onsdag 21. november 2012

Vi er her igjen!!


Vi er her igjen, er det ikke helt fantastisk?  For et par uker siden var jeg ganske sikker på at vi måtte avlyse.  Avlyse fire hele uker på den herligste vinterplassen som finnes.....Jeg var jo så utmattet at det var vanskelig å reise seg opp fra en stol!  Det var en overvinnelse å bevege seg over gulvet.  Dette var i følge min lege en ganske vanlig tilstand for meg akkurat nå, og det ville gradvis bedre seg.  Det har bedret seg.  Nå får jeg bare "anfall" av utmattelse, den er ikke der hele tiden.  Det er dessuten så klart mye bedre å være her når de anfallene kommer.

Dagen før vi reiste hadde jeg veldig vondt i kroppen også, i ribbeinsområdet, hele veien rundt.  Skikkelige smerter, og vondt å puste.  Tenkte vel at dette gikk ikke bra, kunne ikke reise i en slik tilstand.  Men hva skjer?  Etter en god natts søvn (hmmm med hjelp av en Immovane innsovingstablett) så våkner jeg, om ikke frisk som en fisk, så ihvertfall smertefri.  Det var jeg også under hele flyturen, og hele første kvelden.  Nå er det litt som kommer og går, men absolutt til å leve med, uten smertestillende til og med.


I dag har vi gått en lang tur, i går gikk vi vel i overkant av for langt, men det gikk jo bra, jeg kjenner det i musklene i dag.  Hurra, jeg har fremdeles muskler som kan kjenne noe!!  Jeg tror nok at disse fire ukene vil gjøre veldig mye for muskler og helse.  Her er det ute i frisk luft, og sjøluft, jeg er ute hele dagen, og blandet med trappetrim (masse trapper her på hotellet) så blir det mye bra for helsa.  Frokost utendørs hver dag nå i fire uker, det er deilig det.......

Så her sitter jeg nå, på terrassen, med utsikt over Atlanterhavet.  Tempen i lufta er vel ca 20 grader selv om det har regnet.  Fuerteventura forsvant i det fjerne en stund, men er nå dukket opp igjen gjennom regnluft.  Ja det har faktisk regnet her i dag.  Synd for dem som skal være her bare en uke, men vi har jo fire uker og vi kommer til å få mer enn nok sol.

Vi fikk faktisk nok allerede i dag.  Slik vinterblek hud tåler ikke så mye med en gang, en time i solen er mer enn nok, og kvoten har vi fått i dag. Det er veldig vennlig av solen at vi slipper å passe på dette selv.

Flyturen ja, det gikk fint.  Jeg ble tom for luft denne gangen også, hver gang jeg beveget meg ombord i flyet.  Men tror vel atter en gang at mye av det er stress.  Det ble jo selvfølgelig turbulens igjen, da jeg var i dokø.  Hvorfor blir det alltid det tro?  Jeg fikk gå inn på toalettet, mens alle de andre bak meg måtte gå og sette seg igjen.  Det ble litt høyere puls og dårligere pust, men jeg tar meg raskt inn igjen etterpå.  Denne gangen drakk jeg forresten vinen min til maten, og jeg drakk konjakken min til kaffen, og jeg fikk ikke dårligere pust av det.  Sagt på en annen måte, forrige flytur lot jeg det være, uten at noe ble bedre av det, så  det var jo en bra test.........



