fredag 20. desember 2013

Takknemlighet....

Nå er det snart jul igjen.  Det hender veldig ofte nå for tiden at jeg stopper opp og tenker at jeg er så takknemlig.  Jeg er så glad for at jeg kan rusle rundt her hjemme.  Jeg er lykkelig for at jeg kan spise, og for at jeg kan nyte maten.  Jeg er så glad for at jeg kan puste selv, og for at jeg kan sove i min egen seng.  Ja jeg er til og med takknemlig for at jeg kan gå på toalettet for egen maskin!  Alt dette var for noen år siden en slik selvfølge at jeg tenkte aldri over det en gang.

Nå er det ingen selvfølge lengre.  Etter de siste års erfaringer og opplevelser har vi virkelig kjent det på kroppen at ting kan endre seg rasende fort.  Det kunne vel ha med alder å gjøre, og ja det har nok det, men ikke bare....Det er mange unge mennesker også som får livet sitt endret og kan tenke tilbake på alt de hadde og som de da ikke satte nok stor pris på.

En annen grunn som gir oss mange tanker har virkelig med alder å gjøre.  Venner begynner å falle ifra, de begynner å bli skrøpelige som oss, de begynner å se at lyset deres også snart skal slukkes.  Det er ikke lett å erkjenne dette.  Helst vil vi gjøre som strutsen igjen, putte hodet ned i sanden og innbille oss at slik er det ikke.  Det nytter jo ikke, det eneste sikre her i verden er jo at vi skal forlate den en eller annen gang, og den hendelsen begynner å nærme seg.

Så derfor, nyt julen, nyt mat og drikke, oppsøk venner, be venner hjem, samle familien og gled dere over småtingene.  Det er faktisk dette som teller mest.........

Jeg har bestemt meg for å avslutte denne bloggen nå.  Jeg tror ihvertfall at det er det beste.   Jeg har vel fått noen signaler på at jeg er for negativ, har for mange negative tanker og utsagn.  Det skinner vel igjennom på bloggen også, selv om jeg både der og i hverdagen forsøker å se positivt på det meste.  Det er vel slike tendenser man ikke ser så klart selv, men det er synlig for andre i egne omgivelser.  Det er så mye trist og negativt rundt meg at jeg klarer liksom ikke å takle det helt uten at det skinner igjennom........


.Jeg har hatt 157.111 visninger på bloggen, det er ganske mye..  Kanskje det da er på tide å takke for seg?  Bloggen blir ikke slettet, de fleste kreftblogger blir avsluttet  fordi eieren dør.  Jeg lever fremdeles, og kanskje kan det jeg har skrevet hjelpe noen der ute.

Takk for meg!!

lørdag 7. desember 2013

En ny venn......

Jeg har fått meg en ny venn!!  Han holder meg våken til langt på natt, hver eneste natt..........Han heter Svend Foyn og er advokat i Tønsberg, en litt klosset og loslitt advokat som av og til ikke riktig vet hvilken side av loven han befinner seg på.  Jo han vet det, men blir vel kanskje litt forskrekket over seg selv en gang i blant.    Svend Foyn er fraskilt og har datteren Mari som bor hos ham og Hulda med jevne mellomrom.  Hulde er en åtti kilos sanktbernhardshund som vel egentlig er sjefen.  Hun gjør ihvertfall stort sett som hun vil og eier sofaen på advokatkontoret. 

Denne advokaten er "god venn" med Wilhelm Mørk på politihuset.  Jeg har ikke klart å finne ut enda hva slags forhold det er mellom dem, men at de har nytte av hverandre er ihvertfall sikkert.  Klosset ja, han er ganske utrolig, hvem kan klare å gjemme et mordvåpen, en pistol, i en isboks som til slutt havner på gebursdagsbordet til en syvåring?  Joda, det klarer mister Foyn, med god hjelp av sin datter mari som selvfølgelig trodde det var en vanlig isboks.........

Ja han er da en romanfigur og ingen ordentlig person, dvs kanskje han finnes, hva vet vel jeg om det.

Jan Mehlum vet det sikkert, forfatteren som har oppfunnet min nye venn.  Jan Mehlum har skrevet 13 bøker, og jeg skal begynne på nr 6 i kveld, tenk for en lykke å ha så mange bøker igjen?  Jeg er ikke sikker på om Svend Foyn er med i alle disse 13.  Jan Mehlum er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold.  Han er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo.  Han vanr Rivertonprisen i 1998 for boken "Kalde hender." 

Jeg har jo tidligere fortalt at jeg har problemer med Jo Nesbø og Harry Hole?  De blir for blodige og makabre for meg, jeg klarer ikke å lese om alt det forferdelige som skjer i de bøkene.  Hans Olav Lahlum som jeg har skrevet om før, han beskjeftiger seg ikke med bloddryppende detaljer, der er det kun tankespinnet som lager spenning.  Jan Mehlum er en mellomting mellom disse, så langt ihvertfall.  Etter fem bøker har jeg enda ikke måttet lukke øynene og bla forbi fæle ting....
Her lurer humoren i bakgrunnen hele tiden, selv når spenningen er på det høyeste.  Alt serveres med et glimt i øyet.  Yess, gleder meg til de neste 8 bøkene.......

søndag 17. november 2013

La orda teie.....

Vi var på konsert i går kveld, stor festkonsert i Ås Kulturhus.  Det var en konsert til ære for Josef G. Larssen som fyller 95 år om en uke.  Han har skrevet hundrevis av tekster.  Han kalles for Vestlandets Alf Prøysen.  Han har skrevet mye til Ivar Medaas, Salhuskvintetten, Stanley Jacobsen. " I morgon i morgen men ikkje i dag" er signert Josef.  Den hørte vi også i går kveld, og det er en helt utrolig tekst på denne velkjente visa.  Ellers fikk ihvertfall jeg høre veldig mange tekster i går kveld som jeg aldri har hørt før. Det var veldig fint å bli kjent med mer av det utrolige stoffet som finnes.

Men ja, det var en vise som virkelig gikk til hjertet mitt i går kveld, og det er kanskje på grunn av vår situasjon i heimen for tiden.  Nå er det jo akkurat slik her som han skriver om i denne fine teksten sin, vi er ikke av den typen som bruker store ord og masse ord til hverandre.  Iblant så kan vi vel tenke at vi kanskje burde sagt mer, brukt flere ord.  Men det blir nå engang ikke slik, vi er ikke laget slik vi to som lever i lag her.  Vi snakket faktisk om det, i bilen, på vei hjem, at denne teksten passet så godt til oss, tusen takk Josef, som satte ord på det for oss.......og takk til barnebarnet Per Vidar som fremførte den så nydelig......


Du treng ikkje seie orda,
nei, gje meg heller di hand,
for ingenting, her på jorda,
kan tale som handa di kan.

Om alt det du ville seie,
den varme handa fortel,
så la berre orda teie,
- eg skjønar deg likevel.


onsdag 13. november 2013

Jeg har nok vært nervøs ja........

Jo da, jeg har nok vært nervøs for min egen kontroll.  Jeg kjenner det veldig akkurat nå når jeg er ferdig med halvårskontrollen for denne gangen, en utrolig lettelse,  Jeg føler meg som helt ny!!  En merkelig følelse.  Det har nok vært litt mye i det siste, med gubbens tykktarmskreft, den stadig pågående Polymyalgia med noen ekstra kontroller der, Helvetesild, cellegift for gubben......jo det er nok å bekymre seg over.

Kontrollen i dag gikk aldeles strålende!!  Lungekapasiteten hadde til og med økt!!   Til  27%, er det ikke helt fantastisk?  Legen sa at hun hadde da pasienter med to lunger som var verre enn meg, he he........Den økningen slyldes nok ikke trim, jeg har ikke vært så aktiv akkurat i det siste, med alt som jeg nevner over her, og da med Helvetesilden som den største bremsen.  Men jeg har unngått luftveisinfeksjoner dette året, jeg har holdt meg frisk på den måten, og det er klart at det hjelper godt.  Det er godt å se at fjorårets infeksjoner heller ikke ødela så mye av kapasiteten, den kunne nemlig fort ha gjort det.   Og hvis jeg nå blir flink med trim igjen, så kanskje jeg kan øke enda mer?   Jeg leser på facobook-gruppen for oss kolsere at det er faktisk mulig!!

Jeg bruker masse prednisolon pga Polymyalgia reumatica. Dette igjen fører til hevelse i bena og jeg må bruke vanndrivende medisin. Nå viser det seg at det blir vann i lungen også hvis jeg slurver med vanndrivende medisin, og da blir jeg jo skrekkelig dårlig i pusten. Lungelegen bekreftet dette, at det var det som skjedde. Jeg har vel tidligere nevnt at fastlegen trodde det var slik, og det var jo greit å få det bekreftet av eksperten.  Men jeg skal være glad om jeg snart får satt ned dosen enda mer..........

Det jeg kan grue meg til nå, hmm må jo alltids ha noe å grue seg til......jo det er CT av bryst og ultralyd av mage.  Og hvorfor det? Jo fordi når man har temporalisarteritt (en side av Polymyalgia) så kan det en sjelden gang sees en utvidelse av hovedpulsåren.  Det høres skikkelig skummelt ut, men godt at det blir passet på.  Jeg har lovet legen å ikke bekymre meg over dette, det er så sjeldent at det skjer, så jeg får prøve å ikke tenke på det.  Det er CT allerede i neste uke.

Gubben har nå hatt første del av cellegiftbehandlingen, og det har gått veldig fint.  Han var litt uvel i går, men det gikk fort over.  Hvordan resten av dagen i dag vil gå vet vi jo ikke enda.  Så er det to uker til neste runde. Vi får krysse fingre for at cellegiften gjør det den skal og at han ikke blir så veldig dårlig.  Vi har hatt taxi fra Pasientreiser til og fra Ahus, og det har fungert veldig bra.   Det er ikke så lang ventetid for taxi hjem heller, det var verre før, så det er nok noen forbedringer der.

Vår tur hjem idag var veldig spennede,  Sjåføren var kurder, fra Irak.  Han hadde vært i Norge siden 1999, snakket utmerket norsk og var veldig glad for å bo i dette landet med sin familie.  Spesielt satte han pris på tryggheten, morgendagen, den ville nok komme.  Ikke som i hjemlandet hvor han ikke visste om han kom hjem igjen etter en tur ut.  Kona jobbet, barna hadde det bra, Norge var et herlig land å bo i. Men utrolig viktig det å lære språket  Ja det var en fin tur vi hadde hjem, og gav oss litt perspektiv på hvor godt vi egentlig har det her i landet, selv om vi klager både her og der. Det er jo nødvendig det også, av og til, når ting ikke fungerer som planlagt.

Som planlagt, ja feks så måtte jeg ringe og etterlyse denne kontrollen min, jeg skulle fått innkalling og vært der for en måned siden.  Da det ikke kom noe i posten så ringte jeg, og fikk time omtrent med en gang!!  Skulle jeg ha ringt for en måned siden?  Jeg vet ikke, men neste gang så kan jeg godt ringe når tiden er inne, jeg er da såpass oppegående at jeg klarer å passe på dette selv.

Epla-butikken vår rører på seg for tiden, har hatt bestillinger flere dager på rad nå, både CD-er og røde juleting.  Det er moro det!  Adressen finner du HER

mandag 11. november 2013

Cellegift.....



Det ble ingen tur til Lanzarote mandag 4. november.  Det blir cellegift fra tirsdag den 12. november.  CT viste spredning til enda en lymfekjertel, men heldigvis, fremdeles ingen spredning til lunger eller lever.

Gubben  kunne ha venta til januar etter en ny CT for å se på utviklingen, men valgte å starte nå med en gang.

Legen kunne jo si såpass at gubben ville nok feire mange gebursdager enda!!
At det var spredning til lymfekjertler, det visste vi jo allerede, så det var jo ingen nyhet.
Dette skal holdes i sjakk slik at man unngår ytterligere spredning, det kunne sågar hende at lymfekjertlene krympet til normal størrelse igjen..
Svulsten som ble operert bort hadde vært 10 cm, det er ganske stort, ikke rart at han hadde hatt problemer med både det ene og det andre.  Som legen sa, hovedproblemet er jo nå fjernet......

Vi fikk jo omtrent samme beskjed fra kirurgene. Legen i dag mente at han skulle ikke få dårlig livskvalitet av cellegiften. Han måtte foresten drive med cellegift kanskje i flere år og virket ikke denne første så fantes det  flere alternativer
Det er vel ikke eksplosiv type heller ettersom han kunne velge å vente til start i januar, etter en ny CT for å se om det hadde forverret seg

Som det er i dag så er gubben frisk og kjekk.  Skal da cellegiften gjøre ham syk og elendig så har jo legen sagt at slik skal det ikke være, så da finnes det andre metoder……..

Cellegift har vi erfaring med her i huset, og vi gleder oss ikke, og vet vel heller ikke helt om vi skal tro på denne legen.  Det blir jo noe uansett.  Men det vi skal være fornøyd med er jo at det finnes råd for å bremse en eventuell utvikling. Og vi har fremdeles leid den leiligheten på Lanzarote i februar.......... 

onsdag 6. november 2013

Slike gutter det vil gamle Norge ha......

Hurra for de modige, skarpe, snartenkte og raske gutta som tok saken i egne hender der oppe på fjellet ved bussen fra Årdal!!  Med en gal mann med kniv inne i bussen, en mann som allerede hadde tatt flere liv, så klarte disse ambulanse- og brannfolkene å holde hodet klart.  De klarte å bli enige om en plan.  De klarte å fordele  oppgaver.  De klarte å benytte seg av de "våpnene" de disponerte.  De klarte å ta hånd om denne drapsmannen til politet etterhvert dukket opp!!!   De var vel heldigvis ikke underlagt de strenge reglene som politfolkene er,  regler som må være noe lignende som "Skyting pågår, søk dekning og vent på instruks fra høyere hold!"


Det var vel noe slik det var ved Utøya der campinggjester som heller ikke var bundet av slike instrukser kunne legge avgårde og redde mange, mange ungdommer  selv om skyting pågikk.  Også der undret man seg jo hvor det ble av politet, som faktisk kom, og forsvant igjen..........Jeg skjønner ikke at hver gang jeg tenker på polititet i forbindelse med Utøya-tragedien så ser jeg for meg en rød plastbåt fullastet med politi, og båten er i ferd med å synke!!!

På tv for en liten stund siden var det en liten diskusjon om politi og våpen i forbindelse med utrykningen til Årdalsbussen.  De hadde visstnok ikke våpen med seg, de hadde ikke lov til det.  Hmmmmmmm   ja hvilke våpen disponerte så disse snartenkte menn fra ambulansetjenesten og brannvesenet da?   Jo da de hadde lommelykt for å blende drapsmannen, pulverapparat for å ytterligere stoppe ham, og tape for å binde ham fast med.  Og det fungerte!!!

Tusen takk for at det fremdeles finnes menn her i landet som kan tenke selv, tenke fort, og til og med handle -  og til og med sammen med andre!!!

Foto ambulansegutta: Frode Hansen vg.no
Foto Brannvesen:  Reidar Ingebrigtsen, Folkebladet.no

mandag 28. oktober 2013

Medisinbruk, mange hensyn å ta.......

Jeg tør egentlig ikke å lese disse pakningsvedleggene så veldig grundig.  Det står bekrevet så utrolig mange skumle bivirkninger av selv den mest uskyldige medisinen.  Dvs når man leser litt på disse vedleggene så er jo ingen medisiner uskyldige!

Jeg kikker fort nedover disse vedleggene, får med meg feks om pillene skal tas med mat eller uten mat.  bivirkninger hopper jeg over, det tør jeg ikke å sette meg inn i.  Men.....her om dagen så satt jeg ved frokostbordet og hadde vel ikke noe å tenke på, eller noe annet å gjøre, og jeg begynte å lese et sånt pakningsvedlegg.  Det skulle jeg ikke ha gjort, for nå har jeg fått litt problemer!!

Selozok, eller Metoprolol som erstatningen heter, dette er medisin jeg har brukt i noen år, det har med høyt blodtrykk og rask puls å gjøre.  Jeg kjenner veldig mange på min alder som bruker denne medisinen, gubben bruker den også. 

Øynene mine falt på et avsnitt:  "Inntak av Metoprolol Sandoz sammen med mat og drikke:  
Metoprolol og alkohol kan gi en gjensidig økning i disse stoffenes sedative effekt.  Du bør unngå å drikke alkohol mens du tar Metorpolol Sandoz.".

Ja sannelig her var det mye å undre seg på. Stoffenes sedative effekt, hva kan nå det bety?  Og økning i dette, er det veldig farlig?   Heldigvis, vi kan søke på internett, og fant ut at sedativ betydde avslappende , beroligende.  Ja kan det være så veldig farlig da tro?  Nå må jeg jo skynde meg å si at alkoholforbruket jeg tenker på i vårt tilfelle er vel et glass eller to med rødvin til maten.  Det kan vel hende at gubben en sjelden gang får et glass konjakk til kaffen, i selskaper eller lignende.  Ja hmmm også Jegermeister og øl da.........

"Du bør unngå å drikke alkohol mens du tar Metoprolol Sandoz"  Jo da, her fikk vi straks to forskjellige tolkninger.  Gubben mener at det betyr at vi skal svelge pillen med vann og ikke med alkohol!!  (He he skikkelig sånn ønsketekning det der)  Jeg tolket det vel slik at så lenge vi tar disse pillene, og det gjør vi jo hver eneste dag, så skal vi ikke drikke alkohol i det hele tatt.  Men det har vi jo virkelig gjort, hele tiden, et glass rødvin til maten er slett ikke dumt.

Så hva betyr dette egentlig?

mandag 21. oktober 2013

Radongass, det er farlig det..........

