lørdag 27. desember 2014

Lanzarote - askespredning 3. desember 2014

Dagen kom, avtale var gjort for leie av denne fine blå båten som Johannes og jeg hadde sett fra leiligheten vår gjennom flere år. Båten ligner forresten på Stålpetra, vår gamle båt. Mye større selvfølgelig, men de er nok litt i slekt.

Fra Norge var det kommet både slekt og venner, mine søsken, barn, barnebarn.  Vi var 13 personer tilsammen.  Noen hadde gitt meg spørsmål om  kleskode.  Ja, ettersom vi ikke skulle vekke oppmerksomhet var vel dress eller mørke klær noe vi skulle unngå i et shorts- og turistmiljø.  så det ble vanlige klær som passet for en båttur.

Seremoni ja?  Vi fant jo ingen oppskrift på dette på internett eller noe annet sted.  Alt var opp til oss så da var det jo bare å lage sin egen.  Vi ville gjerne spille musikk når asken ble spredd,
Vi gikk til innkjøp av en bitteliten rund sak, en høytaler som ble koblet til mobiltelefonen hvor musikken befant seg som mp3-filer.  Utrolig mye og vakker lyd i en slik liten sak, Den var ikke større enn en håndfull.

Arvid hadde løsnet forseglingen på urnen nesten helt opp, og Marius var den som skulle bære denne med seg ombord.  Nesten alle fikk hver sin oppgave.  Espen hadde ansvaret for kjølebag-ryggsekken med øl og jegermeister, og Gunnar ordnet med musikken.  Ronny og Hans var fotografer, og Arvid, ja han var den som skulle spre asken ut i Atlanterhavet.

Vi skulle være med båten den siste turen for dagen, turen til Puerto Calero, og der skulle vi sette av eventuelle passasjerer før vi satt kursen ut mot havet.
Og så starter all denne utrolige flaksen vår igjen, eller hva det kan kalles.  Det var ingen andre enn oss som gikk ombord i båten i Puerto Del Carmen.  Med andre ord, vi kunne sette kursen rett ut mot havet med en gang.

Det var et utrolig flott vær. Akkurat sånn passe med dønning og duving.  Akkurat slik at vi fikk en ro i kroppen.  Sol, snart solnedgang.  Og plutselig begynner vår gode afrikanske venninne å holde tale til oss mens båten kjørte utover fra land.  Hun fortalte oss om hvordan man oppførte seg i forhold til døden i Afrika.  Der holdt de en fest før vedkommende døde, slik at han eller hun også fikk være med.  De feiret livet!!  Etter at vedkommende var død, så hadde de enda en fest, med glede og sorg.  men mye glede, bare husk på Nelson Mandelas bortgang sier hun.  Og avsluttet med det at i Europa, nei der har de ikke så mye greie på dette med livet og døden. Men hun mente at vi var på riktig spor.



Båtmotoren ble stoppet, Gunnar startet musikken, vi hørte at Johannes sang om Havet og Arvid spredde asken ut i Atlanterhavet.  Det var den vakreste solnedgangen vi hadde sett så lenge vi hadde vært der. Forunderlig hvordan også den ble perfekt.  Selvfølgelig falt det tårer også her, men det var en magisk stemning og så var det så uendelig riktig........og vakkert.......








Etterpå, ja da ble det delt ut øl og jegermeister og Johannes sang Dypvannsseilere, -  og vi sang selvfølgelig med på refrenget, noe gråtkvalt,  må innrømme det, men vi var med i koret -  Skål Johannes!

Båten tok oss en tur oppover langs byen, mot flystripa mens solen forsvant helt, så vi fikk en liten båttur etterpå.  Det gjorde godt.   Og ja jeg hørte nok at noen ølskvetter ble tømt i havet, og det ble sagt Skål pappa før vi forlot båten.

Vi avsluttet kvelden med et felles måltid på en av restaurantene i Gamlebyen.  Ganske lettet over at alt hadde blitt så bra, og at orkanen var borte, og at det var den riktige båten og en magisk solnedgang.



