torsdag 30. august 2012

Blomster og kake i dag........

"Nå kan du begynne med nedtellingen”, sa legen!!  Etter fem år blir man erklært kreftfri, og nå er det gått tre år siden jeg ble operert. Kontrollen i dag var tredelt. Først røntgen, jeg rakk ikke å sette meg ned på venterommet en gang før jeg ble hentet inn. Så var det pusteprøver (spirometri) på Lungepoliklinikken. Heller ikke her rakk jeg å sette meg ned på venterommet før jeg ble kalt inn. Så var det legetimen, der måtte jeg vente litt, skulle bare mangle. Legen måtte jo få resultatene fra røntgen og pusteprøver.

Alt var fint, veldig fint. Lungekapasiteten er jo det den der, det skjer ingen mirakler med det. Men ingen kreftspredning å finne. Lungen så bra ut, lymfekjertler var normale, i det hele tatt, er det ikke herlig? Jeg tror legen blir like glad som meg, faktisk. Det er den samme legen som har fulgt meg hele tiden, fra de første undersøkelser da svulsten ble oppdaget, gjennom tøffe pusteprøver og tester for å se om jeg kunne klare meg med en lunge, og hun har vært med gjennom både operasjonen og cellegiftkuren. Hun syntes jeg så veldig godt ut, og hun lurte på om jeg hadde vært i Syden igjen? Nei da, tre ukers båtferie, svarte jeg, da blir man både brun og sprek!!

Jeg begynner også å venne meg til mitt nye jeg, dvs koblingen mellom hode og kropp begynner å fungere, og jeg har faktisk fått opp farten, ifølge alle mine følgere…… Og neste kontroll på lungeavdelingen blir om 6 mnd, Men før det skal jeg utredes for Polymyalgia Reumathica, innlegges på Martina Hansens Hospital på tirsdag. Det skal jo alltids være noe å hanskes med, men jeg føler meg veldig godt ivaretatt

Jeg må være en av de heldige pasientene her i landet, tror jeg, og i dag vil jeg gjerne gi både kake og blomster til alle ansatte ved Ahus. Jeg har jo skrevet mange klageblogger, og de står jeg fortsatt ved, men det er ikke de ansattes skyld at forholdene er vanskelige enkelte steder på sykehuset.

Og som ikke dette var nok gledelig for i dag, så var gubben på sin hudkreftkontroll i går, og alt var fint med ham også. Legen syntes jo at han var i overkant brun, men det var greit. Han fikk spørsmål om han brukte solfaktor, men svarte at det gjorde han ikke, han kledde heller på seg! Og det var i orden, men passe på, ikke bli solbrent!!! Han skal kontrolleres i enda to år til, hver tredje måned, tre år til sammen, og det er en grundig kontroll han er igjennom. Hele kroppen blir saumfart, og lymfekjertler blir også undersøkt.
Ja det er en god dag i dag………..(etter en skikkelig hypokonderuke)

fredag 24. august 2012

Kontroll i dag

Første kontroll på Ahus denne måneden gikk supert. Jeg var faktisk ferdig med blodprøven før gubben kom fram til ”Blodprøvetakning” etter å ha parkert bilen.

Dette var kontroll i Avd for Blodsykdommer. Jeg møtte opp for blodprøver og så hadde jeg telefontime hjemme noen timer etterpå. Kjekt system det. Legen ringte meg opp, vel en time etter avtalt men pytt pytt. De fant ikke noe galt, ingen benmargskreft, heldigvis. Der var noen M-komponenter (tror det er det de kaller det) som var en smule forhøyet fremdeles, men det var så minimalt at det hadde ingen betydning.

Fra i dag ble jeg strøket av kontroll-listen deres. Fastlegen skulle få beskjed om å sende inn blodprøve sånn ca en gang i året, eller kanskje til og med enda sjeldnere enn det. Det var, som hun sa, flere andre grunner for forhøyet senkning. Ja ja, en teori har jo vært at det er pga av cellegiftpåkjenning, en annen teori er Polymyalgia Reumathica. Sistnevnte skal jo sjekkes 4. september, da skal jeg legges inn for utredning på Martina Hansens Hospital.

Uansett, godt med alt som kan krysses av for sjekket og i orden!!

I neste uke er det lungekreftkontroll med pusteprøver. Det er jeg spent på, om det er noen framgang, jeg føler meg fremdeles i god pusteform!

Og reisebloggen er fremdeles aktiv, det er fremdeles bilder og innlegg fra våre besøk i ymse gjestehavner som venter! Bare sjekk her: http://eljosreise.blogg.no

I går moret jeg med å dykke ned i gamle bilder, resultatet ble en video lagt ut på youtube.  God tur:






mandag 20. august 2012

Tre år siden......