Har du leieboere?  Er du leieboer selv?  Har du hørt om Radongass?  Mange spørsmål her i dag.  Vi har leieboere i kjelleren.  Huset vårt er "registrert" hos kommunen med leilighet i sokkeletasjen.  Etter en smart innmelding i Huseiernes Landsforbund så fant jeg ut at vi var faktisk forpliktet til å få foretatt en måling av radongass i huset.  Og ikke nok med det, fristen for å få dette gjort er 1. januar 2014!!!   (bildet til venstre er fra vg.no)

Heldigvis for oss, det kom en telefon fra et firma som kunne ordne med slikt, og vi satte i gang. Og det var ikke dyrt, vi betalt ca 1600 for tre måleenheter (tre leiligheter i vårt hus)

Litt fakta om radongass:
Det dør cirka 300 personer av radongass i Norge hvert år.
Radongass er nest hyppigste årsak til lungekreft, etter røyking.
Nærmere 1 million bygninger i Norge har radongass over faregrensen.
Det dør fire ganger så mange av radongass som i branner hvert år.
Det dør flere av radongass enn det omkommer i trafikken hvert år.
Det forskes på om MS kan ha en sammenheng med radongass da MS er mest utbredt i kommuner hvor det er mye radon.

Vi har fått utlevert noen små enheter som skal stå på soverommet i hver leilighet.  Inne i den er en sporfilm som registrerer radon i luften.  Denne lille svarte boksen skal stå der i to måneder.  Så skal vi sende den inn og resultatet vil vi få i løpet av 6-8 uker.  Vi rekker ikke fristen 1.1.2014, men vi har jo iallefall startet prossessen.

Hvis vårt radonnivå er under faregrensen vil vi få utstedt et radonsertifikat og godkjenningsmerke.  Er nivået vårt over faregrensen får vi hjelp til tiltak som kan få nivået ned.  Tiltak kan feks være ventilasjon, utlufting ved hjelp av pumpesystem o.l.

Utsatt for radonstråling
I Norge er vi utsatt for radonstråling. På grunn av klimaet holder vi oss mye inne. Dessuten har vi en del bergarter som inneholder radon. Noen av boligene her til lands fungerer i tillegg som magasiner for radon. Ofte er det for dårlig utlufting i nyere boliger; spesielt de som er bygget de siste 30 årene.  Slik lekker radon inn i huset etter en tid, uten å komme ut.

Vinteren verst
Når det er kalt ute og man varmer opp huset, oppstår det et undertrykk i huset. Slik blir luften sugd inn gjennom de sprekkene som finnes i grunnmuren. Og her kommer radongassen inn. En enkel og god måte for å minke radonnivået på er å få et jevnere lufttrykk inne sammenliknet med det ute. en anbefaling er at man kan tette sprekker i grunnmuren og utbedre ventilasjonen.


Det kan være ekstreme variasjoner i samme nabolag.  Et hus kan ha null verdi av radon mens nabohuset kan ligge langt over faregrensene.  Det er vel helst berggrunn som er farligst.  Jeg har ikke hørt om at det finnes i leirgrunn, men uansett, som utleier er vi pliktig til å foreta målinger.   Det har blitt foretatt målinger her på stedet, og det er et byggefelt her som er spesielt utsatt.  Vi bor heldigvis ikke der.

I loven står det faktisk at hvis vi leier ut bolig med for høy verdi av radongass, og leieboer får lungekreft så kan vi bli erstatningsansvarlig!!   Det er ganske sterkt det, hvem tør å la dette være??
Jeg tror nå nesten at jeg ville ha målt selv uten leieboere, vi bor jo selv i huset, og det gjelder jo vår helse også!!   Og hva med barnehager og skoler i kommune?  Er det foretatt målinger der?


Her finner du link til firmaet vi har brukt, pluss masse opplysninger om temaet.

onsdag 16. oktober 2013

Vente, vente, vente.........

Vi har vært på Ahus i dag.  Gubben var på kontroll etter operasjonen.  Vi håpte, og regnet med at vi skulle få høre litt om planer framover.  Det fikk vi forsåvidt selv om vi kanskje er mer forvirret nå enn før vi dro innover i dag.

Av det som ble operert bort var det 27 lymfeknuter.   26 av disse var rene og pene, dvs uten kreft i.  En av dem var det litt tvil om, men bare litt.  Totalt sett så var dette ingen grunn for å sette i gang en omfattende cellegiftkur.  Det er positivt.

Det negative visste vi om, de fikk ikke ut alt.  Der finnes en lymfeknute med spredning som de ikke kan gjøre noe med fordi den ligger inntil hovedpulsåren. Det som kan gjøres er å gi cellegift for å bremse utviklingen på denne.   Men........så lenge den ikke gjør noe ''galt" eller lager noen komplikasjoner så er det ingen mening i å begynne noen behandling.  Så lenge gubben er frisk og føler seg frisk er det ingen mening i å sette i gang en prosess som gjør at han blir dårlig.   Det nye i dag var til og med at det kanskje ikke var en lymfeknute med kreft likevel, kanskje det var noe helt annet, en slags forandring.........Man kan og skal følge med på denne med CT-røntgen underveis


Uansett, alt dette ville onkologene (Kreftlegene) kunne gi oss svar på, hva som skal gjøres, hva som kan gjøres, når det skal gjøres.  Vi har mange spørsmål, kan denne utvikle seg raskt?   Kan den rett og slett bare ligge der?  Ja ja, ingen vet hva morgendagen bringer, det gjelder jo alle, ikke bare oss.  Det er sendt henvisning til onkologisk avdeling så det er bare å vente og vente..........og gubben føler seg stadig bedre og bedre.  Det tar jo en tid å komme seg etter en operasjon.
......
Vi har avlyst turen til Lanzarote, og dette er først og fremst fordi gubben ikke har lov til å lempe kofferter og trille rullestol på noen uker enda.   Han får ikke lov til å spille trompet heller, på en stund......


lørdag 12. oktober 2013

Snart er det jul igjen.....

Det er helt sant, 73 dager igjen til jul.  Skal jeg bli ferdig til jul så må jeg ha begynt nå!!!   Neida, det er ikke det som er drivkraften, langt ifra,  Jeg har som dere vel vet sittet ved sengkanten på Ahus i noen dager, og da ble det pute og barneskjørt, strikke strikke strikke..........

Og så ble jeg rammet av en helvetes ild..........det har vært aldeles forferdelig.  Ja nå kan jeg skrive "har vært" for det ser ut som om den 72-timerskuren virker.  Det er lørdag i dag, jeg begynte med pillene på onsdag, fikk utslettet på mandag.  I dag føler jeg at jo det har da virkelig blitt bedre!!!  Jeg kan tenke på andre ting, jeg ser ikke på klokka hele tiden for å se om jeg snart kan ta smertestillende igjen.......

Innimellom smertestillende og smørelse av utslett har jeg drevet på med mine håndarbeider som er inspirert av jul nå for tiden.  Min søster kom på sykebesøk og hadde med seg gave til den syke, nemlig magasinet "Juleideer".   Herlig med slike blanke fine magasiner fulle med saker og ting man aldri har sett før, og noen som er kjente.  Masse ideer, mye å lage, og det er jo leeeenge til jul egentlig.

Kanskje jeg legger ut disse tingene på epla-butikken.  Eller kanskje jeg leverer dem til Verkstedskroken, eller kanskje jeg gir dem bort i julegaver, det har jeg ikke bestemt enda.  Det blir nok produsert enda mer før julen kommer, må jo ha noe å pusle med hele tiden.  Hjerter og kuler blir det nok også flere av.

Gubben kommer seg stadig, nå kjører han bil til butikken og handler.  Han får jo ikke lov til å bære så tungt, så det blir ingen storhandel.  I neste uke er det kontroll, og da får vi vel vite om/når cellegiftbehandling starter.  Det er ikke akkurat noe vi gleder oss til................

Turen til Lanzarote er avlyst.  Uansett om det blir cellegift eller ei, så kan han ikke lempe kofferter og trille rullestol enda, det er for tidlig etter operasjonen.   Men vi har reservert leiligheten også i februar, så det er jo flere muligheter.  Men først er det cellegift, såer det jul og da får vi besøk fra Japan, Bergen og Stockholm.  Det blir aldeles herlig.  Vi skal også ha en kjempestor familiefest i leid lokale.  Vi er tre søsken her på stedet, og med barn, barnebarn og svigerbarn så blir vi ganske mange.  Det kommer en søster fra Nord-Norge også for anledningen.  Vi blir vel omtrent femti personer totalt, med masse god mat, underholdning, prat og kos.

Det er det der med å styre tankene sine.......nå fokuserer jeg veldig på jul.  Jeg hopper over det å tenke på det som ligger mellom.  Jeg koser meg med tanken på hvor trivelig det skal bli, om noen måneder......




torsdag 10. oktober 2013

Helvetesild......

Helvetes ild - helvetesild.   Jeg hadde egentlig tenkt at nå kunne det være nok innlegg med sykdom og elendighet her på bloggen.   Men men, vi rammes jo stadig vekk av nye sykdommer.


Jeg har vært i tvil om jeg skulle skrive om dette i det hele tatt, men akkurat nå har jeg en stund hvor smertene ikke er altfor ille slik at jeg klarer å sitte her ved min pc og skrive.