fredag 16. november 2012

Helseforsikring



Jeg har nettopp oppdaget at det er mange i dette landet som har egen helseforsikring.  Jeg henger nok litt etter når det gjelder kunnskap om slike ting.
Det som satte meg inn i saken nå var det at en av mine sønner var plaget av et kløende utslett, som fratok ham både nattesøvn og sinnsro.  Han fikk henvisning til en hudspesialist innen dette offentlige helsevesenet vårt, og ventetiden var 3 mndr.  De ansatte på hans arbeidsplass har helseforsikring og kan oppsøke andre alternativer.  Han gjorde selvfølgelig det, ringte på mandag og fikk time hos hudspesialist på fredag i samme uke,  Aleris Oslo var stedet som ble valgt.
Jeg har hørt forbi ørene mine at mange med store ryggsmerter må vente i flere måneder for time i MR og CT-røntgen, ja de som da ikke har tilgang med egen helseforsikring eller slikt gjennom jobben.  Ryggsmerter er jo ikke livstruende liksom, eller er det ikke det?  Det ødelegger i hvert fall livskvaliteten og kanskje arbeidslivet også.  Disse ørene mine hører så mye rart, og så farer det så raskt forbi at jeg vet ikke hvor det kommer fra, og kan ikke garantere for kildene heller…….
Men…. Jeg har hørt at de ansatte på NAV også har tilgang til dette systemet med Aleris og Volvat og raske timer og rask behandling.  Og de ansatte i forsvaret, Norges forsvar har det!  Støre har jo allerede tilstått at han også er der, i det private opplegget………  Det var også noen som sa til meg at de hadde hørt/lest at regjering og storting ikke var så ”gira” på å bygge ut sykehus og helsevesen i Norge lengre FORDI de regnet med,  og kalkulerte med at veldig veldig mange ville gå over til privat helseforsikring etter hvert!!  De rett og slett styrer oss dit hen…..
Jeg søkte litt på nettet og fant ut at det kostet ca 10.000 kr i året for et slikt medlemskap.  Gjennom et forsikringsselskap som for eksempel Gjensidige kunne man tegne en forsikring hvis man var mellom 18 og 66 år.  Forsikringen ville da gjelde hele livet.  Jeg gikk ikke lengre på det temaet, men det finnes sikkert mange alternativer.
Jeg føler vel at nå er vi i ferd med å forlate et velferdssamfunn og bevege oss mot et samfunn som andre land forsøker å kvitte seg med…….ja jeg vet at det er slike systemer mange steder i verden, USA,  Japan,  Frankrike,  du kommer ikke langt uten egen sykeforsikring der………og hvor mange milliarder var det egentlig Norge har på fond i utlandet?


torsdag 15. november 2012

Legetimen i dag.....


Legetimen i dag var i grunnen veldig bra!!  Min utmattelse hadde en forklaring.....   Fastlegen min er av den typen som virkelig gjør jobben sin, og enda litt til, og mere til!  Etter mitt forrige besøk, hvor jeg klagde over at jeg var så utmattet og sliten og svak i musklene så hadde han ringt til Martina Hanssens Hospital og snakket med en ekspert.  Denne eksperten kunne fortelle at dette var en velkjent tilstand i forbindelse med Polymyalgia.  Etter og under en slik kortisonkur, og når sykdommen slipper taket, så vil det bli på den måten, med svake muskler og utmattelse.

Tusen takk, alt som har en naturlig forklaring mottas med takk her!!  Alle som har eller har hatt kreft vet hvordan man har det når man plutselig får symptomer på ett eller annet ukjent.   Og blodprosenten min er nå normal selv om jeg sluttet med jerntabletter for lenge siden.  Lav blodprosent henger også sammen med Polymyalgia, så det ordner seg etterhvert.  Hvordan det står til med CRP og senkning det vet jeg ikke, legen har ikke ringt, reisetillatelse har jeg fått, og nå er det like før vi henter fram kofferten og begynner pakking.......

Lungen var fin, ingen ulyder der, dvs ikke noen hørbar infeksjon ihvertfall, det er bra. Jeg har litt pusteproblemer innimellom, men det er rett og slett astma.

Yesss, så da setter vi igang, med julegaver, julebrev, pakking og det som må til. Vi gleder oss til en fredelig og akkurat passe varm adventsstid på Lanzarote.  Og for at dere skal få være med og nyte litt Lanzarote så legger jeg inn min video fra denne spesielle øya med det spesielle folket.



onsdag 14. november 2012

Vi besøker Skipper-Eli på Brygfjeld Gård



Sommeren 2012 bestemte vi oss for å finne Brygfjeld gård og se hvor Skipper Eli/Elen hadde levd og bodd. Vi kontaktet dagens eiere, Marita og Vidar og vi var hjertelig velkommen.  Vi, det var oss fire søsken, Skipper-Elis tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldebarn.  Innlegget om Skipper Eli finner du HER hvis du ikke har lest det før.
Det ble en spennende dag og fin dag og opplevelse!  Marita og Vidar hadde mye å fortelle og mye å vise oss.  Stabburet står jo der enda, og det er flott restaurert.  Det er ganske merkelig å tenke på at Elen lekte her som jentunge!!  Vi ble vist rundt overalt, og dagens eiere hadde sannelig satt seg ordentlig inn i gårdens lange historie.  De pekte og forklarte og gjorde det meste utrolig levende for oss.
Lia opp til Martenstaden var like bratt som på 1700-tallet.  Ikke det at vi prøvde oss opp der, men vi kunne jo se det.  I følge kjentfolk så flater terrenget ut der oppe slik at det er ly for de hardeste vinder, og det var der oppe kyrne ble melket og handelen foregikk.

