|
Tornebusk på Casas Heddy mars 2011 |
Ja så her ligger jeg da, lørdag 12. mars 2011, omtrent direkte fra Lanzarote til Ahus, det kjente sykehuset på Lørenskog ved Oslo! Diagnosen var ribbeinsbrudd og lungebetennelse!
Hvor lungebetennelsen kom fra? Ja si det, jeg hadde jo, fra Lanzarote, fått det magedraget med røyk fra skorsteinspipa, sigarettrøyking med gratis inhalering for morgentrimmerne, en meget kald spasertur fra behandlingsbassenget og en lang flytur hjem. Kan vel også være tilfeldig og ikke noe av dette. Uansett, hvis årsakene er noen av de nevnte er det vel best å holde seg hjemme når man ikke tåler å omgås andre mennesker. Ribbeinsbruddet kom fra en time hos fysioterapauten. Mer om dette i forrige reisebrev:
http://eljosreise.blogg.no/1300028674_hospiten_lanzarote_ko.html
Jeg klarer ikke å legge ut noen reisebrev over sykehusnettet her.
Her på Ahus ble jeg tatt godt i mot, omtrent som en gammel kjenning he he…..Ringte 113 direkte, som en kolspasient bør gjøre ved veldig dårlig pustekapasitet, og det gikk ikke så veldig lang tid før ambulansepersonellet ville kjøre meg direkte til sykehuset.
Har vel i grunnen vært ganske dårlig, ble lagt inn natt til onsdag, og i dag er det lørdag og jeg føler jeg klarer å se meg rundt nå. Jeg har ligget her på akkurat samme rom hele tiden, men det er så merkelig, akkurat som om dette har vært et annet rom, kan ikke forklare det egentlig.
Jeg har fått fin medisinsk oppfølging, medisiner som ikke virket ble byttet ut i går, og fra da av har det bare gått rett vei. Men selvfølgelig, jeg har uflaks her også
Deler rom med en dame som snakkker med seg selv hele dagen, uten stopp, mumler og snakker og jeg blir så utrolig sliten av det. Om natten har hun sånn cpph-apparat –wapp-app(??), og DET BRÅKER noe aldeles forferdelig, slamrer og snorker og uler og tuter. Alarmer går, og det hvisler og kviner. Det ble ikke mye søvn i natt, og jeg var ganske desperat mer enn en gang. Jeg gruer meg virkelig til natta igjen. Jeg er jo låst her, kommer ingen vei……
Selv om jeg er bedre i dag enn noen gang, så kom det en nedtur til. Jeg ble kontrollmålt på surstoffmetning her ute i korridoren, og må ha med meg surstoff når jeg skal rusle rundt i gangen. Hvorfor det? Jo hadde så dårlig surstoffopptak at organene i kroppen vil slite for mye uten. Oi oi hvor jeg har slitt ut denne kroppen her tidligere. Jamen godt at gubben kjørte meg i rullestol de siste dagene på Lanzarote.
Akkurat her og nå er jeg jo veldig redd for at det med surstoff blir en varig ordning. Jeg har hatt veldig veldig mange dager med mye dårligere pust enn jeg hadde i dag, uten at det har blitt målt og tenkt over. Men jeg er jo dårlig enda, jeg skal jo bli bedre enn dette……..
Søndag:
Ettersom jeg ikke får lagt ut brevene mine over dette sykehusnettet, så blir jo dette en dagbok. Natten gikk veldig bra, jeg satte i gang musikk, Godnattlista mi på pc-en som var plassert på nattbordet, og kl 24.00 sovna jeg og våknet ikke før nattevakten stod her kl 5.30 for å måle blodtrykk og feber! Etter noen blodprøver også så sovna jeg igjen og våkna ikke før kl 08.00. Og det var fredelig hos naboen også, bare velstand med andre ord!
Det er verre tilstander på korridoren, omtrent seks korridorpasienter pr i ettermiddag søndag. Dvs tre av dem ligger på et slags venterom som må være tømt i morgen tidlig, så derfor er det egentlig seks. Det er jamen et lykketreff og flaks (ikke uflaks som jeg skrev tidligere her), rett og slett flaks at jeg får lov til å ligge her på et rom, til og med ved vinduet! Seng har jeg, ringesnor har jeg, strøm til pc-en har jeg, og lesestoff og mat.
Mange i Japan har ikke engang en korridor å ligge i……..Jeg våger ikke å ta det med Japan inn over meg, unngår tv-sendingene og reportasjer på internett, leser bare overskrifter så vidt. Aviser blir ikke kjøpt. Jeg klarer det ikke, jeg må bli frisk selv først og fremst, men jeg tenker selvfølgelig mye på dem, de blide og vennlige japanerne, som alltid har angsten i seg for disse naturkatastrofene som rammer dem. Mine folk der borte, sønn og svigerdatter, og hennes familie. Alle bor trygt, men de opplevde jordskjelvet i Kobe i 1995 på nært hold, og dette vekker nok grusomme minner for dem alle.
Mandag: Jeg skal overføres til Stensby sykehus i morgen, lungebetennelse er på retur, forkjølelse er på oppadgående, men vi står han av……………Det er verre for dem som jobber her på Ahus, for her er det fullt nå! Det er faktisk ikke plass til flere i korridoren på lungeavdelingen.