Det begynte på lørdag, i dag er det torsdag.   Jeg fikk store smerter bak i ryggen, der hvor min stakkers enslige lunge er.  Det skal ikke så mye smerter til før jeg får litt problemer med å trekke pusten.  Jeg slengte i meg noen paraceter uten at det hjalp så veldig.  Søndag oppsøkte jeg legevakten for om mulig å få noe sterkere samt sjekke at det ikke var noe galt med lungen.  Lungen var helt fin, alle blodverdier var fine, gode greier, noe muskelvondt sier vaktlegen.  Ettersom jeg blir uvel av Pinex forte skulle jeg prøve med Nobligan som gubben spiser for tiden.

Jo da, jeg la innpå Nobligan på søndag, ble kvalm, og om natta våknet jeg flere ganger av en fryktelig kløe i ansiktet.  Øynene var så tørre at jeg kunne ikke blunke engang.  Mandag var det litt bedre, men jeg ringte legekontoret, hvor min fastlege hadde ferie (søren og!)  det var like før stengetid, så vi ble enige om å se det an til dagen etter, tirsdag.

Jeg ble bare verre og verre utover kvelden, og nå fikk jeg utslett også!!!   På magen og bak på ryggen.  Resultat, ringte legevakten igjen, nå var jeg også så kvalm at spyposen var fast følge.  Den hyggelige damen i telefonen på legevakten spurte ganske så spydig:  "Men unnskyld at jeg spør, men hvorfor har du ikke oppsøkt din fastlege i dag da?"   Grrrqqq#""#¤%&7...........tenkte jeg da men svarte høflig at jeg hadde gjort det men hadde blitt dårligere i løpet av kvelden, men kunne nok vente til i morgen, jeg kom sikkert ikke til å dø i løpet av natta av dette her, sa jeg, høflig og pent.......

Jeg fikk nå allernådigst lov til å komme da!   Legen konkluderte med at jeg hadde fått en allergisk reaksjon på Nobligan.  Smertene var ikke så ille nå så jeg tenkte at jeg skulle klare meg med paracet.  Dette var mandag kveld.

Tirsdag var forferdelig, og natt til onsdag var et mareritt.  Jeg vandret vel rundt hele natten, og ikke våget jeg å ringe noen legevakt igjen nei, for tredje dag på rad liksom.  Smertene var der omtrent hele tiden, og utslettet ble jo bare verre og verre.  Onsdag morgen ringte jeg legekontoret hvor min fastlege holder til, og fikk time i løpet av en time.

Diagnose?   HELVETESILD.   Ja det kjennes slik ut også.   Helt typisk, ingen tvil......At vaktlegen ikke oppdaget dette var ikke så rart for utslettet var ganske ferskt og ikke så stypisk i startfasen.

Men her kommer moralen:  Ikke vær redd for å mase på legevakt og leger.!!  Ettersom jeg kom i løpet av 72 timer etter at utslettet brøt ut så finnes det en tablettkur for dette.   Jeg vet jo enda ikke om den virker, men krysser fingre for at dette skal gå tilbake pent og pyntelig.  Og legevakta?   Jo den er der, for oss, ikke bare for at de som jobber der skal ha en jobb!!   Legevaktlegene var forresten veldig fornøyd med at jeg kom tilbake dagen etter og fortalte om virkningen av medisinen som ikke virket.

Innimellom her så gir jeg litt opp, jeg gjør det.  Det er fryktelige smerter.  Jeg smører med lokalbedøvende smørelse, og spiser paracet og paralgin forte.  Det hender jeg må slenge i meg en halv vival også, når jeg våkner om natta. Rett og slett dopet er jeg.  Men det får så være. Akkurat nå har jeg et glimt av at kanskje dette går over likevel?  Vi er litt av et par her hjemme nå, en nyoperert som heldigvis blir stadig bedre og en som har noe h.........s vondt.

Jeg prøvde å lese om Helvetesild på internett, men det var så fryktelig at jeg brukte krysset øverst til høyre, vil ikke vite noe mer om dette..........Men det er ikke livsfarlig ihvertfall, det kan jo være en trøst.

(Bildet er lånt fra denne nettsiden, takk for lånet!.






torsdag 3. oktober 2013

En fredelig dag

I morgen skal det bli en fredelig dag, håper jeg.  En dag uten avtaler og yttertøy!!  En dag hvor jeg kan kose meg i sofaen med strikketøy og radio!   Nå har jeg vært på farten i over to uker hver eneste dag.  Det kjennes i hodet og resten av kroppen.

I dag har jeg vært og fjernet fem sting fra et inngrep under mitt høyre øye.  Har jeg fortalt om det før tro?  Jeg fikk en stygg utvekst, så ut som en liten vulkan på en måte.  Fikk henvisning og time hos hudspesialist.  Der var jeg på torsdag, dagen etter at gubben ble hasteoperert, og operert for 2. gang!  Det første hudlegen sier til meg er at dette kan være forstadium til hudkreft, eller hudkreft.  Da kortsluttet det noe i min hjerne........., men jeg hørte likevel at han tilføyde:  "Men det er i så fall den ufarlige sorten hudkreft!"   Det hjalp jo selvfølgelig litt at han sa det, men jeg var vel så sliten og utmattet at det bare gjallet i hodet mitt: hudkreft -  hudkreft -hudkreft!!!

Vel hjemme, etter en tur innom sykehuset, og uten å fortelle dette til noen, og bedøvelsen i mitt ansikt var begynt å forsvinne slik at det begynte å bli vondt, så søkte jeg selvfølgelig på internett etter ufarlig hudkreft!!!!    Jo jo, det fantes jo det, men også dette kunne være farlig, ubehandlet.  Og hvor lenge hadde jeg hatt dette da tro?  Det klarte jeg faktisk ikke å huske.  Fotos av meg er det heller ikke så mye av, jeg er jo som oftest bak kameraet.  Vel jeg måtte bare skyve det bort, vekk med det, det er ufarlig uansett og dermed basta!!!

Forleden dag, tirsdag, fikk jeg sms fra hudlegen:  "Jeg viser til siste konsultasjon.  Vevsprøven viser en ufarlig fortykket hud.  Medisinsk sett er det ikke nødvendig å fjerne resten av hudforandringen, evt. bare av kosmetiske grunner.  Mvh........"

Jeg begynte nesten å gråte..........

tirsdag 1. oktober 2013

Jeg er sliten, sint og irritert.....

Jeg er sliten, sint, forbannet, irritert, forskrekket, redd og forundret, alt på samme tid.  Er det virkelig blitt slik at enhver syk pasient må ha med seg en frisk oppegående assistent?

Ja jeg blir faktisk ganske irritert også når folk anklager meg for å klage på det fantastiske helsevesenet vi har.  Gubben ble utskrevet i går, og det er jo supre greier.  Men.....dagen før var jeg tilstede under legevisitten og da sa legen at han kunne få komme hjem dagen etter hvis han kunne gå over fra intravinøs antibiotika til antibiotika i pille form.

Gubben kom hjem, uten noen resept på antibiotika, men mente at legen hadde nevnt at han skulle ha antibiotika i 10 dager.  Jeg ringte avdelingen, der ble de litt i tvil, skulle undersøke med legen og ringe meg tilbake.

De ringte jo selvfølgelig aldri tilbake.  Jeg ringte nok en gang, senere på kvelden i går, traff en hyggelig kar (etter å ha fått opptatt signal ganske mange ganger) Han slo opp på data og fant at ja visst, gubben skulle ha 10 dagers kur.  Han skulle besørge for at legen fakset en resept til apoteket i dag.  Det fikk nå bare være at han ikke fikk antibiotika i går ettermiddag/kveld.

I dag morges ringte jeg apoteket, de hadde ikke fått noen resept.   Ny telefon til sykehuset, nye pleier som skulle undersøke.  Lovte å ringe meg tilbake, jeg kan jo ikke drive på med å ringe apoteket en gang i timen..........

Hvorfor blir det slike episoder, hele tiden, på alle områder?  Jeg blir så sliten av dette, kan jeg ikke få slippe å ta ansvar for alle andres jobb?  Hvorfor kan ikke de som har fått en oppgave, gjøre den?

søndag 29. september 2013

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.......

Ja det kan man faktisk si.  Korridorene på Ahus er lange og mange og jeg har gått dem nå hver dag i flere dager, og flere ganger hver dag.  Jeg har blitt merkbart sterkere i bena, og holder distansene mye lengre.  Jeg klarer en korridorlengde uten å hvile, som oftest.  Måtte dette da bare vare.   Det er så sant, sofaen hjemme i stua er min verste og farligste fiende!!!!!


Gubben var som ny i dag!!   Han hadde dusjet helt på.egen hånd, og kledd på seg selv, hentet mat selv, og gått tur i korridoren med prekestolen.  Han hadde ikke måttet be om ekstra smertestillende, er det ikke flott?  Ikke var han kvalm heller og spiste sånn passelig med mat.  Alt fungerte, og her er han på avdelingen hvor en promp blir belønnet med hurrarop og bravorop, ihvertfall de første prompene, sånn er det bare!!!

