mandag 20. mars 2017

Jeg undrer meg på.....

Sara og tante morer seg....
Ja jeg lurer virkelig på om det er et sykdomstegn, et tegn på alvorlig forstyrrelse i hjernen.   Noe galt er det ihvertfall.  Jeg orker ikke, klarer ikke å forholde meg til nyhetssendinger på TV.  Det er år og dag siden jeg så Dagsrevyen eller andre nyhetssendinger.  Jeg tenker av og til, at nå er klokken snart 1900, nå må jeg få igang tv slik at jeg kan se Dagsrevyen, men jeg orker det ikke, klarer det ikke.

Kanskje det har blitt for mye for meg, alt sammen.  Jeg har da vært inne på sykehuset igjen, jo da, fem dager omtrent.  Midt i perioden da jeg hadde besøk av familien fra Japan.  Godt at de var her så lenge da, at jeg kunne rekke et sykehusopphold og det til og med på isolat.......

Jo det var slik at den sprukne blindtarmen som jeg skrev om i forrige innlegg, den gjorde slik at jeg måtte ha masse antibiotikabehandling for å unngå alvorlige tilstander .  Denne antibiotikaen tok da knekken på de bakteriene i tykktarmen som gjør bra jobb.  Og da poppet det opp noen slemme bakterier som gav meg magesmerter og feber.

Da var det jo bare en ting å gjøre, inn på legevakten og avgårde til Ahus.  Jo da, begynner å bli godt kjent på Akuttmottaket igjen, det var fjerde gangen siden september.  To ganger lunge og to ganger mage.  Midt oppi alt dette, rydding, visning og salg av hus.

Jeg er sliten nå, og deprimert.  Akkurat her og nå så tror jeg at jeg blir aldri frisk igjen.  Men jeg tror også det at når jeg er ferdig med dette innlegget så har det gått over, da har jeg nok fått tilbake en aldri så liten optimisme.

Det er jo bare å dra fram positive tanker, nå ja, ikke så enkelt, en liten gruff til før jeg begynner med det.  Nå er jeg i gang med medisinkur nr to som skal ta knekken på de uønskede bakteriene i magen, og jeg vil slett ikke nevne den tredje kuren de har til meg hvis det blir nødvendig.  Sykdommen min heter "Enterokolitt som skyldes Clostridium diificile"   så kan dere google selv!  Eller,  ikke gjør det, det er litt skremmende......

Det positive er veldig postivt.  Det var en utrolig glede å ha besøk fra Japan.  Mitt tiende barnebarn var et stort smil, vi gav henne nytt navn, nemlig Smilemor.  Og storesøster Sara snakket mer og mer norsk.  Det første jeg hørte hun sa på ordentlig var "Se på meg!!"  Herlig.  Og det kom barnebarn hit fra både Stockholm og Bergen, søskenbarn som ville hilse på sine japanske kusiner.  Og alle mine fire barn var her, samtidig, det er stort......Det ble vel nesten et løfte at de kommer tilbake fra Japan i oktober, og da skulle det bli konsert i Sørum Kirke også.  Dato ikke bestemt enda, men vi oppretter jo så klart et arrangement for den begivenheten.  Gled dere, jeg gleder meg, til både konsert og besøk,

Når den tid kommer så bor jeg ikke her lengre.  Jeg har fått innflyttingsdato nå, og det blir overtagelse av leilighet torsdag 1. juni.  Da trenger jeg masse hjelp.  Det som er litt dumt er at lørdag 3. juni er pinseaften, og kanskje alle mine hjelpere reiser bort på langhelg, pinseferie.  Huset her skal overleveres den 15. juni, det blir nok masse arbeid det også, å kvitte seg med det som ikke skal bli med til ny bolig.

Jeg har kjøpt nye stuemøbler, røde, nå skal det være jul hele året.  De er allerede montert og tatt i bruk og den gamle salongen er kastet.

