Nesten hver dag så ser jeg friske og spreke mennesker som vandrer frisk og raskt på gangveien nedenfor huset vårt. Jeg tenker da: ”Å så heldige de er som kan gå avgårde så raskt, svinge med armene og har lunger som er i orden”. Det er forferdelig dumt av meg å tenke sånn, for underforstått, så er der en setning til, : ”for det kan ikke jeg!!”. Det vil igjen si at mine tanker og mine ord om dette er negative! Veldig negative.Jeg har i grunnen mange slike negative tanker som må lukes bort. La meg nå begynne å fokusere på det jeg KLARER, og ikke bare på det jeg ikke klarer, som andre klarer!
Jeg klarer å gå – vel akkurat nå om dagen er det ikke så mange skrittene jeg klarer, men det skyldes denne kortisonen som er trappet ned. I morgen er det legetime, og nå håper jeg at det blir bestemt at jeg må ha 5mg prednisolon pr dag (kortison). Nå håper jeg at vi skal slutte å eksperimentere og se om jeg klarer meg uten. Jeg klarer meg ikke uten ser det ut som.
Vi var på en testtur i går, en nydelig tur som også var ganske fæl. Vi skulle se til båten vår som ligger i Frognerkilen. Det var laaaangt å gå, og jeg klarte ikke mange skrittene før jeg måtte stoppe. Men heldigvis, der finnes benker med jevne mellomrom. Og været var aldeles nydelig. Og som gubben sa: ”Utrolig hvor langt du greier å gå når du bare får mange nok pauser!” Og jeg tenkte: ”Tenke seg til jeg klarer ikke å gå DEN strekningen en gang! Ja dere ser vel forskjellen på disse to utsagnene om en og samme tur?
I går så tenkte jeg at jeg kanskje måtte velge mellom kortison og rullestol. Det er så mange bivrikninger og uheldige virkninger av kortison, så kanskje det var bedre å sette seg i rullestol, bare ha dårlig pust og liten rekkevidde på egne bein. Nå har jeg lest litt på internett, jeg ligger langt under den dosen hvor bivirkninger er alvorlige og farlige! Så jeg tror jeg utsetter den rullestolen enda en stund!!! Jeg håper i hvert fall det……
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar