søndag 16. februar 2014

Oss mennesker imellom.....

På et sted som Glittreklinikken i Hakadal, hvor 96 pasienter plutselig skal være sammen, der blir det mye å betrakte.  Det kommer mennesker fra hele landet, alle slags mennesker med forskjellige bakgrunner. Mennesker med forskjellig oppvekst.  Mennesker med forskjellige meninger om mangt og mye. 

Noen kommer og noen går.  Vi kommer ikke samtidig alle 96.  De fleste er der i fire uker.  Noen er bare en uke, fra mandag til fredag for utredning av sin lungesykdom.  Jeg var der i fire uker.

Hvis man vil, så kan man bare sitte der og lytte og betrakte.  Det er ikke nødvendig å delta i samtaler, det er ingen tvang.  Det kan være ganske spennende å bare sitte der og lytte og betrakte, jeg gjør ofte det.......

Mye rart skal man høre og fordøye.  Jeg har allerede skrevet om den typen menneske som snakker på inn og utpust, snakker om temaer som kun angår vedkommende og knapt nok det.  Slike mennesker suger ut energi fra oss, De kveler oss med intetsigende pjatt.  Eneste måten å beskytte seg selv på er å gå sin vei.

Andre kommer og setter seg ned og begynner å snakke veldig mye om sin politiske mening, høyt og tydelig.  Jeg tror kanskje det er for å provosere fram en diskusjon.  Eller kanskje det er en måte å hevde seg på?  Samme typer har også en mening om det meste i samfunnet, og det forkynnes enten tilhørerne er interessert eller ikke.  I en slik diskusjon var det en klok mann her som sa at i slike situasjoner var det to temaer han aldri kom inn på, det var politikk og religion!!  Sant sant.  Slikt kan man diskutere med gode venner, og også forbli gode venner etterpå.  Ikke så hyggelig tema med noen du knapt har sett før, og som du MÅ tilbringe noen uker tett på.

Så har du dem som bretter ut sine sykdommer og operasjoner i detaljer, til alle som sitter rundt bordet.  Kommer det noen nye til gruppen så er det samme historien om igjen.  Vel vel, jeg pleier også å fortelle at jeg har bare en lunge, men jeg forteller ikke detaljer rundt dette.  Jeg gir bare denne opplysningen for å forklare hvorfor jeg må slenge meg ned på en stol for hver 30 meter.  Eller hvorfor jeg puster og peser så mye.

Med pasienter fra hele landet blir det mange dialekter å holde styr på.  Da er det ganske spennende med dem som forkynner at de mener at resten av landet skal forstå akkurat deres dialekt!! De skal slett ikke endre på et eneste ord, det er alle de andres problem om de ikke forstår!!  Vel vel, spennende det også.  Nå har jo jeg en stor fordel som har levd mitt liv i et dialektsammensurium.  Selv snakker jeg nordlandsk, gubben er fra Vestlandet, barna snakker østlandsk, barnebarna svensk, bergensk og østlandsk, svigerdatter engelsk. Samtidig har jeg jobbet med kunder som måtte forstå det jeg sa til dem, og det var min utfordring, ikke deres problem!
 
Så er det alle de forskjellige måtene å takle et slikt opphold på.  På Glittreklinikken er det ikke så mye som er tvungent.  Mye er frivillig.  Den eneste tvangen er de avtalene man har personlig med lege, sykepleier, fysioteapeut eller ergoterapeut.  Alle forelesninger, gruppesamtaler, trim, treningsstudio, svømming, det styrer man selv.  Ganske spennede også det å se at noen gir rett og slett blaffen.  De deltar ikke på noen ting, de er fullstendig fraværende i alt.  Vi ser dem kun til måltidene i spisesalen, og ofte er de sure og mutte.  Jeg kan vel forestille meg at de er tvangssendt hit, av sin fastlege. De mener kanskje at dette er bare tull, dette gidder de ikke!!  Utenom måltidene sitter de på rommet sitt, antagelig foran fjernsynet.  Da må de bli noen lange uker........

Det finnes herlige tilfellene hvor man treffer mennesker man aldri har sett før, men som man likevel føler som om man har kjent dem hele livet.  Man prater sammen og er på samme bølgelengde hele tiden. Det er merkelig, kanskje man var bekjente i sitt forrige liv hvis det finnes?  Motsatt, man møter noen som man absolutt ikke kan kommunisere med, eller like.  Man rett og slett misliker vedkommende personer.  Det har med kjemi å gjøre, kan ikke forklares i det hele tatt.

Mye spennende med andre ord, oss mennesker imellom........

 
 og vil du følge bloggene mine går du inn HER og trykker Liker





6 kommentarer:

  1. Svar
    1. Tusen takk til deg, håper du også får en fin uke....

      Slett
  2. Heldigvis er vi forskjellige. Noen mennesker kan vi ikke like, men de fleste er jo hyggelige heldigvis.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja heldigvis er de fleste hyggelige.

      Slett
  3. Kanskje folk synes det er helt naturlig og godt å få snakket om sykdommen sin m.m. Glittre er jo ikke et hotell med bare glade mennesker på ferie, men en gjeng med felles skjebne, og det er jo felles trøst heter det. De som ikke skjønner dialektene i dette landet er umusikalske ble jeg fortalt, jeg har problemer med sogndialekten. Håper det går bra med treningsopplegget nå når du er hjemme. God uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo da det er både godt og naturlig å få snakket om sykdommen sin, det er alle de overdrivelsene som plager, og alle detaljer og andre sykdommer og operasjoner. Det er helt utrolig hvor mange diagnoser enkelt mennesker har. Og at det skal være tema i timevis, det klarer jeg bare ikke.......

      Slett