Fra boken OKSTINDAN - NORD-NORGES TAK har jeg funnet denne historien som er skrevet av Per Jomar:
"Anders ble gift på nytt etter at Skipper-Eli døde.  Han fikk to barn til.  Disse er det som har ført Bryggfjellgarden videre.  Så ble garden delt i to bruk, og slik har det vært helt fram til 2001.
I 1994 overtok Vidar Tverå den innerste gården.  Så fikk han seg kjæreste, Marita, som var svensk.  De har nå restaurert et gammelt bur fra 1702 som Elis far bygde.  Nå arbeider de med ei gammel tømmerstue fra 1880-tallet.   På sine første besøk på garden merket Marita at det var stor usynlig aktivitet der, men hun sa ikke noe. I påsken 2000 ble Marita og vidar enige om å flytte sammen, og at Marita skulle flytte dit til sommeren.   Hun bodde i Brygfjellet og på hytta hele påskeferien. En av påskedagene møtte hun en velkledd dame på gården.  Hun var styrende og kontrollerende, og hun fortalte også Marita hvordan ting skulle og burde være!!  Nå først fortalte Marita hva hun hadde opplevd, og nabokona var ikke i tvil om hvem hun hadde møtt, selveste gardskona Skipper Eli.  Marita selv hadde aldri hørt om henne før.
Etter at Marita flyttet inn har hun møtt Skipper Eli flere ganger.  Det ble så mye styr en gang, at hun til slutt manet dem ut og stengte dørene.  Da ble det stilt inne.  En dag møtte hun Eli ute på gardsplassen, du har ikke forbydd meg å være ute sa hun.  Også nå var det ei staselig dame i 35-40 års alderen.  Marita følte at hun var godtatt på gården.
Da de skulle slå sammen gardene til ett bruk igjen (de hadde nemlig blitt delt )var det en del vanskeligheter med å få det til.  Faktisk så mange at de var i tvil om det kunne gå i orden.  En kveld dukket Eli opp hos Marita.  Kanskje du ikke liker at vi overtar alt til en gard? Sa Marita.  Eli uttrykte at det ville bli et bruk i løpet av to år, og slik ble det.
Marita har også møtt Skipper-Eli ved Torsteinhumpen, ikke langt fra Martenstaden.  
For en utenforstående virker det litt skummelt å få så nær kontakt med noen som har levd før.  Skipper-Elis nærvær har aldri hatt negativ vrirkning på Marita, heller tvert i mot.  Hun har opplevd Skipper-elis interesse som et tegn på at hun bryr seg om henne.  Marita er en person som skal være på gården, og det kan ikke Skipper-Eli stille seg likegyldig til.  Marita opplever Skipper-Eli som omtenksom.  Først ville hun vite hva Marita stod for, senere støttet hun prosjektene på gården.  Marita opplever synene som et tegn på at hun har kommet heim.  Skipper-Eli har alltid oppført seg med respekt overfor Marita.  Hun har også en holdning som skaper respekt hos dem hun møter.  Nå er møtene sjeldnere.  Det er tydelig at Eli liker den utviklinga garden har fått." (sitat fra boken slutt)

Det gamle gårsdhuset ble revet i 1980-årene, og ingen vet akkurat når det ble bygd.  kanskje var det dette huset Skipper Eli bodde i?
Det sies at Skipper-Eli spadde opp en liten åker på EN dag, og til og med på en søndag,  for å avle potet der. Denne åkeren har ikke grodd igjen.  Det vokser gress der, men normalt når et område ikke blir beitet, så begynner det å vokse kratt og løvskog  men det har ikke skjedd med denne åkerlappen. Så det er teoretisk bare å spa den opp for å avle potet igjen.  Andre steder på gården blir de "plaga" med older/or som vokser overalt, det skal  ikke gå mange uker om sommeren før det begynner å spire - så det er litt merkelig at den der åkerlappen ikke har grodd igjen... Det er dyr som beiter overalt nå sånn at den holdes åpen, men før Vidar overtok gården var gården vanstelt, og de har måttet rydde uendelige mengder older/or for å skape fine beiter til dyrene, men den flekken Skipper-Eli hadde spadd opp selv var like fin!

Etter at jeg fant denne historien om Skipper Eli, fant jeg også kirkebøkene fra Hemnes på internett.  Der var det mye spennende å lese.  Jeg fant ut at Anders og Elen var faddere til utallige barn i bygda, til stadighet.  Men så plutselig var det slutt, dvs det var ikke slutt for Anders sitt vedkommende, men Elen var borte som fadder.  Det var eldste datter Randi Helene som overtok etter Elen, og dette skjedde vel ca 10 år før hun døde.  Det var egentlig merkelig.  Kanskje hun hadde fått et rykte på seg på den tiden?  Det sies jo i disse historiene at lokale bygdefolk gikk langt utenom henne når de møttes, men kirkebøkene forteller jo ingenting om hvorfor det ble slutt på at hun var fadder.  I følge andre "heksehistorier" så er dette ganske vanlig at først er det veldig stas rundt disse vellykkede og rike mennesker som er faddere til omtrent alle sammen, og så plutselig får de et dårlig "hekserykte" og borte blir dem.






