lørdag 27. desember 2014

Lanzarote - askespredning 3. desember 2014

Dagen kom, avtale var gjort for leie av denne fine blå båten som Johannes og jeg hadde sett fra leiligheten vår gjennom flere år. Båten ligner forresten på Stålpetra, vår gamle båt. Mye større selvfølgelig, men de er nok litt i slekt.

Fra Norge var det kommet både slekt og venner, mine søsken, barn, barnebarn.  Vi var 13 personer tilsammen.  Noen hadde gitt meg spørsmål om  kleskode.  Ja, ettersom vi ikke skulle vekke oppmerksomhet var vel dress eller mørke klær noe vi skulle unngå i et shorts- og turistmiljø.  så det ble vanlige klær som passet for en båttur.

Seremoni ja?  Vi fant jo ingen oppskrift på dette på internett eller noe annet sted.  Alt var opp til oss så da var det jo bare å lage sin egen.  Vi ville gjerne spille musikk når asken ble spredd,
Vi gikk til innkjøp av en bitteliten rund sak, en høytaler som ble koblet til mobiltelefonen hvor musikken befant seg som mp3-filer.  Utrolig mye og vakker lyd i en slik liten sak, Den var ikke større enn en håndfull.

Arvid hadde løsnet forseglingen på urnen nesten helt opp, og Marius var den som skulle bære denne med seg ombord.  Nesten alle fikk hver sin oppgave.  Espen hadde ansvaret for kjølebag-ryggsekken med øl og jegermeister, og Gunnar ordnet med musikken.  Ronny og Hans var fotografer, og Arvid, ja han var den som skulle spre asken ut i Atlanterhavet.

Vi skulle være med båten den siste turen for dagen, turen til Puerto Calero, og der skulle vi sette av eventuelle passasjerer før vi satt kursen ut mot havet.
Og så starter all denne utrolige flaksen vår igjen, eller hva det kan kalles.  Det var ingen andre enn oss som gikk ombord i båten i Puerto Del Carmen.  Med andre ord, vi kunne sette kursen rett ut mot havet med en gang.

Det var et utrolig flott vær. Akkurat sånn passe med dønning og duving.  Akkurat slik at vi fikk en ro i kroppen.  Sol, snart solnedgang.  Og plutselig begynner vår gode afrikanske venninne å holde tale til oss mens båten kjørte utover fra land.  Hun fortalte oss om hvordan man oppførte seg i forhold til døden i Afrika.  Der holdt de en fest før vedkommende døde, slik at han eller hun også fikk være med.  De feiret livet!!  Etter at vedkommende var død, så hadde de enda en fest, med glede og sorg.  men mye glede, bare husk på Nelson Mandelas bortgang sier hun.  Og avsluttet med det at i Europa, nei der har de ikke så mye greie på dette med livet og døden. Men hun mente at vi var på riktig spor.



Båtmotoren ble stoppet, Gunnar startet musikken, vi hørte at Johannes sang om Havet og Arvid spredde asken ut i Atlanterhavet.  Det var den vakreste solnedgangen vi hadde sett så lenge vi hadde vært der. Forunderlig hvordan også den ble perfekt.  Selvfølgelig falt det tårer også her, men det var en magisk stemning og så var det så uendelig riktig........og vakkert.......








Etterpå, ja da ble det delt ut øl og jegermeister og Johannes sang Dypvannsseilere, -  og vi sang selvfølgelig med på refrenget, noe gråtkvalt,  må innrømme det, men vi var med i koret -  Skål Johannes!

Båten tok oss en tur oppover langs byen, mot flystripa mens solen forsvant helt, så vi fikk en liten båttur etterpå.  Det gjorde godt.   Og ja jeg hørte nok at noen ølskvetter ble tømt i havet, og det ble sagt Skål pappa før vi forlot båten.

Vi avsluttet kvelden med et felles måltid på en av restaurantene i Gamlebyen.  Ganske lettet over at alt hadde blitt så bra, og at orkanen var borte, og at det var den riktige båten og en magisk solnedgang.