I dag er det tre år siden jeg ble operert og fikk fjernet den ene lungen. Jeg lever fremdeles, det er ganske utrolig egentlig. Jeg husker veldig godt den morgenen jeg ble trillet av gårde til operasjonssalen. Sengen ble forlatt utenfor døren, og jeg lå der helt alene. Jeg trodde jeg hadde full kontroll……Jeg hadde vel egentlig ikke tillatt meg selv å tenke så mye over hva som skulle skje, jeg måtte bare drive med og godta det som ble bestemt og det som ville komme til å skje. Da jeg lå der i korridoren begynte jeg å skjelve, slik ukontrollert skjelving i kroppen. Det var veldig ubehagelig. Ikke var det noen å snakke med heller. Korridoren var ganske tom. Jeg hørte munter prat fra operasjonssykepleiere som var kommet på jobb. De lo og prata, og der lå jeg…….akkurat der og da tenkte jeg at det kanskje kunne ha vært lurt å få noe beroligende på forhånd. Det hadde jeg ikke brukt før, og det var vel derfor jeg heller ikke kom på tanken å spørre om dette. Senere har jeg hørt at noen får det. Jeg var vel tilsynelatende så rolig at pleierne heller ikke kom på den tanken å spørre om jeg ville ha det. Skjelvingen gikk ikke over, det kom jo noen etter hvert for å trille meg inn i operasjonssalen, og derifra gikk det jo veldig raskt før jeg ikke husker mer. Heldigvis. Og jeg våknet igjen, ikke akkurat i storform, men jeg våknet!!


Min yngste sønn bor i Japan, og han var hjemme da jeg ble operert. Han var i skogen og plukket masse blåbær, og nettopp tok jeg de siste som jeg blandet i ernæringsshaken min! Jeg har nå forresten lagt på meg så mye nå at jeg må begynne å passe på vekta igjen, ingen vits i å bli overvektig heller. Jeg sa jo alltids det, da jeg var på det tynneste, at jeg skulle aldri slanke meg igjen!

Nå har jeg vært på tre ukers båtferie. Jeg kjenner det at det er først nå jeg begynner å finne meg selv igjen. Det har gått veldig bra med meg her i båten. Det er jo tre ukers trim på balanse bl a. Dessuten er det hindringer overalt som jeg må klatre over, trappetrinn her og der, masse frisk luft, og bevegelse hele tiden.

Sommeren i fjor, da også prøvde vi båtferie men jeg fikk luftveisinfeksjon omtrent en gang i måneden, og det ble ganske slitsomt med antibiotikakurer og dårlig form. Kan jeg kanskje våge å håpe og tro at den tiden er over nå? Er immunforsvaret mitt nå kommet seg etter operasjon, stråling og cellegift?

En kreftsykdom er ikke unnagjort i en fei. Det er som sagt tre år siden jeg ble operert, og jeg føler meg ikke ferdig med sykdommen. Jeg er jo heller ikke det. Nå er jeg inne i en kontrollperiode, sist fredag var jeg hos min fastlege for nye blodprøver. Nå på fredag skal jeg til kontroll på Ahus, avd, for blodsykdommer (pga mine verdier som fremdeles er for høye). Torsdag deretter skal jeg igjen til Ahus, halvårskontroll for lungekreften. Tirsdagen etter det igjen skal jeg legges inn på Martina Hansens hospital for utredning vedr. min nye diagnose Polymyalgia Reumathica. Fastlegen min er nemlig litt skeptisk ang denne diagnosen og vil gjerne ha ekspertuttalelser.

Han har en annen teori som jeg ikke liker så godt. Jeg har nemlig en diagnose jeg ikke visste om, og som jeg heller ikke husker navnet på. Men det er en ”forløper”, eller noe som kan utvikle seg til benmargskreft. Den hadde jeg fått i 2009 kunne han fortelle meg, ja ha, ingen har fortalt meg dette før. Vi ble vel enige om at det ikke har blitt nevnt fordi det hadde ingen betydning og var heller ikke farlig slik som det var, men det følges med på dette hele tiden via blodprøver. Ja ja, det er i grunnen av og til best å ikke vite for mye….men det er en travel tid for tiden. Da er det godt å ha en deilig og helsebringende ferie bak seg!!

Jeg har skrevet reiseblogger fra alle våre besøk i forskjellige gjestehavner på turen, og dem finner du HER: http://eljosreise.blogg.no




søndag 5. august 2012

Fremdeles på tur


Jeg på båttur fremdeles, og det går veldig bra. Den dårlige erfaringen min i Engelsviken har vært ganske ensom. Alle andre havner har vært fine for meg. Været hadde nok også betydning. Her vi er nå er det beste så langt når det gjelder muligheter for å ta seg rundt selv om man er litt hemmet. Vi er i Horten Gjestehavn, en skikkelig perle!!

Helsa har vært fin, dvs jeg har vel oppdaget at i regnvær og tåke så er jeg tyngre i pusten. Jeg slapper av med det nå, det viste seg at pustekapasiteten steg med høyden på ”taket”, dvs blå himmel og sol. Da er det i grunnen bare å slappe av på regnværsdager, det kommer alltids bedre vær. Ettersom vi stort sett besøker gjestehavner med strøm så bruker jeg det store forstøverapparatet hver dag. Jeg har jo så klart med meg det lille batteridrevne også, til dekksbruk.

I går kveld var vi på familiefest på landjorda, og eneste problemet jeg hadde med det var da vi skulle hjem. Da slapp jeg plutselig opp for luft da jeg skulle gå fra ”festplassen” til bilen som skulle kjøre oss ned til båten. Aner ikke hvorfor, kanskje det bare var stress, eller for mye rødvin, eller litt av begge deler. Ingen vits i å tenke på det, neste gang skal jeg ikke stresse for å bli ”ferdig” med å pakke sammen eiendeler og skynde meg slik at de andre slipper å vente på meg. Ha ha, de kan da bare vente, jeg MÅ bruke den tiden jeg trenger, nemlig. Og så vet jeg jo også at SÅ travelt har de det ikke, de som skal kjøre meg, det er bare inne i mitt hode.

Følg med på turen vår på reisebloggen, den har fremdeles denne adressen: Reisebloggen