Ny 3 mdrs-kontroll og så av gårde til Rhodos!

Kontroll etter 3 måneder, for andre gang, det er vel nesten med angst man møter fram til røntgen og legetime. Det gikk bra, dvs senkning fremdeles for høy, og blodprosent fremdeles for lav. Ikke noe mystisk på røntgenbilder eller andre undersøkelser, og tillatelse til å reise til Rhodos.

Det var og er ganske skummelt å reise nå, med handicap. Det hender bare rett som det er at jeg går tom for luft. Surstoffopptaket mitt var forresten på 98, så det å fly skulle ikke være noe problem. Det var det heller ikke, det eneste problemet var at jeg var så kvalm hele tiden, og varm matlukt kl 7.00 om morgenen er ikke akkurat noe som gjør kvalmen bedre.

Vi hadde bestilt rullestol på flyplassen, og det fungerte helt fint bortsett fra på flyplassen på Rhodos da, ute av terminalbygningen så måtte vi opp en bakke for å komme til bussen, og med et fryktelig dårlig asfaltdekke, en rullestol og en koffert så måtte vi bare sette fra oss rullestolen og komme oss opp bakken så godt vi kunne. Det var ganske tøft med den varmen som møtte oss, og sliten etter omtrent ingen søvn om natta.

Ellers så går det bra så lenge vi holder oss i ro. Vi skal forsøke oss med taxi til Rhodos by i kveld og spise på en av restaurantene der. Det er litt vanskelig fordi selv om vi spør på forhånd om der finnes kupert terreng, så husker ikke friske folk dette så godt, fordi de legger ikke merke til det, om det er flatt eller litt kupert. Vel vi får se og ta tiden til hjelp. Ellers så er det ikke så lett å plutselig være nødt for å tenke på en annen måte, og ikke klare det man klarte før. I sær når veggen kommer plutselig, midt i fleisen!