Hvis blodprøver og andre prøver var fine i morgen så får han kanskje komme hjem i morgen, og det er jo storveies.  Som legen sa, man blir fortere frisk hjemme, i sin egen seng og i sin egen stol.  Det har ikke vært noe møte hvor analyser av det bortopererte har blitt nevnt enda, det kommer kanskje i morgen. Han har vel fått noen hentydninger til at det nok blir noen runder med cellegift om noen uker.  Men vi får vel ta det etterhvert som det kommer.

Og så får vel jeg fortsette med å gå, runder rundt kvartalet, og sykle meg gjennom noen tv-programmer osv osv, jeg kan jo ikke slippe denne formen jeg nå har klart å bygge litt opp?

lørdag 28. september 2013

Vedfyring og annen fyring......

Høsten er her, og allerede har jeg observert at piperøyken legger seg langs bakken.........
Det hender at værlaget er på den måten, røyken går rett opp for så å plutselig snu nedover og legge seg langs bakken.  Da er det ganske ille for astmatikere som ferdes utendørs.

Det er faktisk ille for astmatikere selv om røyken går rett opp og forsvinner også, for den forsvinner ikke helt, nei noe forblir i luften hele tiden.  Hvis folket fyrer med tørr og fin ved så tåler de fleste av oss dette.  Men slik er dessverre ikke virkeligheten.  Noen fyrer med sur og våt ved og det kjennes veldig godt på uteluften.  Kanskje er det slik at de som sitter inne og putter saker og ting i ovnen sin, de tror at alt går opp i røk, brenner opp og blir borte vekk?  Slik er det nok ikke.

Så er det noen som brenner skrot og søppel også. Med samme mening, inn i ovnen med det, borte vekk, bare asken igjen, fine greier.   Det er faktisk ikke fine greier.  Jeg og mange med meg blir syke av det


Gavepapir, sløyfer og vakre bånd da, tror du at det kan brennes?  Langt ifra, det er gift som kommer ut av pipeløpet da, visste du ikke det?   Slikt avfall skal ikke engang legges blant papiravfallet men i restavfallet!!!  Jeg har fått lungebetennelse av slik røyk utendørs. En gang værlaget ikke var på min side, svart røyk la seg ned i bakken vår og  jeg kom gående. På grunn av dårlig pust måtte jeg ta noen skikkelige magadrag, du verden som det skrapte opp luftveiene.  Lungebetennelsen var et faktum og vi spurte naboen hva de fyrte med den dagen.  Jo det var guttungen som hadde hatt bursdag og alt det fine blanke papiret ble brent i ovnen.  Tusen takk!


Det er noen år siden jeg sluttet å være utendørs etter vanlig arbeidstid på vinterstid.  På formiddagen er det ganske greit, da er det ikke så mange som er hjemme og fyrer i ovnen.  Men vær så snill da, alle dere som koser dere med vedfyring, tenk litt på hva dere brenner opp, det blir ikke borte langt der oppe blant stjernene......


fredag 27. september 2013

Tilbake til Start!!

Rykk tilbake til start, det er vel noe som heter det i spill?   Ja det ble på den måten her også, tilbake til start.  Først gikk det så veldig bra, og så gikk det veldig dårlig!!!  Onsdag måtte gubben opereres på nytt.  De trodde sår og sting var gått opp.  Det var ikke det, men stingene var løse, og det var sårveske som hadde lekket ut i bukhulen, og tilstanden var forferdelig dårlig med mye kvalme og oppkast.


Nå får vi håpe at det går den riktige veien.  Denne gangen fikk han jo ingen smertepumpe så det har vært to døgn med mye smerter.  Jeg hadde nettopp kontakt med sykehuset, og han sendte meg også en melding om at i dag gikk det mye bedre.  Vi krysser fingrene for det!!!  Jeg skal til sykehuset senere i dag.  Venter besøk av mine to søstre her først.

Ja ja det er ikke lett å være pårørende heller.   Jeg ønsker av og til at jeg kunne være som strutsen, stikke hodet ned i sanden og innbille meg at dette som skjer, det skjer ikke. Men slik er det jo ikke.  Jeg våkner av og til veldig tidlig, og da begynner tankene å kverne rundt, da kan man like godt stå opp. Skal nå ikke klage forresten, så lenge man sovner om kvelden.Men det er nesten verre å se at gubben har det så vondt enn å ha det slik selv.......



tirsdag 24. september 2013

Dag 4 på Ahus

Dag 4,  det var i går.  Gubben var mye bedre igjen, det var som ekspertene sa.  I går fikk han spise igjen, men forsiktig.  Smertepumpen ble fjernet.  Det er jo litt skummelt, hvordan skal det gå med smertelindringen da tro?  Så langt som til i går kveld gikk det fint, han fikk smertestillende i tablettform.  Oxycontin og Oxynorm, velkjente navn for mange av oss som har vært gjennom en operasjon.   Kateter ble også fjernet, og vips var han en fri mann som kunne bevege seg i rommet uten ledninger, poser og stativ!!

Legen hadde sagt at han kanskje kunne reise hjem allerede i dag!!  Det vet vi jo ikke enda, før etter dagens legevisitt, men etter formen i går så kan jeg godt tro det.  Han vil jo gjerne det, det er ikke så enkelt å ligge på tomannsrom selv om medpasienten er grei nok.  Kvelden før hadde det feks vært håndballkamp på Tv, og det hadde vært ganske fælt for gubben som faktisk får målbart høyt blodtrykk av å måtte tvinges til å høre på.  Vi er ikke like, sånn er det bare.  Og når man da ligger bundet fast omtrent i senga og ikke kan slippe unna, jo jeg kjenner følelsen, det kan være ganske ille........

Nå er det min tur til å være pårørende, og det gir meg mange slags tanker. Det var mange episoder jeg stussa litt over den gangen jeg var som sykest og gubben var pårørende.  Nå forstår jeg mye mer.  Det er mange rare reaksjoner hos meg selv, som jeg forundres over.  Men jeg kjenner dem igjen, fra den gangen.  Jeg er til og med blitt plaget av kvalme!!  Det er før jeg drar, og når jeg ser sykehuset.  Heldigvis, det går over når jeg bare er kommet meg dit, og kommet inn til sengekanten.  Jeg er jo ganske avhengig av andres hjelp, må kjøres til og fra, kan ikke dra på handletur heller alene men det går fint, jeg har mange hjelpere rundt meg.

Jeg spiser middag på kantina på Ahus.  Det er god mat og mye å velge i.  Dessuten er det jo en fantastisk utsikt over høstvakre trær og blå himmel som det var i går.  På den tiden jeg pleier å være der, så er det omtrent tomt.   Jeg til og med unner meg dessert!!  Det er ikke hverdagskost.

I går var jeg og tok blodprøve hos fastlegen min,  Jeg fikk jo gå ned i kortisondose for en uke siden, til 12,5mg.  Da må verdiene sjekkes etter en uke for å se at de ikke har steget igjen.  Det hadde de ikke, hurra, jeg kan fortsette med nedsatt dose.  Men det er jo ikke før jeg er nede i 10mg pr dag at jeg vil merke at bivirkningen avtar.

Nå fikk jeg nettopp melding fra pasienten, utreisedag blir torsdag. Så nå drar jeg på sykebesøk igjen.



mandag 23. september 2013

Dag 3 på Ahus

Etter en dårlig natt med mer kvalme og oppkast så ble dag 3 mye bedre etterhvert.  Den verste kvalmen forsvant, og da føles også verden og alt sammen mye mye bedre, det vet vel jeg som var kvalm i 6 måneder omtrent, med stråling og cellegift..


Jeg ringte inn til sykehuset i morges, og da var det en ganske deprimert og puslete pasient som svarte i andre enden.  Nei han hadde det slett ikke noe bra........men før jeg var på plass der, så var det nok blitt litt bedre.  Det er visst ikke bra å kaste opp, det sliter for mye på stingene innvendig!  Det var ikke så bra å hikke heller, men hørte ikke at det var noe særlig aktivitet i dag.  Og så hadde de "trua" med å få opp alt som lå i magen, med en sonde.  Tror ikke pasienten ble så glad for det akkurat, og det ble da heller ikke nødvendig i dag heldigvis.  Jeg måtte minne ham på om at ja ja det måtte jo yngstesønn vår også tåle, da han hadde kasta inn på masse globoid i en alder av tre-fire år.  Da ble han pumpa og det gikk bra.  Gjett om vi var nøye med medisinskap etterpå?

Men så var det det med den maten og spising.  I dag fikk han beskjed om at han ikke skulle spise.  Så lenge han var kvalm skulle han ikke drikke noe heller.  Ja ja, forståelig, med den magen.  Men så kommer det inn en hvitkledd og spør om han vil ha middag?   Ehhh...    er svaret, jeg har jo fått beskjed om at jeg ikke skal spise i dag?   Så ja, hmmm ikke greit dette her.  Hva om han hadde takket ja?  Ikke så godt å vite hvem man skal høre på her når man får så forskjellige beskjeder.  Det er nok best å følge egen fornuft.   Så han nøyde seg med Mariekjeks og en kaffekopp til kvelds.Men vi tenker jo på det etegildet han hadde på dag 1, da fikk han også motstridende beskjeder, noen mente og sa at han kunne spise alt han ville, andre sa at han skulle spise forsiktig.

