torsdag 28. februar 2013

Potensgiverne

Jeg havnet på sykehus på vår siste tur til Lanzarote før jul, og da var det fint å ha tilgang til lydbok!  Potensgiverne, Karin Brunk Holmqvist, lest av Liv Aakvik.  En herlig bok fra begynnelse til slutt!  Ja for det er ikke bare krim jeg konsumerer, det går med en del andre type bøker også.  Her lå jeg i min hospitalseng og humret og lo.  Det er ikke alltid like lurt med lydbøker, det hender at jeg rett og slett sovner......men det går jo fint å spole tilbake. Ha ha så får man jo også repetert litt!

Fra bokkilden om forfatteren:
"Karin Brunk Holmqvists romaner er varme, morsomme og hyller både landsbygd og vennskap på et personlig og originalt vis.  Bøkene handler alltid om eldre mennesker som er stolte og fornøyde med sine livsskjebner.  Det blir en forunderlig blanding av kontraster mellom den gamle og den nye måten å leve livet på landet på.

Karin Brunk Holmqvist (født i 1944) skriver bøker som leserne elsker! Debuten Potensgiverne har hittil blitt solgt i over en kvart million eksemplarer, og fortsetter stadig å lokke nye lesere. I Norge har Potensgiverne ligget lenge på bestselgerlistene og blitt hyllet av lesere og kritikere. Så langt er boken trykt i fem opplag. Karin Brunk Holmqvists romaner er varme og humoristiske - en personlig og original hyllest til til vennskapet og livet på landet. Hovedpersonene er alltid eldre mennesker som er stolte av livet sitt og fornøyde med tilværelsen slik den nå engang er blitt. På en fornøyelig måte drøftes kontrastene mellom gamle og nye levemåter i distriktene.

Karin Brunk Holmqvist bor i Skåne i Sverige. Hun er en elsket forfatter som trekker et stort publikum både i og utenfor Sverige hver gang hun er ute og presenterer bøkene sine. I 2008 fikk hun Tomelilla kommunes Kulturpris. Karin Brunk Holmquists romaner er nå kommet ut i Sverige, Norge, Danmark, Tyskland og Tyrkia. "

Jeg har "sakset" mer fra bokkilden.no, hva boken handler om:

Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
Gamle damer sitter aldri der du setter dem! Sjarm, humor og en fantastisk fin historie har gjort Potensgiverne til en kjempesuksess!

At nød lærer naken kvinne å spinne, gjelder i aller høyeste grad de gamle frøknene Tilda og Elida. Søstrene på 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by hvor tiden nærmest står stille. Alt er som det pleier, inkludert utedoen, hvor en visitt ofte blir en kald opplevelse.
Da den galante Alvar Klemens flytter inn i nabohuset og begynner å pusse opp, skjer det store endringer i søstrenes liv. De kjøper seg nye kjoler og glemmer helt at broren deres vil ha dem på gamlehjem så han kan overta barndomshjemmet som sommerhus. Ikke minst vil de også ha et skikkelig innendørs toalett, slik Alvar har skaffet seg. Men det koster mye, og nå er gode råd dyre.
De to oppfinnsomme søstrene får en strålende idé til hvordan de kan skaffe seg pengene: postordresalg av potensmiddel. Dermed setter de en annonse i avisen, og fra den dagen blir ingenting som før for Tilda og Elida ..
Denne boken kan absolutt anbefales!
Jeg hadde med meg en til, og den har jeg fremdeles til gode, samme forfatter, tittel:  Rapsgubbene.

Også her sakset fra bokkilden.no:
Gamle gubber er lure som rever! Albert og Henning er brødre - to gamle ungkarer som støtter hverandre tykt og tynt. Gubbene er vel kjent av alle i bygda, og alle kjenner de litt eksentriske vanene deres. Albert og Henning lever etter påbudene de en gang fikk av moren sin. Skulle de finne på å gå til køys uten å ha vasket seg i ørene, hører de straks mors strenge stemme i sitt indre. Men gamle gubber er også lure som rever! Noen regler kan de rett og slett velge å glemme. Bak gården ligger rapsåkrene og lyser som solen. Der står Albert og Henning ofte og kikker ut over markene, diskuterer likt og ulikt og spytter snus. Men freden er truet. En dag spres en stor nyhet over landet: I Alberts og Hennings rapsåker er det funnet spor etter romvesener! Den lille gården invaderes plutselig av journalister fra hele verden. Dette ville mor ikke likt, tenker gubbene, og prøver å holde seg unna. Men hva slags vesener er det som har inntatt åkeren? Og hva vil nå skje med den søvnige bygda?


onsdag 27. februar 2013

Bøker på vent........

