mandag 28. desember 2015

Glade jul og fredelige jul....

Det er deilig med jul, jeg koser meg fra jeg står opp til jeg legger meg.  Det har vært noen fredelige dager, med bare to og tre til middag. Fra i kveld blir det annerledes.

I kveld kommer det besøk fra Sverige og fra Japan, og i morgen kommer det enda mer besøk, lunsjbesøk fra Frankrike og gjester fra Fredrikstad. Nyttårsaften blir det fullt rundt bordet.  Med andre ord, litt av alt har denne jula å by på.  I morgen er det stor konsert i Sørum Kirke også, det blir nok ganske fint vil jeg tro. Jubileumskonsert for Sørum Kirke som er 850 år, litt av en alder selv for en kirke.

Etter konserten samles vi her og byr på typisk norsk mat for utlendinger he he, nemlig pølser og lompe og Pizza Grandiosa.  Så langt det rekker, vet jo slett ikke hvor mange som dukker opp. Litt av en meny , men det er det de ønsker seg de som lever i utlandet.

Hybelleiligheten i kjelleren er ledig, og jeg har lagt den ut på finn.no.  Det kommer mange henvendelser, kan vel bli vanskelig å plukke ut noen som skal få tilslaget.  Men....det må en reparasjon til først, i dusjen, tapeten har løsnet.  Den må ordnes og det skal settes inn et nytt ordentlig dusjkabinett som har tette vegger.   Jeg har lagt ut forespørsel om det på finn.no, utrolig mye jeg bruker finn til.  Jeg har fått to svar, med tilbud, bare å velge og vrake der også...I går solgte jeg et bord, må jo kvitte meg med en del ting for å få plass i en leilighet. Det er da så greit å ha god tid til slikt, da kan jeg tenke meg om, hva vil jeg ha med, hva skal jeg gi bort, hva kan selges og hva må kastes?

Julesnøen har også dukket opp nå.  Ja det kan jo være akkurat det samme for meg, men det ser veldig lyst og fint ut, sett innenfra.  Harald fra Japan vil gå på ski sier han, men jeg tror ikke det er nok snø til det. Tror ikke det kommer mer, dette var bare for å pynte litt opp.

Harald og Håkon har spilt inn en nydelig melodi som passer veldig godt i disse juletider.  ( kanskje litt merkelige vinterbilder men....) Jeg limer den inn her, så kan alle kose seg med den:  A Child Is Born:

< />

Link til leiligheten: HER



lørdag 26. desember 2015

Fiender?

Jeg nærmer meg 70 år, i 2017 blir jeg det.  Jeg har aldri i hele mitt lange liv hatt fiender, eller hatt noen i min nærhet som har vært sint på meg.  Aldri noen gang......før nå.  Det kjennes veldig forferdelig ut.  Og jeg skjønner det egentlig ikke.

Jo jeg skjønner litt av det.  Jeg er syk, og av og til så er jeg sykere enn jeg pleier å være.  Og da kan det hende at jeg ikke klarer å "oppvarte" mine gjester/omgivelser like godt som jeg har gjort før.  Ja jeg kan til og med bli litt knapp i snakkemåten min.  Av og til kan det faktisk skyldes mangel på luft rett og slett, og andre ganger kan det bety, slutt med masing!! Mine meninger om flyktningesituasjonen har heller ikke vært "spiselig" for alle.

En ting er ihvertfall sikkert, jeg tenker for mye på dette, jeg bryr meg for mye om det og det skal jeg slutte med.  Det er slik at negative påvirkninger er veldig skadelig, og dette er absolutt både negativt og skadelig.  Så hvordan kan jeg snu dette her i mitt sinn?  Jeg har fått masse skryt fordi jeg har vært så optimistisk og oppegående.  Se lyst på livet, og livet smiler til deg.  Akk ja, det er ikke like lett bestandig.

Jeg tror rett og slett at jeg må kutte ut alle negative personer rundt meg, slette de fra alle lister og alle invitasjoner.  De skal rett og slett ikke eksistere for meg.  Det gir meg en sorg, men jeg tror den går over til noe bedre for dette er ihvertfall ikke bra.

Jeg blir så sint også over dette, det er så urettferdig. Jeg føler at det er jeg som har grunn for å være sint på noen, ikke sitte i denne enden som jeg har blitt plassert.  Men det er jo klart, jeg har nok vært ufin i visse sammenhenger, når fortvilelsen har tatt makten over meg.  Noe den faktisk gjør av og til.

Hvis man ser og opplever at andre gjør eller sier noe galt, det lureste er å overse det, overhøre det. Det dummeste man kan gjøre er å bemerke det ihvertfall. Det lureste er vel egentlig å ikke ha noen meninger om noe som helst, tie stille, bli utvisket.  Si ja og ha og takk og takk.  Kanskje det er fremtiden for meg?  Ettersom jeg ikke tåler dette jeg har kommet inn i nå?

Jeg vet ikke, har ikke bestemt meg.  Egentlig så burde jeg ha lov til å si og skrive min mening, i min alder og alle rundt meg burde tåle det, tåle å høre den.......men det er bare i romaner og på TV at gamle damer kan være sære og ugreie. Ikke i det virkelig liv, jeg har nok misforstått det der.

Dette var årets klagesang og utblåsing.  Det skal ikke bli mer av denne sorten skrivelser. Og jeg skal være ganske tilbakeholden med å klage og kritisere noe som helst.  Det blir det bare trøbbel og ugreie av.....


torsdag 10. desember 2015

Snart jul....

Det nærmer seg, og her i huset har det faktisk blitt bakt tre kakesorter.  Inger-datter var her i helgen, fra Bergen, og da ble det bakehelg.  Smultringer blir kjøpt rykende ferske og plassert i fryser, og det får vel klare seg tror jeg.

Jeg har deltatt på julemarked i Aurskog og fikk da solgt noe av jule-lageret mitt. Det som ikke ble solgt er tilbake på epla.no og dukkeklær er populært.

Jeg styrer nå med mine undersøkelser og det går jo ganske så bra, ingen brystkreft og ingen hudkreft, det er supert.   Kolsen har nok blitt forverret på en måte, jeg hoster mer enn før, men merkelig nok så puster jeg mye bedre og har jo økt lungekapasiteten.

I morgen kommer det noen fra kommunen og skal installere en trygghetsalarm her hos meg.  Det virker litt skummelt.  Jeg får en påminnelse om at jeg er syk, og det må jeg bare fortrenge så fort som mulig.  Men akkurat når det skjer slike ting så kommer det over meg, at jeg er syk.  Jeg måtte søke på internett, og her det:

Trygghetsalarmen er en liten radiosender med en alarmknapp som, for eksempel kan bæres i et kjede rundt halsen. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre til hjemmesykepleien. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet hvis alarmen går.

Hvem kan få trygghetsalarm

Det er ingen lovfestet rett til å få trygghetsalarm. Kommunen kan, i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker, vurdere om trygghetsalarm vil være en hensiktsmessig del av tjenestene.
Ved vurderingen av om du skal få trygghetsalarm vil kommunen ofte se på om det foreligger:
  • Sykdom eller tilstand som medfører akutt behov for hjelp
  • Reell fare for fall
  • Problemer knyttet til utrygghet og engstelse

Ja ja, bare den er installert så kan jeg fortrenge den igjen, bare huske på at der finnes en knapp å trykke på ved behov.............

Her finnes ingen snø, heldigvis sier nå jeg, Livet er så mye enklere uten snø. Men mørkere, ja det er sant, det hadde vært lysere med hvit snø.  Kanskje jeg kan ta meg enda en tur med rullestol, men ikke i morgen, da kommer det jo en trygghetsalarm hit.

Julen aktiviteter er ikke klarlagt enda.  Harald kommer fra Japan, den 28. desember.  Det blir stor konsert i Sørum Kirke 29. desember med flere aktører fra Sørum Kommune.  Det er Sørum Kirke som skal feires, 850 år, det er litt av en alder det!!

Jeg driver for tiden på med å sette sammen bilder og musikk fra Gjerdrum Bygdekor.  Det er da så utrolig morsomt å kunne bruke bilder som ellers ligger i album, eller enda verre, på en pc.  Bilder vi aldri ser på.  Jeg er ferdig med Gjerdum Bygdekor del 1. og den skal jeg legge ut her og nå.  Jeg er straks ferdig med del 2, så den kommer straks.  Det var en flott  tid, noen år med mange utrolige opplevelser.

tirsdag 17. november 2015

Svallaug

Kjære Svallaug, dette er bare trist, urettferdig og fryktelig!!  Jeg har nettopp vært i din begravelse, en begravelse som ble altfor tidlig.  Du skulle ha være blant oss i mange år til, Du ble bare 56 år.  De siste årene hadde du det vondt, det er en ubarmhjertig sykdom.

Du var en veldig viktig del av vårt voksne liv.  Det kom også fram i talene at Gjerdrum Bygdekor var viktig for deg og,  i ditt liv.  Vi, Johannes og jeg sang i Gjerdrum Bygdekor i mange år og i mange forestillinger.  Mange turer ble det også, eller kanskje vi kan kalle det turneer, ihvertfall den til Haugsund/Skudeneshavn med "For fulle seil".

