, hmmmmm

tirsdag 15. mars 2011

Dagsbøter?

Blomster til betjeningen på Ahus, Lungeavdelingen
Ja nå er jeg godt plassert på Stensby Sykehus, som er en slags kortidssenhet for Ahus.  I går kveld, på Ahus, var det ganske mye kaos.
I mitt forrige innlegg klagde jeg over min romkamerat som støyet en smule.  Dette gikk seg til etterhvert. 
Man venner seg til hverandre når man skal dele rom, og det nattlige apparatet som bråka fikk pleierne også skikk på etterhvert.
Men så i går kveld strømma det på med pasienter til lungeavdelingen, og pasienter måtte flyttes litt rundt etter tilstand og sykdomsgrad.  Jeg ble plassert ute i korridoren, fordi noen som var sykere enn meg måtte ha rom.   Men så var det bare det at denne pasienten som fikk min plass på rommet nekta å ligge der i det "bråket"!!  Det gikk så langt at hun forlangte å få forlate sykehuset, det gikk ikke an å behandle folk på den måten mente hun.  Etter noen timers forhandling så fikk betjeningen lirka det til, jeg kom inn på rommet igjen, og den andre pasienten (som ikke villle ha bråkete rom-nabo) fikk min korridorplass.

Pleierne på Ahus fortjener roser hver eneste dag.  Ikke bare skal de takle kjempeproblemer med å få plass til pasienter når der allerede er fullt, men de må sannelig takle slike kriser som i går kveld også!  Og de tar vare på alle, uansett om de er bråkete eller stille eller merkelige eller hvordan de nå enn er.  Vi har ingen garanti for hvordan vi selv er om noen år, og det er godt å se at alle blir tatt like godt vare på av betjeningen.

Men hallo statsminister, helseminister, Helse-Øst, kommuner og fylker.  Krisen på Ahus er ikke over!!  Da jeg forlot Ahus i dag tirsdag, var det syv senger i korridoren på Lungeavdelingen, og en ting er sikkert kjære helseminister, det nytter ikke å komme dit en gang til og true med bøter!!  Korridoren blir ikke tom av det.

mandag 14. mars 2011

Ja så ligger jeg her da!

Tornebusk på Casas Heddy mars 2011
Ja så her ligger jeg da, lørdag 12. mars 2011, omtrent direkte fra Lanzarote til Ahus, det kjente sykehuset på Lørenskog ved Oslo! Diagnosen var ribbeinsbrudd og lungebetennelse!

Hvor lungebetennelsen kom fra? Ja si det, jeg hadde jo, fra Lanzarote, fått det magedraget med røyk fra skorsteinspipa, sigarettrøyking med gratis inhalering for morgentrimmerne, en meget kald spasertur fra behandlingsbassenget og en lang flytur hjem. Kan vel også være tilfeldig og ikke noe av dette. Uansett, hvis årsakene er noen av de nevnte er det vel best å holde seg hjemme når man ikke tåler å omgås andre mennesker. Ribbeinsbruddet kom fra en time hos fysioterapauten. Mer om dette i forrige reisebrev: http://eljosreise.blogg.no/1300028674_hospiten_lanzarote_ko.html

Jeg klarer ikke å legge ut noen reisebrev over sykehusnettet her.

Her på Ahus ble jeg tatt godt i mot, omtrent som en gammel kjenning he he…..Ringte 113 direkte, som en kolspasient bør gjøre ved veldig dårlig pustekapasitet, og det gikk ikke så veldig lang tid før ambulansepersonellet ville kjøre meg direkte til sykehuset.

Har vel i grunnen vært ganske dårlig, ble lagt inn natt til onsdag, og i dag er det lørdag og jeg føler jeg klarer å se meg rundt nå. Jeg har ligget her på akkurat samme rom hele tiden, men det er så merkelig, akkurat som om dette har vært et annet rom, kan ikke forklare det egentlig.