Jeg har begynt å lese bøkene som Jørn Lier Horst har skrevet.  Denne forfatteren er etterforsker i polititet, og skriver krimbøker.  Da skulle man vel tro at miljøene er ganske troverdige, og slik virker de også   Ettersom det ofte er en historie bak historien i disse bøkene så liker jeg å lese dem i riktig rekkefølge.  Akkurat nå venter jeg på "Den eneste ene".  Ja jeg venter på den på biblioteket.....

Jørn Lier Horst er en av de nominerte til årets Rivertonpris som skal deles ut 12. mars.  Han har vært nominert to ganger tidligere, og denne gangen er det for boka "Jakthundene".
Rivertonprisen er en pris for beste krim i året som gikk, og det er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.  Juryen har lest seg gjennom krimutgivelsene for 2012 og nominert fem titler:


Jørgen Brekke: "Drømmeløs"
Frode Granhus: "Stormen"
Espen Holm: "Kong Salomos Sverd"
Jørn Lier Horst: "Jakthundene"
Gard Erik Sandbakken: "Skarpskytteren"

Av disse fem kjenner jeg som nevnt bare bøkene skrevet av Jørn Lier Horst.  Jeg kan også tenke meg å begynne å lese bøkene av Jørgen Brekke, så de settes også på vent!  de andre har jeg ikke studert enda, men det kommer nok.  Jeg leser stort sett på sengekanten om kvelden.  Hvis jeg skal rekke over flere bøker så tror jeg nesten at jeg får begynne med lesestunder i godstolen også, ja kanskje jeg skal det?  Jeg har jo med meg bøker på tur også, men da er det som oftest lydbøker, de tar mindre plass.

Enda en forfatter jeg har "på vent" er Åsa Larsson, svensk krimdronning.  Jeg har jo lest alle bøkene Camilla Läckberg har skrevet, og i påvente av at hun skal skrive flere så får jeg finne meg en ny svensk krimdame....
Hennes romaner er lagt til det kalde nord i Sverige, til Kiruna-traktene.

Klippet fra bokkilden.no:
Om den eneste ene: (Jørn Lier Horst)  
Det er en varm julidag. Den populære håndballjenta Kajsa Berg er på vei til treningssenteret, men forsvinner sporløst. Like etter bryter en skogbrann ut. I opprydningsarbeidet finner brannmannskapene et forkullet mannslik lenket fast til et tre. Ved siden av ligger en død katt med avkappete forpoter. Og Kajsa er og blir borte. Alle rundt henne ser ut til å ha noe å skjule, og etterforskningen avdekker lag på lag av menneskelig ynkelighet og maktberuselse. William Wisting føler at han kaver i et dystert mørke. «Den eneste ene føyer seg til i rekken av det som nå er fire forbilledlige krimromaner.»

Om Solstorm (Åsa Larsson):
Nordlyset spraker over Kiruna en vinternatt i februar. I den nybygde Kraftkildens kirke blir forsamlingens åndelige leder, Viktor Strandgård, brutalt myrdet midt i altergangen. Neste morgen får stockholmsadvokaten Rebecka Martinsson en uventet telefon fra Strandgårds søster, som er overbevist om at politiet mistenker henne for drapet, og som dessuten er redd for at noen vil ta fra henne barna. Motvillig vender Rebecka tilbake til den snødekte barndomsbyen. Hjemkomsten vekker til live sterke følelser, og snart jages hun både av sin egen fortid og av mørke krefter som ønsker å bringe henne til taushet. Dette er første bok med Rebecka Martinsson i hovedrollen.

