I dag, mandag 31 august kan jeg si at nå går det framover, jeg kan kle på meg selv, noe klønete, men det går! Jeg får bli her på sykehuset til jeg skal på Rehabilitering på torsdag, men kanskje jeg må hjemom for å pakke ned treningstøy (!!) Virker usannsynlig å trene så mye nå, men det er da noen dager til så det skjer vel litt mer i positiv retning. Jeg må vel på avvenninng også etterhvert, men foreløbig må jeg bare ha alt dette smertestillende jeg får utlevert.
Jeg blir fremdeles svatt og sliten av å snakke og skrive, så telefonen er fremdeles for det meste av.
Fra min reisebrevvenn MiaMo har jeg fått noen nydelige ord som jeg tar fram i tunge stunder, og det hjelper!!:
”Varje gong ...du tänker at du inte orkar längre. Kommer från ingenstans et litet ljus. Det lilla ljus Kommer at förnya din styrka. Ge dej kraft att gå Ett steg till. ”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar