Det gikk dårlig

men jeg lever og jeg puster, jeg kan bevege meg rundt i rommet, jeg kan legge meg uten hjelp, jeg ligger ikke på sykehus, jeg er heller ikke kvalm akkurat nå. –snart skal jeg i hotellets restaurant og spise middag her på Rhodos. Det er sannelig ikke alle lungekreftpasienter som kan si det samme som jeg kan akkurat nå. Det er nok viktig å fokusere på det viktigste her i livet, jeg lever!

Vår tur til gamlebyen i Rhodos by i går kveld gikk bra, og dårlig. Vi tok en taxi inn til byen, vandret oppover, så på masse rare restauranter og butikker. Jeg var nymedisinert, så det gikk forholdsvis bra. Jeg ble jo andpusten der det bar oppover, men klarte å takle det. Middag ble spist på restaurant Romeo, og vi spiste oss gjennom både hovedrett og dessert. Men så skulle vi hjem, og ettersom det bare gikk nedover trodde jeg at det skulle gå bra, men det gjorde det ikke! Jeg ble fullstendig tom for luft, trodde aldri jeg skulle komme levende fram til taxien men gjorde jo heldigvis det!

Tja hva skjedde da? Kanskje jeg skulle ha tatt ”manuell” pustemedisin sånn halvveis? Jeg hadde jo ikke forstøverapparatet med meg. –det ble veldig mange timer uten medisin, kanskje det var derfor?

Nå etterpå er jeg tung hele tiden, men så er det ekstra varmt i dag da, og jeg er sliten etter i går kveld. Det skjer noe mentalt med meg etter slike episoder, jeg blir redd og engstelig og tør ikke noen ting! Da er det smart å gjenta første kapittel her, noen ganger, så mange ganger som det er nødvendig!