Her er  vår herlige afrikanske venninne, Digna fra Guinea. Hun som alltid stod i baugen på båten når de kom inn til brygga.  Nå steget i gradene til selv å manøvrere båten inn og ut. Tusen takk Digna!! Det er nok disse to personer på bildet her vi først og fremst kan takke for at denne seremonien ble så fin og magisk.......og så værgudene da.

En ting "tok" meg senere, da jeg skulle reise hjem til Norge !! Plutselig ble alt helt galt, jeg hadde reist dit ned med Johannes, og så skulle jeg plutselig reise fra ham?  Helt ulogiske tanker, slett ikke det jeg hadde tenkt på forhånd, at havet skulle være hans grav og at alle skulle kunne legge en blomst på graven hans uansett hvor de var i verden!!

Heldigvis, det har gått over nå, jeg er tilbake til grunntanken, han er overalt hvor det er hav, det er ikke nødvendig for meg å reise til Lanzarote.......

Jeg har laget en ny versjon av Havet, med bilder fra Atlanterhavet, Lanzarote og askespredningen. Teksten er laget av Josef G. Larssen.



Musikken er komponert av Magnar Osland, og det er Magnar og Nozomi som spiller.
Og jeg har vel fortalt det før at hvis dere klikker på bildene i selve blogginnlegget så blir de STORE!!!!!

søndag 21. desember 2014

Askespredning

Min kjære avdøde mann ønsket at hans aske skulle spres på havet utenfor Puerto Del Carmen på Lanzarote.  Det var jo selvfølgelig et ønske vi måtte forsøke å få gjennomført.

Vi kontaktet sjømannskirken på Lanzarote, som igjen kontaktet Det Kgl. Norsk konsulat Gran Canaria, som igjen kontaktet et begravelsesbyrå på Lanzarote, og vips omtrent så var det klarert.

Det er ganske enkelt i Spania dette her, så lenge man unngår offentlige steder og byer/tettbygde strøk. Man trengte heller ikke noe offisielt dokument som bevis på godkjent askespredning.  Vi skulle kontakte begravelsesbyrået ved ankomst for å avtale detaljer vedr. feks leie av båt.

Jeg søkte en del på internett for å finne ut hvordan en slik askespredning kunne foregår, om det var noen type seremoni, rutine, regler, men fant ikke mye.

Reglene i Norge er ganske mye strengere enn i Spania.  Her i landet må man søke på forhånd til Fylkesmannen, og vedlegge kart hvor man har krysset av akkurat der man ønsker askespredningen.  Det er ikke lengre nødvendig at avdøde har erklært seg enig før død, det er nok at etterlatte bevitner at så er tilfellet.

Det stod vel også i de norske reglene at man skulle unngå tettbebygde strøk og offentlige steder samt at man ikke skulle vekke oppmerksomhet på noe vis (?)  Men ellers fant jeg ikke noe om hvordan en slik seremoni pleide å foregå.

Ja da var det jo bare å sette igang og lage sine egne kjøreregler.  Først og fremst, hvordan frakte en urne med seg fra Norge til Lanzarote?  Motsatt vei var ganske vanlig, fra Sydligere strøk TIL Norge, heller uvanlig motsatt.

Vi fikk med oss en del papirer.  Bl annet skrivet fra Begravelsesbyrået som fortalte at dette var tillatt.  Bevitnelse om kremasjon fra krematoriumet, ( på norsk, engelsk og tysk).  Nok en bevitnelse fra Skedsmo Kommune som fortalte at urnen var forseglet, og ellers det samme som på bevitnelsen fra krematoriumet, også denne på tre språk.

Vi fikk beskjed om å gå på "rødt" ved ankomst Lanzarote og vise fram alle dokumentene, Urnen ble plassert i ryggsekken.

Sikkerhetskontrollen på Gardermoen, null problem, Sønn bare sa hva han hadde i sekken, vifta med papirbunken og vips var vi igjennom.

Ved ankomst Lanzarote så forsøkte Arvid sønn å gå på rødt, men der var det lukket og låst.  Kanskje litt uvanlig at noen vil på rødt den veien, inn til Lanzarote?  Han fant noen uniformkledte menn like utenfor, forklarte sitt ærend og sa hva han hadde i sekken og ble bare viftet forbi, alt i orden, bare gå!!