Karin Fossum har jeg også lest en del av i det siste, men jeg har vel funnet ut at hun ikke skriver slik det "passer" for meg. Hun er mye opptatt av å skildre hva som skjer i sinnet, og ofte det syke sinnet til mennesker, og det blir litt for "ekkelt" mange ganger.

På nattbordet akkurat nå ligger Unni Lindelss "Sukkerdøden"

lørdag 23. februar 2013

Tungt i dag......

Det er tungt å puste i dag.  Når man sitter og gruer seg for å gå fra stua til soverommet, da er det ikke sprekt.  Jeg blir helt utslått av en slik anstrengelse i dag, og det er ikke bra.  Kanskje jeg må en tur på legevakten, få målt surstoffinntak m.m.

Det kommer vaskehjelp hit i dag, så det må ryddes.  Nå har jeg tatt masse medisiner , kanskje det hjelper?  Jeg har til og med tatt en halv vival, stress gjør at pusten blir enda et hakk dårligere.......

Her jeg sitter så kjennes det litt bedre ut, men det spørs når jeg skal bevege meg fra her til dit.......

mandag 18. februar 2013

Synske, healere og spøkelser.......


 Det er visst noe som er in, det å være synsk.  Det finnes mange blogger hvor "skriveren" påberoper seg å være synsk, og ha evner utenom det vanlige.  Det beskrives hvordan man har besøk fra det hinsidige, det beskrives hvordan man har besøk om natta, i drømmeverdenen .  (Les: mareritt)Ja man kan endog lese om bloggere som har hatt sex med spøkelser!!  (Les: erotiske drømmer)  Det gir nok mange blogglesere på statistikken!!

Det legges også ut diverse foto hvor man bestemt mener at man har "fanget" noe utenomjordisk!!  Det er vel et bra spøkelsesbilde jeg har her?  Dette bildet er ikke trikset med på noen måte. det er som det ble.  Og i denne kirken spøker det faktisk, det er det mange som kan bekrefte uten å påberope seg noen evner i det hele tatt.

Et søk på internett etter optisk bedrag, eller optisk illusjon  gir mange spennende resultater!  Det er et vitenskapelig begrep og har ikke noe med det overnaturlige å gjøre.

Jeg synes igrunnen litt synd på denne typen av mennesker som tror fullt og fast på at de er synske og har evner utenom det jordiske.  Jeg tror vel helst at de er veldig ensomme.  Kanskje er det ikke så mange som kommer innom?  Kanskje er de ikke så mye ute i sosial sammenheng?  Det er helt klart at fantasien kan ta en med på lange og eventyrlige turer.  Drømmer om natta kan også tolkes både hit og dit.  Men beklager, jeg tror ikke på dere.  Jeg tror det er et produkt av ensomhet, fantasi, dårlig nattesøvn, dårlig fordøyelse som gir mareritt om natta etc etc. Før i  tiden kunne man kalle disse menneskene for "overspente".

Bildet av tesilen er hentet fra:   http://www.moillusions.com/

Det er ikke bare på blogger man treffer disse menneskene, vi finner dem også på såkalte alternative messer.  Jeg har aldri vært på en slik messe, så jeg burde vel ikke uttale meg i det hele tatt.  Grunnen til at jeg aldri har vært der, er fordi jeg tror ikke at den som er VIRKELIG synsk og kan det med healing, de setter seg ikke ned på en messe med store plakater rundt seg. De skryter heller ikke på internett!

Vel. alle kan jo tro hva de vil, og dette er det jeg tror, eller rettere sagt ikke tror.  Og jeg kan vel også tro akkurat det jeg vil?

Jeg er oppvokst med at noen kunne se ting vi andre ikke kunne se, det var ikke noe unormalt i dette.  Jeg er også oppvokst med at noen kunne helbrede andre.  (Det het helbrede i gamle dager). Med andre ord, jeg tror på både synske og healere!!

Men alle dem som skriver og skryter om seg selv med STORE bokstaver på blogger eller messer eller på Tv at de er synske, har evner og kan heale, nei, dem tror jeg ikke på.........

tirsdag 12. februar 2013

Ganske smart........