 


 Kaffe-geitosten, nam nam
Marita og Vidar har fått en del statstøtte for å restaurere bygninger på gården, men langt ifra nok.  Det koster utrolig mye å sette i stand bygningene.  Gammelstua fra 1880 er vel på det nærmeste ferdig.  De vil satse på gårdsturisme i tillegg til full drift av gården selvsagt.  På gården har de gris, storfe,  sau, høns, hest, geiter, hunder og katter.  Nydelig kaffeost (geitost) er Marita mester for, og vi fikk prøvesmake.  Marita fant også fram masse dokumentasjon vi fikk lov til å se på, det var kjempespennende for oss å besøke dem, og vi vil veldig gjerne komme tilbake.  Brygfjeld Gård har sin egen facebook-side:
 

Skipper Eli, min tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldemor



"Eli var høg og rank, lys og med blå øyne, og en vakker dame.  Hun ble beskrevet både som trollkjerring og heks.  Det at hun ikke fulgte det vanlige livsmønster i bygda og at hun i tillegg kunne kle seg i kostbare og finere klær enn folk flest får nok ta mye av skylda for det. Vi tror nok at historiene som er fortalt om henne er et resultat av overtro, beundring og misunnelse.  Historiene har overlevd i generasjoner, og vi skal ta vare på dem som et pluss til historien vår, slektshistorien vår!  Dette er en reise bakover i tid og bildet viser dagens etterkommere, en vakker bukett av sterke og staute jenter fra nord i vakre nordlandsbunader.  Jeg tror skipper Eli ville ha vært mektig stolt av dem!!!

Det var ganske tilfeldig at jeg fant historiene,og fant ut at dette var min tipp-tipp-tipp-tipp.tippoldemor!  - Selvfølgelig var det gjennom en amerikansk slektsforskerside det først dukket opp.  De er veldig aktive med slektsforskning i Amerika!!  Senere fant jeg jo ut at denne farverike stam-moren vår fremdeles er en kjendis i Hemnesdistriktet.  Dette er min mors slektsgren.
Elen Nilsdatter, født i 1705 på Bryggfjell gård, Leirskardalen i Korgen kommune, giftet seg  i 1730 med Anders Jørgensen, skipper.

Året 1743 kjøpte Anders 2 lasteskip i kompaniskap med Anders Larsen og fikk tillatelse til å handle med fisk på strekningen Nord-Norge -  Bergen. Bryggfjell gård lå sentralt til som et midtpunkt og ble et naturlig utgangspunkt for handelen. Han fortøyde jekta i Skarpsunden når han var hjemme, og for en del år tilbake kunne en fremdeles se boltene i berget der han fortøyde.  Anders førte båten sørover til Bergen mens hans kone, Elen førte båten nordover og hun ble i hele Korgen kommune kjent som Skipper Eli.  Anders tjente godt på jektefarten, og Elen var ei dugandes forretningskvinne.  Familien ble velstående og lagt merke til blant bygdefolket.  Det er knyttet mange historier til dem, særlig til Elen.
Elen var arbeidssom og gjerrig.  Om sommeren var det vanlig at kyrne beitet opp mot fjellet.  Der var maten ferskest og best og de ble melket der oppe.  Skipper Eli bar melka ned tre ganger pr dag, og bare det å gå opp og ned den bratte lia tre ganger om dagen medfører respekt.  Høydeforskjellen er på ca 600 meter, omtrent nesten rett opp!  

Hun drev med handel der oppe også, og derfor ble plassen kalt for Martenstaden.  Svenske handleglade samer kom over til Norge for å utnytte sommerbeite, og Skipper-Eli omsatte betydelig med varer til dem.  Anders kjøpte tønner med brennevin på frakteturene sine, og det meste ble nok omsatt på Martenstad.  Det kunne nok bli ganske så livlig der oppe om forsommerkveldene!

Skipper Eli var en smart kjøpmann og tapte aldri en anledning til å få fortjeneste på det hun gjorde. Ettersom gården deres var så langt fra Hemnesberget der den kirken de hørte til lå, fikk hun seg et lite hus nær kirken hvor hun kunne hvile etter reisen. Hun visste at også andre kirkegjengere hadde langt å reise og sto utenfor kirken og solgte forfriskninger før gudstjeneste. Hun var ofte kledd i fargerike og vakre klær som hun hadde fått via sin manns handel.  Noe av dette solgte hun også.

