tirsdag 29. januar 2013

Ikke enkelt dette her......

Det var ikke enkelt å finne fram på Ullevål sykehus.  Jeg ble satt av ved bygning 3a, og spurte for sikkerhetsskyld i ekspedisjonen om jeg var på riktig sted i forhold til hvor jeg skulle møte.  Jo da, bare å ta heisen opp i fjerde etasje.

Heisen ja, snakk om bønder i byen, eller kanskje det var heisen som var gammeldags?  Tre ganger bommet jeg,  Først trodde jeg at døren ville åpne seg selv i fjerde.  Det gjorde den ikke.  Neste gang, jeg trykket på døren for at den skulle gå opp, men var for sen slik at den stoppet sånn ca ti cm under kanten, på vei ned igjen.  Overalt stod det plakater om at man måtte ikke nærme seg døren før heisen var stoppet pga av fotoceller!!  Tredje gang, nå spurte jeg en annen person i heisen om hvordan jeg skulle gjøre, du må være rask sa hun.  Hjelp, jeg var til slutt alene i heisen, og i fjerde, for tredje gang, jeg omtrent slo til døren, kastet meg mot den, og takk og pris den gikk opp og slo nesten ned den personen som stod utenfor og skulle ned.......

Vel framme viste det seg at jeg var på feil spor.  Jeg måtte ned en trapp, bortover en lang korridor, litt til høyre og litt til venstre, herlighet, jeg var ramlet av for lenge siden.  Jeg skulle ihvertfall opp en trapp igjen for det var egentlig i samme etasje men det var ingen gjennomgang..........

Jeg kom endelig fram, i en elendig forfatnig og omtrent utslitt.  Fikk sitte en stund før jeg ble hentet inn.  Veldig hyggelig sykepleier og lege.  Jeg slapp å sitte i en kasse, he he.  "Flyet" var en kjempediger pose med flyluft.  Til posen var det koblet en slange og en maske jeg fikk ta på meg.  Jeg kunne både hoste og snakke i denne masken,  Jeg fikk til og med sitte i en god stol ettersom jeg skulle på flytur.  Jeg var tilkoblet både EKG og surstoffmåling, og attpåtil ble det tatt blodgassprøve både før testen og underveis.

Denne testen skulle vare i 15 min, men etter 10 min avbrøt legen og sa at det var nok, resultatet var ganske klart.  Jeg kan ikke reise med fly uten oksygen tilførsel!!!   Jeg hadde et opptak på 96% før vi startet.  Etter 10 min med tynn flyluft var resultatet 80, og det er jo ganske lavt, tror jeg.  Etter å ha pustet i normal luft steg det raskt til 96 igjen.

Nå vet jeg ikke om det var strabasene på forhånd som gav meg så dårlig test.......nei det var nok ikke det, det var nok realitetene dette her.  De ønsket meg ihvertfall god tur og god flyreise til Lanzarote igjen, og jeg fikk med meg en erklæring på engesk.  Legen mente at det var flyselskapet som skulle ordne med oksygen.  Det hadde jeg forsket på tidligere, det er forskjellig praksis i de forskjellige flyselskaper, men tenkte at det fikk jeg finne ut av etterhvert. 

I kveld har jeg søkt og søkt på internett, hvordan skaffer man seg dette utstyret, hvor skal man henvende seg, hva koster det, hvordan forholde seg.  Dette er ikke enkelt.  Jeg finner nok ut av det, hvis jeg vil ut på reise igjen.  Akkurat nå er jeg ikke sikker på det, om jeg vil på flyreise igjen, dette ble ganske forvirrende.  Jeg tror kanskje jeg skal ta en telefon til LHL, de vet nok hva og hvordan.  Et sted leste jeg til og med at det er ikke sikkert man får refundert kostnadene heller, kommer an på saksbehandler og hvor man bor i landet.  Er det virkelig mulig????

mandag 28. januar 2013

Den store flytesten!!


