Kanskje, eller kanskje ikke?

Mange, og jeg selv også - har innbilt meg at jeg har blitt syk hver gang jeg har reist til utlandet etter lungeoperasjonen.  Det stemmer ikke, eller kanskje, jo det stemmer men det er på en litt annen måte enn man tror.  Jeg har ikke blitt syk av turene.  Jeg vil nå helst tro at det er tilfeldigheter!!  Jeg er virkelig en optimist og har ikke tenkt å grave meg ned i slike tanker at jeg nå bare må sitte hjemme (tror jeg).  Dette innlegget er vel kanskje et forsøk på å løfte meg selv fra en begynnende pessimisme og tungsinn......


Ja for å ta det i riktig rekkefølge. Den første turen gikk til Rhodos i månedskiftet august/september 2010. Jeg burde ha skjønt det, Rhodos på den tiden ville være alt for varmt for meg, og det var det! Jeg overlevde kun ved hjelp av aircondition, og det er jo ikke akkurat sunt. Om natta lå jeg i en ”storm” av deilig kald luft, kjempedumt. Om dagen hendte det at gradene føk opp i 36 grader, huff og huff. Jeg fikk jo selvfølgelig en luftveisinfeksjon da vi kom hjem, og etter en tid ble det sykehusopphold. Konklusjon, dumheter, med reisetidspunkt og uvettig bruk av kald luft!


Etter Rhodos sept 2010


Den neste turen gikk til Lanzarote, til Casas Heddy hvor det skulle være trygt og godt for alle syklinger. Sykepleiere på vakt hele døgnet, ringeklokke på rommet, fysikalsk behandling, gode greier. Men det var sannelig ikke bare velstand der heller. Det blåste kaldt, de fyrte i peisen, det var iskaldt å gå våt fra behandling i varmebasseng til rommet, og jeg fikk knekt ribbein under behandling hos fysioterapeuten!!! Jeg var hjemme i omtrent 24 timer før det bar av gårde til sykehuset i sykebil, med knekt ribbein, dårlig pust av den grunn og lungebetennelse. Du kan lese om det under her. Men ikke sant, det var tilfeldigheter dette også, og uhell!


Etter Lanzarote feb 2011


Adventstiden nov/des 2011 da var vi på Lanzarote igjen. Jeg holdt meg frisk hele tiden, det er helt sant.! Johannes derimot fikk lungebetennelse og havnet inn på sykehus, Hospiten Lanzarote, en hel uke!! Men jeg var frisk. Jeg var frisk hele julen også, hjemme, men jeg ble smittet av influensa i romjulen/etter nyttår og havnet til slutt på Ahus, på isolat. Smittet av et influensavirus som ikke fantes i vaksinen jeg hadde tatt, skikkelig uflaks med andre ord.


Etter Lanzarote desember 2011


Men dette året, DA ble jeg syk på Lanzarote……….og det var ikke uflaks men dumheter. Rett og slett. Men det er faktisk første gangen jeg har blitt syk mens vi har vært i utlandet. Så gjorde jeg det skikkelig også, med 6 døgn på intensiven, legefølge og surstoff hjem…….


Etter Lanzarote desember 2012


Så hva nå? Jeg vet faktisk ikke. Siste hendelsen sitter så i minnet, og det frister ikke å bestille noen ny reise. Kanskje det går over, kanskje reiseforsikringen min nekter meg å reise mer? Jeg har jo noen ”sykegreier” som det må tas hensyn til…….vi får se hva som skjer, snakke med leger, tenke over hva som kan skje osv……..

OPPSUMMERING 2012

Jeg har vært innlagt på sykehus 5 ganger i året som gikk.   Det er ganske mye, men ikke så ille som det høres ut, egentlig…..

Rett etter nyttår fikk jeg influensa.  Jeg hadde tatt influensavaksine men ble smittet av et influensavirus som ikke var med i vaksinen, skikkelig uflaks, ja.  Det ble sykehus i 2 uker, og jeg var veldig dårlig.

I april-mai trodde jeg at jeg hadde knekt et ribbein igjen, og ble innlagt.  Det var ikke noe ribbeinsbrudd, de fant vel ikke akkurat ut hva det var og jeg ble utskrevet etter en uke.   

Det gikk vel bare en uke eller to, tror jeg, så var det innleggelse med smerter og pusteproblemer igjen.  Det var da legene begynte å fundere på om jeg kanskje hadde en sykdom som heter Polymyalgia Reumatica!  Konklusjonen etter flere undersøkelser som utelukket andre sykdommer ble at det var det som var mest trolig.  Fastlegen bestilte undersøkelse hos spesialisten, Martina Hanssens Hospital.

I september ble jeg innlagt der, og etter diverse prøver, bl a ved å ta en bit fra blodåre i tinningen så fant de ut at det var det jeg hadde.  Jeg var innlagt der i fem dager.  Full kortisonkur fulgte deretter.  Symptomene jeg hadde hatt var høy senkning, lav blodprosent og smerter i muskler.

Den kortisonkuren var ganske heftig.  Jeg ble hyperaktiv og aggresiv.  Jeg kunne våkne i firetiden om natta og være rasende rett og slett!!  Stakkars gubben min!!  V hadde blitt advart på forhånd, og det var godt for da var det lettere å takle det.  Neste fase var utmattelse, den kom da jeg var begynt å trappe ned.  Jeg er fremdeles på nedtrapping, dosen pr dag nå er 12,5 pr dag, jeg var oppe i 40 pr dag!!

Femte og siste sykehusinnleggelse ble på Lanzarote, kraftig lungebetennelse, det var ikke det minste hyggelig!!  Nå har jeg prøvd det også, sykehus i utlandet.  Året før, på samme tid var det jo gubben som var innlagt der, så det var jo ikke helt ukjente forhold.  

