søndag 14. august 2016

Sorg......


Jeg tenker på det hver eneste dag selv om det er snart to år siden han døde.  Jeg tenker fremdeles på alt det jeg skulle ha sagt, og alt det jeg skulle ha gjort.  Gitt flere klemmer, gitt mer trøst, snakket mer om livet, og om døden.  Men jeg gjorde ikke det.

I dag er det 51 år siden vi giftet oss......

Det er mye som gleder meg, jeg sitter ikke og gråter i sofaen hver eneste kveld.  Men....det er mange triste timer i døgnet, det er ikke til å komme ifra.  Man blir nok aldri så nær noen andre som man var nær sin ektefelle.  Det er ikke lett å være så åpen mot andre, og da kan det bli ensomt selv om det kryr av folk rundt en.

Da jeg skulle opereres for lungekreft kjøpte jeg meg en Ipod og la inn masse musikk.  Jeg opprettet en spilleliste som jeg kalte Godnatt, og det var bare rolige melodier, ikke noe oppskakende, bare avslappende.  Denne spilte jeg vel omtrent både natt og dag i sykesenga.  Senere har jeg også brukt denne, i andre sykehusopphold, mange sykehusopphold, også da jeg plutselig ble pårørende, når jeg ikke fikk sove, når jeg hadde vonde tanker og mye sorg.

Nå har det plutselig skjedd det at jeg får omtrent panikk bare jeg hører noen av disse melodiene på radio, eller på TV. Det kommer over meg en fryktelig sorg som jeg omtrent ikke klarer å takle. jeg får vondt i hele meg, og føler meg rett og slett syk.   Hvordan skal jeg takle dette?  Skal jeg bare "spille" meg igjennom det?  Skal jeg høre på Godnattlisten min til den blir "normal" igjen"?  Det er 48 melodier der, og 2,6 timer med musikk.....

Dette er en melodi jeg heldigvis ikke har på min Ipod, på Godnattlisten.  Det er noe som rører seg når jeg hører denne.  Skjønner ikke hvorfor det egentlig,

(Det dukker opp en reklame midt i bildet, det er bare å trykke på x så forsvinner den.)




Jeg har en annen versjon på video med Harald, Nozomi og Magnar.  Den skal jeg absolutt ikke legge ut, men jeg spilte den for en tysk medpasient på sykehuset på Lanzarote.  Og hun gråt så utrolig mye da hun hørte på den......kanskje det er derfor jeg blir så satt ut hver gang jeg hører den`?

torsdag 11. august 2016

Ny lunge kanskje?

Jeg skal snart ut og reise igjen, med fly til Frankrike.  Da må jeg ha surstoff i flyet.  Apparatet får jeg fra et supert firma som heter Meditek, de ordner det meste men det er ikke så enkelt å forhandle med Helfo.  Min attest fra Ullevål Sykehus er fra 2013 og den ville ikke Helfo godkjenne for at jeg skulle få refundert utgiftene til leie av apparatet.  Jeg må vennligst skaffe en ny attest,  antagelig må det der bevises eller attesteres at jeg fremdeles mangler en lunge, den har slett ikke vokst ut igjen.

Vel vel, min fastlege kan sikkert underskrive på at jeg fremdeles mangler denne lungen og at mitt surstoffopptak ikke har endret seg noe særlig til det bedre .  Eventuell endring vil jo antagelig bli til det verre, og da vil jo Helfo godkjenne at jeg må ha surstoff i flyet.  Ja ja, det skal ikke være enkelt, men jeg har dårlig tid.  Avreise allerede den 4. september.

Bildet jeg har med her en liten sak jeg har sendt inn til kommunen.  Jeg triller i fare hver gang jeg skal krysse gaten der det er fotgjengerovergang.  Kanten er altfor høy og skarp, og det har hendt det har blitt bråstopp.  Nå er det akkurat som om hjulene låser seg også på en måte, og det er ganske skummelt.  Kunne de bare lagt på en liten skråkant med asfalt så hadde jeg kjørt trygt på min ferd.  Det må jo kanskje være litt ekkelt for syklister også dette?

Jeg har vært på lang biltur, helt til Nordland, og alt dette kan det leses om på min reiseblogg, jeg legger ut link nederst i innlegget her.  Turen gikk bare fint.  Jeg fikk jo noen perioder underveis med Fatigue, måtte bare slenge meg ned og sove, og det fungerte veldig bra.  Jeg tror det er viktig å lytte til kroppen, når den forlanger hvile så er det bare å gjøre som man får beskjed om.  Da holder man seg frisk.  Jeg har nå vært hjemme i flere uker, og jeg ble ikke syk underveis eller etterpå.  Det var rett og slett bare fint alt sammen.  Jeg hadde med rullestol og den ble brukt der det var behov for det.

Det har ikke vært noe særlig varm sommer akkurat, men det gjør ikke noe.  Det blir en varm uke i Frankrike i begynnelsen av september, og så blir det to varme uker på Lanzarote i februar.  Tre uker med skikkelig sommer, det får være bra, og så har vi jo hatt noen dager innimellom også.  I fjor sommer, huff og huff, da var det jo en måned på sykehus i juli og en mnd for å komme seg på bena igjen i august.  Så denne sommeren har da vært mye mye bedre.  Jeg tror nok at jeg lærte mye i fjor. Man skal ikke presse seg i det hele tatt, da går det galt.

En ting har jeg også lært, og må ta hensyn til, jeg er ikke noe særlig flink til å være lenge blant mange mennesker.  Det blir for mye ståk og bråk, og jeg blir utrolig sliten.  Og igjen er det slik, det er veldig dumt å presse seg igjennom slike ting.  Da er det rett og slett slik at jeg må takke for meg og forlate selskapet.  Det samme gjelder det å rangle oppe til langt på natt, ikke bra.  Dette høres veldig kjedelig ut, men det er mye verre å havne på sykehus,

Jeg har meldt meg inn i en Kolsgruppe på Facebook igjen.  Jeg har jo vært med før, men forlot en slik gruppe da det var omtrent side opp og side ned med god morgen, god kveld, og middagsforslag.  Ganske uvesentlig.  Jeg trodde kanskje at denne var bedre, men i går kveld kom det en hel side med God kveld.  Ja ja, hvis det ikke tar overhånd så er det jo ok, men jeg synes nok at slike ytringer kan foregår på medlemmenes private sider.  På Kols-siden forventer jeg informasjon, råd og tips om Kols.

Informasjon har jeg fått, og det gjorde meg veldig godt selv om det ikke er bra at andres elendighet kan gjøre meg godt, men slik kan det også være.  Jeg leser at veldig mange som har denne diagnosen sliter ofte med infeksjoner, lungebetennelser og sykehusinnleggelser.  Der har jeg sannelig sluppet heldig fra det. Det er nå et år siden siste sykehusopphold.

Jeg håper at det er nok med attest fra fastlegen om at min lunge fremdeles er borte.  Den testen på Ullevål, oksygentesten for flybruk, den var "strevsom".  Jeg blir veldig glad om jeg slipper det.


HER finnes alle innleggene fra Nordlandsturen.