Du gav oss utrolige opplevelser, og mange minner, Det var i grunnen også ganske utrolig hva du klarte å få oss til å gjøre.  Danse, synge, steppe, skuespill og alt på en gang.  Nye forestillinger for fulle hus.  Å lære 20 sanger utenat var jo en selvfølge!!  "Itte et ark" sa du på en øvelse, og da var det alvor, da skulle vi kunne det som var nødvendig.  Og sannelig klarte vi det også. Du var streng når det var nødvendig, vi var nok noe sløve og ukonsentrerte av og til.  Ros fikk vi masse av, når det var på sin plass.  Den første forestillingen med kostymer og sminke var sanger av Evert Taube i 1990.  Ingen ville sitte fremst, ingen ville gå over scenen og slettes ikke danse vals.  Du bare lo og sa:  "Nei , sier du det?" når noen prøvde å protestere.  Forestilling ble det, og vi satt foran, gikk over scenen og danset vals.

En opplevelse rikere ble vi også som syngende julenisser på Aker Brygge flere dager i desember.  Jeg husker også veldig godt en gang da vi var på kortur og besøkte et museum ett eller annet sted.  Vi benket oss ned i skolestua og guiden fortalte oss om gamle dagers skolerutiner.  Hun spurte om vi ikke kunne bidra med en sang, vi reiste oss opp, stod pent ved pultene og sang Blåmann Blåmann bukken min.  Vi sang så rørende vakkert at guiden begynte å gråte!!!  Ja du fikk fram det beste i oss alle.

Simen sønn sa i sin minnetale at han var ofte med på øvelser, og kunne både sangene og dansetrinnene.  Ja han var nok ikke det eneste familiemedlemmet som "ble nødt" for å lære vårt repertoar.  Også våre her hjemme kunne sangene, vers på vers.  Det var vel ikke så rart, vi måtte jo øve hele tiden for at alt skulle sitte.

Vi startet hver forestilling med seminar, ofte i Brumundalen.  Der var det pugging, synging, dansetrinn og full rulle hele helgen.  Du var profesjonell, du forlot gjengen ganske tidlig hver kveld for å være forberedt til neste dag.  Ikke alltid at vi andre var like opplagt til frokost, men vi visste jo at det ikke nyttet med noe unnasluntring.

Johannes reiste før deg Svallaug, men jeg er ganske sikker på at dere av og til sitter på en sky og synger Sørlandsviser..........Jeg har grått mye for dere begge to disse siste dagene.  Vi mistet vel noe av kontakten mellom oss de siste årene, men slik er det når sykdom rammer både her og der, da har man ikke så mye overskudd.

Og til alle dere som leser dette, vi har ikke den tiden vi tror at vi har. Jeg trodde at jeg skulle ringe til deg Svallaug for å høre hvordan det stod til, jeg rakk det aldri.........

Jeg har satt sammen noen bilder her, og koret synger Blåmann, en innspilling i Gjerdrum Kirke som som ikke ble brukt, før akkurat nå......

Hvil i fred Svallaug............



søndag 8. november 2015

Snart vinter og snø...

Bildet hentet fra Wikipedia
I går kunne jeg se store flokker med sidensvanser.  Sidensvansen ligner på en papegøye, og når den kommer hit så har den snøen like bak seg.  Det er vel kanskje noe fra gammelt av, men det stemmer faktisk ganske ofte.  Sidensvansen holder til mye lengre nord enn Sørumsand, den er bare på gjennomreise til sydligere og varmere strøk.  Klok skapning det.

Jeg lengter for tiden til Lanzarote, ja jeg gjør det, men jeg våger ikke tenke tanken ordentlig.  Kanskje en annen vinter.  Nå må jeg spare slik at jeg er sikker på å greie forpliktelsene med kjøp av leilighet. Salget av huset er den ukjente faktor i regnestykket mitt, og jeg sier til alle som spør at jeg skal ha 4,5 mill for huset!!  Her kan man jo ha minst 10000 i husleieinntekt pr mnd hvis hele kjelleren leies ut.  Og så er det jo så trivelig her, ikke sant?  Alle som kjenner Villa Næss vet jo det, så nå har jeg begynt salgsprosessen allerede.

Jeg er skarpt i ryddebransjen for tiden, og har lagt ut en del på finn.no.  Blant annet har jeg en hel koffert med kostymer og stæsj fra vår tid i Gjerdrum Bygdekor. En herlig tid  var det, med utrolig mange opplevelser.  Mange minner har dukket opp i denne kofferten.

Stor er min sorg, Svallaug Gjersvoll, vår venn,  dirigent i koret og inspirator døde på torsdag!!  Det var altfor tidlig, hun skulle vært blant oss i enda mange år.  Det er helt fryktelig at hun er borte.  Men kanskje sitter hun og Johannes på en sky og synger Sørlandsviser?  Det gir litt trøst å tenke slik.......det er så mange som har blitt borte de siste årene.


For fulle seil i Haugesund




onsdag 4. november 2015

Snart er det jul....


 Ihvertfall er det snart advent!!  Om en måned er vi i adventstiden, og det er da så trivelig.  Jeg har jo begynt å tenke jul allerede.  En bakehelg er planlagt, fra 4. til 8.desember.  Det hadde seg jo slik at Norwegian la ut skremmende billige billetter 31. oktober i forbindelse med den skremmende Halloween-helgen.  Og da slo vi til, før kl 23.59, kr 199,- Bergen - Oslo, og 199,- tilbake også, Oslo - Bergen.  Tilbudet lå ikke ute så veldig lenge men lenge nok til at vi rakk å bestille og planlegge bakehelg.  Supert!!


Halloween var forresten hyggelig, det kom masse unger på døra her.  Jeg hørte dem godt, de kniste utenfor veggen før de ringte på.  Heldigvis hadde jeg handlet inn godterier, og ungene var glade og fornøyde.  Noen av dem sa til og med God jul, ha ha, ja jeg håper de kommer igjen til jul!



Det spiselige som er avbildet over her smakte veldig godt, syntes jeg.  Men det var kanskje bare jeg som likte dem.  Jeg lagde masse som jeg gav bort i julegaver, men fikk ikke noe særlig tilbakemelding, he he regner vel etterhvert med at det ble kastet (!!)  Så i år blir det ikke noe slikt under treet.   Men jeg skal ihvertfall lage til meg selv, en liten skål på bordet.
En annen "greie" som jeg tenker litt på er det årvisse julebrevet.  Jo jeg skal nok skrive det i år også, men denne gangen er det mange som blir strøket på mottagerlisten min.  Hmmm så streng jeg er blitt da plutselig?  Nei da, men jeg skal jo ikke plage dem som ikke bryr seg om å få det.  Så nå er regelen slik at dem som jeg ikke har hørt noe fra, de får ikke.  Rett og slett.  Jeg sparer porto og de slipper å ergre seg, eller ha dårlig samvittighet.  Det går jo fint an å sende på facebook også, til mine venner der, og det skal jeg jo selvfølgelig gjøre.

Det er litt trist i dag også, når det gjelder flyktninger, asylsøkere og migranter.  Jeg er nok litt i overkant opptatt av det.  I oktober kom det totalt 8800 til Norge, og nå er det jo nesten komisk at partiene kranglet her tidligere i år om hvor mange de skulle ta imot.  De ble vel enige om 4000 totalt i 2015, eller noe slikt.  Og det som er trist er at vi som mener noe om dette, som mener at noen må bremse, vi blir plassert i rasisme-båsen.  Det er sørgelig, for det er jo ikke derfor vi reagerer på det som skjer.  Nå håper jeg inderlig at de kan legge partipolitikken til side på Stortinget og trekke lasset sammen uansett farge.

I dag har jeg levert en pose med klær (joggesko, sokker, hansker, og en dukke) til Gjenbruksstasjonen på Sørumsand.  De kan ta i mot i dag og i morgen.  Tror jeg skal levere en pose i morgen også, og putte oppi noen såper og toalettartikler.  Det er til asylmottak i Hurdal, De manglet det meste.  Fint at noen tar seg av det og bringer det videre.   Det er vel vinterklær som er mest aktuelt nå, så sett i gang, i kveld, rydd i kleskapet!!  De ville ha leker også, tror jeg har noen fine bamser liggende her også, det kan vel kanskje være en liten trøst for noen krigsbarn på asylmottak.

Rekker du ikke Gjenbruksbutikken på Sørumsand så kan det leveres på Skedsmokorset:  Her er kopi av meldingen som ble lagt ut på Facebook i dag onsdag 4. november.
I natt kommer det 150 flyktninger til Gå ut Senteret i Hurdal. De trenger klær, sko, hygieneartikler (spesielt deo, tannkrem, tannbørster, sjampo, såpe og bind) og leker. Klær og sko til både voksne og barn.
Emmaus på Skedsmokorset kommer til å ha åpent fra 15:00 førstkommende torsdag for å ta imot det du vil gi fra deg.
DEL av det du har til de som ikke har noe. 


torsdag 29. oktober 2015

Jeg blir så lei meg.......

