Helgefreden har senket seg.....

Helgefreden har senket seg over Glittreklinikken.  Det er tynt befolket i korridorer og matsal.  Mange har reist hjem på helgepermisjon.  Ja om ikke akkurat hjem så har de reist til barn i Oslo-området.  Det er veldig mange som har det, barn på Østlandet selv om de kommer fra alle steder i Norge.

Det snør ikke i dag, helt merkelig, det har vel kommet noe hver eneste dag i to uker nå.  Vi kan se over til Varingskollen herifra, og det er veldig grått og lavt skydekke.

Torsdagen var travel, jeg rakk ikke å skrive  noe som helst.  Det startet med frokost, og endelig så kom jeg meg avgårde så tidlig at jeg også rakk Lett morgentrim etterpå.  Og det var tja, hmmm, jeg klarte å henge så noenlunde med.  Men...jeg fikk et skikkelig visuelt bilde av tingenes tilstand og min plass i gruppen.  Jeg er jo som dere vet, som strutsen, liker meg godt i sofaen for der er jeg som"alle andre".  Her i trimgruppa  satt jeg på krakken min mens de andre stod.  Dvs det var en til som satt og han hadde med seg surstoff.  Jeg ble ganske sliten innimellom, og det visuelle bildet gav meg noen tanker:  Jeg er en av de dårligste her!!   Jeg er i grunnen ganske dårlig!!   Ihvertfall i forhold til de andre her.......

Men jeg gjennomførte, og etterpå så fant jeg jo ut det at ja ja jeg er nok slett ikke den dårligste her på huset.  De som var dårligere enn meg, de møtte da slett ikke opp på morgentrimmen, og det burde de jo absolutt ha gjort.  Jeg ser dem jo i korridoren og i matsalen.  Nei, jeg skal nok bare stå på  - og trimme i det jeg klarer.  Men jo det gav meg noen tanker jeg ikke likte, men jeg jobber med saken....

Neste post på programmet var time hos psykologen.  Der ble jeg "friskmeldt", slett ikke nødvendig med noen flere samtaler, jeg vet jo akkurat hva jeg må gjøre med mine utfordringer for å ikke havne i sofaen uten kontakt med omverdenen.  Det er bare å komme seg ut, og ta utfordringene etterhvert som de kommer.  Det finnes alltid en råd, så hvorfor bekymre seg. 

Oksygenbruk, undervisning sykepleier.  Ettersom det ser ut som om jeg ligger litt på "vippen" for oksygen ved anstrengelser så var det viktig å få med seg dette.  Veldig god info, og slett ikke så "farlig"som man kan innbille seg på forhånd.  Det er viktig for kroppen å få tilført oksygen hvis opptaket er for lavt.  Selve utstyret virket både enkelt og vanskelig.  Konsentratorer virker enkelt, gassflasker er skummelt.  Hun fortalte også hvor brannfarlig dette er.  Røkere får absolutt ikke oksygen.  Problematisk hvis man har planer om restaurantbesøk, da må man be nabobordet om å slukke stearinlyset.  Hmmm kan vel tenke meg at det blir litt av en terskel, og lite populært hos naboen.  Da er det vel bedre med rullestol, jeg har et godt oksygenopptak i hvile.

Trappetest med oksygenmåling, neste post på programmet.  Jeg fikk mange gode tips, og det viktigste er jo her som alle andre steder, IKKE GLEM PUSTEN.  Jeg lærte, og fikk inn rytmen i forhold til trappetrinn.  Pust inn, pust ut, pust inn, pust ut.  Inn gjennom nesa og leppepust ut, fin rytme.
Med oksygen gikke det jo veldig bra, falt ikke så mye i opptaket og ble heller ikke så veldig sliten.  Uten oksygen datt jeg ned til 88, men syntes jeg klarte det fint likevel, fikk inn rytmen og fikk opp nivået ganske raskt ved å hvile mellom trappeavsatsene.  Ja og så tempoet, jeg legger avgårde som om jeg var en aktiv idrettsmann med to friske lunger, klart det går galt!!!   Her lærte jeg to viktige ting, pust og tempo.

Nå har jeg også lært å bytte på senga, ja det var vel på tide?  Heia gubben som har byttet på sengene siden jeg ble syk i 2009.  Etter trappetesten hadde jeg time med ergoterapauten for å lære noen knep for å skifte sengetøy.  Her på Glittre må vi nemlig gjøre det selv.  Det er god trim, og en øvelse for å lære hvordan vi kan forenkle den jobben når vi mangler pust.  Også her var det oksygenmåling underveis, med oksymeter som pannebånd, veldig stilig.  Jeg falt ned til 88 her også, men ved hvile som kom det faktisk opp i 98 hver gang, og det er jo et nivå alle friske ligger på hele tiden.  Jeg var også veldig flink å kjenne det på kroppen hver gang nivået sank og jeg måtte hvile.  Det er jo viktig å kjenne det selv og ikke drive seg for langt.  Hun fortalte at hvis noen sank ned til under 80 så ble testen stoppet.  Jeg var jo langt unna dette nivået.  Noen smarte knep lærte jeg også, og jeg er veldig glad for at vi har kjøpt oss nye senger hjemme.

 Det gamle sengetøyet må vi legge i skittentøyskurven i korridoren, og vi må selv hente nytt i sengetøyskapet som også er i korridoren sammen med rene håndklær.

En fin og ren seng, men det var et vanskelig sengetøy å re opp med, det er mye lettere det jeg har hjemme.

En skulle vel tro  at dagens program var slutt med dette, men neida, trening i Styrkerommet må til, hver eneste dag.  Det tar ca en time. Sykkel i 10 min og fire forskjellige andre øvelser med forskjellige belastninger, + at det blir ca 400 m korridor til og fra treningsrommet.  Det er da bare så herlig å ha fått inn slike rutiner at det omtrent blir et behov!!!

Trodde du dagen var slutt nå da?  Neida, kveldsmat og så var det underholdning med loddsalg i festsalen, og helt til slutt, litt prat og strikking i vår egen salongkrok utenfor rommene her i 4, etasje.

Og alle disse testene har jeg bedt om å få selv, jeg tror ikke de kommer automatisk.....