En skrøpelig gammel dame

Tidlig i morges ble min rom-nabo flyttet. Det kom ambulanse og hentet henne for transport tilbake til Ahus.  En liten, eldre og skrøpelig gammel dame, takknemlig for det meste.

Jeg synes hun har ligget her i nabosengen altfor lenge med store smerter uten lindring. Dvs alle pleierne prøvde jo, men ingenting nyttet. Det er skremmende at hun måtte vente så lenge. Hun hadde forferdelige smerter. De satte inn kateter til urinblæren, det fungerte heller ikke. Det virket ikke som om hun hadde noen pårørende, ingen besøkte henne. I dag er det fredag, jeg kom hit på tirsdag, og hun har vel vært dårlig siden da. Betenkelig!!!!

Jeg føler meg sliten av alt styret, psykisk, og også fysisk, jeg er jo ikke helt sterk selv enda, jeg er jo faktisk syk…….

Jeg har fått ny nabo, og det fungerer bra. Det er sannelig ikke greit dette her med å ligge på sykehus og dele rom med fremmede mennesker! Heldigvis så går det som oftest veldig bra.

Dagen min i dag har vært litt slapp og snørrete, men det virker som om noe driver på og løsner heldigvis. Jeg måtte få litt ekstra smertestillende nå i kveld, har hosta litt mye i ettermiddag, og det går ut over mine vonde ribbein.

Rapport fra mine kjære i Japan i dag forteller om Ikeabesøk, kjøttboller og tyttebær! Det er godt at hverdagen er nogenlunde normal for dem der i Kobe-distriktet. Ellers var det telefonintervju med min sønn i lokalavisen i dag, han er ikke fornøyd med den norske pressedekningen på internett, og det kan man virkelig være enig i, det er kun sensasjonspresse. Japanerne forholder seg rolig, og det er kun egoistiske utlendinger som hamstrer mat, vann og bensin. Japanerne forsøker å dele med hverandre. Sånn er det.