Det er mange steder i verden det brenner!! Det er så mange som virkelig har det forferdelig.  

Men........halvparten av flyktningene som kommer inn via Svinesund i Østfold blir avslørt som svindlere ved utvalgte kontroller. Store deler av flyktningene som kommer inn fra Russland til Finnmark er også svindlere, og mange av dem er kriminelle.  Fra Russland er også veldig mange bosatt i Russland gjennom flere år og snakker flytende russisk.  De kommer fra jobber og oppholdstillatelser, og trenge slett ikke hjelp og er så langt derifra flyktninger selv om de for flere år siden bodde i Syria.

Vi kan vel bare ane hvor mange svindlere som ikke blir avslørt.  Det er fremdeles "snille" nordmenn som stopper og plukker opp "flyktninger" og frakter dem over grensen til Norge, og så føler de seg veldig veldig flinke og barmhjertige etterpå........

Jeg blir så lei meg når jeg tenker på dem som virkelig trenger hjelp, alle dem som som flykter fra bomber, skrekk og krig i Syria.  Jeg har sett noen aldeles fryktelige reportasjer på TV, med barn i fokus, det er bare helt forferdelig.  Og kanskje det som er veldig ille er at disse svindlerne ødelegger for dem som virkelig trenger hjelp.

De ødelegger på mange måter, de koster vårt land en ganske stor pengesum før man før returnert dem, og det går utover dem som virkelig trenger hjelp.  De ødelegger på den måten at vi blir uenige om hva og hvem som er flyktninger her i landet.  Noen mener jo at alle skal tas i mot.  Selv om vi kan se og høre mange på tv-reportasjer hvor de forteller at de vil til det landet med beste trygdepolitikk og høyest støtte.

Det er jo heller ikke til å unngå å merke seg de flyktningene som nektet å forlate bussen i Sverige da de ikke ville bosette seg i de hyttene i skogen som de hadde fått tildelt.  De hadde også med seg barn, og jeg synes virkelig synd i de barna som har slike foreldre.  Det er bare en måte å si det på, og tolke det på.  De kan ikke ta bilde og film av disse barna og vri på denne situasjonen.  Nå er den konflikten løst, de har forlatt bussen, dvs den ble låst i det øyeblikket at alle var utenfor.  Nå er de innlosjert i hyttene, som er oppvarmet og har sengeplasser.  Tidligere prøvde flyktningene å vri det dit hen at det var stakkars barn som ble så dårlig behandlet............

Dette er virkelig skadelig for dem som trenger hjelp. og det er mange av dem.  Jeg blir så lei meg...........Kan vi ikke alle snart være enige om at det må ganske skarpe kontroller til ved alle grenser?  Og så lurer jeg virkelig på hva Krf vil gjøre for å ¨sortere"  ut dem som trenger hjelp og dem som ikke trenger hjelp når flyktningebudsjettet skal legges fram i morgen.  Krf har lovet kamp!!! De mener visst at alle skal hjelpes uansett om de er svindlere, kriminelle eller hva de nå er, Jeg hørte ikke noe sagt på TV om at her skulle det granskes og sorteres......

Les reportasjene her hvis du ikke har gjort det tidligere:

Det er ikke lurt å være menneskesmugler!!

Dette barnet ble reddet



tirsdag 20. oktober 2015

Fantastisk......

En dag skal vi alle dø sies det her.  Det er da omtrent det eneste som er sikkert her i verden.  Svaret han får er jo bare herlig.  Og jeg lever absolutt etter det.  Jeg er i full gang med "mitt nye liv" og alle andre dager.  Jeg har betalt inn forskudd, ordnet finansieringsbevis (hvis det blir behov for det) og ordnet med mellomfinansiering.  Kontrakten er underskrevet og jeg er i gang med å sortere hva som skal kastes, gis bort og tas med.  Ihvertfall i tankene.  Ja for dem som ikke leste innlegget mitt om "Forfall" så er det snakk om å kjøpe leilighet og selge dette herlige huset som er populært kalt Villa Næss.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget i går.  Og da skulle det handle om at jeg fikk en knekk her i sommer da jeg var så syk.  Jeg var til tider ganske sikker på at jeg ville nok aldri bli frisk igjen.  Men sannelig har det gått riktig vei, jeg er fremdeles oppegående og med frisk mot. Jeg lar meg ikke knekke så lett, finner stadig på noe nytt.  Men......jeg hoster og harker fremdeles, og det har bekymret meg tross alt.

I dag har jeg vært til den første årlige kontrollen på Lungepoliklinikken på Ahus, som Kols-pasient. Jeg er jo utskrevet som kreftpasient!!  Og det fantastiske er jo, at selv om jeg hoster og harker (har forresten blitt bedre for hver dag) så har min lungekapasitet steget til 29-30 prosent.  Jeg startet vel med 25 prosent etter operasjonen.   Jeg må jo bare gjenta, er det ikke fantastisk?  Også jeg som trodde her i sommer at jeg aldri kom til å bli oppegående igjen!  Mitt surstoffopptak lå på 95-96, ja det var sågar oppe i 97 også, det er fantastisk det også, og langt borte fra å ha behov for surstoff.  Det er vel omtrent som hos vanlige friske og veltrente personer he he, og ikke vanlig for en kolspasient med bare en lunge.  Røntgenbildene viste heller ikke noe farlig.

Så ja, jeg er fornøyd i dag.  Jeg fikk en del gode råd på veien videre, det er jo en spesialavdeling jeg er så heldig nå å få være en del av.  Får jeg lungebetennelse igjen så er det inn på sykehus, derom ingen tvil, det er nødvendig og det er farlig for meg å få luftveisinfeksjoner.  OK, det var jeg klar over.  Jeg skal ikke fryse, og jeg skal ikke besøke personer med influensa og forkjølelse.  Slike personer skal ikke besøke meg heller, sånn er det bare. Jeg skal også være forsiktig med å blande meg i store folkmengder som feks på en konsert eller lignende.  Den siste har jeg vel mest problemer med å takle, liker jo veldig godt slike arrangementer og synes vel også jeg har tålt det bra uten å bli syk og smittet.  Det å fryse er verre, der vet jeg at jeg har vært dum en del ganger.  Vil jo så gjerne sitte ute med de andre på en sommerkveld, men det har straffet seg mer enn en gang.

Det er en liten periode nå igjen, med undersøkelser.  Om en uke er det Mammografi og etter det er det Hudlege som skal fjerne noen utvekster i ansiktet igjen.  Og så er det jo fastlegetime, han vil jo gjerne følge med i alt som skjer.  Men det er jo småtterier.

Så er det jo de andre dagene som Snoopy snakker om, jeg er travelt opptatt med alt mulig.  Selger dukkeklær og barneklær som bare det på epla.no.  Jeg rekker ikke å strikke nytt etterhvert, det må være noe i tiden som gjør at folk surfer og handler på den måten.  Og noen poser ble det til Fretex også i dag.  I forrige uke ble det en svart sekk til flyktninger på Lahaugmoen, de hadde også behov for klær.

Rart at ikke solen skinner i dag når det er en slik bra dag?



fredag 9. oktober 2015

Selvbedrag..

Jeg er virkelig blitt en mester i selvbedrag.  Jeg lurer meg selv hele tiden, innbiller meg ting som slett ikke stemmer.  Later som om alt er annerledes enn det er i virkeligheten. Og hvorfor gjør jeg det?  Ja det lurer jeg også på.

Jeg oppdaget det brått her om dagen.  Jeg hadde besøk av Lungeteamet fra Ahus.  Ja de besøker meg av og til, sjekker medisiner, tilstand, måler surstoffopptak, prater og gir meg gode tips om mangt og mye.    Sykepleieren hadde med seg et spørreskjema, og ett av spørsmålene var om min sykdom hemmet meg!!

Neida, ikke i det hele tatt, svarte jeg, veldig kjekt og overbevisende......jeg kan gjøre akkurat det jeg vil og det jeg har lyst til!

Akkurat i det samme det var sagt så slo det ned i hodet mitt, hva er det jeg sier, det er jo bare tull. Det er selvbedrag på høyeste plan.  Men akkurat da det ble sagt så mente jeg det.  Jeg ble vel omtrent stum av det som slo ned i meg omtrent i samme stund.  Jeg kan vel slett ikke gjøre alt jeg vil, jeg tør jo ikke dra noen steder uten å ha nøye undersøkt på forhånd om der er trapper, stigning, langt til WC. Jeg må vite om der er luft nok, om jeg får sitteplass ved døren eller vinduet i tilfellet jeg må brått ut. Jeg tør ikke dra, eller føler ubehag ved det jeg likte før, nemlig konserter.  Jeg liker ikke tilstelninger med mange mennesker, da får jeg problemer med å puste.  Jeg føler det ubehagelig med mange mennesker og støy i form av at alle snakker i munnen på hverandre.

Til og med på konserter hender det at jeg plutselig har fått nok LYD i ørene mine, og da vil jeg helst dra med en gang, noe som ofte er vanskelig. Jeg får fysisk vondt av støy når det har gått over min grense.  Og blir jeg stresset så får jeg pusteproblemer.  er jeg avslappet så er det mye lettere å puste.