Så langt, alt vel.  Jeg skal nok lage et eget innlegg om min bagasje og erfaring med oksygenapparat på turen..........

Dagen etter ankomst kontaktet vi begravelsesbyrået, vi hadde jo noen spørsmål og ønsker.  På forhånd hadde vi fått navnet på en dame vi kunne kontakte hvis vi trengte tolk.  Det ordnet vi gjennom Nordisk Forening.

I ettertid kan vi jo fundere på om vi kanskje burde ha kontaktet tolken med en gang.  Mannen i byrået var ikke helt stødig i engelsk

Vi hadde en del spørsmål, ettersom vi var 13 stk, pluss byråmann, hvor stor var båten?  Var det toalett ombord?  Kunne Byrået hente urnen på hotellet samt besørge spredningen i løpet av seremonien?   Hvor mye ville dette koste?  Kunne vi spille en cd i seremonien?  Var det noe slags spiller ombord?

Det virket veldig positivt til å begynne med, de kunne hente urnen på hotellet og besørge spredningen, prisen var gått opp fra den vi fikk oppgitt i Norge.  Han visste ikke hvor stor båten var, men trodde den kunne ta 10 personer så det var sikkert greit!!  Han skulle ringe igjen om en halv time.  Vel det gikk to dager.........Imellomtiden var det orkan på Lanzarote, masse uvær.

Han ringte tilbake, nå var prisen gått opp, og Arvid måtte reise inn til hovedstaden og levere urnen, de kunne ikke hente den. ellers, ikke så lett å snakke med ham.  Visste vel ikke noe mer om den båten, men dagen ble bestemt til onsdag 3. desember.  Da skulle været ha roet seg ned.  Avtalte å komme inn til hovedstaden på mandag. enten med taxi eller kanskje buss.

Vi følte vel at kontakten mellom oss ikke var helt god, vi var veldig usikre på hele opplegget, fikk liksom ikke greie på det vi ville.  Hva med musikken?  Hva med antall personer?


Arvid hadde reist en del ganger mellom Puerto del Carmen og Puerto Calero med den fine blå båten som går i rute der,  med vår herlige afrikanske venninne til rors. Denne båten hadde vi fulgt med i mange år, vår afrikanske venninne stod i begynnelsen av disse årene framme i baugen, hun var vel matros da, hoppet i land på brygga.  Nå var hun avansert til - ihvertfall styrmann, for hun hånderte båten alene, med en ny matros til hjelp da.

Tanken spirte og grodde, hva om vi får leie denne båten?   Det hadde jo blitt helt riktig på alle måter? Arvid spurte, fikk en en pris og en avtale.  De hadde hatt et slikt oppdrag uken før også, askespredning på havet utenfor Puerto del Carmen.  Vi to Arvid og jeg ble enige om at om vi måtte betale begravelsesbyrået uansett pga kansellering i siste øyeblikk, så gjorde vi heller det for å få det hele slik det skulle være. Her var det god plass, toalett ombord, henting og avsetting på brygga rett nedenfor hotellet. Musikk måtte vi ordne selv, noe som ikke var vanskelig med dagens teknologi!!

Mandag ble det en telefon til begravelsesbyrået med beskjed om at vi kansellerte, vi hadde funnet andre løsninger.  Det virket faktisk som om de ble veldig lettet, og vi skulle ikke betale noen verdens ting til dem.  Puhh  ja de var vel kanskje litt plaget av språkvanskeligheter de også.

Selve askespredningen må jeg nok lage et eget innlegg om, det kommer snart........med masse bilder.


onsdag 12. november 2014

Utdanningsforbundet.....

Det er så mye rart man kan møte i en slik situasjon som jeg er i og har vært i.  Jeg har vel tidligere skrevet om min "samtale" med Skype og Facebook.  De startet samtalen med å kondolere.

Det var usedvanlig.  Jeg har vel hatt samtaler og eposter med veldig mange og det er svært få som kondolerer.  Kan faktisk ikke komme på flere enn de to jeg nevnte her, jo Blaker Sparebank har vel fremdeles høfligheten i behold.

Utdanningsforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen for fagfolk i skole og barnehage.   Min avdøde mann var medlem der, og vi hadde innbo- reise- og ulykkesforsikring gjennom dem.