Forrige gang jeg var hos legen spurte jeg om han kunne sjekke resultatet på mine blodgassmålinger fra Ahus.  Dette har betydning for om man feks må ha surstoff ombord i fly, eller om man kan klare seg uten.  Jeg skrev om dette i forrige innlegg, eller kanskje jeg nevnte det i en kommentar, uansett:

Fastlegen min, han jobber masse på egenhånd, og tenker mye!!  Det gikk noen dager, og så fikk jeg brev.  Der stod det at han hadde kontaktet lungelegen på Ahus.  Der hadde han blitt anbefalt å sende en henvisning til Ullevål sykehus for å få tatt en flytest!  Brevet sluttet med det at jeg ville få innkalling fra Ullevål i posten!..  Greit det, helt fint å få sjekket dette ordentlig når man først funderer på slikt.  Jeg søkte på internett og fant dette som jeg har klippet inn under her.  Jeg tror testene vil være omtrent som det står der.

I dag fikk jeg telefon fra Ullevål, de hadde fått en avbestilling i morgen kl 11.00, ville jeg ha den timen kanskje?   Jeg takket selvfølgelig ja, ingen grunn for å utsette dette her.  Jeg ordnet med taxi også, fikk legekontoret her til å bestille, og ja, jeg har funnet fram den erklæringen hvor det står at jeg må alltid ha taxi!!  Det kan vel tenkes at de på Ullevål også mener at lungen min har vokst ut igjen........nei forresten, her skal de jo undersøke min lungekapasitet så det blir nok taxi hjem igjen uansett.

Jeg gruer meg for den boksen, hmmm klaustrofobi kan jo ramme meg, men får vel klare dette også, det er vel ikke så ille.  Og det blir jo spennende med resultatet da, kanskje jeg må bære med meg surstoff overalt???  Nei, det kan jeg ikke tro.  De fortalte at det hele ville ta ca 90 min, så det er kanskje flere tester jeg skal gjennomgå enn dem som er nevnt her.


Her kommer det som er klippet ut og limt inn:
Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.

Hvorfor gjennomføres den?
Sykdommer i lunge eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen på en eller annen måte. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. Man har forskjellige målemetoder, og hvilke målemetoder som er aktuell å bruke, vil avhenge av problemstillingen hos den enkelte pasient.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eks være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

Før jeg kommer
Det er ingen spesiell forberedelse.
Man bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen.
Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser for vurdering av resultatet.

Hvordan foregår undersøkelsen?
Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

• Flow volum (spirometri): Pasienten blåser så kraftig han/hun kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling.

• Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).

• Bodybox (helkroppspletysmografi): Pasienten sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.

• Diffusjonskapasitet (DLCO): Pasienten puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Gir et mål for gassdiffusjon i lungene.

• Oksymetri: En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen.

• Ergospirometri (CPET): Pasienten anstrenger seg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig gjøres måling av en rekke forskjellige parametre, som for eks luftstrøm, oksygenopptak, kulldioksyd utskillelse, hjerterytme osv.

Gjør det vondt?
Undersøkelsen medfører ikke smerte. For å få et godt resultat må imidlertid pasienten gi full innsats, og dette kan være anstrengende for dem som har redusert lungefunksjon.

Hvor lenge varer undersøkelsen?
Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

Hva skjer etterpå?
Hva skjer med pasienten på sykehuset etter at undersøkelsen er gjennomført? Når kan pasienten reise hjem?

Du får snakke med legen umiddelbart etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

Bivirkninger og komplikasjoner
Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler."
-------------------------------------------------------------------------------------------------------

onsdag 23. januar 2013

Lungesyke og flyreiser



I forbindelse med min transport fra sykehus på Lanzarote til sykehus her hjemme så har jeg begynt å fundere på det med surstoffbehov ombord i fly.  Legen som fulgte meg fra Lanzarote mente at jeg vanligvis ikke ville ha noe surstoffbehov.  Det var pga infeksjonen i lungen at jeg måtte ha denne tilgangen på hjemturen.