Smertepumpen som pumper smertestillende direkte inn i ryggen den putrer og går fremdeles.  Så smerter er det ikke noe problem med.  Jeg vet ikke hvor lenge den skal sitte der, men det kan vel
kanskje ikke være så mange dager til den fjernes, kanskje i morgen.  Det er ihvertfall en utrolig bra oppfinnelse. Smertestillende uten at hjerne og resten av kroppen blir sløvet og neddopet.  Det går rett på det området med smerter, virkelig smart.  Selve pumpen henger i et stativ ved siden av senga, en liten svart sekk.

Og så var det dagens store nyhet:  Det er leselys på rommene på denne avdelingen.  Tenk det, hver pasient har hver sin leselampe ved sengen.. Og det er slett ingen selvfølge, jeg har nå ligget på Ahus så mange ganger at jeg har mistet tellinga, og det taklyset har vært en tortur, for alle.  Hvis naboen ville lese til langt på natt, ja vel, så måtte man tåle det.  Terror, virkelig....  Håper at alle avdelingene har fått leselys ved sengene nå.

Jamen var der enda en gledelig forandring, med internett.  Før så måtte man få ny kode og passord hver eneste dag.  Nå står det at passordet varer i en hel uke!!  Bra bra, det var så slitsomt det der å måtte laste ned et nytt hver eneste dag.

søndag 22. september 2013

Dag 1 og dag 2.....

Det er nok mange som lurer på og synest det er merkelig at jeg legger ut alt dette på internett......Men ja det er jo selvfølgelig mye for venner og familie.  Det blir litt slitsomt å ringe rundt til alle for å fortelle om hvordan det står til.  Vi kjenner ganske mange mennesker rundt omkring og da er det så enkelt for oss at de leser facebook og blogg.  Men den største mengden av lesere kommer fra kreftforeningen.no.  Det ligger link på deres hjemmeside til "Personlige Historier" og det er der de fleste lesere befinner seg, kanskje naturlig det.  Har man blitt rammet av denne sykdommen så vil man gjerne ha mer kunnskap om det, og  lese om andres erfaringer.  Bloggen har snart 140.000 visninger, og det er ganske mye.  Det er 3 år siden (august 2010) jeg begynte å skrive blogg.

Så til dagen situasjon, hvor gubben ble operert for tykktarmskreft på torsdag!  Det var jo en stri for å komme dit hen, med garantier og løftebrudd og Helfo og mere til, men når han først ble innrullert så gikk det veldig raskt alt sammen.  Operasjonen gikk greit, men han ble ferdig så sent på dagen, og kom til avdelingen så sent at det var ingen vits i å dra til sykehuset.  Han ringte faktisk hjem!!   Ja det var jo sykepleier som slo nummeret, men det var han som var i andre enden.  Ganske omtåket, ganske snøvlete og i det hele tatt, ja det var litt vondt, stakkars gubben min!!  Vi ble enige om å vente med besøk til dagen etter.

Dag 1 etter operasjonen, det var da en usedvanlig frisk nyoperert pasient jeg besøkte. Han hadde ingen smerter, god matlyst, var våken og fin.  Han spiste alle måltider, og det syntest jeg var veldig rart at han fikk lov til!!  Tarmen var jo nyoperert, kunne vel nesten tro at den skulle hvile seg litt?  Men nå er jo jeg en forferdelig kontrollerende type, må liksom ha styring og kontroll på alt sammen, så det var nok best å tie stille, de har vel greie på hva de gjør på en slik avdeling.  Pasienten var oppe og gikk, det gikk også veldig bra.  En sykepleier satte seg ned og prata, hun advarte litt om at neste dag kanskje ble en nedtur, det ville gå litt opp og litt ned.  Ja ja må vel ta det som kommer........

Dag 2 etter operasjonen, ja det stemte det, det ble en skikkelig nedtur.  Kvalm, oppblåst mage, uvel og dårlig.  Slett ingen god dag, riktig en ekkel dag.  Han sov mye, hadde vel vært på toalettet flere ganger om natta, uten resultat!!  Akkurat det gikk jo bedre i løpet av dagen.  Men de liker ikke så godt at han kaster opp, det er slitsomt for magemusklene det.  Jeg sitter der og strikker, får jo ikke gjort så mye fra eller til, men kan jo hente vann og slikt.  Jeg håper dagen i dag blir bedre, det er vondt å se når noen plages.........

Da jeg var som sykest kjøpte vi nye senger.  Det er jeg glad for nå når denne pasienten kommer hjem.  De er ganske høye, og har motor.  Veldig behagelige hvis man har problemer.  Og man slipper å stable seg opp med puter, kan bare kjøre motor, fine greier.

Nå drar jeg straks til sykehuset igjen

onsdag 18. september 2013

Dagen før dagen.....

Det er kanskje en lett nervøsitet i lufta?  Jo det er det.  Ved lunsjen i dag fikk jeg et lite glimt av noe, at vi kunne godt ha sluppet dette!!  Men det gikk fort over...hvorfor skulle vi slippe?  Vi har jo så mye annet å glede oss over, og det gjør vi, hele tiden. 

Gubben skal ikke møte før kl 0900 i morgen tidlig, og før det skal han ha drukket Pre-op, karbohydrater i flytende form.  Fire i ettermiddag kveld, og to i morgen tidlig.  Det blir ikke noe frokost i morgen nei, men det går nok bra det også, det minste å bekymre seg over liksom.  Han er nok redd for å aldri våkne igjen, etter narkosen.  Det tror jeg er ganske vanlig, jeg tenkte også den tanken, at jeg ikke ville våkne igjen!!  Jeg snakket nettopp med en god venninne som også hadde tenkt det samme - før sin første narkose.  Vi er veldig våkne igjen, begge to, så det går nok bra.....

Vi regner med at det blir noen dager og uker hvor formen er dårlig.  I går var vi en skikkelig handlerunde, handlet inn masse mat og drikke, i Sverige, skikkelig Harrytur kalles det.  Vi kjøpte til og med snus, men det var smøring til broderen min, kan vel trenge noen runder med gjentjenester innimellom.

Stålpetra var vi også innom så vidt, henta hjem diverse saker og ting, også vanlig det når høsten nærmer seg.  Det var surt og kaldt der nede i går, det fristet absolutt ikke til noe mer båtliv akkurat i går.  Men det kan jo komme bedre dager, dvs nattetemperaturen vil nok ikke være bra nok for meg og min helse.......

Det blir nok en lang dag for meg i morgen, og noen flere lange dager etterpå, men jeg er godt
forberedt.  Jeg har handlet i dag, garn og mønster til masse julesaker!!  Jo da, skal man bli ferdig med slikt til jul så må man begynne nå, sånn er det bare.  Dessuten har jeg vært på biblioteket og lånt flere bøker.  Men kanskje jeg burde ha lånt noen hyggelige bøker, og ikke bare krim?

Ja og så den gode Polymyalgia-nyheten min, var hos legen på mandag, fikk satt ned kortisondosen til 12,5mg pr dag!  CRP var på 7.  Skal gå på det i 6 uker (dvs en kontroll på mandag også) og så når jeg kommer ned i 10mg pr dag, så skal jeg nok merke det at alle bivirkninger begynner å slippe taket.....

Jeg kommer nok plutselig tilbake her på bloggen, etterhvert som jeg har noe nytt å fortelle......


søndag 15. september 2013

En sommer er over......

En sommer er over, sommeren 2013!  Som værmeldingen viser her, det er ikke så mye igjen av sommertemperaturene.  Men vi klager ikke, vi er halvveis i september og vi har annet å gjøre i dagene og ukene framover.

I helga har vi tatt det med ro, koser oss inne og har funnet fram telys og andre lys.  På tirsdag reiser vi til Skjeberg og båten og der skal det tømmes litt.  Sengetøyet skal hjem, diverse matvarer likeså.  det blir nok en liten Harrytur også, til Systembolaget.  Det blir nok ingen flere overnattingsturer bortsett fra den STORE turen hvor Stålpetra skal flyttes til sitt vintersted, Skarpsno i Oslo og boblehavn.  Da blir det nok en overnatting i Moss, men der er absolutt ikke jeg med, nei det er guttetur!

Vi har hatt en flott sommer.  Litt av en biltur på Nordvestlandet, med masse opplevelser av ymse slag.  Alle etappene kan det leses om på reisebloggen HER.  Det ligger under kapittelet NORGE.  Båten har vi også benyttet, vi har 25 overnattingsdøgn, og fjorden var omtrent flat hver eneste gang. Sola skinte trofast og temperaturen var som bestilt-  alt takket være yr.no.  Det er fantastisk hvor godt det er å planlegge når man har skikkelige redskaper for hånden.  Vi hadde jo planlagt en lang og sammenhengende tur i Tønsbergområdet, etter bilturen, men pga magesmerter og venting på brev fra Ahus så ble det bare korte turer i nærområdet.  Det kommer et omfattende reiseblogginnlegg også, om båtlivet sommeren 2013.

