På Bedringens vei?

På bedringens vei får vi tro!

Livet er enklere her på Stensby enn det er på Ahus.  Men likevel, jeg aner en viss forskjell fra forrige gangen jeg var her.  Det ligger litt mer stress i luften.  Litt mer travelhet, litt flere mennesker, det er noe som skjer her også, kan det være den lange stressarmen som strekker seg helt fra Ahus og hit?

I går skulle jeg ha hatt min tremåneders kreftkontroll med blodprøver, røntgen og undersøkelse.  Vi snakket om det på Ahus, de skulle ordne opp i det, og blodprøver og røntgen hadde de jo tatt masse av, undersøkelser også.  Jeg kan vel regne med at den biten var i orden ihvertfall?  Legen her sa at det var vel ikke noe vits i å undersøke meg her ved ankomst, jeg var jo blitt så "gjennom-undersøkt" på Ahus.

Ellers så har jeg med PC som dere forstår, og mobilt bredbånd, supre greier.  Nå har jeg sett alle episodene av Home and Away som jeg gikk glipp av på Lanzarote, og nå har jeg begynt med Farmen.  Sumo-TV, det koster litt pr halvår, men jeg har hatt stor glede av det hittil.

Det hjelper meg godt å ha noe annet å tenke på enn brukne ribbein og katastrofen i Japan.  Jeg snakker med sønn i Japan hver dag, på internett og skype, og de har det bra og lever sitt normale liv med jobb og fritid, selv om de selvfølgelig også er preget av katastrofen.  De bor i Kobe, og det er jo et stykke unna jordskjelvområdet.

Ellers så er det nok jeg som er bråkebøtta på dette rommet, med hosten min!  Sykepleieren sa god natt til min rom-kamerat her kl 21.15.  Var ikke det litt tidlig tro?  Er det meningen at vi må legge oss så tidlig her da?  Nei det må vel være frivillig, jeg skal jo se enda en episode av Farmen (på pc-en! )  Men klokka er jo snart 22.00 da, hmmmmm