tirsdag 26. april 2011

Akupunktur!!


Påskerosene  mine

Her sitter jeg nå med to nåler i panna, og det gjør ikke vondt noen steder.  Dvs legen fant da et vondt punkt i panna mi, og der satte han den ene nålen som skal gjøre slik at jeg ikke får smerter i operasjonsområdet etter lungeoperasjonen.  Hmmmm   det blir spennende.......


Jeg har jo blitt mye bedre i det siste da, og klarer meg på paracet i ny og ne og enkelte dager.  Andre dager klarer jeg meg helt uten.  Det har litt med aktivitetsnivået å gjøre.  Sitter jeg i ro i sofaen hele dagen så har jeg ikke vondt.


Nå kjenner jeg at det "sprenger" litt i panna forresten.  Jeg skal ta ut disse nålene nå straks, i følge planen.  På fredag skal jeg tilbake og få nye.  Det hadde vært fint å bli kvitt smertene, det har jo gått lenge siden operasjonen nå.  Men så er det det at jeg har blitt så skjev i kroppen.  Kanskje ble jeg skjev fordi jeg hadde vondt, og nå har jeg vondt fordi jeg er skjev?

Uansett, dette tror jeg på, og legen har vært flere ganger i Japan og lært denne akupunkturen!
Ungdommene våre kommer hjem fra Japan i dag, det ble nok en annerledes påskeferie på dem!  Og så er det bare en måned til japanfolket vårt kommer til Norge en tur.

 Og jeg er virkelig optimist!!  Jeg har bestilt 4 uker på yndlingshotellet vårt på Lanzarote, og til og med kjøpt flybilletter!  Vi skal være borte fra 21. november til 19. desember!!  Og det har da gått skikkelig galt på hver tur vi har vært på, men som jeg sier til meg selv, det var kun tilfeldig, uhell, det kommer ikke til å bli slik igjen og dermed basta.  Jeg gleder meg vedlig til å ha sommer til vinteren også.

Vil du lese om turene våre så finner du dem her:
http://eljosreise.blogg.no/


fredag 15. april 2011

Ny tremåneders i mai

Som dere vel har observert så ble jeg innlagt på sykehus etter Lanzaroteturen. Jeg hadde lungebetennelse og brukket ribbein. Mens jeg lå der, på Lungeavdelingen på Ahus så hadde jeg time for ny tre-månederskontroll på lungemedisinsk avdeling/lungepoliklinikken på samme sykehus, Ahus.

Dette passet jo litt dårlig da, eller kanskje ikke? Jeg trodde det var omtrent samme avdeling egentlig, ettersom noen av legene er felles, og faktisk noen av pleierne også. Jeg sa ifra til legen på avdelingen, og han sa at de skulle ordne med dette. Før jeg ble videresendt til Stensby så nevnte jeg dette igjen, og fikk da til svar at det var tatt masse blodprøver av meg, og jeg hadde jo også vært i røntgen!

Jeg vet ikke akkurat hvordan dette skulle forstås? Eller forklares?
Da jeg hadde time hos min fastlege her om dagen så spurte jeg: Har jeg hatt tremånederskontroll eller har jeg ikke hatt det? Han kunne ikke svare, det stod ikke noe i papirene fra sykehuset som tydet på det. Han foreslo at jeg selv skulle ringe til lungepoliklinikken og spørre om det var satt opp noen ny time til meg!

Ja jeg så gjorde, i dag, og fikk da beskjed om at jeg fikk ny time 2 mai, med blodprøver, røntgen og undersøkelse.

Hvis jeg ikke hadde ringt, hvis jeg hadde trodd at blodprøver og røntgen var gransket, hadde jeg da ramlet ut av det kontrollsystemet som de fleste er inne i etter en kreftoperasjon med stråling og cellegift?. Jeg er i grunnen litt redd for det.

Dvs vi må alle ta ansvar selv, sagt med andre ord, vi må være frisk for å være syk! Og det er vegger mellom de forskjellige avdelingen på samme avdeling (!)

Så nå kan jeg begynne å grue meg til neste tremånederskontroll som da er 2. mai! Nei jeg må da kunne regne med at hadde det vært noe mystisk på røntgenbildene under sykehusoppholdet, så hadde noen sagt noe. Jeg er vel heller ikke helt sikker på om legen på denne kontrollen har tilgang til røntgenbilder og blodprøver fra sykehusoppholdet, det skal jo bli spennende å se. Men hadde det vært noe riv ruskende galt med alle blodprøvene de tok, så hadde jeg vel hørt noe om det også!! Eller??

torsdag 14. april 2011

Japan og opptrapping

Nydelige japanske blomster
Da er jeg igang med opptrapping igjen, opptrapping av kortison, så da er jeg nok bedre i løpet av noen få dager.  Fastlegen vil sende meg videre til lungespesialist for ny utredning vedrørende medisinering og den slags.  Han vil ikke "blande" seg bort i det, og det er jeg veldig enig i.