Jeg tør ikke lengre reise til Lanzarote.  Jeg er redd for den lange flyturen, selv om det gikk fint sist. Forresten gikk det fint?  Selvbedrag igjen.  Da jeg skulle bevege meg til toalettet sank opptaket mitt til 67, selv med surstoff i nesa. Det er vel omtrent på landjorda å ringe 113.   Det var egentlig ikke så veldig bra.  Da vi reiste hjem gikk jeg ikke på toalettet, satt i ro hele den lange veien, turte ikke å bevege meg i det hele tatt.

Og hadde jeg nå kommet over skrekken med reisen så vil jeg være så redd for å bli lagt inn på sykehuset der.  Det var ingen hyggelig opplevelse selv om det medisinske var på topp.  Det var ikke uten grunn at jeg/vi kalte sykepleierne for Cruella de Ville.  "Merkelig" mat var det også, og ikke var det lett å komme seg hjem igjen heller, med legefølge fra forsikringsselskap og flyreiser tvers og fram og tilbake over hele Tyskland. Ensomt var det også, kunne ha ønsket meg besøk fra Nordisk Forening med norske aviser, blader og oppmuntrende tilrop.

Jeg våger heller ikke å dra til nye kjøpesentre og butikker.  Jeg vet jo slett ikke hvordan det er der.  Er det langt å gå?  Er det langt og tungvint til toaletter?  Er det bakker eller trapper?

NEI,  jeg fikk da endret på det svaret mitt sånn underveis, JA jeg er hemmet av sykdommen min.  Men....jeg går ikke rundt å tenker på alt det jeg ikke kan gjøre.  Det kan jo nesten se ut slik her og nå, men det er tatt fram bare for denne anledningen.  Stort sett så sysler jeg bare med det jeg klarer  Og jeg har det så ufattelig travelt med alt som jeg kan og klarer å være med på at det er ikke noe savn alt det andre som jeg ikke kan.  Jeg tenker omtrent aldri på det.  Og om tankene kommer så flyr de sin vei igjen.

Omtrent hver eneste kveld så tenker jeg at sannelig så rakk jeg ikke det i dag heller,
det jeg hadde planlagt. Jeg har aktive dager. og mye å stelle med, og mye jeg klarer.

Og nå skal jeg jo sannelig selge hus, pakke ned, kaste gammelt skrot, flytte inn i ny leilighet.

 Selvbedrag skal jeg fortsette med, absolutt, jeg lever godt med det.......kanskje jeg til og med innbiller meg at jeg skal til Lanzarote en gang igjen.  Kanskje jeg innbiller meg det så kraftig at jeg plutselig gjør det, reiser.......


mandag 5. oktober 2015

Forfall......

Jeg har hele tiden sagt at jeg vil klore meg fast så lenge som mulig her jeg bor nå.  Leiligheten, dvs den boflaten jeg disponerer i denne eneboligen er helt ypperlig for meg.  Ute har jeg en knøttliten plen og busker og blomster.  Der ute er også annekset, den ene halvdelen av garasjen, populært kalt for Naustet.  Ja her ville jeg bo.  Helt til for omtrent en uke siden.  Da ble jeg plutselig ganske deprimert av å se på forfallet rundt meg.........

Det kommer til å rase bratt nedover nå, det fikk jeg et syn på.  Hus, eiendom, hage, helse, det går bare en vei, nedover, forfall - maling som flasser av, rekkverk som råtner - plen og busker som vokser - nei og nei......Det gir ikke mye glede å sitte ute og se på alt dette.   Så klart kan man få hjelp, men ikke akkurat når man selv føler at nå bør det gjøres.  Ikke er det så enkelt å leie noen til å gjøre ting heller.

Da var det at Linjekvartalet åpenbarte seg med leiligheter som passet akkurat for meg.  Mange størrelser, bare å velge og vrake.  I sentrum, gangavstand til butikken selv for meg med så dårlig lungekapasitet.   Skal - skal ikke....Den leiligheten jeg ville ha er i 1. etasje, akkurat på hjørnet,  midt i bildet her, i blokk A.

Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg, og jeg drøftet det med alle mine barn.  Jeg tror det var en bør som falt fra deres skuldre også.  Nå trenger de ikke å ha dårlig samvittighet for alt det de følte de burde ha gjort her i heimen min.  Forresten, jeg trenger jo hjelp til å henge opp bilder og hyller i den nye boligen også, og hjelp til bæring og flytting, jo da, de blir ikke helt frie fra litt arbeidsmas.  Men det blir på en annen måte. Jeg måtte selvfølgelig vente med endelig bestemmelse til jeg fikk verdivurdering av boligen jeg bor i, og det var veldig positivt.  Det holder nok til ny leilighet. Hvis boligen blir solgt for det den er verdt.  Jeg måtte også sjekke framkommeligheten for rullestol, plass til båre fra ambulanse i heisen, hvis det skulle bli nødvendig, og ikke minst, adkomst for ambulanse. Det er jo et transportmiddel jeg har brukt ganske ofte de siste årene.

Det var mye som ble endret i sommer da jeg ble så langvarig syk.  Jeg har vel innsett det at jeg klarer slett ikke alt det jeg gjerne vil gjøre, og det er bare å finne seg i det. Det skal bli utrolig fint å bosette seg i en leilighet hvor det er mye som blir tatt hånd om av andre.  Og hvor alt er nytt, og intet må fornyes med det første ihvertfall.  Varmt og godt, fin luft, lettstelt og bra.   Jeg gleder meg virkelig. Og selvfølgelig finnes der gjesterom også selv om det ikke er fem sengeplasser i et anneks.  Det er akkurat plass til så mange gjester som jeg klarer å håndtere på en gang rett og slett. Det er noe med det også.


Men det er veldig lenge til, ikke ferdig før våren 2017!!!   Men da er det jo god tid til å sortere, kaste, lagre, vurdere, tenke...........

Og her kan du lese mer om blokkene: Og leilighet A01-07 i blokk A er min!!!!!
HER

lørdag 12. september 2015

De er enige, og jeg er superfornøyd......

Erna Solberg krever at Danmark og Sverige registrerer alle flyktninger, og Gahr Støre er enig.  Er det ikke flott?  Nå er det vel tvilsomt om de klarer det, det er vel en grunn for at dette har feilet i alle land flyktningene har passert, men viljen er ihvertfall der, og meningen, og enigheten.........
Jeg legger ut link til artikkelen i VG nederst på siden her.  Og da er det slett ikke bare jeg som mener at det er en stor risiko å slippe alle ukritisk over grensene i dette tilfellet.  Det er forresten ganske fantastisk å lese alle kommentarene fra personer som mener at det er galt å stoppe noen med slik registrering.

I tillegg til ha fått medhold fra Solberg og Gahr Støre så er jeg så fornøyd i dag. Hele juli omtrent var jeg innlagt på ahus.  Hele august gikk med til å komme meg på bena igjen.  Jeg har vært så syk at i perioder så trodde jeg at jeg aldri kom til å bli frisk igjen.  Jeg måtte ha hjelp fra hjemmesykepleien til det meste, kjørte rullestol innendørs, fikk hjelp til både avkledning og påkledning.

Når slike som meg får lungebetennelse og luftveisinfeksjoner så kan det skje at man blir satt ganske tilbake med pustekapasitet, for alltid.  Jeg var spent og ganske engstelig om det ville skje denne gangen.  Nå kan jeg si at jeg har gjenvunnet min kapasitet, den jeg hadde før jeg ble syk.  Nå klarer jeg meg selv på alle måter, ja ihvertfall slik jeg klarte meg før.  Til og med støtte strømper for hovne bein klarer jeg å fikse, ikke verst, for det er ganske tungt og vanskelig.  Hjemmesykepleien skal fortsette å ordne medisiner til meg.  Det er av og til vanskelig å komme seg til apoteket i all slags vær så det er godt at noen tar seg av dette.

Jeg har vært på Martina Hansens Hospital.  Jeg fikk ikke stryke noen diagnose der, men jeg får sette ned kortisondosen.  Og vi var vel enig om at min Polymyalgia var inne i en rolig fase.  Mine blodprøver var helt normale, CRP på 3 og Senkning på 23.  Det er innenfor normalen,  håper det holder seg der.  Jeg var ellers veldig "bevegelig" og oppgående som legen sa....På mandag skal jeg ned i kortisondose, og da er jeg på en dose som skal hjelpe meg til å bli bedre i huden som gjør veldig vondt for tiden.  Kanskje jeg blir tynnere i ansiktet også, jeg håper det.  Nå har jeg lenge følt meg som en hvetebolle med rosinøyne, ha ha, og sett slik ut også.  En velkjent bemerking fra andre er:  "Å er det deg, jeg kjente deg ikke igjen!!"

Jeg hoster fremdeles, det liker jeg ikke.  På Ahus sa de at det ville vare ganske lenge så jeg får vel bare være tålmodig, jeg føler meg jo ganske sprek og i god form likevel.  Været i dag er litt tvilsomt, jeg tar meg jo alltid en rullestoltur i solskinn.  Kombinerer med handletur og hente post.  Snart blir det kanskje vinter og da blir det vanskelig.  Jeg tror jeg tar sjansen likevel, selv om det er grått ute.