Fra dem fikk jeg følgende "hyggelige" brev som startet slik:

Vi har mottatt melding om at xxxxxxxxx  personnummer xxxxxxxxx, er gått bort. Alle forsikringer vil dermed opphøre. 

Forsikringene vil opphøre fra 31.12.2014, det stod også i brevet.   Hyggelig brev, ikke sant?  Jeg har hørt om fagforeninger som yter litt støtte til begravelser, men her er det tydeligvis tvert motsatt, du skal ikke komme her og komme her..............trodde nesten at etterlatte kunne få videreføre slike forsikringsordninger.






søndag 9. november 2014

Vanskelig----

Fra det ene til det andre.  Sist skrev jeg om takknemlighet.  Nå har jeg plutselig fått det for meg alt som er vanskelig.........og da er det en ting jeg er litt opptatt av.

Det er så mange som sier:  Bare si ifra hvis du trenger hjelp til noe!!!  Det er faktisk veldig vanskelig å si ifra når man trenger hjelp.  Jeg føler meg veldig masete, jeg føler at de som kommer innom her blir utnyttet. Jeg liker absolutt ikke å spørre om noen vil ta med seg søppelposen når de går.........

Dessuten er det så vanskelig å spørre hvis svaret er at det ikke passer akkurat der og da.   Skulle gjerne ha hjulpet deg men ikke akkurat nå.........Hmm det er vanskelig.  Og det svaret kommer faktisk rett så ofte hvis man drister seg til å spørre noen om hjelp.

Det er kanskje litt for lettvint å slenge ut den bemerkningen :  Si ifra hvis du trenger hjelp til noe!!! Det henger i luften, og har man sagt det, så kan man ha god samvittighet,, man har jo tilbudt seg å hjelpe, ikke sant?

Nei, hvis noen vil hjelpe til med noe, så kom med skikkelige forslag:

Tips kommer her:
Trenger du noe på butikken?
Vil du være med og handle?
Skal jeg ta med søpla for deg?
Skal jeg tømme papiresken din.?
Skal jeg bære inn hagemøblene dine?
Vil du være med på konsert?
Skal jeg komme en tur og drikke kaffe med deg?  Jeg tar med strikketøy og kaffemat!
Vil du spise middag med oss?  (det er utrolig trist å spise middag alene, derfor ber jeg ofte middagsgjester hit).


Jeg er da heldig som har noen rundt meg som kommer med disse spørsmålene, men jeg er jo ikke alene her i verden, det finnes flere rundt oss som kan trenge en håndsrekning av og til......



fredag 31. oktober 2014

Takknemlighet.......

Det er så mye å være takknemlig for at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.  Dette kan ikke bli en prioritert rekkefølge.  Det blir omtrent som å trekke lapper fra en hatt!!


Friskmeldt fra lungekreft........tirsdag var jeg på Ahus, den aller siste kontrollen etter min lungekreftoperasjon.  Tenk på det, jeg er en av de 12 % som fremdeles er i live 5 år etter at jeg fikk diagnosen lungekreft.  Er det ikke fantastisk? Sprirometri viste en lungekapasitet på 27 %. dvs høyere enn sist.  Jeg ba om å bli innskrevet igjen, på lunge/kolsavdelingen.  Jeg syntest det ble litt skummelt å være uten disse kontrollene, at ingen skulle sjekke kapasitet og medisinering det var litt "ensomt" selv om jeg har en fantastisk fastlege så er han ingen lungespesialist..  Og jo da, jeg vil få innkalling til lungepoliklinkken på Ahus en gang i året, veldig bra. Hmmm jeg er jo fremdeles alvorlig "syk" med bare en lunge og skal unngå infeksjoner så godt som mulig.



Solgt Stålpetra til en verdig ny eier -    Joda på samme tirsdag som jeg ble friskmeldt og utskrevet solgte vi Stålpetra, og nå havner hun i Arendal.  Den nye eieren sier at han bare måtte kjøpe henne, for dette var båten han ville og skulle ha og han gleder seg som en unge til å ta fatt på båtlivet med damen vår.  Ingenting ble skjult, av skavanker, rust og manglende vedlikehold.  Den nye eieren kunne se mulighetene, tvers gjennom alt dette.  Han hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe båt enda, men bare måtte......og vi er så glade for at akkurat han ville ha henne.  Det var noen andre også på banen. Det hadde nok blitt ganske traumatisk utover vinteren tror jeg, hvis noen av de andre hadde fått tilslaget.

