Jeg er heldig...

Jeg er så heldig.  Det hender jeg kjenner på det, virkelig, kjenner det over alt hvor heldig jeg er.  På lørdag, ble hentet av søster.  Lunsj og prat hos henne, fyr i ovnen, strikketøy og snakketøy i god forening.  Etter en stund kommer niese, med mann og sønn.  Mer strikketøy, mer godprat, varmt og godt i snøvinteren.

Søster lager middag til oss, nydelig mat, pinnekjøtt (foto fra aperitif.no), mandelpotet og kålrabistappe.  Øl og akevitt så klart for dem av oss som vil ha det.

Etterpå, mer strikketøy, vin i glasset, potetgull og "Hver gang vi møtes på TV".  Det er så man kjenner det overalt at nå har vi det virkelig godt. Og ikke nok med det, når jeg blir trøtt og vil hjem etter en lang og fin ettermiddag og kveld så er det bare å ringe sønnen, og han kommer straks og frakter meg hjem.

Og trodde du at dette var nok?   Å nei da, hjemme åpenbarer det seg et ryddig og nyvasket hus. Søppel er fjernet, og det er byttet på senga. alt er gjort mens jeg var borte.   Det er bare å krype til køys i ny pyjamas og nytt sengetøy.  Kan man ha det bedre?  Og pusten er også bra, og hosten er slett ikke plagsom.

Enda mer, mandag ble jeg hentet av taxi og fraktet den lange veien til Bærum og Martine Hanssens Hospital, kontroll for min Polymyalgia.  Taxi venter mens jeg har time og frakter meg like enkelt og greit hjem igjen, er det ikke flott?  Kan til og med gå litt ned igjen i kortisondose.

Ja sannelig, jeg har det godt her jeg sitter og ser at det snør fremdeles der ute, og kontrakt er skrevet for utleie av hybelleiligheten igjen.  Det var 15 søkere, og til dels vanskelig å velge, men nå er det gjort.  Ja jeg er heldig, det var jo det jeg begynte dette innlegget med............