I dette innlegget har jeg funnet fram et bilde av Tarzan.  Jeg savner ham!!!  Det hender jeg tenker at jeg skal få meg katt, men det går som oftest over når jeg tenker på forpliktelsene, jobben og alt som følger med.  Besøk hos dyrlege, kattekasse, oppdragele osv.  Eller kanskje jeg kan anskaffe meg en ferdig oppdradd katt?  Hmmmmmmmm.....................

Solberg og Gahr Støre er enige

torsdag 10. september 2015

Hvem er dette?

 SVINESUND : Her stanser tollvesen og politi to biler som hadde plukket opp fire syrere i Sverige som skulle bli kjørt til Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Hvem er dette?  Hvem er disse menneskene? De har en stor tilhengerskare som sier at de er flyktninger og at de trenger hjelp.  Jeg er veldig enig i at flyktninger trenger hjelp, og hjelp skal de få.  Jeg bidrar gjerne med både penger, klær og mat, og husrom også.  Jeg har da forresten leid ut til flyktninger i flere år.  Dvs nå er de godt integrert i samfunnet vårt, men en gang var de flyktninger, da de kom hit til landet.

Det som skremmer meg skikkelig nå er at "noen" mener at alle disse menneskene bare kan vandre inn i landet, vårt land og andre land i Europa, uten å registrere seg, uten å granskes om de virkelig er flyktninger.  Det virker som om at vi,  som fremdeles mener at lover og regler om innvandring skal følges, vi er noe bortimot rasister og det som verre er.  Og disse som det skrives om her i Dagbladets artikkel, de ble rasende for å bli "tatt".  Er de klar over hvilket ansvar de har påtatt seg med å smugle mennesker inn i landet,  De kjenner dem jo ikke, de vet ikke hvem de er........

Jeg blir redd når jeg ser disse flokkene av mennesker som vandrer langs motorveiene for å komme seg til Sverige og Norge.  Vi aner jo ikke hvem de er!!!  Det kan faktisk være terrorister som skal etablere sine grupper her.  IS har jo truet med det.  Hvordan kan vi være så blåøyde og naive at vi tror at alle disse personene er snille og lovlydige flyktninger?  Sier vi noe annet så er vi noen forferdelig personer.  Men alvorlig talt.  Det finnes faktisk regler for hvordan man etablerer seg i andre land. Og som jeg ser det og tenker, det er virkelig nødvendig med registrering og gransking.  Hvem er de, hvor kommer de fra, hva vil de?  Det er jo ikke lengre snakk om innvandring, det er en invasjon.  Ja kanskje det er på en annen måte enn i gamle dager, med våpen og soldater i uniform.  Nå er det nok min blomstrende fantasi som løper løpsk, men la den få lov til det, en liten stund......

Og den lille gutten på stranda, som hadde bodd i Tyrkia i hele sitt tre-årige liv.  Der fikk vi se hvor grundig avisene jobber.  Det hadde ikke tatt dem lang tid å avsløre den bløffen, hvis de ville.  I teksten stod det at den lille gutten bare hadde opplevd krig i Syria i hele sitt treårige liv, løgn og løgn, men så klart, en bra salgsforside det da.

En annen ting som gjør meg veldig skeptisk er at disse flyktningene forlanger så mye.  Er de på flukt fra krig eller er de ikke?  Før de kommer så langt som til Danmark så har de reist gjennom veldig mange fredelige land, uten krig.  Tenk at de vil ikke stoppe i Danmark engang, de vil videre til Sverige for der har de slektninger.  Men si meg, gi dem et kart da, hvor langt er det fra Danmark til Sverige, feks Malmø?  Det kan vel ikke ta mer enn en time eller to for å besøke slektninger om det nå ble så galt at de fikk opphold i Danmark.  Det kan vel bli verre å havne i Norge, i Nord-Norge med slektninger i Oslo!!!

Det satt tusenvis av personer på stasjonen i Budapest. Der kunne de blitt fraktet til en flyktningeleir, med tilgang til mat og vann.  Istedet sitter de ute, med små barn som sulter og tørster.  Slike mødre forundrer meg.  Da kan det ikke være krigen de flykter fra, det er noe annet, noe vi ikke vet og ikke skjønner.  Jeg så et videoklipp hvor politifolk delte ut vann til disse menneskene.  Vannet ble kastet og tømt ut, de ville ikke ha det.

Jeg har forstått såpass nå. at de kan risikere å bli sendt tilbake til det første landet de kom til.  Men hvis de er egentlig flyktninger, som flykter fra bombing og krig, så har de vel ikke så mye å frykte?   Da blir de tatt hånd om.  Vel ja de kan bli sittende altfor lenge i et asylmottak, jeg forstår det.  Da er det vel kanskje smartere å lure seg inn og oppholde seg i landet på ulovlig vis?

Rasende!!!



mandag 31. august 2015

Listen min blir kortere........

Listen min blir kortere, listen med diagnoser........

Hos meg ble det påvist M-komponent allerede i 2009 da jeg ble operert for lungekreft.  M-komponenter er et antistoff som dannes når man har benmargskreft, eller er disponert for å få det.

Det er i grunnen så vanskelig dette her at jeg kan nesten ikke forstå det selv, langt mindre forklare det for andre.  På min liste over diagnoser så har der stått MGUS eller Mb Waldenstrøm (har med benmargskreft å gjøre), alvorlige diagnoser alt sammen. Derfor er det veldig mulig at jeg nå skriver noe som blir aldeles feil, ha meg tilgitt i så fall.  Jeg tror konklusjonen til slutt blir riktig uansett.

Jeg har vært på Ahus før, avd for blodsykdommer.  Min prøve som viste M-komponent var den gangen så lav at legen bestemte seg for at jeg skulle ikke innkalles flere ganger.  Fastlegen skulle få tatt denne blodprøven en gang i året for å følge med i tilfellet at dette utviklet seg.

Sist prøven ble tatt var resultatet at der fantes ikke spor av noe som helst M-komponent.  Dette mente fastlegen var så merkelig at han bestilte utredning på Ahus igjen, og der var jeg i dag.  Det var fremdels intet som lignet på denne M-komponenten.  Legen på Ahus mente dette var da merkelig. Jeg prøvde meg med å antyde at det kanskje hadde skjedd et mirakel, men vet ikke akkurat om hun var så enig i det.  Men...hun protesterte da ikke så veldig.

Jeg ble undersøkt og "intervjuet", og alt i orden.  Til og med CRP var på fem -5-. Den har vel aldri vært så lav noen gang.  Legene hadde et lite møte på om de skulle ta en benmargsbiopsi(prøve av benmargen), og de ble enige om at det skulle de ikke, det var ikke noe grunn for å gjøre det.  Jeg kommer ikke til å bli innkalt til denne avdelingen igjen, der er jo ikke noe galt lengre...........det var en liten teori om at alt dette kunne ha hatt sammenheng med min Polymyalgia reumatica, Jeg skal jo innlegges på Martina Hansens Hospital i neste uke og de får tilsendt resultatet fra Ahus i dag.

Muligens skal fastlegen fortsette med å ta denne blodprøven en gang i året, men jeg tror vel nesten at han kan stryke også denne blodsykdoms-diagnosen fra listen min.......

fredag 28. august 2015

En sorgens dag.......


Skrevet på Facebook 27.08.2015 av Harald, yngste sønn i familien:

I dag er det et år siden min kjære far, Johannes, trakk pusten for siste gang.  Det er veldig rart, og veldig trist at vi ikke lenger kan sende ham en melding her eller skype, synge og snakke om alt og ingenting.  Han var en far som var der hele tiden, alltid.  Hjalp til og hadde alltid gode råd og morsomme prosjekter.  Og så sang han hele tiden.  Vi er så heldige at han spilte inn mange cd-er. Sara hører på farfar synge nesten hver dag.  Tiden leger alle sår sier de, men jeg synes det er så utrolig trist at han ikke fikk mere tid sammen med Sara.  Hun er akkurat som han, morsomme påfunn og synger sanger hun kan når hun hører et ord.
Pappa, håper du har det bra der du er nå.  vi savner deg, men vi klarer oss. Stor klem!!




Vi har ikke slettet hans facebook-profil.  Den står der fremdeles med teksten:

Til minne om Johannes Næss.  

Der kan man fremdeles se bilder. 

Og her har vi et lite utvalg, og det gir oss jo en gledens dag også, med mange gode og fine minner........










onsdag 26. august 2015

En gledens dag......

En gledens dag, det er det i dag.  Jeg har vært på den første undersøkelsen i denne perioden, og det var bentetthetsmåling.  Det har jeg da ikke fått målt på mange mange år.  Jeg fikk konstantert benskjørhet i en alder av 45 år.  Det var en arvelig, aggressiv type ble det sagt.  Den gangen røkte jeg, og var ganske tynn.

Siden da har jeg fått medisin, og brukket noen ribbein, men aldri armer eller ben.  Jeg har trimmet og selvfølgelig sluttet med røyking, og hmmm lagt på meg mange kilo siden røykeperioden.