Så skal jeg kanskje prøve akupunktur for disse smertene i operasjonsområdet.  Det er ganske greit når jeg sitter i sofaen hele dagen, da er det ikke noe som gjør vondt, men jeg vil jo gjerne opp fra sofaen da, uten smertestillende.  På sykehuset sa de det at det kunne være ganske normalt å ha smerter så lenge pga av nerver og muskler og alt som fantes i det området.  Ja ja det er vel så, men det kan jo være spennende å prøve med akupunktur.

Masse blodprøver ble tatt, men de vet jeg ikke noe om enda.  B12 sprøyte fikk jeg også, så nå kan våren snart bare komme.

Men.....det er merkelig, jeg har vært i utlandet to ganger som handikappet, og det gikk vel egentlig dårlig, havnet jo på sykehuset etter hver gang.  Likevel sitter jeg her og sjekker turer og billetter og priser!!!  Til og med  Finnair.com har jeg vært innom og funnet ut at man får rullestol og assistanse der også, til Japan, he he. Jeg er tydelig optimist ihvertfall, man skal vel aldri gi opp!

Reiserådet om å holde seg unna hele Japan ble opphevet i går, så da blir det nok tur på ungdommene her likevel, og onkel og tante i Japan får besøk i påsken.  turen ble kansellert i går, omtrent en time før opphevingen, men jeg tror det gikk greit å oppheve kanselleringen som ikke var nødvendig fordi reiserådet ble opphevet.  En vanskelig verden dette......

tirsdag 12. april 2011

Kortison eller rullestol?

Nesten hver dag så ser jeg friske og spreke mennesker som vandrer frisk og raskt på gangveien nedenfor huset vårt. Jeg tenker da: ”Å så heldige de er som kan gå avgårde så raskt, svinge med armene og har lunger som er i orden”. Det er forferdelig dumt av meg å tenke sånn, for underforstått, så er der en setning til, : ”for det kan ikke jeg!!”. Det vil igjen si at mine tanker og mine ord om dette er negative! Veldig negative.

Jeg har i grunnen mange slike negative tanker som må lukes bort. La meg nå begynne å fokusere på det jeg KLARER, og ikke bare på det jeg ikke klarer, som andre klarer!

Jeg klarer å gå – vel akkurat nå om dagen er det ikke så mange skrittene jeg klarer, men det skyldes denne kortisonen som er trappet ned. I morgen er det legetime, og nå håper jeg at det blir bestemt at jeg må ha 5mg prednisolon pr dag (kortison). Nå håper jeg at vi skal slutte å eksperimentere og se om jeg klarer meg uten. Jeg klarer meg ikke uten ser det ut som.

Vi var på en testtur i går, en nydelig tur som også var ganske fæl. Vi skulle se til båten vår som ligger i Frognerkilen. Det var laaaangt å gå, og jeg klarte ikke mange skrittene før jeg måtte stoppe. Men heldigvis, der finnes benker med jevne mellomrom. Og været var aldeles nydelig. Og som gubben sa: ”Utrolig hvor langt du greier å gå når du bare får mange nok pauser!” Og jeg tenkte: ”Tenke seg til jeg klarer ikke å gå DEN strekningen en gang! Ja dere ser vel forskjellen på disse to utsagnene om en og samme tur?

I går så tenkte jeg at jeg kanskje måtte velge mellom kortison og rullestol. Det er så mange bivrikninger og uheldige virkninger av kortison, så kanskje det var bedre å sette seg i rullestol, bare ha dårlig pust og liten rekkevidde på egne bein. Nå har jeg lest litt på internett, jeg ligger langt under den dosen hvor bivirkninger er alvorlige og farlige! Så jeg tror jeg utsetter den rullestolen enda en stund!!! Jeg håper i hvert fall det……

søndag 10. april 2011

Oppegående fremdeles.

Jeg er da oppegående fremdeles, og jeg er veldig aktiv på reisebloggen min!!  http://eljosreise.blogg.no/

Natta var ikke god.  I går kveld var jeg særdeles tung i pusten, og i natt våkna jeg av smerter.  Da tenkte jeg at dette gikk nok ikke så bra, det med å kutte ned på kortison.  Men så gikk det faktisk over, helt av seg selv.  Det kunne rett og slett bare vært det at jeg hadde ligget forkjært, eller ligget for lenge på samme side.  ribbeina mine blir jo litt utslitt når jeg ligger på dem!!  Det er jo ganske dumt å gå her og forvente at jeg skal bli dårligere pga av den kortisonen som blir satt ned.  Det er vel omtrent som å "mane" det fram selv!

I dag skal jeg ta mer forstøvermedisin, skal se om pusten blir bedre da.  Jeg bruker ikke maksdose så det kan være lurt å prøve det.  Men jeg er så glemsk, dvs husker ikke , ser ikke på klokka, og vips har tiden gått fra meg.....

Jeg har til nå hatt over 26.000 visninger på denne bloggen, og de fleste kommer via kreftforeningen.no.  Det er ganske mange det. Det er så mye sørgelig å lese på kreftbloggene, det er mange som må gi opp, men heldigvis - mange klarer seg også videre i livet.