Jeg søkte litt på internett, og fant en del.  Bl a fant jeg dette, et spørsmål fra en lungesyk, og et svar fra en lege.  Nå er det mye i legens svar som jeg undres på, men her kommer spørsmålet, og svaret:


Spørsmål fra mann 69 år:
Er kreftoperert i lungene. Ingen spredning til omkringliggende områder. Rene lymfeknuter.  Har 50% lungevolum av forventet for min alder, og ca 40% gassutvekslingskapasitet. Jeg bruker ikke oksygen.  Kan jeg fly til kanariøyene uten helserisiko?  Må jeg ha med oksygenflaske selv? Er det oksygen i flyet som kan dekke et ikke forutsett behov/problem ?  Har fått oppgitt at trykkabinen har et lufttrykk som svarer til 2500 - 3000 m.o.h.  Relevante sykdommer/medisiner: Noe KOLS/ASTMA

Svar fra legen:
Hei, du lurer på om det er trygt å fly til Kanariøyene for deg, som er operert for lungekreft og har KOLS/astma. Det er helt riktig som du har fått oppgitt at lufttrykket inne i flyet er lavere enn på bakken selv om flyet har en trykkabin. Trykket tilsvarer et trykk i 2000-2400 m ( 6500 – 8000 ft) høyde over bakken. (Galdhøpiggen er for eksempel 2469 m høy). Dette betyr at også oksygentrykket er lavere enn på bakken, noe som kan ha betydning for mennesker med lungesykdom.
Om du trenger oksygen under flyreisen kan en avgjøre ved å bli undersøkt av en lungespesialist eller på en lungemedisinsk poliklinikk. En test består i å måle det som heter PaO2 (partielt oksygentrykk) i en blodprøve (arterielt blodgassanalyse). Hvis en da ligger på &#60 70 % av forventet verdi på bakkenivå anbefales bruk av oksygen om bord på flyet.

Det finnes også en mer komplisert test, som heter HIT (Hypoxia Inhalation Test), hvor en simulerer oksygenmangel i den antatte flyhøyden for å se hvordan pasienten reagerer på oksygenmangelen. En enkel test, som også sier noe om flydyktigheten i din situasjon består i å teste om du kan gå 50 m på flat vei eller gå opp en trapp uten å bli betydelig andpusten.
Det finnes internasjonale retningslinjer, som tar hensyn til flere slike tester og en lungespesialist vil være kjent med disse retningslinjene.

Hvis det viser seg at du har behov for oksygen om bord på flyet er det flyselskapene som skaffer oksygen. Du må da selv ta kontakt med flyselskapet. Oksygen må bestilles minst 48 timer i forveien. En får som regel 2 l oksygen/minutt. Du kan ikke forvente å få oksygen fra andre kilder om bord på flyet da denne er beregnet for nødssituasjoner for alle passasjerer.
Det anbefales at legeundersøkelsen finner sted minst 4 uker før avreise. Legeerklæringen bør taes med til flyselskapet og den bør inneholde bl.a. doseringen av oksygen. En bør beregne nok oksygen for hele flyturen + 30-60 min. ekstra for evt. forsinkelser.

Til slutt ønsker jeg bare å minne deg på at du bør ta kontakt med reiseforsikringen din for å få avklart om en eventuell forverring av din sykdom under den planlagte reisen dekkes eller om du må ha en ekstra reiseforsikring. Gode råd til lungesyke som skal fly er for øvrig: Begrens fysisk aktivitet om bord i flyet. Gå for eksempel på WC på flyplassen før du går om bord i flyet. Ikke spis store måltider før eller om bord på flyet. Få i deg nok væske, men unngå alkohol og kaffe. God reise.

Ja her var det litt av hvert å gripe fatt i
Blodgass, det får jeg målt stadig vekk, og har vel aldri tenkt på å spørre etter dette resultatet.  Men….det ble også målt på Lanzarote, så jeg regner med at legen som fulgte meg hadde tilgang til alle resultater. Jeg har stilt spørsmål ved kontroll på lungepoliklinikken på Ahus, om jeg kunne reise med fly, og fått til svar at det er ok.  De har også hatt tilgang til blodgassmålinger.  Men jeg har aldri spurt direkte om dette resultatet som da bør være over 70% av forventet verdi.  Fastlegen min skal nå sjekke resultatene som er målt på sykehuset.
HIT (Hypoxia Inhalation Test), hvor en simulerer oksygenmangel i den antatte flyhøyden for å se hvordan pasienten reagerer på oksygenmangelen. Det finnes internasjonale retningslinjer, som tar hensyn til flere slike tester og en lungespesialist vil være kjent med disse retningslinjene.  Dette har jeg aldri hørt om før, men jeg kan spørre på neste kontroll hos lungespesialisten.
Det å gå 50 m på flat vei, eller gå opp en trapp uten å bli betydelig andpusten?   Tja de 50 m kan jeg nok klare, men verre med en trapp uten å bli andpusten!!!    