Det har ligget en truende sky over hele sommeren vår, det har det.......og det er gubbens magesmerter som var der hele tiden, mer eller mindre.  Legetimen i mai som konkluderte med at han var blodfattig var ikke akkurat så veldig beroligende.  Jeg har jo også vært blodfattig, men har vel hatt andre symptomer enn magesmerter!!   Vel vel, nå er det avklart så langt ihvertfall at det blir operasjon på torsdag, tykktarmskreft!!   Det høres ikke helt bra ut når man gjentar det for seg selv, men prognosene er bra, de fant ingen spredning, og formen er bra selv om han har gått mye ned i vekt.  Han har vel mistet 6-7 kilo denne sommeren, og ser tynn og skrøpelig ut.

Vi har nå hatt noen dager på oss til å fordøye dette som vi egentlig visste, eller fryktet fra starten av.  Det går nok bra, vi føler det.  Dyktige mennesker på Ahus, og jeg skal nok klare meg her hjemme.  I morgen skal jeg til legekontroll, og håpet mitt er jo at kortisondosen kan settes ytterligere ned.  Den kan ihvertfall ikke settes opp, for da kommer jeg inn i en dose som gjøre meg irritabel og aggresiv, og det kan jeg ihvertfall ikke takle akkurat denne perioden.  Nei da får heller denne sykdommen settes på vent en stund!!!  Det går nok bra, eksperten på Martina Hanssens Hospital ville jo sette ned dosen, så jeg satser på det.


Jeg har lest litt fra mine innlegg og notater fra de første dagene etter operasjonen min, man blir ganske sliten ja, og uten krefter.  Gubben er klar over det, så han blir nok ikke like forskrekket over det som jeg ble.  Jeg klarte ikke å ringe med mobilen engang, klarte ikke å trykke på nummertastene, tenke seg til det!!  Men man kommer seg jo fort, etter en uke så er det ganske mye bedre............

Jeg kommer ikke til å legge ut alle disse innleggene til  mine facebook-venner.  De blir lagt ut på EljosBloggene , så vil dere ha oppdatering så må dere gå inn der og trykke LiKER.  Ellers så finnes jo bloggen på internett som vanlig, med denne adresse:           http://www.eljos-eljos.blogspot.com
Det går jo fint å legge den som favoritt eller bokmerke også, hvis man vil følge med.

fredag 13. september 2013

Vi ble rammet igjen....

Vi ble faktisk det, rammet nok en gang av kreft i familien.  Gubben har kreft i tykktarmen.  Vi har jo vært delvis klar over det i to uker allerede, men resultatene av prøvene og CT fikk vi ikke før i dag.
Den gode nyheten, det var ingen tegn til spredning til lever eller lunger!!  Operasjonsdagen er allerede torsdag 19. september, ja dvs i neste uke.

Omtrent halve tykktarmen skal fjernes, blindtarmen inkludert, og tynntarmen skal kobles til resterende tykktarm.  Det er en stor operasjon ifølge legen, det vil ta omtrent 3 timer.  Han skal opereres som nummer tre den dagen, og blir det for sent på dagen så blir han liggende på overvåkningen til neste dag.

Eventuell cellegift/stråling vet de jo ikke noe om før det som er fjernet er gransket.  Men vi krysser fingre og alt mulig, og håper at de klarer å fjerne alt som er "infisert".  Vi fikk veldig god orientering på Ahus i dag.  Møtte bare herlige mennesker, fikk masse info om alt som skulle skje både før og etter.  Blir det noe galt før operasjonsdagen så kan vi bare ringe til avdelingen.  Det kan jo hende at tarmen går "tett" eller at det blir store smerter.  Men de virket veldig trygge på at det ikke kom til å skje noe dramatisk i løpet av uka.

I disse to ukene som har gått har vi vært veldig enige og bevisst på det at vi skulle ikke bekymre oss.  Fordi, hva skulle vi bekymre oss for?  Vi visste jo ikke hvor galt det var, eller hvordan det skulle ordnes.  Vi visste jo ikke noe mer enn at på den første undersøkelsen så så de en svulst som omtrent stengte tykktarmen.  Ja så klart har vi vært bekymret, men vi har ikke latt det styre dagene våre. Vi har hatt noen herlige dager i båten, med god mat og drikke, og vi har satt pris på hvert eneste minutt!!  Før det braker løs så og si.  Og dessuten, vi har jo så mange diagnoser vi kan bekymre oss over, men vi kan jo ikke gå rundt og være redd hele tiden.

Vi vet jo akkurat hva det vil si, det å bli operert og bli syk og svak.....gubben er jo veldig bekymret for hvordan jeg skal klare meg uten hans hjelp.  Men jeg har jo mange rundt meg, og jeg må vel kanskje forsøke å bli litt flinkere til å be om hjelp når det trengs.

De har vært helt utrolige på Ahus, fra han kom inn til den første undersøkelsen har det kun gått to uker.  Den første legen lovte ham at alt skullevære klart i løpet av to uker, og det klarte de også.  Da de ringte her omtrent til frokost, dagen etter CT som var på kveldstid, da var vi fornøyd ja.  Da kunne de fortelle at det ble operasjon den 19. og at all annen opplysning ville komme på de forskjellige legemøtene dagen etter, dvs i dag.

Vi er nok litt slitne nå, jo det kjennes, både all informasjon i dag, og to uker i anspenthet tross alt.  På en måte er det godt å ha vært igjennom mye av dette før, med min lungekreftoperasjon.  På en annen måte så ble det litt vel mange flash-backs i dag som gjorde litt vondt......

Jeg tenker også på veien vi har gått for å komme hit, med brevet hvor Ahus beklaget å ikke kunne overholde garantien for prioritert behandling, kontakten med Helfo og alt det der før gubben ble ordentlig pasient på Ahus.  Hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde ringt Helfo med en gang han ramlet ut av lista?  Er det mange som havner nederst på listene igjen, fordi de ikke skjønner brevene de får?

Jeg legger ut link til de innleggene som omhandler dette, det er jo så utrolig viktig at man er våken og følger med selv.  Og har du først kommet innenfor på Ahus, så er man ihvertfall i de beste hender, vi er ganske sikker på det.........

Garantier og løftebrudd 

Gratulerer med dagen 

Helfo


torsdag 12. september 2013

En travel dag

Det var en travel dag i går!  På formiddagen hadde jeg time på Martina Hanssens Hospital, 3 mnd kontroll for min Polymyalgia.  Jeg bestilte taxi, det er greiest det, gubben skulle selv ha CT røntgen på kveldstid så han fikk slippe å kjøre gjennom Oslo og til Bærum på formiddagen, med stress som det medfører.

Taxien kom, og det var "samkjøring".  Vet dere hva det er ?  Jo Pasientreiser samler flere transportoppdrag i en taxi, og det kan jo av og til bli ganske spennende.  Her gikk det forsåvidt greit, bortsett fra at den ene passasjeren hadde brukt parfyme, og det er ikke min lille lunge og astma så veldig glad i.  Jeg måtte åpne vinduet, og dermed så måtte jeg jo si det at det var pga av parfymebruken.   Jeg kjente jo henne, men det var da så leit!  Hun ble jo så lei seg, hadde ikke tenkt over det da hun dynket seg litt før hun dro.  Det gikk bra, jeg fikk puste, og vinduet stod litt åpent.  Men jo det var leit, jeg ble så lei meg.  Hvorfor ble jeg det da?   Sjåføren sa at neste gang jeg bestilte taxi til legetime så måtte jeg si ifra at jeg ikke tålte parfyme.  Da får jeg kansje taxien for meg selv da.  Ingen kan vel sjekke damene før de drar, om de bruker parfyme, he he.

Hos legen gikk det veldig greit.  Dvs hun syntes visst at fastlegen skulle ha satt ned kortisondosen mer enn han hadde gjort.  Hun ville sette den ned, men ombestemte seg, jeg måtte vente en uke før den ble satt ned.  OK det, det ble tatt blodprøver før jeg dro hjem, legen ringte meg ikke så det var nok i skjønneste orden.  Mandag er det nye fastlegetime og jeg krysser fingre for at jeg kan få sette ned dosen enda en gang. 

Gubben fikk jo time på Ahus til undersøkelse av tarmsystemet, (for dem som har fulgt med føljetongen om garantier og løftebrudd og Helfo m.m) og han skulle jo også ha time til CT innen en bestemt dag.  Jeg måtte jo selvfølgelig ringe og purre på det, men han fikk time i går kveld da, det ble en uke forsinket men han fikk første ledige som var i går kveld.  Vi har ikke fått resultater fra alle disse prøvene enda, men nå har det ihvertfall skjedd noe, og det er bra.  I morgen har han legetime på Ahus så da får vi nok vite mer.

Og så har det vært valg da..........Jeg som mange andre ble ganske forskrekket over Siv Jensens reaksjon og tale.  Det var virkelig synd at hun ikke kunne ha oppført seg med verdighet og klokskap!  Hvordan kan vi stole på et slikt ukontrollert menneske da? Det må vel bli vanskelig å styre et land når fire partier skal gå sammen om dette?  Vel tiden vil vise, det er vel mye de er enige om også.