En skjønn gammel dame ringer opp på sykehuset og spør litt forsiktig:  "Kan jeg få snakke med noen som kan fortelle meg hvordan det står til med en pasient?"  Den som svarer er elskverdigheten selv og sier:
"Jeg skal med glede hjelpe deg, har du navn og romnr til pasienten?"
Den gamle damen svarer med lav stemme: "Jorun Finde, rom 302."
Resepsjonisten svarer:
"Bare vent et lite øyeblikk, så skal jeg gå å høre med de på avdelingen der."
Etter noen minutter kommer han tilbake og sier:
"Jeg har gode nyheter, sykepleieren fortalte nettopp at alt er bra med pasienten, blodtrykket er fint og alle verdier er normale, og overlegen Dr Kjørstad sier at hun kan reise hjem i morgen."
Den gamle damen sier tusen takk, og det høres flott ut, og at hun har vært litt bekymret.  "Bare hyggelig" sier mannen i resepsjonen. "fint at jeg kunne hjelpe, er det datteren din kanskje?"
Den gamle damen svarer "Nei, JEG er Jorun Finde på rom 302, og ingen forteller meg en dritt!"........;))



Ha ha ha, fant og delte denne på facebook, men fant ut at den måtte bare kunngjøres her på bloggen også......

mandag 11. februar 2013

Utedo........

Det er så mange tanker som plutselig kommer flyvende gjennom hodet.  I går feks, etter en søndagsfrokost.  Jeg er en fast gjest på biblioteket og ved siste besøk plukket jeg med meg Wenche Myhres 66.  Jeg leste litt i den etter frokosten, og sannelig var denne frøkena også oppvokst med utedo i sine første leveår.  Det var slett ikke så morsomt for henne heller, en vinterkveld, og mørkredd, og storebror som småskremte lillesøster.

Jeg småleser i denne boka innimellom, den er fin, jeg liker den.  Men så har jeg jo fulgt med Wenche Myhre hele tiden og synes hun er en utrolig dyktig artist.  Kreft har hun taklet også, jeg kjenner meg jo igjen der. 

Vel, dette avsnittet om utedo satte mine tanker i gang der jeg satt og så ut av vinduet, ut på snødekte trær og masse kuldegrader.  Og jeg er så lykkelig for at utedo er kun historie, en kald og ekkel historie!!  Det er ikke dagens tilværelse, heldigvis.  Tenk om jeg måtte plutselig ut i kulden, på do, en sen kveld?  For ikke å snakke om en natt?  Nei og nei, jeg hadde dødd for mange år siden.  Min helse hadde ikke tålt den slags.

Jeg tror faktisk nå at grunnen for at levealderen har økt så mye som den har her i Norge, det skyldes rett og slett at utedassene er så godt som avviklet.  En enkel og troverdig forklaring........helt logisk.

søndag 3. februar 2013

Skal vi kanskje ha katt igjen?

Jeg skrev i går at jeg nå befinner meg på den siden av linjen hvor de alvorlige syke befinner seg.  Det er litt sjokkerende for meg.  Har jeg vært altfor flink til å "se lyst på livet"?  Har jeg vært altfor flink til å innbille meg selv at jeg i grunnen var ganske frisk?  Jeg har absolutt ikke gått rundt og vært deprimert pga det som har skjedd med meg, tapet av en lunge, kols i den andre og problemer vedrørende alt dette.  Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det i det hele tatt.  Har jeg møtt veggen, noe jeg ofte gjør, så har jeg fortrengt det etterpå.

Kanskje det har vært dumt?  Kanskje det hadde vært klokere å innstille seg på at man var alvorlig syk?  Nei nei nei jeg tror likevel jeg har taklet det riktig.  Hvis man skal gå rundt og tenke på at man er alvorlig syk så blir tilværelsen ganske deprimerende, jeg orker ikke det.