Litt mye rot på bordet her da, men det er det bordet vi hadde som nygifte, i Stavanger.  Det skal nok få bli med i ny leilighet ja.....

Jeg blir i godt humør når jeg kommer inn i stua og ser de røde møblene.  Jeg må jo bare beklage til alle dere som har hvite, lysegrå og mørkegrå salonger, slett ikke meningen å fornærme dere men det er ikke godt for meg å bli i godt humør av grått, så jeg måtte bare ha rødt......

Herlige norsk-japanske unger
Ja se det, fine bilder, gode minner og muntre møbler det hjelper på humøret.

Inger datter fra Bergen kommer og hjelper meg å pakke ned.  Hun kommer 18. mai og vi rekker nok å pakke ned det meste på 12 dager, tror dere ikke det?  Så etterpå kommer det innkalling til alle dere andre.  Da skal det FLYTTES!!

Oi oi for et kaos, men mine flinke barnebarn fra Stockholm ordner opp!

torsdag 9. februar 2017

Et skikkelig sutreinnlegg......

Det er virkelig sant, jeg føler stor trang til å sutre skikkelig.  Kanskje er det like greit at jeg gjør det.  Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle skrive noe mer blogg.  Kan vel like gjerne sutre litt over det også......mange årsaker til min manglende blogglyst.

Jo det har seg slik at jeg hadde en skikkelig voldsom uke sist uke.  Først så var det omtrent å jobbe natt og dag for å klargjøre huset til visning.  Når man har bodd i over tyve år og samlet på alt mulig så blir det litt å rydde opp i.  Sønn har kjørt mange mange turer til søppelfylling, og datter og annen sønn har ryddet og pakket unna saker og ting.
Jeg havnet jo på sykehus med lungebetennelse før jul, akkurat da vi skulle ha fotografering her.  Jo da, julen kom og og gikk og helsa var da ikke så aller verst.  Men så kom den uka, den UKA.....

Visning på søndag, privatvisning på mandag, solgte huset på tirsdag til dem som var her på mandag, fikk skrekkelig vondt i magen på onsdag, mon tro om det var en reaksjon?   Nei da, havnet inn på sykehus på torsdag kveld og ble hasteoperert for sprukken blindtarm på fredag morgen,  Ja det var uka si det........

I morgen er det to uker siden jeg ble operert, og det er mange tanker som svirrer rundt i hodet.
 Hvorfor blir det til stadighet noe??  Hvorfor skal det være noe hele tiden?

Men la meg nå prøve å finne positive greier her, og det er mye positivt.  Jeg har vel helt siden operasjonen i 2009 da jeg fikk fjernet den ene lungen trodd at jeg ikke kunne opereres med narkose. Jeg vet ikke hvorfor jeg har trodd det, og jeg har jo slett ikke hatt mot til å spørre legen om så var tilfelle.  Det er vel noe jeg har lest ett eller annet sted.  Så jeg trodde jo det at hvis jeg råket ut for noe alvorlig som krevde et inngrep så var det over og ut.  Legen på legevakten kunne fortelle meg at det gikk helt fint å operere meg med narkose.  De kunne liksom ikke bare slenge seg over meg, det måtte planlegges, men det ville gå helt fint.  Og det gjorde det jo også..........

Nå skal jeg skrive det her slik at jeg husker det til en eventuell annen gang, jeg blir dårlig av den narkosen, kvalm, svimmel og elendig og det varer i ca to dager.  Men så går det over.....

Jeg har fått beskjed om å ta det med ro, spise, sove, se på tv, strikke, lese.  Ikke løfte mer enn et kneipbrød eller to, og alt dette i fire uker.  Da er det godt å ha datter her hjemme som tar seg av mye, og sønn også som kjører hit og dit og til og med lager middag.