Pasientreiser og trening.   Tenk på dette også:  to ganger i uken blir jeg hentet av taxi her utenfor huset og jeg blir kjørt til treningssenteret hvor jeg trener i en time.  så står det en taxi utenfor og kjører meg hjem.  Jeg betaler ingenting for trening og transport.  Er det ikke helt utrolig?  Og det beste, husk vi er svake mennesker alle sammen, jeg kan ikke skulke treningen.  Det blir så omstendelig og tullete å ringe pasientreiser og avbestille taxi.  da er det like greit å bare komme seg avgårde.  En av mine taxisjåfører sa forresten, i spøk, at det er ikke lov å avbestille pasientreiser for å skulke, he he.   Så jeg skulker ikke.  Jeg er så frisk som aldri før, og det kan nok bl a skyldes at jeg trener jevnlig.  Jeg har jo vært på Glittre og lært dette, hvor viktig det er.  Det er altfor fristende å bli sittende i sofaen og strikke på denne årstiden.........



Huset vi bor i.  Jeg er så glad for at vi tenkte på det at vi kom til å bli gamle og skrøpelige en gang. Huset vi fikk bygd i 1996 er tilpasset rullestol overalt. Her er omtrent alt på en flate, og ingen dørterskler eller hindringer noe sted innendørs.  Utenfor er det asfalt og stein, flott underlag for rullestol der også.  Jeg har vaskehjelp annen hver uke, og klarer fint å holde det noenlunde ryddig underveis. Jeg spretter jo rundt her inne uten problemer, blir jo selvfølgelig andpusten men har lært meg å ta meg inn igjen, ganske raskt.  Det får vel bli lenge til jeg får oksygenbehov ved aktivitet, som det heter.  Jeg tenker av og til på hvor vanskelig livet ville ha vært hvis vi fremdeles hadde bodd der vi bodde før, i et rekkehus fra seksti-tallet.
Jeg ser at jeg hele tiden bruker begrepet "vi".  Det tar nok en tid før jeg skjønner at det ikke lengre er vi, men jeg............


AFP den gangen i 2005   Jeg ble uføretrygdet pga Kols i 2005 og da gikk gubben av med AFP 62 år gammel..  Fordi...vi ville reise mye til varmere strøk om vinteren.  Mange advarte oss, økonomisk, vi kom til å tape så gruelig mye penger på dette!!!  Pensjon og lønn og alt mulig ville bli så mye lavere.  Heldigvis, det brydde vi oss da ikke om.  Man må alltid snu tankene sine, og for oss måtte vi tenke på om vi kunne klare oss med det vi fikk utbetalt.  Vi kunne ikke tenke på det vi eventuelt ville tape i pensjon mange år fram i tid..Vi fant ut at vi fint kunne klare oss med det vi fikk utbetalt.  Turene sydover ble veldig billige, selvfølgelig, vi kunne reise når tilbudene var der.  Fordeler var det jo også med båtlivet, vi kunne dra ut når været var bra, og dra hjem når været ble dårlig.  en lykkelig tid!!!  Vi måtte ikke vente til vi hadde ferie og fri fra jobben.  Tenk om gubben hadde ventet til han ble 67 med å gå av med pensjon?  Da hadde det ikke blitt mange år som pensjonist.



Johs fikk 70 friske og lykkelige år og et dårlig år.     Vel, da jeg var som sykest, det var vel egentlig ikke noen lykkelige år.  Men lykken lå i det at han kunne være hjemme med meg, og ha sin helse i behold når jeg trengte hjelp som aller mest.  Han fikk diagnosen tykktarmskreft i sept 2013 og han døde i august 2014.  Det gikk veldig fort.  Han var oppegående her til en uke før han døde. Jeg ser meg rundt blant venner og kjente.  Det er så utrolig mange som sliter og strever i flere år, med cellegift, smerter, angst.  Når det først skulle være slik bestemt, at han skulle dø av kreften, så var det godt at det gikk så fort.
Vi har opplevd så mye og vi har hatt så mye moro i livet vårt sammen. Det blir mye minner med scanning av alle lysbildene våre.  Fotografering er forresten noe som fremdeles er en stor aktivitet, og mange "bildevideoer" er laget og lagt ut på youtube.  Der er navnet mitt "eljonorway", det er bare å søke etter det.