Burde vi kanskje selge alle koffertene og anskaffe oss katt igjen?   Atter en gang, nei nei nei.  Alt dette som nå har gått opp for meg, som jeg nå har fått kunnskap om, jeg må ta hensyn til det.  Jeg må ta hensyn til det at jeg ikke lengre bare kan pakke kofferten og reise avgårde.  Men......jeg vil forsøke å leve som før.  Jeg vil dra ut på opplevelser, jeg vil reise, jeg vil dra på båttur og på biltur.  Jeg er ganske sikker på at forholdene kan legges til rette for at det blir mulig.............og jeg er jo ikke sykere i dag enn jeg var i november feks.  Det er bare tankene som har blitt endret.


Nå har jeg i grunnen nettopp gått glipp av en hel festival.  Det er jo synd det.  Jeg har vært i en slags tenkeboks, og der var det ikke fristende å legge ut på konserter og opplevelser, jeg gruet meg for å bli stoppet av "sure" og strenge  parkeringsvakter, gruet meg for å forklare at jeg måtte nok kjøres helt til døren.........Vi hadde noen slike opplevelser i fjor! Vi må nok bli litt "frekkere i trynet" rett og slett, men veldig synd at det skal være nødvendig.   Ikke er det lett for meg å stå i kø heller, og mange av disse konsertene i år har vært veldig populære.  En del av konsertlokalene er heller ikke særlig handikap-vennlig.  Kirker feks, vanskelig å kjøre til døren, og vanskelig tilgang til toaletter.  Det er ikke alltid at jeg må kjøres til døren, det er litt varierende og kommer jo an på føreforhold og bakker og trapper.

Men men, hvis jeg absolutt ville på konsert, og ikke var i den tenkeboksen hvor det var litt deprimerende, så hadde jeg vel både stilt meg i kø og vært "frekk i kjeften",  hvis det hadde vært nødvendig...........


lørdag 2. februar 2013

Jeg har krysset en linje ...........


Når man får en slik beskjed at man ikke kan fly uten å ha tilgang til oksygen, så har man faktisk krysset en linje. Jeg har krysset en linje og befinner meg nå på den andre siden der de alvorlige syke er.  Jeg fant en setning som jeg i første omgang bare "gikk forbi" uten å forstå den.  Nå har jeg tatt den opp og fundert og studert omkring dette, MEDIF-skjema.

Når man bestiller en flybillett og sier ifra at man må ha surstoff ombord, da er det ikke så enkelt lengre!  Flyselskapet kan forlange en medisinsk informasjon i form av et skjema (MEDIF).  Dette er nødvendig for vurdering av pasientens egnethet til å fly!!  Flyselskapet har en rett til å være bekymret fordi de tar en stor risiko.  En alvorlig medisinsk forverring kan føre til at flyet må mellomlande, og dette er til en høy pris og ulempe for flyselskapet, mannskap og de andre passasjerene. Dødsfall i fly er traumatisk for både besetning og passasjerer.

Jeg tror bl a SAS forlanger dette skjemaet, men jeg vet pr i dag ikke om noen flere, ja og så Thai Airways da, det er deres retningslinjer jeg fant på internett.   LHL sier i sin reiseguide at dette må vi undersøke hos hvert enkelt flyselskap.

Thai Airways har sine retningslinjer som gjengis HER, og dette er absolutt ikke lesestoff for pyser!  Nå vet jeg ikke hvordan retningslinjene er for andre flyselskaper, men vi må jo regne med at det er så nogenlunde likt.

Nei, ved nærmere ettertanke, og enda flere tanker og studier på internett, så kan jeg nok si at jeg er ikke ferdig med denne saken enda. Jeg blir vel antagelig ikke det heller. Det dukker opp stadig nye ting. Så langt så tror jeg at mitt MEDIF-skjema vil gå gjennom kontrollen.  Jeg har godt nok surstoffopptak hvilende, i vanlig luft, høyere enn 92 %.  Jeg klarer også å gå 30 meter uten å bli veldig andpusten.  Men da nytter det ikke å stille med en begynnende luftveisinfeksjon!! 

Jeg har ikke orket å studere hvordan det stiller seg med en flytur Oslo-Bergen, må jeg låne oksygenapparat da også montro?  Det får jeg se på senere, en annen dag......
En slik flytest som jeg tok på tirsdag er ikke så enkelt og raskt å få til.  Det er visst bare tre steder i Norge at de tar slike vurderinger, nemlig Ullevål sykehus, Glittre-klinikken og et sted i nærheten av Bergen, eller i Bergen.  Så jeg var jo heldig som fikk dette utredet så raskt.