Og så har jeg vært på visning i leiligheten som er i etasjen over min,  Dvs at den er identisk med den jeg har kjøpt og som er klar i juni 2017.  Det var nå litt blandet inntrykk det.  Her har jeg jo et hav av plass, diger stue, store soverom.  Der i det nye er det en knøttliten stue, og ganske små soverom.  Jeg har da ikke bruk for 50 kvm med stue....Og dessuten så var der så utrolig mange kjente som også skulle flytte til samme blokk.  Det blir nok veldig bra.
Men ha ha jeg er veldig fornøyd med bøttekottet, boden og vinduskarmene!!   Det er faktisk mulig å ha blomster i vinduskarmene her, og det gleder meg.

Alt i alt så har jeg nok være der nede i det svarte hullet igjen, men jeg er på vei oppover, jeg føler det.  Kanskje det blir skrevet mer blogg også, nå har jeg snart nådd 301 000 visninger siden jeg startet.....
Jeg har mange faste følgere også, så da er det jo bare dumt å bry seg med dem som kritiserer.......

fredag 13. januar 2017

Blodmangel og Herbalife?



En ting som dukket opp under denne lungebetennelsen og sykehusoppholdet  var at jeg plutselig hadde blodmangel, og det bekymrer meg litt. Det kan jo ha mange årsaker, men jeg lå ganske så lavt i prosent. Fastlegen sjekket statistikken min, jeg hadde alltid ligget lavt bortsett fra i en periode i 2014.  Da var prosenten normal.  Jeg har lurt veldig på hva jeg gjorde i den perioden og nå vet jeg det.  Min kjære var veldig syk da, og det eneste han klarte å få i seg av mat var Herbalife Shake, næring som er flytende og inneholder alt man trenger.  Jeg mikset en shake til ham hver morgen, og tok samtidig en slik selv også.   Akkurat, det var det jeg gjorde i den perioden. Han døde av tykktarmskreft i august 2014.

Jeg har hatt god nytte av denne shaken før og det var da jeg fikk cellegift og ble kvalm av stort sett alt.  Den fikk meg faktisk på bena igjen.

Nå har jeg startet på nytt, en eller kanskje to shake pr dag.  Jeg har bestilt en shake som heter "Fri From", dvs at den ikke inneholder gluten, laktose og soyaprodukter.  Ettersom jeg jo har disse mageproblemene også så er nok den det beste.  Jeg tåler ikke soyaprodukter.  I tillegg skal jeg ta Beta Heart, jeg hadde jo plutselig pådratt meg for høyt kolestrol også, og dette skal hjelpe for det.  Så topper jeg det hele med Omega 3, dvs Herbalife sin variant.  Så nå skal det bli spennende å se på målingene om 6 uker.

Jeg bruker 3 dl vann,  to måleskjeer med shake og en måleskje med Beta Heart.  Så slenger jeg oppi litt blåbær, kanskje litt banan og en liten mengde med olivenolje.  Det passer godt med frosne jordbær også hvis det finnes, eller kiwi eller noe annet frukt.  Det smaker rett og slett godt.
HER er info om Beta Heart  og  HERer info om Herbalife shake.

Mye har skjedd.....

Mye har skjedd siden sist.  Jeg ble skikkelig syk igjen, måtte kontakte AMK og ble hentet i ambulanse.  Feber og pusteproblemer, slett ikke bra.  Jeg ble liksom aldri helt bra av den lungebetennelsen i september, og det var nok den som blusset opp igjen.

Ikke så rart det, jeg har jo oppført meg som en veldig frisk person, båret stein og søppelsekker, og tunge esker.  Jeg skal jo selge hus og flytte vet dere. Men nå har jeg lært.  Jeg må til stadig betale min surstoffgjeld, dvs at jeg bruker mer surstoff enn jeg har fått tildelt, og når det da blir tomt må jeg sette meg ned og ta meg inn igjen, Ja, betale gjelda på en måte.......De siste ukene hadde jeg hatt mer gjeld enn godt var.