I dag viste undersøkelsen at jeg er ikke benskjør lengre!  Jeg er ikke benskjør lengre, jeg kan stryke en diagnose fra listen min, tenk for en glede det er!!  Vel. jeg var inne på det "gule området", men jeg var ikke på det "røde"
!  Og så må det jo tenkes på det at jeg har vært i det "røde" området, så det er en stor forbedring.

Om det er medisiner, trim eller K2-vitaminer det er vel uvisst.  Kanskje er det alt sammen i ukjent rekkefølge.  Uansett, hurra for dette.

Neste undersøkelse er på Ahus, avd for blodsykdommer...............

onsdag 19. august 2015

Bedre og bedre........

Jeg fikk tilbud om hjemmehjelp, skrev om det i forrige innlegg.  Det ble litt for dyrt, jeg sendte et brev til kommunen hvor jeg takket for tilbudet men dessverre måtte avslå da det ble for dyrt å betale kr 2186 pr mnd, med besøk hver tredje uke.

Dagen etter fikk jeg telefon fra kommunen, det var trykkfeil i brevet, det skulle være kr 186 pr mnd!!!!  Jeg skulle få nytt brev, med riktig sum.  Ja ja, 186 pr mnd, det var jo nesten altfor billig igjen, så jeg stoler ikke helt på det heller, jeg får vel vente og se hva jeg får skriftlig tror jeg.    Men det var da litt av en skrivefeil!

Jeg blir bedre, absolutt, har ingen hosteperioder om natta lengre, og føler meg bedre også selv om jeg er veldig sliten fremdeles.  Det er ingen spøk å få lungebetennelse når man har bare en lunge og det attpåtil er Kols i den.  Det er faktisk en ganske alvorlig diagnose det.  Men det ser ut som om det gikk bra denne gangen også..........

Det er en travel periode jeg har foran meg, og jeg liker det ikke, jeg blir stresset av det.  I neste uke er det benskjørhetsmåling på Martine Hansens Hospital.  Så er det avdeling for blodsykdommer på Ahus, de skal se om jeg har noen blodsykdom som også Martine Hansen skal forske i.  Så,  7. september er det ny innleggelse på Martine Hansens Hospital.  De skal fortsette med sine undersøkelser som de måtte slutte med da jeg skulle ta gråstær-operasjon. Innimellom her skal jeg til optiker for å få nye briller.

Så nå er jeg snart utredet for det aller meste.........

Og endelig kom sommeren til oss.  Jeg nyter været og har vært en rullestoltur hver dag.

Eller jeg sitter bare ute og glor.......og nyter og ser på småfuglene som jeg faktisk mater også om sommeren.....

onsdag 5. august 2015

Plutselig veldig pasient......

At jeg tilgir mennesker betyr ikke at jeg godtar oppførselen deres eller stoler på dem.  
Jeg tilgir dem for min egen del, så jeg kan slippe taket og gå videre i livet.

Internett og facebook har blitt oppslagsverket for visdomsord.  Det vi før fant i diverse bøker, det dukker opp både hist og her. Det jeg begynner med her har egentlig ikke noe med det å gjøre, som jeg skulle skrive om.  Det var bare det at disse visdomsordene plutselig lå foran meg, og de passet så godt for både den ene og den andre.

Nei det som jeg skulle skrive om nå var at jeg plutselig ble så veldig "syk". Også i min bevissthet, og det føles slett ikke bra...... Her strømmer det inn både hjemmesykepleie og hjemmehjelp.  Nattilsyn  er det også.  Alle sier at de ikke kan forstå at jeg har klart meg uten hjelp så lenge, helt siden Johannes døde for snart ett år siden.

Men jeg har jo fått lov til å være "frisk", dvs ikke blitt plaget av infeksjoner og annet rusk.  Dessverre ble det ikke slik denne sommeren da.  Jeg begynner å komme meg nå, men når man er såpass dårlig at selv en liter vann er for tungt å bære, da er det ikke så veldig sprekt.

Jeg har fått nøkkelboks ute ved døren, dvs at disse tjenestene kan komme seg inn her uten at jeg bistår dem. Hjemmesykepleien er her to ganger pr dag og surrer inn mine ben i kompresjonsbandasjer pga opphovning.  De ordner med mine medisiner også.  Ja og så er de innom om natta så lenge jeg har disse hosteanfallene på natterstid.  Det begynner også å bli bedre nå forresten.

I dag kom hjemmehjelpen, og det var ganske sjokk.  Rett og slett.  I morgen må jeg virkelig ringe rundt og undersøke saker og ting.  Jeg har fått innvilget hjemmehjelp hver tredje uke, i hovedsak skal de vaske gulv og bytte på seng.  Og for dette skal jeg betale kr 2186 pr måned.  Det kan ikke komme på tale.  Jeg må nok heller utvide familie og vennetjenestene eller kanskje frivilligsentralen? Det  er vel noe som heter det også?  Jeg kan ikke sitte her med søppel i benken i tre uker og betale over to tusen for å få det fjernet.  Jeg får jo utført litt mer arbeid enn å fjerne søppel da, men likevel, akkurat det er jo en oppgave som må gjøres oftere enn hver tredje uke.
Klevask kan jeg vel alltids ta hver tredje uke, men det blir en dyr klevask. Det er sikkert mer hjemmehjelpen  kan gjøre, jeg har ikke full oversikt over hva de kan tilby og hvor lenge de kan være her hver tredje uke.  Det var skrekkelig dyrt..............og altfor sjelden.

Ja ja, jeg klarer jo mye selv igjen, når jeg bare har kommet over denne infeksjonen.   Tror jeg, ganske sikkert.  I morgen må jeg tenke tenke................

onsdag 22. juli 2015

Engler på Ahus

Engler på Ahus, her er det mange av dem.  Jeg er omgitt av dem hele døgnet.  De pusler og steller og er bare helt utrolige. På bildet her til venstre finner vi Thor sykepleier, og Lillian søster som henter og bringer alt jeg trenger hjemmefra.

Ja jeg sluttet jo tidligere innlegg med at etter Sverigeturen skulle jeg virkelig ta det med ro, ingen undersøkelser, ikke noe stress.  Det ble ikke slik.  Konfirmasjonen i Sverige gikk veldig fint.  Togturen dit var et mareritt.  Når skal jeg lære?

Toget var smekkfullt, det var kokende varmt og da jeg kom inn i togvogna tenkte jeg at Hjelp, her burde jeg hatt surstoff!!.  Det eneste jeg kunne gjøre var å svelge en Vival, lene meg bakover og ikke røre meg før vi var i Stockholm.

Hjemturen ble leiebil, vågde meg ikke på togreise igjen for da var jeg allerede i full gang med en luftveisinfeksjon.

Vel hjemme igjen, legevakta neste, og så Ahus, og her har jeg vel vært siden da.  Lungebetennelse, antibiotika, ikke noe særlig nei.  Jeg kom vel egentlig greit nok over den lungebetennelsen men så ble jeg "forkjølet", snørrete, masse hoste, slett ikke noe bra.  Og det når jeg egentlig skulle ha blitt bra. Jeg prøvde meg på en utreise, var hjemme i en dag og måtte sendes tilbake hit i ambulanse, omtrent uten pust.

Nå ser jeg "lyset" igjen, føler jeg.  Og har fått et håp om at jeg atter en gang skal komme meg på bena.

Lungeavdelingen på Ahus er bare helt utrolig.  Her er det så mange varme, omsorgsfulle, dyktige mennesker.  Man blir så glad i dem alle sammen.  De vet omtrent ikke hva godt de kan gjøre for oss.  Jeg husker jo ikke navn på alle, men de er slik, alle sammen.  De er der, både natt og dag.  Og de oppmuntrer og støtter, ja kommer omtrent med oppmuntrende tilrop når jeg trener (går) i korridoren.

I dag fikk jeg vite at jeg får være her ut uka, rett og slett ha rehabilitering her,  Å gjett om jeg er glad for det.  Det er stress å bytte sted, mye stress.  Nå får jeg enda flere dager å bygge meg opp igjen på.  Og jeg skal benytte dem godt.  Gå og gå, blåse og blåse i min fløyte som hjelper til med å fjerne slim fra lungen. Jo mer som blir fjernet jo bedre blir jeg. Surstoffet er tatt bort i dag.  Det kjennes litt tungt ut, men det skal også bli bedre sier de.

Jeg har slitt med en voldsom depresjon også disse dagene, Det har blitt mye gråting.  Kanskje er det fordi det nå virkelig har gått opp for meg at jeg er alene, Johannes er ikke der, eller her.  Hjemme er det ingen som gjør alle disse små tingene man aldri tenker over. Ingen å snakke med, dvs har jo mye besøk men det blir ikke det samme.  Jeg klarte jo ikke å lage meg frokost engang den dagen jeg var hjemme.  Jeg klarte ikke å lage meg kaffe heller.  Og det var ingen der som kunne hjelpe meg.  Det er vel bare en ektemann som er til stede 24 timer i døgnet.