Mitt nyttårsønske er vel ikke vanskelig å skjønne?  Jeg håper at jeg kan holde meg frisk og unngå å bli lagt inn på sykehus så ofte.  Nå skal jeg i hvert fall forsøke å bli flinkere til å ta hensyn til meg selv når jeg er syk.  Jeg skal bli flinkere til å si NEI, jeg skal bli flinkere til å trekke meg tilbake for å hvile og kanskje ta en liten lur.  Jeg skal ikke legge ut på turer jeg ikke klarer å gjennomføre.  Jeg skal ikke dra ut på steder hvor det er vanskelig for meg å ferdes.  I det hele tatt, jeg skal forsøke å få koblet på hjernen igjen, jeg tror den har vært koblet ut en stund!!

Videre til Ahus.......

Etter en laaang tur fra Lanzarote via Düsseldorf og München landet vi på Gardermoen sent på kvelden Lillejulaften.  Ferden gikk videre til Ahus for min del.  Ikke i ambulanse men i en taxi.

Personen som tok imot oss på akuttmottaket leverte meg et munnbind og sa at jeg måtte ha det på hele tiden i tilfelle MSRA-smitte ettersom jeg kom fra sykehus i utlandet.  Så måtte vi bare sette oss på venterommet. ”Min” følgende lege skulle jo liksom overlevere meg til det nye sykehuset og snakke med legen.  Det kan ta mange timer sier personen i vakta.  Ja men jeg kan da ikke vente her i mange timer sier legen helt forskrekket!!  Han måtte bare dra etter en stund og leverte fra seg papirene sine. Han hadde en taxi utenfor som ventet og han skulle videre til København morgenen etter. Det var vel en merkelig ordning for en pasient som skulle overføres fra ett sykehus til et annet?  Jeg skulle nok ha kommet med ambulanse som først planlagt, da hadde jeg vel ikke blitt plassert på dette venteromme ihvertfall…eller kanskje vi skulle ha henvendt oss direkte på medisinsk avdeling?

Etter  en time på venterommet med boka mi og et munnbind jeg ble nesten kvalt av, klarte jeg ikke mer. Venterommet var nå helt fullt, jeg tenkte med meg selv: dette må være et galehus!  Nå har galskapen på Ahus spredt seg hit til akuttmottaket også!  Klokka var blitt midnatt.  Jeg gikk til resepsjonsdisken og spurte om dette virkelig var vanlig prosedyre når man ble overført fra sykehus til sykehus?  Jeg fortalte at jeg hadde ligget til sengs i to uker, vært på reise i 12 timer, jeg skulle egentlig ha kommet med ambulanse,  jeg var skikkelig dårlig!  Jeg klarer ikke mer nå, sa jeg, og dessuten, sitte på det fulle venterommet og være smittefarlig??  Personen i luken forstod min situasjon, fulgte meg bort i korridoren og fant en båre til meg.  Å for et paradis, et sted å legge seg ned, med pute og dyne til og med!

Det tok vel enda et par timer før jeg ble hentet og kjørt inn til et undersøkelsesrom.  Masse prøver ble tatt, og den kjempehyggelige legen stakk hodet inn av døren til slutt og sa at alle prøvene så fine ut, han regnet med at jeg ville bli utskrevet dagen etterpå.  MSRA-prøvene ville ikke være klare før etter omtrent tre dager, så jeg skulle inn på et isolat-rom på medisinsk avdeling til neste dag.  Klokken fire om morgenen var jeg installert på isolatrommet.  Det var herlig å få komme til Ahus og attpåtil ligge på isolat, he he,tenk det, at jeg følte det slik!   Jeg ble trillet forbi noen korridorsenger, stakkars dem som måtte ligge der, men det var vel sikkert bedre enn å ligge hjemme…….

Legevisitten neste dag, legen sa at røntgenbildene var helt fine, ingen tegn til lungebetennelse lengre.  CRP var helt normal, nede i 6, og alle andre prøver var fine så det var bare å reise hjem.  Jeg hadde fått en god behandling på Hospiten Lanzarote, det sa han også. Det var ikke nødvendig med noe mer antibiotikabehandling .  Mens jeg ventet på taxi hjem, fikk jeg juletallerken.  Vil du ha øl eller vin, spurte pleieren som kom med maten.  Jeg ble så forskrekket at jeg takket nei!! Men maten smakte aldeles nydelig med vann også etter to uker på spansk sykehus med ”rar mat”.

JulaftenVi skulle hatt masse gjester i jula, datter og barnebarn fra Bergen og barnebarn fra Sverige.  Alle ble ”satt bort” til min niese. De feiret en hyggelig jul med sin storfamilie hvor det fantes både hester, hunder og katt, tante, onkel og kusiner.  Her hjemme hadde vi heller ingen nød, det ble ingen ”Dankerts jul” på oss!  Takket være noen utrolige omtenksomme barn, svigerbarn og barnebarn kom vi hjem til:  Ferdig måket vei og gårdsplass, kjøleskap og fryser full av masse god mat, ferdig middag klar til oppvarming, ferdigpyntet juletre, masse snacks i skapet, juleeske med røde lys, servietter, vin og masse annet godt.  Oppmuntrende tilrop og gode samtaler fra sønn i Japan hadde vi også i løpet av kvelden på MSN/Skype.  Vi spiste godt, satt og halvsov i hver vår stol og la oss omtrent før kl 22:00.  Det var deilig etter to døgn med lite søvn og masse reising.  Tusen takk alle dere herlige barn, svigerbarn og barnebarn!!

Julen 1974