torsdag 29. oktober 2015

Jeg blir så lei meg.......

Det er mange steder i verden det brenner!! Det er så mange som virkelig har det forferdelig.  

Men........halvparten av flyktningene som kommer inn via Svinesund i Østfold blir avslørt som svindlere ved utvalgte kontroller. Store deler av flyktningene som kommer inn fra Russland til Finnmark er også svindlere, og mange av dem er kriminelle.  Fra Russland er også veldig mange bosatt i Russland gjennom flere år og snakker flytende russisk.  De kommer fra jobber og oppholdstillatelser, og trenge slett ikke hjelp og er så langt derifra flyktninger selv om de for flere år siden bodde i Syria.

Vi kan vel bare ane hvor mange svindlere som ikke blir avslørt.  Det er fremdeles "snille" nordmenn som stopper og plukker opp "flyktninger" og frakter dem over grensen til Norge, og så føler de seg veldig veldig flinke og barmhjertige etterpå........

Jeg blir så lei meg når jeg tenker på dem som virkelig trenger hjelp, alle dem som som flykter fra bomber, skrekk og krig i Syria.  Jeg har sett noen aldeles fryktelige reportasjer på TV, med barn i fokus, det er bare helt forferdelig.  Og kanskje det som er veldig ille er at disse svindlerne ødelegger for dem som virkelig trenger hjelp.

De ødelegger på mange måter, de koster vårt land en ganske stor pengesum før man før returnert dem, og det går utover dem som virkelig trenger hjelp.  De ødelegger på den måten at vi blir uenige om hva og hvem som er flyktninger her i landet.  Noen mener jo at alle skal tas i mot.  Selv om vi kan se og høre mange på tv-reportasjer hvor de forteller at de vil til det landet med beste trygdepolitikk og høyest støtte.

Det er jo heller ikke til å unngå å merke seg de flyktningene som nektet å forlate bussen i Sverige da de ikke ville bosette seg i de hyttene i skogen som de hadde fått tildelt.  De hadde også med seg barn, og jeg synes virkelig synd i de barna som har slike foreldre.  Det er bare en måte å si det på, og tolke det på.  De kan ikke ta bilde og film av disse barna og vri på denne situasjonen.  Nå er den konflikten løst, de har forlatt bussen, dvs den ble låst i det øyeblikket at alle var utenfor.  Nå er de innlosjert i hyttene, som er oppvarmet og har sengeplasser.  Tidligere prøvde flyktningene å vri det dit hen at det var stakkars barn som ble så dårlig behandlet............

Dette er virkelig skadelig for dem som trenger hjelp. og det er mange av dem.  Jeg blir så lei meg...........Kan vi ikke alle snart være enige om at det må ganske skarpe kontroller til ved alle grenser?  Og så lurer jeg virkelig på hva Krf vil gjøre for å ¨sortere"  ut dem som trenger hjelp og dem som ikke trenger hjelp når flyktningebudsjettet skal legges fram i morgen.  Krf har lovet kamp!!! De mener visst at alle skal hjelpes uansett om de er svindlere, kriminelle eller hva de nå er, Jeg hørte ikke noe sagt på TV om at her skulle det granskes og sorteres......

Les reportasjene her hvis du ikke har gjort det tidligere:

Det er ikke lurt å være menneskesmugler!!

Dette barnet ble reddet



tirsdag 20. oktober 2015

Fantastisk......

En dag skal vi alle dø sies det her.  Det er da omtrent det eneste som er sikkert her i verden.  Svaret han får er jo bare herlig.  Og jeg lever absolutt etter det.  Jeg er i full gang med "mitt nye liv" og alle andre dager.  Jeg har betalt inn forskudd, ordnet finansieringsbevis (hvis det blir behov for det) og ordnet med mellomfinansiering.  Kontrakten er underskrevet og jeg er i gang med å sortere hva som skal kastes, gis bort og tas med.  Ihvertfall i tankene.  Ja for dem som ikke leste innlegget mitt om "Forfall" så er det snakk om å kjøpe leilighet og selge dette herlige huset som er populært kalt Villa Næss.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget i går.  Og da skulle det handle om at jeg fikk en knekk her i sommer da jeg var så syk.  Jeg var til tider ganske sikker på at jeg ville nok aldri bli frisk igjen.  Men sannelig har det gått riktig vei, jeg er fremdeles oppegående og med frisk mot. Jeg lar meg ikke knekke så lett, finner stadig på noe nytt.  Men......jeg hoster og harker fremdeles, og det har bekymret meg tross alt.

I dag har jeg vært til den første årlige kontrollen på Lungepoliklinikken på Ahus, som Kols-pasient. Jeg er jo utskrevet som kreftpasient!!  Og det fantastiske er jo, at selv om jeg hoster og harker (har forresten blitt bedre for hver dag) så har min lungekapasitet steget til 29-30 prosent.  Jeg startet vel med 25 prosent etter operasjonen.   Jeg må jo bare gjenta, er det ikke fantastisk?  Også jeg som trodde her i sommer at jeg aldri kom til å bli oppegående igjen!  Mitt surstoffopptak lå på 95-96, ja det var sågar oppe i 97 også, det er fantastisk det også, og langt borte fra å ha behov for surstoff.  Det er vel omtrent som hos vanlige friske og veltrente personer he he, og ikke vanlig for en kolspasient med bare en lunge.  Røntgenbildene viste heller ikke noe farlig.