Jeg fikk Hjemmesykepleie-hjelp og det var jo fint.  Det får jeg når jeg kommer hjem igjen også.  Jeg vil også ha hjemmehjelp.  Det blir nok en ordning.  Og den sorgreaksjonen måtte vel komme til slutt. Men det var tungt.  Hjemme var det mye besøk før vi dro til Sverige, og etterpå også, og det fungerte ikke så veldig bra.  Det ble en del konflikter, mye pga at jeg ble så syk tror jeg, og ikke klarte å melde fra hvor dårlig jeg egentlig var.  Men i en slik situasjon er det viktigere ting enn at omgivelsene og gjestene skal føle seg bra og ivaretatt.  Det finnes ikke overskudd til å tenke på andre når man ikke får puste. Og alle rundt meg ble jo også engstelige og stresset så det var en vond situasjon.

Nå tror jeg og håper inderlig at det har snudd, at jeg er på vei opp igjen.

Takk for at dere hørte på meg og sutringen min.  Jeg gråter ikke i dag.  Tror jeg.



tirsdag 14. juli 2015

Perfekte foreldre???

Perfekte foreldre, det hadde vært fint det.  Det virker som om dagens unge voksne mener at deres foreldre burde vært omtrent perfekte.  De faktisk forventer det, eller forventet det rettere sagt, disse unge er jo på vei ut i livet.

Og det fine for dem er jo at de kan skylde på sine uperfekte foreldre nesten uansett hva som skjer eller har skjedd.  Jeg leste noen artikler her på internett hvor forfatteren tok fatt i dette.  Han mente at det måtte vel snart være slutt med dette tullet.  De unge får altfor ofte være med på å bestemme fram til ung voksen alder.  De har ingen livserfaring selv om de alle som en tror de er verdensmestere. Mange foreldre tør rett og slett ikke motsi sine tenåringer, de jatter med dem, og holder med dem.  Ingen skal jo få dårlig selvtillit.  Men man får da vel ikke dårlig selvtillit av å tenke gjennom hva som er riktig og galt?  Stille krav, blir det gjort? jo det blir vel det, men da kanskje mer av praktisk art, som rydde, handle vaske, lekser og plenklipping.  Forresten så vet jeg også om familier der de unge stort sett sitter foran sin pc med sine spill.  Og ja, visst kan de bebreide sine foreldre om noen år, bebreide dem at de fikk lov til det.......

Men perfekte forelde burde vel ha perfekte barn?   Var vel ikke urettferdig å forvente det?  Så hvor er de perfekte barna og ungdommen?
Nei verden er nok ikke slik, ingen av oss er perfekte, og vi må alle ta ansvar for egne feil og mangler. Vi kan ikke skylde på våre foreldre.

Det er noen dessverre som kanskje kan det, skylde på sine forelder, -  oppvokst med vold, alkohol, dop, omsorgssvikt, dårlig mat. skitne klær, ingen opplæring i noe som helst.  Ja de finnes.  Men det er ikke dem jeg snakker om her, det er de tilsynelatende perfekte, perfekte foreldre og barn.

Jeg er selv mamma, mormor og farmor.  Jeg vet at jeg har gjort ting jeg nok ville ha gjort annerledes i dag, med mer livserfaring. Men det er ikke lett å være menneske, og det er vanskelig å ta de riktige avgjørelser hver eneste gang noe skal avgjøres.
Min egen mamma, jeg kan ikke huske en eneste ting som jeg kan bebreide henne for i ettertid.  Hun gjorde absolutt ikke noe som jeg kan klandre henne for. Kanskje det var hun, rett og slett som var den perfekte foreldrer?

21. september 2015 er det hundre år siden hun ble født.


søndag 28. juni 2015

Det sorte hullet

Det sorte hullet, det finnes faktisk for meg også.  Jeg har vært i det flere ganger denne våren.  Hver gang har jeg klart å kravle meg opp igjen.  Heldigvis.  Men tankene , ja jeg tenker jo at jeg kanskje en gang blir der nede.  .......nei nei nei får da ikke håpe det.

Det har vært en veldig travel vår.  Jeg har vandret ut og inn på Ahus og Aleris, noe offentlig, noe har jeg betalt selv.  Fastlegen har sendt meg både hit og dit, og mange diagnoser har blitt avkreftet.  Jeg har ikke MS, det er jo superflott,.. Skulle nesten tro det slik jeg stavrer meg avgårde.  MR av hodet kunne vise noen endringer som tydet på MS.  Legen sa at der fantes ikke tegn til noe slikt.  Jeg har vært på nyreavdelingen, den er litt verre stelt med, noen dårlige nyreverdier, men de tror nå at kanskje alle disse endringene son kom fram på MR av hjerne kunne komme av ubehandlet høyt blodtrykk for flere år siden.  Akk ja så lenge det ikke har gjort noe større skade så får det nå bare være som det er.

Jeg var også begynt å se så dårlig, bestilte time hos optiker for nye briller.  Enten nye briller eller ny TV.  det var like før jeg måtte sitte med TV-en på fanget.

Optikerdama avsluttet sin grundige undersøkelse med at nei, jeg kunne ikke få nye briller.  Jeg skulle få rekvisisjon til gråstæroperasjon i stedefor.  OG hva skjer?  Jo jeg knekker fullstendig!!!  Ikke der og da, nei da, holdt meg normal til jeg stod ved frysedisken på ICA, da rant tårene, helt tullete, grå stær, det enkleste av alt!!!   Jeg vet ikke hva som skjedde, tror det var den berømte dråpen, nå er det nok liksom.  Jeg orket ikke flere venterom, undersøkelser, forklaringer alt som hører med.
Også jeg som har vært igjennom så mye de siste årene så skulle beskjeden om at jeg hadde grå stær tippe meg fullstendig overende?   Menneskesinnet er merkelig, ingen tvil om det.

Og det sorte hullet ja, min irritable tarm og min diett.  Jeg har blitt mye bedre, men er ikke helt god, langt ifra.  Og av alle mine diagnoser så er dette den verste, den mest invalidiserende, den mest plagsomme, den mest angstfylte, den verste verste, verste.

Husker ikke om jeg har skrevet om at jeg sendte inn en blodprøve til FedonLindbergklinikken, men jo da gjorde det.  Kosta masse penger.  Fikk svar tilbake, jeg hadde stor reaksjon på mais, mandler, ølgjær.  I grenseområdet med hvete og melkeprodukter.   Leste diett liste og da var det at det svarte hullet åpenbarte seg igjen.  Hva  i alle dager skal jeg spise nå da?  Der og da gav jeg helt opp.  Men heldigvis bare for en stund.  Jeg oppdaget en rubrikk til høyre på den liste jeg fikk tilbake, der stod det om alt jeg KUNNE spise, og det var jo mye godt.  Men det er vanskelig,  Nesten håpløst å gå ut blant andre spisende mennesker og restauranter,  Det ble så altfor mye som skulle utelukkes.  Det enkleste er å holde seg hjemme.

Men har jeg holdt meg hjemme?  Langt ifra, jeg har vært i Amsterdam. på langhelg og konserttur. Spist på restaurant og hatt det ganske så bra.  Hadde med meg masse lovlig mat.  Det eneste minuset var at jeg pådro meg et sår på leggen som det har gått betennelse i.  Og det bringer meg videre til kommende uke:

Kanskje ta forrige uke først forresten, har fått operert mitt høyre øye, på tirsdag 23. juni.  Et stort mirakel, jeg kan lese teksten på tv-en, jeg ser bedre uten briller enn med briller.  Det er magisk. og det var raskt gjort.   Tirsdag 30 juni står det venstre øye for tur.   Men så ramler det inn stress og problemer her da, mandag, i morgen, 29. juni, skal legges inn på Martine Hanssens Hospital pga av altfor mye kortison for min Polymyalgia.  Så hvordan komme seg avgårde til Øyeklinikken dagen etterpå?   Oppholdet på sykehuset ville vare 1-3 dager stod det, Tverrfaglig medisinsk vurdering og medisinsk behandling.  Det første jeg må gjøre er vel å søke om permisjon noen timer på tirsdag da.
Mandag, i morgen kommer familien fra Japan og onsdag kommer familien fra Bergen, og fredag reiser vi alle til konfirmasjon i Stockholm.  Med tog. Ikke alle reiser med tog forresten, noen kjører bil og andre reiser med fly.  Det kan bli en veldig fin familiehelg det der.  Vi skal bo på på Domarudden Fritidsgård.

På sykehuset skal de vel forsøke å finne en ny medisin til meg, men det har de prøvd før, og det de kan tilby kan redusere min lungekapasitet ytterligere.  Et vanskelig valg.

Etter Sverigeturen skal jeg absolutt ikke ha noen avtaler.  Da får jeg masse besøk her hjemme og skal bare sitte her og strikke og kose meg, ingen pasientreiser, ingen utredninger, ingen undersøkelser, ihvertall ikke før i august.  God sommer!!

 


fredag 22. mai 2015

Er melk sunt?