Så var det selve surstoffet da.  Jeg har alltid trodd at hadde man bruk for det så måtte det være medbragt.  Det finnes jo slike hendige små apparater.  I følge dette svaret så er det noe flyselskapene skal ordne med.  Jeg har undersøkt på nettet og funnet at det er sånn ymse praksis blant flyselskapene dette her:


Norwegian, der fant jeg dette på websiden deres, klar beskjed her: (og det er vel slik hos de andre flyselskapene også)
Norwegian har oksygen ombord til bruk kun i nødstilfeller. Dersom du på forhånd vet du har behov for oksygen under reisen må du medbringe egne oksygensylindre. Dette må søkes om ved bestilling av reisen via vårt kontaktsenter. Hver sylinder kan ikke overstige 5 kilo totalvekt. Oksygensylindre med påmonterte regulatorer eller ventiler må være beskyttet slik at de ikke kan bli skadet, og derved få et utilsiktet utslipp av oksygen. Du skal opplyse om at du medbringer oksygen ved innsjekk, og til vårt kabinpersonale.

European Lung Foundation har gjort en kjempejobb og laget en oversikt over alle flyselskapers rutiner for bruk av supplerende oksygen under flyreise.  Den er på engelsk, men de håper at lungesyke som skal ut og reise likevel kan ha nytte av den.

Oversikten finner du på nettsiden HER   

Erklæring fra fastlegen/forsikringsselskapet?  Vi hadde reiseforsikring i Gjensidige før, og der stod det at ved enkelte diagnoser, bl a KOLS, så måtte man til HVER REISE ha en erklæring fra fastlege som fortalte at helsen var bra på reisetidspunkt, og at det ikke var noe hinder for å reise.  Dette har jeg alltid ordnet med på forhånd, men aldri kontaktet forsikringsselskapet først, må jeg det også tro?  I følge svaret over her bør jeg det.   Jeg får kontakte dem også, og spørre hvordan jeg skal forholde meg.  Men kanskje det er viktig å gjøre alle disse tingene i riktig rekkefølge?
Det blir nok flere innlegg om dette temaet, det ble litt å fundere på her, vi snakkes nok igjen…………


tirsdag 22. januar 2013

En merkelig verden........

Jeg tenkte først å skrive "En gal verden", men ombestemte meg.  Tusenvis av unge jenter vil vel være helt uenig med meg i at det er en gal verden vi lever i.  Jeg tenker på bloggjenter, jenter som kan tjene opptil 100.000 kr på en måned!!  Nå er det nok ikke så mange som tjener et slikt beløp i måneden, det er vel kanskje bare en håndfull, men likevel.........Denne håndfull med jenter har tusenvis av tilhengere.
Denne jenta som jeg linker til her, starter bloggen sin med denne introduksjonen:

Hei! Mitt navn er Therese og jeg er 18 år. Denne bloggen har jeg holdt på med i over 3 år, og det er noe jeg trives veldig godt med. Det er blitt både en hobby og en jobb for meg. Jeg skriver hovedsaklig om hverdagen min, sminke, mote, hår osv. For kontakt kan du bruke oppgitte mailadresser under, og ønsker du å sponse eller ha et samarbeid bruker du reklamemailen.


Hun startet da hun var 15 år, og hun har jo virkelig lagt sitt gullegg, så lenge det varer, og det kan det jo, vare lenge mener jeg.  Det er vel soleklart at reklamesalg gir penger i kassa, med så mange visninger pr dag.

Her er linken til bloggen hennes, og jeg har laget link til det siste innlegget hennes pr i dag.  Ja hva synes dere da?   Er dette verdt en månedslønn på 100.000?  Er det så godt skrevet og så meningsfylt at det gir noe til 56.000 unge jenter?  Daglig?

Akkurat nå ligger hun på 2. plass på Blogglisten.no etter Fotballfruen som topper listen med over 100.000 visninger pr dag.  Fotballfruen stiller nok i en annen klasse.  Hun er eldre enn Therese og hun er utdannet journalist.  Temaet hennes er også klær, sminke, hår i tillegg til trening og kost.
Jo det er en merkelig verden..........