På grunn av disse aktivitetene ble hun ofte forsinket til gudstjenestene. Av og til, etter at gudstjenesten hadde begynt, kunne hun bli sittende i trappa og strikke. Hun likte nok å bli lagt merke til, så egentlig passet det henne bra å komme når alle andre hadde satt seg.  Hun satt alltid fremst i kirken, hun var flott kledd så hun fikk alltid oppmerksomhet.  Det fulgte både respekt, beundring og sikkert også misunnelse med henne.
 Det går en historie om at hun ble refset av presten, og denne historien er fortalt til Per Solbakken av hans bestemor:  (Episoden blir ofte gjenfortalt av kirkegjengerne på Hemnesberget, og helt opp til i dag.)
"Eli var høg og rank, lys og med blå øyne, og en vakker dame.  Når hun i tillegg kunne kle seg i kostbare og fine klær fikk hun nok menighetens oppmerksomhet der hun ankom etter at alle de andre var kommet på plass. Denne oppførselen førte til at en søndag, da hun atter en gang kom for sent, stoppet presten, Jakob Andreas Parelius, gudstjenesten og skjelte henne ut i all offentlighet ved å synge til henne tredje vers av en ukjent dansk salme, skrevet 200 år tidligere. Teksten kritiserte hennes mangel på respekt for Gud og Kirken. Eli svarte ved å synge tilbake niende vers av samme salme. Dette verset forsvarte hennes måte å leve på.  Dermed oppnådde hun to ting, hun stoppet munnen på presten og hun fikk den fulle og hele oppmerksomheten fra menigheten."

Det ble påstått at Skipper Eli var en heks, en av de to (tre?)som levde i distriktet på den tiden. Lokale bygdefolk gikk langt utenom henne når de møttes. Det ble sagt at hun kunne stå i vinduet i øverste etasje av huset og kaste ut et fiskesnøre og fange fisk selv om huset lå langt fra sjøen. Det verserer sagn om henne, bl.a. at hun drev med trollkunster.  Noen assosierte det å være heks med  hennes ulyst mot å komme tidsnok til kirken. Selv om den andre heksen ble brent, (på Bardalsøen) døde Skipper Eli en naturlig, (dog for tidlig) død. Hun levde et usedvanlig liv, det var ikke vanlig at kvinner tok lederroller i den grad som Eli gjorde.  Derfor ble det mye snakk om henne på godt og vondt.
En av historiene som ble fortalt var at hun opererte i lag med Mastermotøbba, ei troll kjerring fra Bardal, og historien er slik: 

"I Rana-distriktet var det tre hekser, det var mastermotøbba, ei trollkjerring fra Nord-Rana og så Eli fra Brygfjellet.  Det ble sagt at nyttårsnatta brukte disse tre å møtes i Hemneskirka,  en gang hadde presten samlet en rekke personer som skulle forsøke å fange disse tre i kirken.  De stengte alle dører og vinduer og regnet med at nå satt de i fella.  Men oppe i tårnet var det en åpen glugge. De tre forvandlet seg like godt til tre skjærer som flakset ut gjennom gluggen.  Der sto presten og hjelperne hans tilbake med lang nese."


Det ble sagt at Skipper Eli var ekstremt gjerrig og samlet seg mye rikdom i løpet av livet sitt. Da hun døde i 1757, bare 52 år gammel, ble hennes eiendeler listet opp på 37 sider og ble verdsatt til over 1606 Daler -  en fyrstelig sum. Når en vet at en ku hadde en verdi på 3 daler kan en forestille seg omfanget.  Hele formuen omsatt til kyr ville ha tilsvart 535 kyr!  Bl a hadde de ølkrus med sølvlokk, bjørneskinn foret med flanell, dundyner og adskillig bøker.  Andre gjenstander: To jekter med utstyr. På gården fantes det av husdyr: 2 hester, 19 kyr, 3 dalkviger, 1 dalokse, 1 markokse, 3 kalver, 9 sauer, 9 jømmer, 6 geiter, 4 kje, 2 svin.