Er melk sunt? Jo for de fleste er det nok det. Men slett ikke for alle, og slett ikke for innvandrere. I melka finnes det noe som kalles Laktose (melkesukker).  Normalt så skal denne laktosen fordøyes i tynntarmen. Hos noen så klarer ikke systemet dette og laktosen vandrer videre ufordøyd til tykktarmen og der vil det bli utløst laktoseintoleranse-symptomer.   Vanligste symptomer hos voksne er mageknip, oppblåsthet og diarè. 

De aller fleste mennesker tåler morsmelk fra fødselen av, det er mye laktose i morsmelk.  Og hør nå bare på dette:

Laktoseintoleranse er den normale tilstand i store deler av verden!!  Sagt med andre ord også, store deler av verden tåler ikke melk i voksen alder.

Det er noen mennesker som er genetisk tilpasset dette med å tåle melk, men det er slett ikke mange på verdensbasis.  De/vi  som bor i Nord-Amerika og Nord-Europa har denne genetiske tilpasningen som gjør at de/vi kan fordøye melk i voksen alder.  I den "etnisk norske" delen av befolkningen er det bare 2-3 prosent som har laktoseintoleranse, og det er jo egentlig ganske lite.  På verdensbasis ser det helt annerledes ut, det er ca 70 - 90 prosent som ikke tåler laktose.

Hva så med alle innvandrere, stakkars dem, blitt hjernevasket med at alle MÅ drikke melk, det er da så sunt.  Det finnes vel kanskje ganske mange skolebarn med melkekartongen og mageknip skulle jeg tro.  Det finnes vel noen av oss som har noen dråper annet blod også, og som kanskje har arvet noe fra noen som har beveget seg over landegrenser.

Man kan finne ut om man har laktoseintoleranse med en blodprøve hos fastlegen, så har man mistanke er det bare å sette i gang.

Mer om laktoseintoleranse   det finner du her.




fredag 17. april 2015

Gratulerer Herbalife

Gratulerer Herbalife......   Nå har Herbalife blitt partner med American Red Cross.   Alle som gir blod til Røde Kors i USA får en Herbalife proteinbar når de er ferdige.  Før fikk de en kjeks.  Røde Kors-logoen vil komme på proteinbarene i USA og det jobbes med å spre dette verden rundt.

Gjennom mange år har de blitt anmeldt, gransket, stoppet, hengt ut i media, ja i grunnen er det veldig mange som har forsøkt å stoppe dem.  Og noen tror fremdeles at Herbalife er et pyramidespill!!  Det skulle vel ta seg ut at alle som gav blod til Røde Kors i USA fikk en lite pyramidebit for å styrke seg på etter blodgivningen.

Det finnes jo en vrimmel av lignende produkter, og veldig mange av dem er døgnfluer, og bør stoppes pga manglende seriøsitet.   Jeg vet ikke hvor lenge Herbalife har vært på markedet, men mener at det er vel omtrent 35 år, kan det stemme tro?  Ja de har jo 35-årsjubileum i disse dager.

Jeg ble kjent med produktet da jeg fikk cellegift.  Kiloene raste av meg, jeg ble kvalm av det meste,  kastet opp bare med tanken på mat.  Det var en ille periode.

På sykehuset hvor jeg var innlagt etter omtrent hver cellegiftkur, fantes det ernæringspulver og ernæringsdrikker til fri benyttelse for pasientene.  Boksene stod på rekke og rad på kjøkkenet vi kunne benytte.  Jeg pøvde, men klarte ikke å få det ned.  Det pulveret smakte som gips !!  Nå vet jeg jo egentlig ikke hvordan gips smaker, men jeg innbiller meg at det smaker slik som det pulveret vi fikk der...... Men Herbalife manglet i sortimentet..

En av mine sønner begynte å selge Herbalife, og dermed var det jo innført i heimen.  Og det kunne jeg faktisk klare få ned uten at kvalmen tok meg helt.  Shaken, med tilsatt jordbær, banan, blåbær - mine yndlings-bær og frukter, den sklei rett ned og kiloene opp.  Ja dette kunne også brukes for å få på kiloer og krefter.  Mange er det jo som bruker det som måltidserstattere for å få vekta ned, men for meg var det en annen virkning. Jeg gikk fra null i næring til næring via denne shaken for å bygge meg opp og komme meg på fote igjen.

Jeg har skrevet om mine erfaringer med dette produktet tidligere, link finnes HER
I samme slengen kan jeg jo friske opp mitt innlegg om mat når man er skikkelig syk.  Jeg ser at jeg var nok litt sint da jeg skrev dette innlegget, men det er faktisk aktuelt fremdeles, for veldig mange som sliter......HER er det.

Kanskje Herbalife kan komme på plass på pasientkjøkkenet på Ahus også etterhvert?

                                                                                                             



søndag 12. april 2015

Mye drittprat......

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om sykdom her, og da er det kanskje på tide?

Siste sykdomsinnlegget handlet om mitt besøk på Aleris hvor jeg fikk diagnosen IBS, Irritabel tarm kalles det vel på norsk.  Noe som omtrent 20% av Norges befolkning er plaget av.

Det er ikke lurt å stille denne diagnosen selv, selv om det kan være fristende å unnslippe ubehagelig undersøkelser.  Her hjemme så var vi to som tok disse prøvene, og min mann, han hadde tykktarmskreft og døde i august i fjor.  Jeg hadde ikke kreft, jeg hadde irritabel tarm.

Men det er klart, alle kan jo prøve å følge denne matplanen og se om det hjelper på plagene......
Det er nå seks uker siden jeg fikk diagnosen, og har siden da fulgt en diett som kalles Lawfodmap.  Det finnes mye på internett, og det finnes facebook-grupper om dette.  Dessverre så finnes det også veldig mye feilinformasjon på nettet, men det er et par blogger om temaet som er veldig bra, med informasjon og matoppskrifter.  

Veldig kort fortalt så skal man i en periode på 6-8 uker holde seg unna mange matvarer som feks hvetemel, løk, vanlig melk, forskjellige grønnsaker, frukter og søtningsstoffer.  Det finnes en liste for hva som er lovlig og ikke lovlig.  Kort fortalt om hva som skjer, en del av disse forbudte matvarer sklir forbi tynntarmen, legger seg i tykktarmen og lager krøll med diare, magesmerter, hard mage, luft osv.   Dette var veldig veldig forenklet men alt finnes på disse bloggene jeg skal legge ut link til.

Etter disse seks ukene skal man begynne å gjeninnføre det man fjernet fra kosten, en ting om gangen for å se hva man ikke tåler.  Jeg er nå snart i den fasen og gruer meg litt til det.

Mitt resultat etter disse ukene er veldig bra.  Blodprosenten har steget og blodtrykket har gått ned, 6 kilo er borte, diare har jeg ikke hatt på fire uker.  Hadde det vel et par ganger i uken før dette.   Fremdeles kan jeg få magesmerter, og antydning til både det ene og det andre, men det er en utrolig bedring.
Ser jo på meg selv at stress er en stor faktor med dette.......

Det er vanskelig å legge om kosten.  Alle innholdsfortegnelser må leses grundig.  Det finnes løkpulver i det meste.  En sjokolade jeg har spist hele tiden, som jeg mente var sikker, måtte jeg vrake i går.  Ja faktisk i går. Oppdaget plutselig at den inneholdt eple, hmmm   og det tåler jeg ihvertfall ikke.

Det blir sagt at man skal gjeninnføre matvarene man fjernet, så langt det går, for å ikke få et ensidig kosthold.   Men jeg lurer nå litt på det, jeg spiser da mye mer variert nå enn før jeg begynte på dette, og nå må jeg lage alt selv.  Det nytter ikke å finne det jeg kan ha på butikken.  Jeg lager store porsjoner og fryser ned.

Det vanskelige er jo hvis man skal ut, bort, gå til noen, på kafe, selskap, hotelltur.  Hvis jeg nå likevel tåler feks hvetemel så skal jeg ikke ta det inn i daglig kost igjen, men kan spise en saus eller et kakestykke som gjest hos noen. Løk derimot, det savner jeg.........

Hverdagen med disse plagene har ikke vært så enkelt.  Illustrasjonsbildet mitt forteller ganske mye. Det har vært ganske vanskelig å gå på butikker som ikke har kundetoalett.  Det første man må sjekke opp på et butikksenter er hvor toalettet befinner seg.  Og så kan man jo bekymre seg om der er kø til toalettet, ja det er mye man kan bekymre seg om.  Turen til Lanzarote i nov var ganske forferdelig, men det gikk jo bra det også.  Det var vel da jeg bestemte meg for at dette er noe som ikke går over av seg selv, nå trenger jeg hjelp.

Her er linken til facebook-gruppen som omhandler mat... HER

Her er linken til facebook-gruppen som omhandler selve sykdommen.....HER

Her er bloggsiden til en av bloggene med oppskrifter og opplysninger:   HER 

Her er den andre bloggsiden med oppskrifter og opplysninger....HER

Jeg har kjøpt begge disse bøkene og har stor nytte av dem.




Det er fremdeles en del fastleger som mener at denne sykdommen sitter i hodet og ikke i magen, men heldigvis, mange kjenner nå til denne kostomleggingen og forskningen som foregår rundt dette.