Fire unger og ni barnebarn -  det er rikdommen det!!  Ofte er vi samlet alle sammen, og da kan det faktisk bli ganske så bråkete.  Det er sterke og egenrådige mennesker dette her.  Alle har en mening om det meste, ja det er jo slik vi er.  Men vi liker å være sammen, og er det så ofte vi kan.  til jul og nyttår blir det samlinger igjen.  Den eneste som ikke kommer er Sara og Nozomi..  Sara får vel ta det igjen når hun blir større, det er litt langt for en liten på halvannet år, med tidsforskjellen også å ta hensyn til.  Men ellers kommer Harald fra Japan, jentene fra Sverige og gjester fra Bergen.  Jeg sitter ikke alene her, gjemt og glemt akkurat, jeg er så takknemlig..........


Jeg er så takknemlig for at det ikke er skikkelig vinter enda.  Jeg kan fremdeles kjøre ned til sentrum i min fine elektriske rullestol.  Det er så utrolig godt å komme seg ut i frisk luft selv om jeg ikke lengre kan gå avgårde på egne ben lange strekninger.  Rullestolen er et flott hjelpemiddel.  Jeg har den stående ute i annekset vårt, enkelt å trille den ut.  Med den kommer jeg meg omtrent overalt hvor jeg har ærender.  Jeg handler, henter post, går på kafe, drar på tur for meg selv.  Og selvfølgelig, jeg kan dra ut med andre som går normalt raskt uten at de må vente på meg hele tiden.  Når snø og frost dukker opp må jeg nok dra fram TT-kortet mitt.  Ja for jeg har jo det også, drosje gratis for opptil en viss sum hvert halvår.  Er det noen sak?

Elins fine takknemlighetsbok. Det er min gode venn Elin som inspirert meg til å lage dette innlegget.. Hun bruker noe hun kaller takknemlighetsbok når ting ser for mørkt ut.  Der skriver hun ned minst tre ting hun er takknemlig for.  Det kan  av og til være helt enkle og banale ting som å orke noe.  Hun bruker boken også til å kikke tilbake i, for nytt påfyll.  I den boken er det kun takknemlighet.  Alt det vonde blir skrevet på ark og brent etterpå, da blir hun ferdig med det.

Jeg skal bruke innlegget mitt her på samme måte, lese i det når tunge og mørke tanker tar tak i meg, for det gjør de jo av og til...........







mandag 27. oktober 2014

Norwegian, Slettmeg.no, Facebook og Skype



Jeg har opplevd mye rart i forbindelse med endring av navn og abonnementer ved min kjæres død.  Det har jeg da beskrevet i blogginnlegg og mange andre steder. Telenorsaken har jeg videresendt til Datatilsynet. Bankkontoen er det neste jeg skal ta fatt på, jeg må ha innsyn i hva som skjer på konto for å kunne overholde mine forpliktelser.

Heldigvis, det finnes positive hendelser også, og der må jeg bare trekke fram Norwegian først og fremst.  Min mann hadde Norwegiankortet.  Dette er et kort som egentlig er kredittkort, - , Visa.  Hver gang man handler og betaler med dettte kortet så får man cashpoints som kan brukes til kjøp av flybilletter.  Da han døde så stod det jo en del på den kontoen, både saldo og points.  Jeg skrev et brev, sendte med skifteattest og ba dem om å overføre cashpoints til min konto, og slette hans konto. Jeg betalt jo inn det som stod som gjeld.  For ikke lenge siden fikk jeg melding om at dette var utført, Cashpoints var overført til meg og kontoen slettet.  Et hyggelig, enkelt og lettfattelig brev.  Og mine poeng for å kjøpe flybilletter økte, enkelt og greit.  Det var veldig overraskende at jeg fikk overta hans poeng, jeg hadde neste trodd at de var tapt.