Hun hadde rikelig med kostbare klær og annet som det var en sjeldenhet at folk flest eide på den tiden.  Hun hadde en damaskkjole til en verdi av 11 daler (over 3 kyr), 4 kåper av damask, trøyer av silke, skjørt og andre klær som til sammen hadde en verdi av 81 daler.  Hemnes Museum har i eie en stoffbit som skal være fra en av hennes kledninger.  Det er muligens fra den kåpen som i skiftet er benevnt som "Sordt Damasches Kaabe med Sølw Hager og Hwiidt flanels foer under".  En kaabe var på den tiden en kappe eller cape, og en kan vel tenke seg hvor flott hun var når hun ankom kirken ikledt en gul og svart damask-cape med hekter av sølv.  Ikke rart at det ble misunnelse og baksnakkelse!


Det ble sagt at hun var gjerrig mens hun levde, og derfor var hun tydeligvis uvillig til å skille seg av med sine eiendeler etter sin død. Etter hennes død hørte en henne ofte romstere gjennom tingene sine på loftet i familiens hjem. Da hennes mann døde, ble tingene hennes solgt unna, men hun ble fortsatt hørt romstere blant tingene sine i deres nye hjem. På Engesmoen var det en akkje (pulk/reinslede) som hadde tilhørt Elen. I skjåen der denne akkjen var lagret, kunne man til tider høre at det romsterte når Elen var og "så over" sitt gods i dets nye hjem. Først på 1900 tallet var det en mann, Jens Hundbakken, som mente å skjønne seg på slike ting. Han slo stål i akkjen og leste over den. Etter dette skal ikke Skipper Eli ha plaget dem mer.  Denne sleden finnes i dag på Hemnes Museum og den er i veldig god forfatning ettersom den har stått innomhus i alle år.
Det sies også at hun vandret rundt på kirkegården.  Presten på denne tiden var flere ganger på kirkegården for å møte henne, men fikk ikke se henne.  Sent en kveld kom en mann løpende inn til presten og fortalte at nå var hun der, på kirkegården.  Presten fikk på seg prestekjolen i en fart og tok bibelen under armen.  På kirkegården traff han Elen og manet henne dit hun skulle være.  Da fikk hun fred og har ikke vist seg siden (trodde de alle).  På vårt besøk på Brygfjeld gård sommeren 2012, som jeg skal fortelle om i neste innlegg, fikk vi derimot høre historier om at Elen fremdeles "danser" på tunet og passer på folk og fe!!
Ingen vet hvor Skipper Eli er begravet, men to av barnebarna hennes er i alle fall begravet på Hemnesberget.  I 2003 dukket det opp to gravsteiner som hadde vært brukt til dørheller ved et hus på Hemnesberget.  Inskripsjonene på steinene var naturligvis veldig nedslitt, men en klarte å tyde bokstavene og tallene.  Det viste seg at den ene av steinene hadde ligget på grava til to av Elens barnebarn som døde på 1790-tallet, 3 og 4 år gamle.  Initialene og årstallene stemte, og på grunn av bumerket for Brygfjell (merkurstav og andreaskors) er risset inn i steinen er en sikker på at dette er riktig.
 Hemnes Museum har flere gjenstander i tillegg til sleden og stoffstykket som de har fått overtatt fra Brygfjeld gård.  Noen av gjenstandene stammer nok fra den tiden da Skipper Eli regjerte på gården:
* Et hengeskap som er malt i 1851.  Skapet er nok eldre enn maling og årstall tilsier.  Det har vært gjort veggfast for at det ikke skulle bli solgt på en av de mange auksjoner på gården.
*En trelykt med stetter av 15 drammeglass satt inn i tre av sidene.  Det er nok skipperen som har hatt med seg glass-stettene fra Bergen eller Trondheim.
*10 masteringer av tre, med diameter 29 til 52 cm.  Disse ble funnet på et mørkloft.  Det har nok ikke vært båter med så store master i Brygfjellet siden Anders Jørgensen bodde der.  Bumerket til Brygfjellet er risset inn i den ene masteringen.
Anders og Skipper Eli hadde åtte barn, Den eldste døde ett år gammel, Det neste barnet var Randi Helene Andersdatter som er vår tipp-tipp-tipp-tippoldemor. Hun giftet seg med Jon Olssøn og flyttet til Straumsnes gård . Da Skipper Eli døde giftet Anders seg med Berit Olsdatter som var Randis ektemanns søster.  Da Anders døde i 1794, ble det foretatt en fortegnelse over formuen igjen, og denne gangen ble formuen bare 271 daler.  Dette viste hvilken ektefelle som var flinkest til å håndtere økonomien.
Etter Anders død var det Ole, Berit og Anders sin sønn som overtok gården.
I dag drives gården av Marita Grönlund og Vidar Tverå.   Brygfjell gård har sin egen facebookside.  Vi besøkte gården sommeren 2012, det kommer et innlegg fra det også, det finner du HER.................

