Dag 4 på Ahus

Dag 4,  det var i går.  Gubben var mye bedre igjen, det var som ekspertene sa.  I går fikk han spise igjen, men forsiktig.  Smertepumpen ble fjernet.  Det er jo litt skummelt, hvordan skal det gå med smertelindringen da tro?  Så langt som til i går kveld gikk det fint, han fikk smertestillende i tablettform.  Oxycontin og Oxynorm, velkjente navn for mange av oss som har vært gjennom en operasjon.   Kateter ble også fjernet, og vips var han en fri mann som kunne bevege seg i rommet uten ledninger, poser og stativ!!

Legen hadde sagt at han kanskje kunne reise hjem allerede i dag!!  Det vet vi jo ikke enda, før etter dagens legevisitt, men etter formen i går så kan jeg godt tro det.  Han vil jo gjerne det, det er ikke så enkelt å ligge på tomannsrom selv om medpasienten er grei nok.  Kvelden før hadde det feks vært håndballkamp på Tv, og det hadde vært ganske fælt for gubben som faktisk får målbart høyt blodtrykk av å måtte tvinges til å høre på.  Vi er ikke like, sånn er det bare.  Og når man da ligger bundet fast omtrent i senga og ikke kan slippe unna, jo jeg kjenner følelsen, det kan være ganske ille........

Nå er det min tur til å være pårørende, og det gir meg mange slags tanker. Det var mange episoder jeg stussa litt over den gangen jeg var som sykest og gubben var pårørende.  Nå forstår jeg mye mer.  Det er mange rare reaksjoner hos meg selv, som jeg forundres over.  Men jeg kjenner dem igjen, fra den gangen.  Jeg er til og med blitt plaget av kvalme!!  Det er før jeg drar, og når jeg ser sykehuset.  Heldigvis, det går over når jeg bare er kommet meg dit, og kommet inn til sengekanten.  Jeg er jo ganske avhengig av andres hjelp, må kjøres til og fra, kan ikke dra på handletur heller alene men det går fint, jeg har mange hjelpere rundt meg.

Jeg spiser middag på kantina på Ahus.  Det er god mat og mye å velge i.  Dessuten er det jo en fantastisk utsikt over høstvakre trær og blå himmel som det var i går.  På den tiden jeg pleier å være der, så er det omtrent tomt.   Jeg til og med unner meg dessert!!  Det er ikke hverdagskost.

I går var jeg og tok blodprøve hos fastlegen min,  Jeg fikk jo gå ned i kortisondose for en uke siden, til 12,5mg.  Da må verdiene sjekkes etter en uke for å se at de ikke har steget igjen.  Det hadde de ikke, hurra, jeg kan fortsette med nedsatt dose.  Men det er jo ikke før jeg er nede i 10mg pr dag at jeg vil merke at bivirkningen avtar.

Nå fikk jeg nettopp melding fra pasienten, utreisedag blir torsdag. Så nå drar jeg på sykebesøk igjen.