Min blogg, kreftbloggen, har hatt over 90.000 visninger siden jeg startet den i 2010.  Jeg er ganske imponert over dette!!  Det er sånn ca 100 innom hver eneste dag.  Jeg burde vel døpe den om til kreft/samfunnsbloggen snart.  Jeg har jo begynt på det fjerde året etter kreftoperasjonen, og jeg ser at jeg heldigvis fjerner meg mer og mer fra å være kreftpasient til å bli et vanlig menneske igjen!!

Jeg tror ikke jeg hadde fått flere "tilhengere" om jeg hadde fortalt hva jeg hadde på meg, dagens outfit, rett og slett.  ville blitt omtrent slik:  Blå treningsbukse, ukjent merke, opprinnelsesår ca 1980.  Hvite crocks med blomstermønster, kjøpt på Kypros i 2006.  Orange jakke med flettemønster, merke Womens wear, årgang 2009.  Akk ja for en underlig verden..........


søndag 20. januar 2013

Den gang da og hver gang når............

Jeg er ikke perfekt, jeg har masse problemer med kommaregler.  Enkelte ord stusser jeg også på, hvor mange r-er og n-er skal det være her da?   Jeg har store problemer når noen skriver innlegg på dialekt.  Selv min egen dialekt er vanskelig å lese på skriftspråk.

Vel så er det sikkert hodet mitt det er noe feil med.  Hvorfor er det så mange som skriver på dialekt?   Det er jo så mange dialekter, og slett ikke lett å forstå alle.  Jeg må nesten lese teksten høyt for meg selv for å få med meg meningen med det som står skrevet.  Nok en gang, nå føler jeg meg omtrent veldig ubegavet og dum.  Jeg er nok sikkert det.

Men en ting vet jeg, og det er nok sikkert på grunn av en dyktig norsklærer på barneskolen, jeg vet forskjellen på DA og NÅR!!!!

Hver gang - NÅR.  Den gangen - DA.  Jeg blir vel nærmest hysterisk når jeg leser følgende setning:   

Når jeg kom hjem i går kveld var det veldig kaldt inne i stua!!!  Stakkars fyr tenker jeg, alltid kaldt i den stua der om kvelden.  Nei det skulle ha stått:  "DA jeg kom hjem i går kveld........"

Eller denne da:

"Når jeg var ferdig med å spise middagen, gikk jeg til butikken for å handle mat for resten av uken. Når jeg kom hjem etter å handlet, begynte jeg å ta oppvasken."

Nå kan det vel godt hende at dette faktisk er gjøremål som er en sannhet, hver gang han har spist middag så går han til butikken, og hver gang når han kommer hjem så tar han oppvasken.

Jeg må nok skjerpe meg, det er nok mange som irriterer seg over min skrivemåte også.  Jeg har fått signaler om at jeg vrir  til dialekt på mange måter, så vi har noe alle sammen.   Jeg har til og med fått høre at noen sitter omtrent med rødblyanten når de leser blogger, artikler og andre innlegg.  Stakkars dem, de får jo ikke med seg så mye av innholdet da, jeg får skjerpe meg!  Skjerpe meg slik at ikke jeg også blir slik, med rødblyanten...........



lørdag 12. januar 2013

Polymyalgia-kontroll

I går var jeg på kontroll, Martina Hanssens Hospital, polymyalgiakontroll.  Jeg har nå spist kortison i flere måneder, og mine blodverdier har faktisk vært normale, av og til.  Jeg har hatt veldig rundt ansikt, og røde kinn.  Jeg har sett utrolig frisk og sprek ut!!  Bortsett ifra lungebetennelsen på Lanzarote så har jo formen vært ganske fin da.

Mine blodverdier i går var litt forhøyet igjen, så dosen med kortison må økes.  Jeg var jo godt igang med nedtrappingen.  Det er visst ganske vanlig at det går litt opp og litt ned dette her.  Legen fortalte meg også at jeg måtte ta kortison i 2 år!!!  Ja ja, det er jo ikke noe lurt å bli blind!!  Det er jo det som er faren med dette her, at synet kan bli ødelagt av denne sykdommen som også heter Arteritis temporalis
Legene på Martina Hanssen virker så sikre, det er veldig betryggende at de vet akkurat hva som skal gjøres! 

