mandag 20. mars 2017

Jeg undrer meg på.....

Sara og tante morer seg....
Ja jeg lurer virkelig på om det er et sykdomstegn, et tegn på alvorlig forstyrrelse i hjernen.   Noe galt er det ihvertfall.  Jeg orker ikke, klarer ikke å forholde meg til nyhetssendinger på TV.  Det er år og dag siden jeg så Dagsrevyen eller andre nyhetssendinger.  Jeg tenker av og til, at nå er klokken snart 1900, nå må jeg få igang tv slik at jeg kan se Dagsrevyen, men jeg orker det ikke, klarer det ikke.

Kanskje det har blitt for mye for meg, alt sammen.  Jeg har da vært inne på sykehuset igjen, jo da, fem dager omtrent.  Midt i perioden da jeg hadde besøk av familien fra Japan.  Godt at de var her så lenge da, at jeg kunne rekke et sykehusopphold og det til og med på isolat.......

Jo det var slik at den sprukne blindtarmen som jeg skrev om i forrige innlegg, den gjorde slik at jeg måtte ha masse antibiotikabehandling for å unngå alvorlige tilstander .  Denne antibiotikaen tok da knekken på de bakteriene i tykktarmen som gjør bra jobb.  Og da poppet det opp noen slemme bakterier som gav meg magesmerter og feber.

Da var det jo bare en ting å gjøre, inn på legevakten og avgårde til Ahus.  Jo da, begynner å bli godt kjent på Akuttmottaket igjen, det var fjerde gangen siden september.  To ganger lunge og to ganger mage.  Midt oppi alt dette, rydding, visning og salg av hus.

Jeg er sliten nå, og deprimert.  Akkurat her og nå så tror jeg at jeg blir aldri frisk igjen.  Men jeg tror også det at når jeg er ferdig med dette innlegget så har det gått over, da har jeg nok fått tilbake en aldri så liten optimisme.

Det er jo bare å dra fram positive tanker, nå ja, ikke så enkelt, en liten gruff til før jeg begynner med det.  Nå er jeg i gang med medisinkur nr to som skal ta knekken på de uønskede bakteriene i magen, og jeg vil slett ikke nevne den tredje kuren de har til meg hvis det blir nødvendig.  Sykdommen min heter "Enterokolitt som skyldes Clostridium diificile"   så kan dere google selv!  Eller,  ikke gjør det, det er litt skremmende......

Det positive er veldig postivt.  Det var en utrolig glede å ha besøk fra Japan.  Mitt tiende barnebarn var et stort smil, vi gav henne nytt navn, nemlig Smilemor.  Og storesøster Sara snakket mer og mer norsk.  Det første jeg hørte hun sa på ordentlig var "Se på meg!!"  Herlig.  Og det kom barnebarn hit fra både Stockholm og Bergen, søskenbarn som ville hilse på sine japanske kusiner.  Og alle mine fire barn var her, samtidig, det er stort......Det ble vel nesten et løfte at de kommer tilbake fra Japan i oktober, og da skulle det bli konsert i Sørum Kirke også.  Dato ikke bestemt enda, men vi oppretter jo så klart et arrangement for den begivenheten.  Gled dere, jeg gleder meg, til både konsert og besøk,

Når den tid kommer så bor jeg ikke her lengre.  Jeg har fått innflyttingsdato nå, og det blir overtagelse av leilighet torsdag 1. juni.  Da trenger jeg masse hjelp.  Det som er litt dumt er at lørdag 3. juni er pinseaften, og kanskje alle mine hjelpere reiser bort på langhelg, pinseferie.  Huset her skal overleveres den 15. juni, det blir nok masse arbeid det også, å kvitte seg med det som ikke skal bli med til ny bolig.

Jeg har kjøpt nye stuemøbler, røde, nå skal det være jul hele året.  De er allerede montert og tatt i bruk og den gamle salongen er kastet.

Litt mye rot på bordet her da, men det er det bordet vi hadde som nygifte, i Stavanger.  Det skal nok få bli med i ny leilighet ja.....

Jeg blir i godt humør når jeg kommer inn i stua og ser de røde møblene.  Jeg må jo bare beklage til alle dere som har hvite, lysegrå og mørkegrå salonger, slett ikke meningen å fornærme dere men det er ikke godt for meg å bli i godt humør av grått, så jeg måtte bare ha rødt......

Herlige norsk-japanske unger
Ja se det, fine bilder, gode minner og muntre møbler det hjelper på humøret.

Inger datter fra Bergen kommer og hjelper meg å pakke ned.  Hun kommer 18. mai og vi rekker nok å pakke ned det meste på 12 dager, tror dere ikke det?  Så etterpå kommer det innkalling til alle dere andre.  Da skal det FLYTTES!!

Oi oi for et kaos, men mine flinke barnebarn fra Stockholm ordner opp!