Jeg har fått fin medisinsk oppfølging, medisiner som ikke virket ble byttet ut i går, og fra da av har det bare gått rett vei. Men selvfølgelig, jeg har uflaks her også

Deler rom med en dame som snakkker med seg selv hele dagen, uten stopp, mumler og snakker og jeg blir så utrolig sliten av det. Om natten har hun sånn cpph-apparat –wapp-app(??), og DET BRÅKER noe aldeles forferdelig, slamrer og snorker og uler og tuter. Alarmer går, og det hvisler og kviner. Det ble ikke mye søvn i natt, og jeg var ganske desperat mer enn en gang. Jeg gruer meg virkelig til natta igjen. Jeg er jo låst her, kommer ingen vei……

Selv om jeg er bedre i dag enn noen gang, så kom det en nedtur til. Jeg ble kontrollmålt på surstoffmetning her ute i korridoren, og må ha med meg surstoff når jeg skal rusle rundt i gangen. Hvorfor det? Jo hadde så dårlig surstoffopptak at organene i kroppen vil slite for mye uten. Oi oi hvor jeg har slitt ut denne kroppen her tidligere. Jamen godt at gubben kjørte meg i rullestol de siste dagene på Lanzarote.

Akkurat her og nå er jeg jo veldig redd for at det med surstoff blir en varig ordning. Jeg har hatt veldig veldig mange dager med mye dårligere pust enn jeg hadde i dag, uten at det har blitt målt og tenkt over. Men jeg er jo dårlig enda, jeg skal jo bli bedre enn dette……..

Søndag:
Ettersom jeg ikke får lagt ut brevene mine over dette sykehusnettet, så blir jo dette en dagbok. Natten gikk veldig bra, jeg satte i gang musikk, Godnattlista mi på pc-en som var plassert på nattbordet, og kl 24.00 sovna jeg og våknet ikke før nattevakten stod her kl 5.30 for å måle blodtrykk og feber! Etter noen blodprøver også så sovna jeg igjen og våkna ikke før kl 08.00. Og det var fredelig hos naboen også, bare velstand med andre ord!

Det er verre tilstander på korridoren, omtrent seks korridorpasienter pr i ettermiddag søndag. Dvs tre av dem ligger på et slags venterom som må være tømt i morgen tidlig, så derfor er det egentlig seks. Det er jamen et lykketreff og flaks (ikke uflaks som jeg skrev tidligere her), rett og slett flaks at jeg får lov til å ligge her på et rom, til og med ved vinduet! Seng har jeg, ringesnor har jeg, strøm til pc-en har jeg, og lesestoff og mat.
Mange i Japan har ikke engang en korridor å ligge i……..Jeg våger ikke å ta det med Japan inn over meg, unngår tv-sendingene og reportasjer på internett, leser bare overskrifter så vidt. Aviser blir ikke kjøpt. Jeg klarer det ikke, jeg må bli frisk selv først og fremst, men jeg tenker selvfølgelig mye på dem, de blide og vennlige japanerne, som alltid har angsten i seg for disse naturkatastrofene som rammer dem. Mine folk der borte, sønn og svigerdatter, og hennes familie. Alle bor trygt, men de opplevde jordskjelvet i Kobe i 1995 på nært hold, og dette vekker nok grusomme minner for dem alle.

Mandag: Jeg skal overføres til Stensby sykehus i morgen, lungebetennelse er på retur, forkjølelse er på oppadgående, men vi står han av……………Det er verre for dem som jobber her på Ahus, for her er det fullt nå! Det er faktisk ikke plass til flere i korridoren på lungeavdelingen.

onsdag 2. mars 2011

Helse, velvære og piperøyk på Casas Heddy

Utendørsbassenget, oppvarmet til 27-28 grader
 Her på Casas Hedy er det sykestue med fast åpningstid hver dag. Sykepleierne er er hele døgnet, og vi ser dem løpe både hit og dit. Det ser ut som om at hvis noen har hjemmesykepleie hjemme i Norge, så har de det her også!. Jeg hadde vondt i ryggen, besøkte sykepleier og klagde min nød over smertene bak i skulderbladet. Hun rådet meg til å prøve med jevnlig paracet-doser i løpet av dagen, og kanskje om natta også hvis jeg våknet av smertene. Hun målte blodtrykket mitt, og tok kopi av medisinliste og alle mine diagnoser! Ellers så skulle hun også snakke med fysioterapauten. Senere samme dag hadde jeg time hos fysioterapaut Alyciaya, og hun gjorde underverker! Hun masserte og knadde på muskler og det gjorde skikkelig vondt. Jeg måtte hmm nevne det at jeg var benskjør, var redd for at ribbeina skulle knekke, he he, men det gjorde de selvfølgelig ikke. Og smertene? Jeg sov hele natten til den lyse morgen og hadde ikke vondt i det hele tatt. Tusen takk, godt jobba Alycia!