Jeg har laget en liten videosnutt fra vårt yndlingshotell på Lanzarote, og den har jeg publisert både på min fotoblogg og reiseblogg.  Jeg tar den med her også, jeg regner med at det er mange lesere her som bare holder seg akkurat her på denne bloggen.

Når jeg spiller denne videoen i dag, så synes jeg plutselig at musikken jeg har lagt til er så sørgelig, den forteller meg om sorg..........

(Husk fullskjermvisning)


fredag 1. februar 2013

Oksygen og utenlandsreiser




Jeg har nå forsket en del på dette"problemet" og det var ganske forvirrende til å begynne med.

Flyselskapet må få beskjed i god tid om du bruker oksygen
Det må avklares om flyselskapet forlanger skriftlig dokumentasjon (MEDIF-skjema) og event. dokumentasjon på oksygenutstyret.
Kontakte oksygen-eller utstyrsleverandøren og HELFO-kontoret.
Det søkes om dekning av utgifter til oksygen under flyreise til utland.
I enkelte tilfeller kan den lokale BHM (??) være behjelpelig med utstyr.


Det ser i hvert fall ut som om man får dekket dette uansett hvor man bor eller hvilken saksbehandler man får, alt i følge Folketrygdloven §5-24.  Ordningen gjelder fra 1. juli 2011 også for dem som kun har behov for oksygen under flyreise.  Bra!
Det finnes også forskjellige systemer for oksygentilførsel.  De vanlige flaskene og noe nytt som kalles for oksygenkonsentrator.  Sistnevnte omdanner vanlig luft til oksygen, går på batteri og lades både på strømnett og bil/båt.  Det største batteriet varer i 8 timer ifølge reklamen.  Også dette utstyret er bærbart, og man trenger ikke noe påfyll av gassflasker.

Jeg ble tipset om et firma som ordner ALT vedrørende dette!  Det eneste jeg må gjøre er å fylle ut et reiseskjema og sende til dem sammen med legeerklæring som bekrefter oksygenbehovet.  Deretter ordner de med alle søknader som trygderefusjon, oksygen om bord på flyet, dokumentasjon til flyselskapet  osv.  Utstyret blir levert på døren.  Hvordan det er med opplæring vet jeg ikke enda, men regner med at også dette er ivaretatt på beste måte.
Firmaet heter Meditek Medisinsk Utstyr AS, tel 30 09 89 00, Kristiansand.  De har webside som du finner HER:  

En bakdel med dette er at før man setter i gang denne prosessen så må flybillett være bestilt.  Jeg har ikke sjekket så mye rundt dette enda.  Spørsmål som dukker opp i hodet mitt er jo at de tillater vel ikke så mange oksygenbrukere på ett og samme fly?  Fra før vet jeg jo at det kan bli fullt med behov for rullestolassistanse, at man ikke kan få det fordi kapasiteten er brukt opp.  Får man da avbestille billetten hvis disse tingene ikke ordner seg? 

Jeg har nå "fordøyd" beskjeden jeg fikk på Ullevål tidligere i uka, og ja det var en ordentlig drittbeskjed å få!!  

Flytesten fortalte det at jeg må alltid ha oksygen på flyreiser, ganske dumt, det blir ikke så enkelt å reise avgårde, masse forberedelser og masse greier å drasse med seg.  Jeg hadde jo også bestemt meg for at neste gang jeg var på Lanzarote så skulle jeg ha med meg rullestol, så da blir det enda mer å drasse på.  Må vel ha med egen bærer til slutt også.  Oksygen apparat, forstøvermaskin og rullestol i tillegg til egen bagasje, og attpåtil så må jeg ha rullestolassistanse på flyplassene.  Det betyr at gubben må ta seg av all bagasjen.  Det spørs vel hvordan vi skal klare det......Ja jeg vet at det finnes muligheter som å reise til Casas Heddy, eller med Lanzareiser, men da er det en helt annen prisklasse og dessuten så vil vi jo så gjerne bo nede i havna da.........