En annen sak i går som var litt mer merkelig var taxi-transporten.  Jeg ringte på forhånd til hospitalet for å be dem om å bestille drosje til meg.  Jeg kan ikke klare å ta vanlig buss og tog med min lungekapasitet, og så tenkte jeg at gubben kunne vel slippe å kjøre og være med og sitte der i korridoren og vente.  Det har blitt litt mye av det de siste årene.

Jeg måtte snakke med legen om taxi, fikk jeg beskjed om, og ble satt over til legen.  Jeg forklarte situasjonen og alt var i orden.  Taxi ble bestilt.  Men så da jeg skulle hjem igjen, den hyggelige damen i resepsjonen lurte på om jeg hadde avklart med legen at jeg skulle ha taxi hjem igjen.  Neeeei, svarte jeg, jeg kom jo hit med taxi og trodde at når det var avklart til sykehuset så var det samme sak hjem igjen.  Resepsjonisten måtte ringe legen som sa at jeg var i så fin form at det var ikke nødvendig med taxi hjem!!!!   Ja sånn er det når man ser så godt ut!! Og attpåtil er blid og fornøyd!!

Jeg ble et øyeblikk litt fortvilet, og faktisk også irritert, lungen min hadde jo liksom ikke vokst ut igjen på den stunda jeg hadde vært her!!  Jeg ba henne ringe legen igjen, og fortelle at jeg hadde kun en lunge og 25% lungekapasitet og kunne gå ca 20 meter!!  Det ordnet seg til slutt.  Men huff, skal det være så vanskelig da?   Jeg har en skrivelse fra fastlegen om at jeg må ha taxi uansett, jeg får bære det med meg i veska mi heretter.

Hvis du har glemt, eller ikke lest om denne sykdommen før så finner du innlegget mitt HER

onsdag 9. januar 2013

Kanskje, eller kanskje ikke?

Mange, og jeg selv også - har innbilt meg at jeg har blitt syk hver gang jeg har reist til utlandet etter lungeoperasjonen.  Det stemmer ikke, eller kanskje, jo det stemmer men det er på en litt annen måte enn man tror.  Jeg har ikke blitt syk av turene.  Jeg vil nå helst tro at det er tilfeldigheter!!  Jeg er virkelig en optimist og har ikke tenkt å grave meg ned i slike tanker at jeg nå bare må sitte hjemme (tror jeg).  Dette innlegget er vel kanskje et forsøk på å løfte meg selv fra en begynnende pessimisme og tungsinn......


Ja for å ta det i riktig rekkefølge. Den første turen gikk til Rhodos i månedskiftet august/september 2010. Jeg burde ha skjønt det, Rhodos på den tiden ville være alt for varmt for meg, og det var det! Jeg overlevde kun ved hjelp av aircondition, og det er jo ikke akkurat sunt. Om natta lå jeg i en ”storm” av deilig kald luft, kjempedumt. Om dagen hendte det at gradene føk opp i 36 grader, huff og huff. Jeg fikk jo selvfølgelig en luftveisinfeksjon da vi kom hjem, og etter en tid ble det sykehusopphold. Konklusjon, dumheter, med reisetidspunkt og uvettig bruk av kald luft!


Etter Rhodos sept 2010


Den neste turen gikk til Lanzarote, til Casas Heddy hvor det skulle være trygt og godt for alle syklinger. Sykepleiere på vakt hele døgnet, ringeklokke på rommet, fysikalsk behandling, gode greier. Men det var sannelig ikke bare velstand der heller. Det blåste kaldt, de fyrte i peisen, det var iskaldt å gå våt fra behandling i varmebasseng til rommet, og jeg fikk knekt ribbein under behandling hos fysioterapeuten!!! Jeg var hjemme i omtrent 24 timer før det bar av gårde til sykehuset i sykebil, med knekt ribbein, dårlig pust av den grunn og lungebetennelse. Du kan lese om det under her. Men ikke sant, det var tilfeldigheter dette også, og uhell!