Her er  vår herlige afrikanske venninne, Digna fra Guinea. Hun som alltid stod i baugen på båten når de kom inn til brygga.  Nå steget i gradene til selv å manøvrere båten inn og ut. Tusen takk Digna!! Det er nok disse to personer på bildet her vi først og fremst kan takke for at denne seremonien ble så fin og magisk.......og så værgudene da.

En ting "tok" meg senere, da jeg skulle reise hjem til Norge !! Plutselig ble alt helt galt, jeg hadde reist dit ned med Johannes, og så skulle jeg plutselig reise fra ham?  Helt ulogiske tanker, slett ikke det jeg hadde tenkt på forhånd, at havet skulle være hans grav og at alle skulle kunne legge en blomst på graven hans uansett hvor de var i verden!!

Heldigvis, det har gått over nå, jeg er tilbake til grunntanken, han er overalt hvor det er hav, det er ikke nødvendig for meg å reise til Lanzarote.......

Jeg har laget en ny versjon av Havet, med bilder fra Atlanterhavet, Lanzarote og askespredningen. Teksten er laget av Josef G. Larssen.



Musikken er komponert av Magnar Osland, og det er Magnar og Nozomi som spiller.
Og jeg har vel fortalt det før at hvis dere klikker på bildene i selve blogginnlegget så blir de STORE!!!!!

søndag 21. desember 2014

Askespredning

Min kjære avdøde mann ønsket at hans aske skulle spres på havet utenfor Puerto Del Carmen på Lanzarote.  Det var jo selvfølgelig et ønske vi måtte forsøke å få gjennomført.

Vi kontaktet sjømannskirken på Lanzarote, som igjen kontaktet Det Kgl. Norsk konsulat Gran Canaria, som igjen kontaktet et begravelsesbyrå på Lanzarote, og vips omtrent så var det klarert.

Det er ganske enkelt i Spania dette her, så lenge man unngår offentlige steder og byer/tettbygde strøk. Man trengte heller ikke noe offisielt dokument som bevis på godkjent askespredning.  Vi skulle kontakte begravelsesbyrået ved ankomst for å avtale detaljer vedr. feks leie av båt.

Jeg søkte en del på internett for å finne ut hvordan en slik askespredning kunne foregår, om det var noen type seremoni, rutine, regler, men fant ikke mye.

Reglene i Norge er ganske mye strengere enn i Spania.  Her i landet må man søke på forhånd til Fylkesmannen, og vedlegge kart hvor man har krysset av akkurat der man ønsker askespredningen.  Det er ikke lengre nødvendig at avdøde har erklært seg enig før død, det er nok at etterlatte bevitner at så er tilfellet.

Det stod vel også i de norske reglene at man skulle unngå tettbebygde strøk og offentlige steder samt at man ikke skulle vekke oppmerksomhet på noe vis (?)  Men ellers fant jeg ikke noe om hvordan en slik seremoni pleide å foregå.

Ja da var det jo bare å sette igang og lage sine egne kjøreregler.  Først og fremst, hvordan frakte en urne med seg fra Norge til Lanzarote?  Motsatt vei var ganske vanlig, fra Sydligere strøk TIL Norge, heller uvanlig motsatt.

Vi fikk med oss en del papirer.  Bl annet skrivet fra Begravelsesbyrået som fortalte at dette var tillatt.  Bevitnelse om kremasjon fra krematoriumet, ( på norsk, engelsk og tysk).  Nok en bevitnelse fra Skedsmo Kommune som fortalte at urnen var forseglet, og ellers det samme som på bevitnelsen fra krematoriumet, også denne på tre språk.

Vi fikk beskjed om å gå på "rødt" ved ankomst Lanzarote og vise fram alle dokumentene, Urnen ble plassert i ryggsekken.

Sikkerhetskontrollen på Gardermoen, null problem, Sønn bare sa hva han hadde i sekken, vifta med papirbunken og vips var vi igjennom.