Da havnet jeg på Ahus da, og der ble jeg ikke så lenge, jeg ble overført til KAD i Lillestrøm. KAD er noe nytt, det er Kommunal Akutt Døgnenhet (???)  Ja det vil si at syke som er ferdig utredet og medisinert blir overført dit som en mellomstasjon før de blir sendt hjem.  Det var jo en opplevelse verdt et helt innlegg det......

Jeg ble sendt avgårde dit i taxi, og det var litt vanskelig.  Jeg var jo ankommet Ahus i ambulanse og hadde jo ikke akkurat uteklær på meg.  Jeg fikk et teppe jeg kunne varme meg på.  Hmmm..  Da vi kom til Lillestrøm lurte sjåføren på om jeg visste hvor jeg skulle.  Nei svarte jeg, det har jeg da ingen anelse om.  Jeg var faktisk ganske syk, feber og dårlig pust og lite klær, for et styr.  "Du kan vel lese på lappen du fikk hvor jeg skal hen", sa jeg.  Jo da han fant det ut, men fant jo ingen inngang til KAD.  Han fant en rullestol og plasserte meg innenfor en inngangsdør og der ble jeg da "funnet" av en sykepleier etterhvert.

Lokalene til KAD var i Romerike Helsebygg, ganske nytt og fint alt sammen, men......det var vel omtrent en mil (nordnorsk overdrivelse!) til toalettet.  Fra rommet.  Litt langt for en syk person med pusteproblemer og feber.  Så det var da å tilkalle hjelp med rullestol, ganske stressende.

Jeg ble bare verre og verre.  antibiotikabehandling var satt i gang, men kortisonbehandlingen var utelatt av en eller annen grunn.  Jeg har jo en egenbehandlingsplan fra Glittre Lungesykehus og der står det at jeg skal ha en kjempedose med kortison ganske tidlig.  Etter to dager , tidlig en morgen , måtte nattsykepleier tilkalle legen.  Det var ikke så enkelt fordi legen som hadde ansvaret for alle pasientene på KAD også var legevaktlegen i Lillestrøm.  Heldigvis var legen tilstede og ikke ute i noe besøk.  Jeg fikk en kjempedose kortison og ambulanse ble tilkalt for å frakte meg tilbake til Ahus.

Jeg var skrekkelig dårlig og surstoffopptaket mitt var ganske elendig.  Jeg har ikke orket å skrive om dette før, det var veldig skremmende.  Både det ene og det andre.  Jeg burde ha argumentert med legen på akuttmottaket, sagt at jeg måtte ha kortison med en gang, Man argumenterer liksom ikke med legen på akuttmottaket.  Neste gang, dessverre blir det nok en neste gang, så skal jeg gjøre som det står på siste punktet i min egenbehandlingsplan:  "Ta 40mg kortison, sett deg i en behagelig stol, ring 113 og si at du trenger øyeblikkelig hjelp!!"

Etter dette så gikk det riktig vei og jeg ble bedre og bedre og var hjemme igjen i god tid før jul, Men....jeg ble skremt og det sitter i enda.  Jeg måtte ha hjelp hjemme, min datter kom hit, og hjemmesykepleien var også her to ganger daglig.  Nå er jeg veldig bra igjen, kan omtrent si at jeg er bedre nå enn jeg var før jeg reiste til Frankrike i september.

Jeg skal jo som sagt selge huset, og det ble jo slik at fotografering skulle finne sted akkurat da jeg var innlagt og var veldig syk.  Da er det godt å ha noen som stiller opp og klargjør boligen for fotografering. Tre voksne barn og noen til jobbet som bare det, og bildene ble bra sies det.  Jeg har ikke sett dem enda men prospektet skal legges ut i morgen tidlig på finn.no.   Jeg har også lært det at jeg skal ta det med ro innimellom.  Det går fint, jeg har god hjelp her hjemme og jeg prøver å forstår at jeg faktisk er "syk".


fredag 18. november 2016

Bare tull i grunnen.....

