 |
| En japansk fiskebåt |
I dag kan jeg registrere bedring. Jeg klarer meg i lengre tid uten surstoff, hurra! Jeg har faktisk glemt å koble til surstoffet av og til, og det betyr at behovet ikke er så voldsomt til stede.
Ellers er nok Stensby nesten som et gamlehjem/sykehjem. Pasientene her er mye eldre enn meg. Det er ikke så mange å snakke med. Naboen min på dette rommet er fredelig, men ganske syk, så det er mye jobbing her inne.
I dag har jeg hatt besøk, så jeg har fått snakket nok. Dessuten så har jeg lagt ut en liten snutt på Youtube, Hamabe no uta - Sangen til stranden. Det er en liten japansk melodisnutt spilt av min japanske svigerdatter på bratsj og vår gode venn Magnar på piano.
Stranden i Japan var ikke så vennlig på fredag, og det kan vi høre i melodien også, den er sørgelig.
Fra Japan får vi melding om at de har det bra og at de lever sitt liv som vanlig i dag også. De følger med på hjemmesiden til UD og ambassaden, og skygger unna VG og Dagbladet, som vi også gjør.
Hei. Godt at du kommer deg. Ikke så lett å være på institusjon! Vet det jeg, og har aldri trives på sykehus, best å være hjemme. Men av og til må man bare. Da kan det være godt å være pasient. Fint at pusten er bedre! Du vil nok snart være uavhengig av det hersens apparatet. Synd at ferien endte slik, men stå på. Du har sommeren i vente! Marit
SvarSlett