Etter Lanzarote feb 2011


Adventstiden nov/des 2011 da var vi på Lanzarote igjen. Jeg holdt meg frisk hele tiden, det er helt sant.! Johannes derimot fikk lungebetennelse og havnet inn på sykehus, Hospiten Lanzarote, en hel uke!! Men jeg var frisk. Jeg var frisk hele julen også, hjemme, men jeg ble smittet av influensa i romjulen/etter nyttår og havnet til slutt på Ahus, på isolat. Smittet av et influensavirus som ikke fantes i vaksinen jeg hadde tatt, skikkelig uflaks med andre ord.


Etter Lanzarote desember 2011


Men dette året, DA ble jeg syk på Lanzarote……….og det var ikke uflaks men dumheter. Rett og slett. Men det er faktisk første gangen jeg har blitt syk mens vi har vært i utlandet. Så gjorde jeg det skikkelig også, med 6 døgn på intensiven, legefølge og surstoff hjem…….


Etter Lanzarote desember 2012


Så hva nå? Jeg vet faktisk ikke. Siste hendelsen sitter så i minnet, og det frister ikke å bestille noen ny reise. Kanskje det går over, kanskje reiseforsikringen min nekter meg å reise mer? Jeg har jo noen ”sykegreier” som det må tas hensyn til…….vi får se hva som skjer, snakke med leger, tenke over hva som kan skje osv……..




fredag 4. januar 2013

OPPSUMMERING 2012



Jeg har vært innlagt på sykehus 5 ganger i året som gikk.   Det er ganske mye, men ikke så ille som det høres ut, egentlig…..

Rett etter nyttår fikk jeg influensa.  Jeg hadde tatt influensavaksine men ble smittet av et influensavirus som ikke var med i vaksinen, skikkelig uflaks, ja.  Det ble sykehus i 2 uker, og jeg var veldig dårlig.

I april-mai trodde jeg at jeg hadde knekt et ribbein igjen, og ble innlagt.  Det var ikke noe ribbeinsbrudd, de fant vel ikke akkurat ut hva det var og jeg ble utskrevet etter en uke.   

Det gikk vel bare en uke eller to, tror jeg, så var det innleggelse med smerter og pusteproblemer igjen.  Det var da legene begynte å fundere på om jeg kanskje hadde en sykdom som heter Polymyalgia Reumatica!  Konklusjonen etter flere undersøkelser som utelukket andre sykdommer ble at det var det som var mest trolig.  Fastlegen bestilte undersøkelse hos spesialisten, Martina Hanssens Hospital.

I september ble jeg innlagt der, og etter diverse prøver, bl a ved å ta en bit fra blodåre i tinningen så fant de ut at det var det jeg hadde.  Jeg var innlagt der i fem dager.  Full kortisonkur fulgte deretter.  Symptomene jeg hadde hatt var høy senkning, lav blodprosent og smerter i muskler.
Den kortisonkuren var ganske heftig.  Jeg ble hyperaktiv og aggresiv.  Jeg kunne våkne i firetiden om natta og være rasende rett og slett!!  Stakkars gubben min!!  V hadde blitt advart på forhånd, og det var godt for da var det lettere å takle det.  Neste fase var utmattelse, den kom da jeg var begynt å trappe ned.  Jeg er fremdeles på nedtrapping, dosen pr dag nå er 12,5 pr dag, jeg var oppe i 40 pr dag!!

Femte og siste sykehusinnleggelse ble på Lanzarote, kraftig lungebetennelse, det var ikke det minste hyggelig!!  Nå har jeg prøvd det også, sykehus i utlandet.  Året før, på samme tid var det jo gubben som var innlagt der, så det var jo ikke helt ukjente forhold.  

Mitt nyttårsønske er vel ikke vanskelig å skjønne?  Jeg håper at jeg kan holde meg frisk og unngå å bli lagt inn på sykehus så ofte.  Nå skal jeg i hvert fall forsøke å bli flinkere til å ta hensyn til meg selv når jeg er syk.  Jeg skal bli flinkere til å si NEI, jeg skal bli flinkere til å trekke meg tilbake for å hvile og kanskje ta en liten lur.  Jeg skal ikke legge ut på turer jeg ikke klarer å gjennomføre.  Jeg skal ikke dra ut på steder hvor det er vanskelig for meg å ferdes.  I det hele tatt, jeg skal forsøke å få koblet på hjernen igjen, jeg tror den har vært koblet ut en stund!!