Og bilen vår er kommet tilbake etter rep.  Vi kolliderte med et rådyr for noen uker siden. Det gikk bra med oss men ikke med rådyret.  Bilen ble også skadet.  Trodde ikke skadene var så store men regningen kom på over 17.000.  Da er det godt med forsikring!!   Vår egenandel ble kun 2000,-

tirsdag 3. september 2013

Funderinger igjen

Jeg fant et leserinnlegg i Indre Akershus Blad 30. august 2013, og dette satte jo selvfølgelig funderingshjernen min i gang igjen........

Nå kan det vel kanskje bli litt mye drittslenging til helsevesenet, og det verste er jo at det er noen som misforstår. Det er faktisk noen som tror at jeg slenger dritt til dem som jobber på Ahus!!!!  Det sier vel kanskje mest om hjernen til dem som virkelig tror det.  De ansatte på Ahus, og sikkert på alle de andre sykehusene i Norges land, de er helter og engler og alt annet som er helt på topp. De hadde fortjent topplønn, masse fri, medaljer og diplomer og heder overalt.  Det er ingen enkle arbeidsforhold de har!!!

Men ja, så var det dette leserinnlegget da, det er vel best at jeg skriver det inn akkurat som det står i avisen:

Heia Helse-Norge!
Jeg går rundt med et vondt kne.  Min medisinmann mener at vi må titte litt nærmere på hvordan det ser ut innvendig - ta en MR.  Han sender henvisning til Curato.  Jeg ringer Curato etter et par dager for å høre hvordan det ligger an.
En hyggelig stemme svarer: "Curato god dag"  Jeg legger frem mitt ærend og lurer på når jeg kan forvente å få en time.  Damen svarer: "Det første vi har ledig er i januar".
Min reaksjon er:  Hva for noe, mener du at jeg skal gå her med sterke smerter helt til januar?"  Damen svarer:  "Ja slik er det bare.  Vi har kun snevre "kvoter" for undersøkelser betalt av det offentlige"  Syntest jeg hørte en liten undertone og spør:  "Hva om jeg betaler selv?"  Svar:  " Det forandrer saken, da blir ventetiden 1 til 2 dager. Du skjønner, vi har masse ledig kapasitet i vår bransje.  Vi kunne nok ha tatt unna det meste av behovet med vesentlig kortere ventetid.  En MR av kne koster forresten 2.200 kroner."  Jeg:  "Kan du sette meg opp på en time?"  "Ok, du kan komme mandag kl 1145."

Man kan undres på hvor våre politikere er.  Min opplevelse er sannsynligvis bare "toppen av isfjellet".  Det er ganske sikkert at det er mye ledig kapasitet så vel i det offentlige helsevesen som i det private.  For ikke å snakke om i utlandet.
For meg som pensjonist betyr det ikke noe fra eller til for det offentlige om jeg må gå og plages i lange ventemåneder.  For dem som er i arbeid derimot betyr 4-5 måneders ventetid med sykemeldig mangfoldige ganger de 2.200 kronene en MR koster samfunnet.  I tillegg til ubehaget for den enkelte.

Venter med spenning på valgresultatet -og på at vi får et skifte til nye mannskaper som skjønner seg litt bedre på økonomi og fornuftig prioritering!
Hans I Hattrem, Frogner

Ja hva skal man tilføye?  Er vel ikke stort mer å si enn at noen bør kanskje ta sin grunnutdannelse på nytt, spesielt innen enkel praktisk regning.  Kanskje det burde vært en slags opptaksprøve/eksamen også for å få slike stillinger i samfunnet hvor man lager slike bestemmelser som vi ser resultatet av her.......

Det er nesten ikke til å tro, faktisk.....

torsdag 29. august 2013

MRSA og Akuttmottaket.......


Det er ikke for å klage dette her, men det er til stadighet noe som forundrer meg og som jeg må tenke litt på.  For ikke lenge siden så havnet min nevø på akuttmottaket på Ahus, og der ble han i flere timer som alle oss andre som havner der.   I to timer var han på venterommet sammen med mange andre.  Greit nok, bortsett fra at da han endelig fikk en seng og et rom så ble det isolat fordi han hadde vært innom en legevakt i Thailand for noen månedere siden.  I utlandet finnes det en "sykehusbakterie" MRSA som de ikke vil ha inn på norske sykehus, og det er jo veldig bra at de passer på det.  Bildet til venstre er min nevø sitt, og viser hvordan maten blir servert på isolat, på papptallerkener som kan kastes etterpå........


Og så leder jo dette meg til meg selv da, lillejulaften i fjor.......Jeg ble overført fra sykehus på Lanzarote til Ahus.  Kan vel kalle det en direkte overførsel, jeg ble til og med fulgt og overlevert av en lege.  Men det var ikke snakk om å bli overført fra dene ene senga til den andre.  Nei langt derifra.

Jeg ble plassert på venterommet på akuttmottaket, sammen med veldig mange andre mennesker.  venterommet var veldig veldig fullt.   Det var ikke akkurat noen hemmelighet at jeg kom direkte fra et sykehus i utlandet.  Jeg hadde fremdeles både veneflon i armen og navnebånd.  Det var også klarert at jeg fikk plass på en avdeling på Ahus, allerede før avreise fra Lanzarote.  Etter ganske mange timer, hvorav noen i korridoren på en båre av den grunn at jeg klarte ikke sitte i en stol lengre, så fikk jeg da endelig et rom utpå morgenkvisten, isolat selvfølgelig.

 
Og nå er det jo tankene mine begynner å vandre:   Hvordan kunne de la meg sitte på det venterommet i timevis? Var jeg ikke smittefarlig da?  Det var jo ingen hemmelighet akkurat at jeg kom direkte fra sykeseng på Lanzarote?  Venterommet var trangt, hosting og nysing, plukket på samme dørhåndtak, fingret med samme brusautomat, ikke snakk om meter mellom pasientene her akkurat.  Vel fikk jeg utlevert et munnbind, som jeg ikke klarte å puste gjennom, det ble ganske mye juks der.

Det må vel være noe galt med kvalitetskontrollen her, eller HMS eller hva det nå heter.  Dette stemmer jo ikke med fornuft eller klare tenker i det hele tatt.  Hvorfor måtte jeg isoleres etter så mange timer når det ikke var så nøye med de første timene på det venterommet?  Eller rettere sagt, hvorfor ble jeg ikke isolert med en gang?    Ja jeg bare undres jeg..................

fredag 23. august 2013

HELFO......

Jeg ringte Helfo dagen etter at vi fikk brev om at Ahus ikke klarte å holde den fristen de hadde lovet.  Brevet inneholdt jo en del merkelige utsagn, jeg gjentar dem her, de må tygges ordemtlig:

Sitat:  "Det kan ta lang tid før du kan forvente å bli tildelt time ved Ahus, men om du likevel ønsker å stå på vår venteliste, står du fritt til å velge dette.  Vi gjør deg imidlertid oppmerksom på at du da har mistet rettighetene for prioritert helsehjelp, og Helfo har ikke lengre plikt til å hjelpe deg som beskrevet ovenfor."  sitat slutt.

Helfo svarte hyggelig men kanskje ikke så helt oversiktlig:
De skulle kontakte Ahus for å få opplysninger om pasienten, henvisningen og hvilke undersøkelse han skulle ha (hmmm   jeg ville vel nesten tro at Ahus hadde "oversendt" hele saken når de ikke kunne klare å gjennomføre den garantien?)   Helfo hadde ingen, absolutt ingen opplysninger!

Så fortalte Helfo at det faktisk kunne skje at gubben likevel fikk time på Ahus i løpet av 2 uker!!   Ja når Helfo purret på dem......
Hvis så ikke skjedde, skulle Helfo skaffe et annet alternativt tilbud.   Fine greier så langt.  Men....det virker merkelig for meg dette,  Hvorfor sender ikke Ahus hele saken over til Helfo?  Det hadde jo vært tid og ressurser spart.  Eller enda bedre, hvorfor er det ikke en liten avdeling på Ahus som tar seg av sakene når Ahus ikke klarer å overholde fristen?  Hvorfor må det være dobbelt arbeid gjennom Helfo?  Ettersom alle opplysninger finnes hos Ahus, hvorfor kan ikke et menneske/avdeling der på huset gjøre den videre jobben med å finne alternativt behandlingssted?  Er det slik som det er for å holde flere mennesker i arbeid?   Jeg kan aldri tenke meg at det er nødt for å være leger eller sykepleiere som ordner med timebestillinger for alternativt behandlingssted.

Merkelig system, men føyer seg logisk inn i rekken av alt det andre vi kan observere innen helsevesen og andre vesen i dag.

I dag 23.08. fikk vi telefon fra Ahus!!   Gubben har fått time på AHUS 29.8 !!!!   Er det ikke flott?  eller kanskje ikke......
Se avsnittet jeg startet med.  HVIS vi ikke hadde ringt Helfo dagen etter det brevet, hadde han da ramlet ut av listene og stilt helt, helt bakerst til og med uten prioritert behandling?   Hvis vi hadde tenkt som så at vi vil jo gjerne ha dette gjort på Ahus, og vil stå på den ventelista?   Og hadde heller ikke senere fått hjelp fra Helfo med alternativ og gratis behandling?   Vi tolker det slik, faktisk. 

Det må være en feil et sted.