For tiden så er det jo Kolsen som plager meg mest.  Dvs det kan jo være ettervirkninger av cellegiften også.  Jeg har forstått det slik at dette kan vare ganske lenge, og noe går aldri over.  Jeg får feks krampe i fingrene!!  Det er noe veldig merkelig og jeg skylder på cellegiften.  Det hender faktisk også fremdeles at jeg blir overmannet av en voldsom trøtthet, fatigue heter det visst, eller noe slikt.  Da er det ikke noe annet som hjelper enn å legge seg ned.  Jeg blir fullstendig utmattet.  Heldigvis er ikke dette ofte, men hadde et slikt tilfelle på fredag.

Det ser ut som om det kan bli en time eller to i solen også i dag, jeg håper det, sol og frisk luft er sunt.

torsdag 7. april 2011

Jeg venter på varmere dager!


Nærbilde av kakepynten, laget av marsipan

Nå håper jeg at det snart blir varmere her igjen, og det ser ut som om jeg får ønsket mitt oppfylt.  I følge værmeldingen så skal det bli varmere og bedre på fredag og lørdag!! Da skal det bli litt soling ute igjen.  Godt påkledd selvfølgelig, her er det bare ansikt som soles foreløbig.

Nå er jeg nede på 2,5mg prednisolon pr dag, og det er ikke mye!  Jeg skal ha det helt til jeg skal til lege den 13.april, så får vi se hva som skjer etter dette.  Jeg føler meg slett ikke så aller verst.  Bortsett fra at jeg ikke klarer å gjøre alt som jeg gjerne ville så er det ganske bra. 

Jeg prøvde meg på kakebaking før helga, og hadde faktisk ikke krefter til å kjevle ut sukkerpastaen som kaken skulle trekkes med!!  Men når man har en sterk gubbe for hånden så går det jo greit å mangle litt krefter også.  At hele greia revnet da jeg skulle legge trekket over kaka, det er jo en annen historie, men kaka ble veldig god likevel!!

På lørdag får vi besøk av vaskeengelen igjen, så i morgen må alle krefter brukes til rydding.  Vi roter og slenger rundt oss her, godt at vi må ta oss sammen annenhver uke ihvertfall.  Men det har noe med krefter å gjøre dette også, ikke å rote, det klarer jeg veldig godt.  Rydding krever krefter og mye tråkking fram og tilbake, det er god trim det! 

Det var et stort jordskjelv i Japan igjen i dag, styrke 7,1, i samme område som den store katastrofen.  Dvs at "våre" ikke ble rammet eller berørt på noen måte.  UD fraråder fremdeles å reise til Japan, så nå ser det ikke lyst ut for japanturen for våre ungdommer her.  Men det er jo enda noen dager til planlagt avreise....




mandag 4. april 2011

Synni fra Rogaland

Det gode liv…..

Tro ikke på de som sier at det gode liv kommer senere…..
Livet KOMMER ikke,
livet ER
Hold OM og hold AV...

Spredning av kreft, det er det som alle kreftpasienter tenker på, om ikke hele tiden så ligger det i hvert fall i tankene store deler av tiden og dagen. Kreftforeningen.no har mange blogger på sin hjemmeside. Her blir vi på en måte kjent med hverandre, og følger med på opp- og nedturer. En av dem som jeg følger er Synni.

Sitatet over er klippet ut fra Synnis blogg om sin uhelbredelig kreftsykdom. Synni er en inspirasjonskilde og et forbilde for de fleste. Hun er aktiv, kanskje kan hun nesten beskrives som hyperaktiv noen ganger. Med uhelbredelig kreft står hun på, trimmer, sykler, kjører unger hit og dit, blogger og ordner opp. Hun er et bevis på at selv de som får kreft med spredning til resten av kroppen kan leve både godt og lenge!

Vi lar henne fortelle selv (med hennes tillatelse):

Om meg,Synni.
Bosted: Klepp, Rogaland, Norway

Jeg fikk konstatert brystkreft med spredning til lymfesystemet i 07.05,41 år gammel.
To år senere,i 07.07,ble det konstatert spredning til skjelett.Sykdommen har nå blitt uhelbredelig.
I 09.09 ble det påvist en liten flekk på lever som ligger i ro.Kjempebra!!

Tok ny skj.sci.i 09.10,som viste betydelig økning på skjelettet..
Flere nye plasser med metastaser,bl.a.hofte v side,hodeskalle,skulderblad,ribbein og økning på steder med tidligere metastaser.

Jeg får palliativ behandling og er stort sett smertefri så lenge jeg ikke gjør noe spesielt,hihi,det er enkelt gitt!!
Uansett,så har jeg bestemt meg for å leve leeenge!! Dermed basta!

SÅ LENGE DET ER LIV, ER DET HÅP!!!!

Jeg har satt meg noen nye mål for vår og sommer:

Jentebølgen 26.5.11
7-nuts-tur 29.5.11
Nordsjørittet 11.6.11
Starasosarittet 4.9.11


Linken til hennes egen blogg:

http://uhelbredeligkreftsyk.blogspot.com/

*******************************************