Mine kilder
Okstindan -  Nord-Norges tak
Hemnes Museum v/ Marit Boldermo

Snart på tur igjen?



Nå er det ikke lenge til avreise, hvis legen er enig.  Avreise mandag, legetime i morgen.  Alle prosjekter jeg hadde på forhånd er vel i havn.  

Rekvedprosjektet med barnebarn, det ble veldig bra.  Vi hadde en kjempehyggelig dag med bordet fullt av saker og ting som ble vakker kunst til slutt.  Alt ble fotografert trinn for trinn og så får vi håpe at det blir brukbart for å komme med i Eplas Sommerbok.

Konserten med sønn fra Japan ble helt supervellykket.  Kirken omtrent fullsatt, og mange glade mennesker som tok imot klassisk musikk på et høyt nivå.  Neste konsert er allerede under planlegging, det blir romjulskonsert i 2013, med russisk musikk.

Historiene mine om Skipper Eli er ferdig skrevet og lagt ut i reisebloggen min.  Jeg skal legge dem ut her også, for å få dem med inn i bloggboken.  Her på Blogspot kan vi nemlig bestille bok av bloggen vår.   Jeg har skrevet om dette HER.

Jeg føler meg mye bedre nå enn for en uke siden.  Jeg har vært veldig plaget av utmattelse.  Jeg vet ikke hvorfor, om det er en senvirkning av cellegiften eller om det er pga kortisonkuren.  Jeg er nå under halve dosen med kortison og sover om natten igjen, og det er bra.  Det var utrolig strevsomt å være så hyper, sur og grinete.  Men det var ille med den utmattelsen også, og jeg tenkte at jeg kanskje måtte avlyse hele turen til Lanzarote.  Når man omtrent ikke klarer å reise seg opp fra en stol, da er det ille fatt……..men nå er alt bedre!

Bobleansiktet mitt er fremdeles ”boblete” og jeg liker det ikke!  Men det ser ut som om det minker, vanskelig å bedømme når man ser seg i speilet hver dag.  Det bør i hvert fall minke i takt med nedgangen av kortison.  Nå spørs det jo om blodverdiene også har gått ned da, jeg  håper det.

Jeg skal ikke begynne å pakke før i morgen, etter legetimen.  Vi skal være borte i fire uker, det er mye medisin man skal huske å ta med seg. Ellers så har jeg pakkeliste, mange års reiseerfaring ligger i den.  Det er så enkelt med en slik liste, da er det ikke nødvendig å tenke så mange ganger, bare å krysse av listen.
Jeg skulle gjerne ha reist til Japan igjen også, men vet ikke om jeg våger det.  Jeg blir litt plaget av manglende pust i flyet selv om alle påstår at der er surstoff nok!!  Akkurat nå er det tilbudspriser til Japan, kr  4690,- t/r, det er billig det, og reiseperiode helt til april 2013.  Men 10-11 timers flytur er vel kanskje i meste laget for meg?  Jeg får vel klare meg med en tur til Lanzarote i denne omgangen.


onsdag 7. november 2012

Fengsel i 21 år?



Lørdag kjøpte jeg Dagbladet.  Det er ikke så ofte jeg gjør det, men det hender på en lørdag, det er mye lesestoff i Magasinet.
Denne lørdagen var det et intervju med Veronica Orderud, hun som fikk 21 års fengsel for medvirkning til drap.

I artikkelen står det selvfølgelig mangt og mye, men det er en ting jeg stusser veldig over, og må nesten ta fram regnemaskinen.  Hun har sonet i 12 år nå, står det.  Hun har to år igjen, så er hun fri.  Ja det skulle jo da bli 14 år til sammen.  21 år minus 14 år, det er da 7 år som er borte.  Er 21 år 14 år?  Er et fengselsår mye kortere enn et vanlig år?  Hva betyr dette?  Det er jo bare tull at noen da blir dømt til 21 års fengsel og så slipper de ut etter 14 år.

Forresten så er de jo veldig mye ute i løpet av de 14 årene også da, hvorfor det?  For å venne seg til samfunnet igjen?  Her ble det plutselig veldig mye jeg lurte på igjen, her nede fra grasrota mi.
Ettersom vi faktisk bor i lokalmiljøet ved Orderud gård, så har vi stått i postkø sammen med Per Kristian Orderud, (som også fikk 21 år for medvirkning).  Nå tviler jeg sterkt på at Per Kristian Orderud er direkte farlig for noen som helst i området her. Ubehagelig?  Ja helt sikkert for noen. Men jeg stusser likevel, hvordan kan han stå der, i kø foran posten, skulle ikke han ha sittet inne i fengsel i 7 år til?  Jeg tror ikke det er egne regler for han og andre regler for andre.  
Det betyr at noen her i landet treffer kanskje sine overgripere, voldtektsmenn, slektningers mordere og andre de helst ikke vil møte på en stund, de kan treffe dem i kø foran kassa i butikken, lenge lenge før soningen er ferdig………..

søndag 4. november 2012

Merkelige meninger.....



