Jeg har i grunnen veldig mange diagnoser, og jeg kunne godt ha klart meg med bare halvparten. En diagnose som jeg tenker mye på for tiden er osteoporose/benskjørhet.
Grunnen til at den opptar meg så mye er jo selvfølgelig pga ribbeinsbruddet jeg fikk under fysikalsk behandling på Lanzarote. Det var en ekkel opplevelse, ekkel fordi det var så såre ”enkelt” å få det bruddet.
Jeg fikk diagnosen benskjørhet da jeg var 45 år. Grunnen til at jeg fikk det undersøkt var fordi min mor hadde det, og ettersom det er arvelig så var det bare å bli scannet med en gang. Jeg hadde en såkalt arvelig, aggressiv type av sykdommen, og hadde kun 50 % av den benmassen jeg burde hatt i forhold til alder. Medisin og hormoner har jeg spist på i flere år. Jeg har ramlet både i trapp og på isen, flere ganger, uten å brekke noe.
Plutselig fant ”Staten” det ut at de som hadde denne diagnosen, og ikke hadde hatt noen benbrudd enda, de skulle ikke lengre få denne veldig viktige medisinen på blå resept!! Det er vel tre-fire år siden. På apoteket var det noen som tilbød seg å knekke en finger eller to på meg (i spøk selvsagt). Jeg avslo, og ettersom denne medisinen er forskrekkelig dyr så ble det til at jeg kutta den ut, jeg hadde jo heller ikke hatt noen benbrudd!!
Hei du!
SvarSlettSom vi sier her nede, "høl i hue"!!! Men har du brukket menet nå??
jeg mener jo benet!
SvarSlettEhhh ribbenet, mente jeg da
SvarSlett