Så ja, jeg er fornøyd i dag.  Jeg fikk en del gode råd på veien videre, det er jo en spesialavdeling jeg er så heldig nå å få være en del av.  Får jeg lungebetennelse igjen så er det inn på sykehus, derom ingen tvil, det er nødvendig og det er farlig for meg å få luftveisinfeksjoner.  OK, det var jeg klar over.  Jeg skal ikke fryse, og jeg skal ikke besøke personer med influensa og forkjølelse.  Slike personer skal ikke besøke meg heller, sånn er det bare. Jeg skal også være forsiktig med å blande meg i store folkmengder som feks på en konsert eller lignende.  Den siste har jeg vel mest problemer med å takle, liker jo veldig godt slike arrangementer og synes vel også jeg har tålt det bra uten å bli syk og smittet.  Det å fryse er verre, der vet jeg at jeg har vært dum en del ganger.  Vil jo så gjerne sitte ute med de andre på en sommerkveld, men det har straffet seg mer enn en gang.

Det er en liten periode nå igjen, med undersøkelser.  Om en uke er det Mammografi og etter det er det Hudlege som skal fjerne noen utvekster i ansiktet igjen.  Og så er det jo fastlegetime, han vil jo gjerne følge med i alt som skjer.  Men det er jo småtterier.

Så er det jo de andre dagene som Snoopy snakker om, jeg er travelt opptatt med alt mulig.  Selger dukkeklær og barneklær som bare det på epla.no.  Jeg rekker ikke å strikke nytt etterhvert, det må være noe i tiden som gjør at folk surfer og handler på den måten.  Og noen poser ble det til Fretex også i dag.  I forrige uke ble det en svart sekk til flyktninger på Lahaugmoen, de hadde også behov for klær.

Rart at ikke solen skinner i dag når det er en slik bra dag?



fredag 9. oktober 2015

Selvbedrag..

Jeg er virkelig blitt en mester i selvbedrag.  Jeg lurer meg selv hele tiden, innbiller meg ting som slett ikke stemmer.  Later som om alt er annerledes enn det er i virkeligheten. Og hvorfor gjør jeg det?  Ja det lurer jeg også på.

Jeg oppdaget det brått her om dagen.  Jeg hadde besøk av Lungeteamet fra Ahus.  Ja de besøker meg av og til, sjekker medisiner, tilstand, måler surstoffopptak, prater og gir meg gode tips om mangt og mye.    Sykepleieren hadde med seg et spørreskjema, og ett av spørsmålene var om min sykdom hemmet meg!!

Neida, ikke i det hele tatt, svarte jeg, veldig kjekt og overbevisende......jeg kan gjøre akkurat det jeg vil og det jeg har lyst til!

Akkurat i det samme det var sagt så slo det ned i hodet mitt, hva er det jeg sier, det er jo bare tull. Det er selvbedrag på høyeste plan.  Men akkurat da det ble sagt så mente jeg det.  Jeg ble vel omtrent stum av det som slo ned i meg omtrent i samme stund.  Jeg kan vel slett ikke gjøre alt jeg vil, jeg tør jo ikke dra noen steder uten å ha nøye undersøkt på forhånd om der er trapper, stigning, langt til WC. Jeg må vite om der er luft nok, om jeg får sitteplass ved døren eller vinduet i tilfellet jeg må brått ut. Jeg tør ikke dra, eller føler ubehag ved det jeg likte før, nemlig konserter.  Jeg liker ikke tilstelninger med mange mennesker, da får jeg problemer med å puste.  Jeg føler det ubehagelig med mange mennesker og støy i form av at alle snakker i munnen på hverandre.

Til og med på konserter hender det at jeg plutselig har fått nok LYD i ørene mine, og da vil jeg helst dra med en gang, noe som ofte er vanskelig. Jeg får fysisk vondt av støy når det har gått over min grense.  Og blir jeg stresset så får jeg pusteproblemer.  er jeg avslappet så er det mye lettere å puste.

Jeg tør ikke lengre reise til Lanzarote.  Jeg er redd for den lange flyturen, selv om det gikk fint sist. Forresten gikk det fint?  Selvbedrag igjen.  Da jeg skulle bevege meg til toalettet sank opptaket mitt til 67, selv med surstoff i nesa. Det er vel omtrent på landjorda å ringe 113.   Det var egentlig ikke så veldig bra.  Da vi reiste hjem gikk jeg ikke på toalettet, satt i ro hele den lange veien, turte ikke å bevege meg i det hele tatt.

Og hadde jeg nå kommet over skrekken med reisen så vil jeg være så redd for å bli lagt inn på sykehuset der.  Det var ingen hyggelig opplevelse selv om det medisinske var på topp.  Det var ikke uten grunn at jeg/vi kalte sykepleierne for Cruella de Ville.  "Merkelig" mat var det også, og ikke var det lett å komme seg hjem igjen heller, med legefølge fra forsikringsselskap og flyreiser tvers og fram og tilbake over hele Tyskland. Ensomt var det også, kunne ha ønsket meg besøk fra Nordisk Forening med norske aviser, blader og oppmuntrende tilrop.

