Et skikkelig sutreinnlegg......

Det er virkelig sant, jeg føler stor trang til å sutre skikkelig.  Kanskje er det like greit at jeg gjør det.  Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle skrive noe mer blogg.  Kan vel like gjerne sutre litt over det også......mange årsaker til min manglende blogglyst.

Jo det har seg slik at jeg hadde en skikkelig voldsom uke sist uke.  Først så var det omtrent å jobbe natt og dag for å klargjøre huset til visning.  Når man har bodd i over tyve år og samlet på alt mulig så blir det litt å rydde opp i.  Sønn har kjørt mange mange turer til søppelfylling, og datter og annen sønn har ryddet og pakket unna saker og ting.
Jeg havnet jo på sykehus med lungebetennelse før jul, akkurat da vi skulle ha fotografering her.  Jo da, julen kom og og gikk og helsa var da ikke så aller verst.  Men så kom den uka, den UKA.....

Visning på søndag, privatvisning på mandag, solgte huset på tirsdag til dem som var her på mandag, fikk skrekkelig vondt i magen på onsdag, mon tro om det var en reaksjon?   Nei da, havnet inn på sykehus på torsdag kveld og ble hasteoperert for sprukken blindtarm på fredag morgen,  Ja det var uka si det........

I morgen er det to uker siden jeg ble operert, og det er mange tanker som svirrer rundt i hodet.
 Hvorfor blir det til stadighet noe??  Hvorfor skal det være noe hele tiden?

Men la meg nå prøve å finne positive greier her, og det er mye positivt.  Jeg har vel helt siden operasjonen i 2009 da jeg fikk fjernet den ene lungen trodd at jeg ikke kunne opereres med narkose. Jeg vet ikke hvorfor jeg har trodd det, og jeg har jo slett ikke hatt mot til å spørre legen om så var tilfelle.  Det er vel noe jeg har lest ett eller annet sted.  Så jeg trodde jo det at hvis jeg råket ut for noe alvorlig som krevde et inngrep så var det over og ut.  Legen på legevakten kunne fortelle meg at det gikk helt fint å operere meg med narkose.  De kunne liksom ikke bare slenge seg over meg, det måtte planlegges, men det ville gå helt fint.  Og det gjorde det jo også..........

Nå skal jeg skrive det her slik at jeg husker det til en eventuell annen gang, jeg blir dårlig av den narkosen, kvalm, svimmel og elendig og det varer i ca to dager.  Men så går det over.....

Jeg har fått beskjed om å ta det med ro, spise, sove, se på tv, strikke, lese.  Ikke løfte mer enn et kneipbrød eller to, og alt dette i fire uker.  Da er det godt å ha datter her hjemme som tar seg av mye, og sønn også som kjører hit og dit og til og med lager middag.

Og så har jeg vært på visning i leiligheten som er i etasjen over min,  Dvs at den er identisk med den jeg har kjøpt og som er klar i juni 2017.  Det var nå litt blandet inntrykk det.  Her har jeg jo et hav av plass, diger stue, store soverom.  Der i det nye er det en knøttliten stue, og ganske små soverom.  Jeg har da ikke bruk for 50 kvm med stue....Og dessuten så var der så utrolig mange kjente som også skulle flytte til samme blokk.  Det blir nok veldig bra.
Men ha ha jeg er veldig fornøyd med bøttekottet, boden og vinduskarmene!!   Det er faktisk mulig å ha blomster i vinduskarmene her, og det gleder meg.

Alt i alt så har jeg nok være der nede i det svarte hullet igjen, men jeg er på vei oppover, jeg føler det.  Kanskje det blir skrevet mer blogg også, nå har jeg snart nådd 301 000 visninger siden jeg startet.....
Jeg har mange faste følgere også, så da er det jo bare dumt å bry seg med dem som kritiserer.......