Det er i grunnen bare tull å skrive blogg nå.  Det er ingen kreftblogg lengre.  Den gangen var det en mening med å skrive.  Det er ganske tullete og innbilsk å tro at noen skal bry seg om hva jeg mener og tenker om diverse saker og ting som skjer rundt meg.  Jeg blir nesten flau over at jeg virkelig har trodd det innimellom.......
Jeg klapper likevel for meg selv, det nærmer seg 276 000 visninger på de årene jeg har skrevet..og jeg vet at mange med lungekreft har fått håp og trøst.  Men nå begynner det å skli litt ut både hist og pist....

Derfor tror jeg faktisk at det er på tide å gire litt ned.  Bloggen blir ikke slettet, men det vil nok ikke komme så mange innlegg som handler om samfunnet vi lever i. Helst ingen hvis jeg nå bare klarer å holde fingrene vekke fra tastaturet, he he....Jeg skal ikke slette bloggen, det er mye informasjon her som kan hjelpe kreftsyke og deres pårørende.  Den ligger fremdeles ute på kreftforeningen.no.  Til alle mine "kreftlesere", jeg lever i beste velgående selv om det blir litt stillere her inne nå.

Jeg har ryddet i facebook-vennene mine også.  Alle spøkelser er slettet.  Spøkelser,  det er de som aldri legger ut noe som helst.  De trykker aldri liker.  De er helt usynlige.  Det har hendt at jeg har truffet personer som prater til meg og vet veldig mye og meg og mitt!!!  Selvfølgelig, de var jo mine venner på FB men ettersom de var spøkelser så hadde jeg glemt det.  Via facebook leser de bloggen min også.  Det føltes plutselig litt ubehagelig akkurat det der, jeg er ikke så glad i slike spøkelser.......men er det noen som føler seg urettmessig slettet så kan dere sende en venneforespørsel igjen.

Reisebloggen skal være aktiv fremdeles.  Det ser ut som om den blir brukt som oppslagsverk for personer som skal reise til steder jeg har skrevet om. Det er jo fint!!  Så klart,  søker man på Japan så havner også mine innlegg om Japan i resultatet feks.

Det blir vel ikke så mange nye innlegg om reiser, men plutselig så pakker jeg kofferten igjen selv om jeg akkurat nå ikke føler at det frister.  Rart med det når vinteren har trykket oss riktig ned i kuldegradene så er det fristende å reise avgårde til et sted uten is og kulde.  Hmmm   ja det skulle vel ikke forundre meg.  Jeg har jo billetter til Lanzarote i februar........kjenner at det frister bare jeg skriver om det her ha ha ha........

Jeg har jo en fotoblogg, der kan jeg legge ut flere bilder hvis jeg får noen blinkskudd igjen, kjekt å dele dem med andre.  Det blir nok mer enn nok å pusle med selv om jeg slutter å engasjere meg i samfunn og politikk,  Dessuten så har jeg det så travelt med å pakke og sortere og forberede flytting.

Det blir fotografering av huset inne og ute den 15. desember, og det er mye arbeid før det.  Det jeg pakker bort blir ikke pakket ut igjen før jeg er i ny leilighet.  Huset blir lagt ut for salg i januar, eller kanskje i julen.  Og så blir det flytting i juni 2017.

Jeg får masse besøk i julen, det blir fullt både i stall og stue hadde jeg nær sagt.  Fra Bergen og fra Stockholm, de kommer nok til julaften.  Og fra Japan kommer de alle fire i februar/mars.  Mye å glede seg til.

Så akkurat slik ligger det an nå.  Ihvertfall akkurat her og nå, og jeg tror nok at det er slik det blir. Det dumme er jo at jeg ikke kan skrive om den nye rettssaken, hvis det blir noen ny rettssak da.  Jo selvfølgelig må jeg skrive om det, det er jo mange som følger den saken.....men andre samfunnsgreier og politikk, nei det får andre ta seg av.

Reisebloggen finner du HER

Fotobloggen HER