Jeg våger heller ikke å dra til nye kjøpesentre og butikker.  Jeg vet jo slett ikke hvordan det er der.  Er det langt å gå?  Er det langt og tungvint til toaletter?  Er det bakker eller trapper?

NEI,  jeg fikk da endret på det svaret mitt sånn underveis, JA jeg er hemmet av sykdommen min.  Men....jeg går ikke rundt å tenker på alt det jeg ikke kan gjøre.  Det kan jo nesten se ut slik her og nå, men det er tatt fram bare for denne anledningen.  Stort sett så sysler jeg bare med det jeg klarer  Og jeg har det så ufattelig travelt med alt som jeg kan og klarer å være med på at det er ikke noe savn alt det andre som jeg ikke kan.  Jeg tenker omtrent aldri på det.  Og om tankene kommer så flyr de sin vei igjen.

Omtrent hver eneste kveld så tenker jeg at sannelig så rakk jeg ikke det i dag heller,
det jeg hadde planlagt. Jeg har aktive dager. og mye å stelle med, og mye jeg klarer.

Og nå skal jeg jo sannelig selge hus, pakke ned, kaste gammelt skrot, flytte inn i ny leilighet.

 Selvbedrag skal jeg fortsette med, absolutt, jeg lever godt med det.......kanskje jeg til og med innbiller meg at jeg skal til Lanzarote en gang igjen.  Kanskje jeg innbiller meg det så kraftig at jeg plutselig gjør det, reiser.......


mandag 5. oktober 2015

Forfall......

Jeg har hele tiden sagt at jeg vil klore meg fast så lenge som mulig her jeg bor nå.  Leiligheten, dvs den boflaten jeg disponerer i denne eneboligen er helt ypperlig for meg.  Ute har jeg en knøttliten plen og busker og blomster.  Der ute er også annekset, den ene halvdelen av garasjen, populært kalt for Naustet.  Ja her ville jeg bo.  Helt til for omtrent en uke siden.  Da ble jeg plutselig ganske deprimert av å se på forfallet rundt meg.........

Det kommer til å rase bratt nedover nå, det fikk jeg et syn på.  Hus, eiendom, hage, helse, det går bare en vei, nedover, forfall - maling som flasser av, rekkverk som råtner - plen og busker som vokser - nei og nei......Det gir ikke mye glede å sitte ute og se på alt dette.   Så klart kan man få hjelp, men ikke akkurat når man selv føler at nå bør det gjøres.  Ikke er det så enkelt å leie noen til å gjøre ting heller.

Da var det at Linjekvartalet åpenbarte seg med leiligheter som passet akkurat for meg.  Mange størrelser, bare å velge og vrake.  I sentrum, gangavstand til butikken selv for meg med så dårlig lungekapasitet.   Skal - skal ikke....Den leiligheten jeg ville ha er i 1. etasje, akkurat på hjørnet,  midt i bildet her, i blokk A.

Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg, og jeg drøftet det med alle mine barn.  Jeg tror det var en bør som falt fra deres skuldre også.  Nå trenger de ikke å ha dårlig samvittighet for alt det de følte de burde ha gjort her i heimen min.  Forresten, jeg trenger jo hjelp til å henge opp bilder og hyller i den nye boligen også, og hjelp til bæring og flytting, jo da, de blir ikke helt frie fra litt arbeidsmas.  Men det blir på en annen måte. Jeg måtte selvfølgelig vente med endelig bestemmelse til jeg fikk verdivurdering av boligen jeg bor i, og det var veldig positivt.  Det holder nok til ny leilighet. Hvis boligen blir solgt for det den er verdt.  Jeg måtte også sjekke framkommeligheten for rullestol, plass til båre fra ambulanse i heisen, hvis det skulle bli nødvendig, og ikke minst, adkomst for ambulanse. Det er jo et transportmiddel jeg har brukt ganske ofte de siste årene.

Det var mye som ble endret i sommer da jeg ble så langvarig syk.  Jeg har vel innsett det at jeg klarer slett ikke alt det jeg gjerne vil gjøre, og det er bare å finne seg i det. Det skal bli utrolig fint å bosette seg i en leilighet hvor det er mye som blir tatt hånd om av andre.  Og hvor alt er nytt, og intet må fornyes med det første ihvertfall.  Varmt og godt, fin luft, lettstelt og bra.   Jeg gleder meg virkelig. Og selvfølgelig finnes der gjesterom også selv om det ikke er fem sengeplasser i et anneks.  Det er akkurat plass til så mange gjester som jeg klarer å håndtere på en gang rett og slett. Det er noe med det også.


Men det er veldig lenge til, ikke ferdig før våren 2017!!!   Men da er det jo god tid til å sortere, kaste, lagre, vurdere, tenke...........

Og her kan du lese mer om blokkene: Og leilighet A01-07 i blokk A er min!!!!!
HER