Ved ankomst Lanzarote så forsøkte Arvid sønn å gå på rødt, men der var det lukket og låst.  Kanskje litt uvanlig at noen vil på rødt den veien, inn til Lanzarote?  Han fant noen uniformkledte menn like utenfor, forklarte sitt ærend og sa hva han hadde i sekken og ble bare viftet forbi, alt i orden, bare gå!!

Så langt, alt vel.  Jeg skal nok lage et eget innlegg om min bagasje og erfaring med oksygenapparat på turen..........

Dagen etter ankomst kontaktet vi begravelsesbyrået, vi hadde jo noen spørsmål og ønsker.  På forhånd hadde vi fått navnet på en dame vi kunne kontakte hvis vi trengte tolk.  Det ordnet vi gjennom Nordisk Forening.

I ettertid kan vi jo fundere på om vi kanskje burde ha kontaktet tolken med en gang.  Mannen i byrået var ikke helt stødig i engelsk

Vi hadde en del spørsmål, ettersom vi var 13 stk, pluss byråmann, hvor stor var båten?  Var det toalett ombord?  Kunne Byrået hente urnen på hotellet samt besørge spredningen i løpet av seremonien?   Hvor mye ville dette koste?  Kunne vi spille en cd i seremonien?  Var det noe slags spiller ombord?

Det virket veldig positivt til å begynne med, de kunne hente urnen på hotellet og besørge spredningen, prisen var gått opp fra den vi fikk oppgitt i Norge.  Han visste ikke hvor stor båten var, men trodde den kunne ta 10 personer så det var sikkert greit!!  Han skulle ringe igjen om en halv time.  Vel det gikk to dager.........Imellomtiden var det orkan på Lanzarote, masse uvær.

Han ringte tilbake, nå var prisen gått opp, og Arvid måtte reise inn til hovedstaden og levere urnen, de kunne ikke hente den. ellers, ikke så lett å snakke med ham.  Visste vel ikke noe mer om den båten, men dagen ble bestemt til onsdag 3. desember.  Da skulle været ha roet seg ned.  Avtalte å komme inn til hovedstaden på mandag. enten med taxi eller kanskje buss.

Vi følte vel at kontakten mellom oss ikke var helt god, vi var veldig usikre på hele opplegget, fikk liksom ikke greie på det vi ville.  Hva med musikken?  Hva med antall personer?


Arvid hadde reist en del ganger mellom Puerto del Carmen og Puerto Calero med den fine blå båten som går i rute der,  med vår herlige afrikanske venninne til rors. Denne båten hadde vi fulgt med i mange år, vår afrikanske venninne stod i begynnelsen av disse årene framme i baugen, hun var vel matros da, hoppet i land på brygga.  Nå var hun avansert til - ihvertfall styrmann, for hun hånderte båten alene, med en ny matros til hjelp da.

Tanken spirte og grodde, hva om vi får leie denne båten?   Det hadde jo blitt helt riktig på alle måter? Arvid spurte, fikk en en pris og en avtale.  De hadde hatt et slikt oppdrag uken før også, askespredning på havet utenfor Puerto del Carmen.  Vi to Arvid og jeg ble enige om at om vi måtte betale begravelsesbyrået uansett pga kansellering i siste øyeblikk, så gjorde vi heller det for å få det hele slik det skulle være. Her var det god plass, toalett ombord, henting og avsetting på brygga rett nedenfor hotellet. Musikk måtte vi ordne selv, noe som ikke var vanskelig med dagens teknologi!!

Mandag ble det en telefon til begravelsesbyrået med beskjed om at vi kansellerte, vi hadde funnet andre løsninger.  Det virket faktisk som om de ble veldig lettet, og vi skulle ikke betale noen verdens ting til dem.  Puhh  ja de var vel kanskje litt plaget av språkvanskeligheter de også.

Selve askespredningen må jeg nok lage et eget innlegg om, det kommer snart........med masse bilder.