Det er travle dager her, starter med frokost, så kan man velge og vrake blant velvære og aktiviteter. En dag hadde jeg fotpleie med fotmassasje. Damen som stod for det heter Eivor og driver kombinert frisørsalong og fotpleie her på Casas Heddy. Deretter var det fysiotime, med egentrening. Utrolig hvor mange muskler i kroppen min som har dovnet bort, eller stivnet!

Senere på dagen var det en times avspenning, med nye metoder! Ganske mye ukjent der, som sikkert har god virkning. Gubben fikk massasje mens søster og jeg var på avspenning. Han beskrev det etterpå som: ”jeg har aldri fått så mye juling noen gang før”. Litt soling ble det også, en av dagene ble jeg solbrent i venstre halvdel av ansiktet. Slik blir det når man sitter ute i solen og glemmer seg bort!

Ellers, det blir mange skritt fra rommet og til matsalen, og for å komme til Fysioterapauter, massasje, behandlingsbasseng og trimrom så må vi gå på ”Bedringens vei” det må vel ha god virkning? Vi har også prøvd behandlingsbassenget som holder 35 grader. Det er helt nydelig for slitne muskler! Jeg hadde blitt advart om litt ubehag når trykket i lungen og tomrommet skulle ”utjevnes”. Jeg tok det sakte, og det gikk kjempefint! Blir nok bare en vane det der. Hele kroppen ble gjennomvarm. Skulle vel nesten ikke tro at det var nødvendig her da, det er godt og varmt i solen, men kroppen ble liksom varm innenfra, og det er noe helt annet. I morgen har jeg planer om å prøve meg på bassengtrim, i tillegg til morgentrimmen og fysiotimen.

To dager på rad nå har vi gått fra Casas Heddy og ned til fiskehavna. Det gikk helt utmerket, det er jo nedoverbakke hele veien. I følge skrittelleren min så ble det over 5000 skritt og omtrent 3 kom til sammen for hele dagen, og det er jeg stolt over! Vi tar alltid taxi oppover igjen, det blir for røft å gå opp alle bakkene.

I kveld var det en fin avslutning etter middag på terrassen, dvs den kunne ha vært fin! Der var flamenco-dansere, skikkelig dyktigevar de, men dessverre så hadde noen fyrt i peisen i naborommet, i peisestua. Der var det sikkert veldig hyggelig og varmt, men ute så kom røyken sivende fra pipa og la seg under taket på terrassen. Jeg møtte røyken da vi ankom til middag tidligere på kvelden, og jeg fikk et skikkelig magadrag!  I Norge kan jeg omtrent ikke være ute om vinteren, akkurat pga av røyk fra piper og eksos fra biler. På Lanzarote pleier jeg å være så lykkelig fordi her er det ingen som fyrer i ovnen. Men i kveld falt det litt i grus dessverre. Jeg måtte trekke inn til hybelen istedefor å sitte på terrassen og nyte flamenco-danserne. Men men, Casas Heddy er ikke et sted spesielt for lungesyke, men for mange andre sykdommer, så jeg burde vel ikke klage……….Døra til sykestua stod åpen, og jeg klagde min nød, huff da det skulle jeg vel ikke ha gjort, det var vel hyggelig for de frosne sjeler som koste seg ved peisen i kveld. Det har blåst fælt her i dag, og dermed ble det vel litt kaldt og guffent innendørs, for noen.
Men i morgen er det en ny dag.......



Eivor med frisørsalongen og fotpleie
Behandlingsbassenget, 35 grader i vannet
Fra treningssalen på fysioavdelingen
Jeg har flere innlegg fra turen vår på reisebloggen (også dette innlegget) http://eljosreise.blogg.no/