fredag 28. februar 2014

Små glimt av noe.....

Kan det være lykke?  Små glimt av lykke?   Jeg tror jeg er i ferd med å bli frisk igjen.  Den siste antibiotika-tabeletten ble tatt i går.  Den siste store kortisondosen ble også tatt i går.  I dag er jeg tilbake til normalen.  Jeg kom meg avgårde til fysio i går.  Ingen kondisjonstrening men alle styrkeøvelsene kom på plass.  Jeg brukte lang tid mellom hver øvelse.

Det vanskelige, som jeg gruet mest for, var alle de andre. Alle de andre personene som ville kommentere rullestolen, formen min, utseendet mitt.  Nei det kommenterer jo selvfølgelig ingen, -  jo det hender noen sier, helt forskrekket ÅÅÅ  jeg kjente deg ikke igjen .  Stygt sagt spør du meg. og vitner veldig om vedkommendes intelligens, eller mangel på slikt.  Når man stiller med bolletryne og rosinøyne så er det vel grunn nok for å "holde kjeft" om den slags. Nei og nei, jeg har visst noe virkning av kortison i dag også, nå hisset jeg meg opp igjen........

Det ble bare hyggelig i går, jeg taklet det.....Det var vanskelig å bli snakket til når jeg ikke hadde så mye pust for å svare, men det gikk veldig bra.  Jeg hadde med meg rullestolen inn, og brukte den aktivt.  Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ikke bruke krefter på "til og fra", men bruke dem på styrkeøvelsene på apparatene, og det fungerte veldig bra.

Robert Fysioterapeut var rundt meg veldig ofte, lurer på om han kanskje
syntest at jeg var ganske dårlig?  Jo jeg var jo det, og han tok vekk noen øvelser og la til nye, og passet veldig på at kilobelastningen ikke ble for stor.  Jeg surret rundt i salen i halvannen time, og det fungerte.  Jeg gleder meg til neste gang.  Jeg liker å trene.

Den andre biten, den med rullestol, tja det gikk veldig bra det også,  Noen spør, og jeg svarer, jeg har bare en lunge sier jeg, og vil ikke bruke alle mine krefter på å gå til og fra i dag.  Greit nok det når man driver med kondisjonstrening men det skulle jeg ikke gjøre akkurat der.  Det er jo litt skummelt med denne stolen, er redd for at den skal velte på skrått underlag. men jeg kom meg ihvertfall ut og rundt bygningen, ikke verst det.  Neste gang skal jeg ta meg en tur bort til de andre butikkene.........

En annen ting jeg hadde tenkt litt på var hvordan det ville bli å være på et treningssenter med bare "friske" mennesker.  På Glittre var vi jo omtrent likestilt mange av oss, ikke noe merkelig der med å sitte og puste og pese.  Det gikk faktisk veldig fint , he he, noen puslinger her også, med krykker og dårlige kropper.  Ja så klart, vi som var pasienter med rekvisisjon var vel samlet på denne tiden kan jeg tenke meg.....

Jeg er snørrete og hoster fremdeles, men det er stor framgang.  Verre er det vel med min gubbe som skal ha ny cellegift på tirsdag.  Han hoster og hoster.  Jeg har fått tanker igjen om det å blande seg med store folkemengder, det er slett ikke bra.  Det gikk dårlig dette, eller kanskje ikke?  I min situasjon så kan det faktisk være positivt for immunforsvaret å få noe å bryne seg på.?  Hvordan det er med gubben vil vel blodprøvene på tirsdag gi svar på.

Dukken er på plass og jeg har virkelig dukket ned i barndommen og strikker dukkeklær som nok skal havne i Japan etterhvert, jo livet er ganske bra i dag...........

2 kommentarer:

  1. Godt du er på bedringens vei, håper mannen din snart er hostefri :-) Tror ikke du skal prøve deg på et 'vanlig' treningssenter, det er ikke sikkert de tar sjansen på å la deg prøve engang i din situasjon, de har et ansvar. Stå heller på hos Fysio Robert og husk hjemmetrening og sosialt samvær i tillegg. God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Fysio Robert disponerer lokalene hos Spenst, det vanlige treningssenteret her på stedet. Antagelig er det faste timer han har der for oss med rekvisisjon, og det fungerer veldig veldig bra. Jeg føler vikrelig at jeg blir tatt vare på. Sosoialt samvær, ja det må jeg fortsette å øve på........

      Slett