Det har da skjedd litt de to siste dagene.  På fredag var jeg smurt ut over hele førstesiden omtrent på Romerikes Blad.  Titlene var omtrent slik:  Dødssyk på korridoren – Med lungekreft, havnet på korridoren…      Og som om ikke det var nok, bilde på dobbeltside inne i avisen også.
Det var vel litt i overkant mener jeg, dødssyk, vel……min sønn sier at det var akkurat det jeg var, han var der, i korridoren sammen med meg, og jeg underdriver, ikke overdriver.  Jeg lar det ligge, ok, det var ille.  Men Bente Mikkelsen ble nok så skremt av den forsiden at hun gikk av med øyeblikkelig virkning, det var vel ikke verst?  I nettavisene i dag spekuleres det på hvem som vil ha jobben etter Mikkelsen. En jobb som er som å være ”fyrbøter i helvete” stod det beskrevet et sted.  Selvfølgelig er det mange som vil ha den jobben.  Garantert opprykk og kremjobb etterpå, høy lønn og status, og selvfølgelig kjempepensjon, bonus, fallskjerm og jeg vet ikke hva.

Resten av reportasjen kan jeg veldig godt innestå for, sykehusdrift dreier seg ikke utelukkende om penger, det er snakk om å ta vare på, og gjøre pasienter friske!  Det ble gjentatt noen ganger, heldigvis.  Kanskje klarer vi også å snu salget og nedleggelsen av Stensby sykehus som i dag er en avdeling og avlastning for Ahus.  Hvis vi bare bråker nok om dette.  Det blir veldig leit for pasientene på Stensby å bli overført til korridorene på Ahus.  Ja for sengepostene er jo fulle.  Det ligger til og med to på enmannsrom og tre på tomannsrom!!!

I samme avis var det et ganske spennende leserinnlegg som jeg først planla å overse, ignorere, glemme, viske ut, men jeg klarer det bare ikke likevel.  En ”tidligere” stortingspolitiker irriterer seg over all sutringen fra og over korridorpasienter på Ahus.  Han har selv ligget på korridoren i tre dager og hadde det helt greit.  Han mener at det er noe vi bare må godta at kapasiteten iblant blir sprengt, og at noen må tilbringe tid på korridoren.   Ja ja, det høres for så vidt greit ut det, vi må godta det, av og til.  Men denne pasienten, som for øvrig ikke var lungesyk, men hadde tette blodårer og havnet på Feiring etterpå, han har jo kun disse dagenes erfaring og har nok ikke forstått problemet i det hele tatt.   Han mener det er ikke noe problem.  Han har vel oversett at det er ikke bare en gang i blant at det ligger pasienter på korridorene.  RB forteller at Ahus har i snitt 498 pasienter pr mnd liggende på gangen.

Jeg har vært innlagt på Ahus minst 12-14  ganger de siste tre årene, og jeg har godt utviklede ører og øyne, som til dels har vært ganske vidåpne av og til i forskrekkelse over tingenes tilstand.  Han har ikke sett at det er slik omtrent hver eneste dag.  Han har ikke tenkt på at det er rett og slett ulovlig OG farlig pga brannforskrifter og andre forskrifter.   Han har heller ikke tenkt på at det finnes pasienter som er langt dårligere i bevegelighet enn han selv var.  Heller ingen vurdering på om pasienten fikk god nok pleie der ute i flomlyset.  Han har heller ikke vurdert pleiernes problemer med fulle korridorer og alt for mange pasienter.  Han hørte ikke sjefpleieren si i telefonen en veldig sen kveld på vakt:  Skal vi ha inn flere pasienter her nå må vi få køyesenger, hydrauliske!!

Det som jeg synes er veldig alvorlig med dette leserbrevet er ikke personens mening, for den kan vi gi ham forståelse for, etter bare tre dager der inne, og ganske bevegelig med hensyn til både toalett besøk og ellers, så gikk nok det bra.  Men personen er tidligere stortingspolitiker!!!  Er det da noe merkelig i det hele tatt at sykehusvesenet er som det er i Norge?  Når en tidligere stortingspolitiker kan mene at det er helt ok med korridorpasienter, og at det som fremkommer i aviser og TV er bare sutring?