Jeg bruker mitt Banknorwegian kort til ALT innkjøp.  Enkelt sagt, alt jeg handler, enten på butikken eller på nettet blir kjøpt gjennom dette kortet.  Man må ikke handle på kreditt heller hvis noen har motforestillinger mot det.  Det går an å sette inn en sum hver måned som man kan handle for. Uansett, handler man på kreditt, så MÅ man ikke glemme å betale fakturaen ved forfall.  Glemmer man det så kommer det jo renter i tillegg og da er jo bonuspoengene ikke mye verd.

Fakturaen jeg får ved månedsskiftet (på e-post selvfølgelig) den hjelper meg å holde rede på hva jeg har brukt penger på, hvor mye til mat, klær, apotetk, div div.  Vi har kjøpt noen flybilletter for disse poengene de siste par årene.

Dette er ikke et sponset innlegg, jeg får ikke noe betalt for å skryte av opplegget, men jeg synes de fortjener det, både fordi det er så enkelt å bruke og fordi de behandlet et dødsfall så enkelt og fint.  Men hvis noen vil hjelpe meg å oppnå flere poeng her så kan de skaffe seg dette kortet via min vervelink som finnes her.  Da får jeg 200 points for hver som får kortet og tar det i bruk.

Verve, Banknorwegian


Enda mer positivt:  Det finnes en webside som heter slettmeg.no, meget aktuelt for mange av mange årsaker.  Jeg hadde jo hånd om en skypekonto som skulle slettes og fant fram oppskriften.  Det forgikk via chatting med en hyggelig dame på andre siden, Grace, og hun startet seansen med å kondolere meg!!!  Jeg hadde jo da skrevet at jeg ønsket å slette min manns avdøde konto.  Hmmm har Telenor kondolert?  eller Hafslund??  Nei de gjør vel ikke slikt i Norge.  Vel. skypedamen gjorde det, og hun hjalp meg gjennom diverse spørsål,Alt var på engelsk men det gikk bra likevel.
Jeg kunne se at han stod på min kontaktliste fremdeles, men jeg slettet bare  navnet fra min liste.  Uansett, jeg fikk melding om at kontoen var "død" og ikke kunne pålogges på noen måte.

På Facebook hadde jeg to valg, enten "fryse" kontoen slik at alle bilder og opplysninger ble stående, eller slette kontoen.  Jeg valgte å fryse den, Der var en del album og bilder som kan være fint å ta vare på.  Jeg har ikke hørt eller sett noen endring siden jeg sendte dette, men det kommer nok etterhvert.  Kanskje velger jeg å slette kontoen senere..

Jeg legger ved reklameteksten for Banknorwegian.kortet, selv om jeg ikke får betalt for det.....man må jo ikke ha betalt for alt man gjør, jeg må jo bare fortelle om det jeg er veldig fornøyd med!!!




Verv en venn og få 200 CashPoints


Nå kan du anbefale Norwegian-kortet til venner og familie. Du får 200 CashPointsfor hver person du verver og som får sin søknad innvilget.
De du verver får 200 CashPoints første gang de tar kortet i bruk.
Du kan verve så mange venner du ønsker og hver vervede person kvalifiserer for vervepremie. Du må selv ha kredittkort fra Bank Norwegian for å kunne verve.
Tips noen du kjenner om å søke kortet via din personlige vervelenke. Dersom søknaden skjer via denne lenken vil du automatisk bli tildelt vervepremie straks søknaden er innvilget. Du kan sende den samme lenken til så mange bekjente du ønsker. Din personlige vervelenke er

https://www.banknorwegian.no/Verve/3FOMER4T

Anbefal kortet til dine venner og motta 200 CashPoints i vervepremie for hver venn som skaffer seg kortet. Dine venner vil også få 200 CashPoints første gang de begynner å bruke kortet.


lørdag 25. oktober 2014

Askespredning på Lanzarote


Nå endelig begynner de fleste brikkene å falle på plass.  Som dere vel vet så blir det askespredning på Lanzarote første uken i desember.  Det var noe Johannes ønsket selv. Meditek, firmaet som skal ordne med surstoffapparat til meg på flyet, og tillatelse til å reise med dette, de ringte meg i går.  Alt var så godt som i orden.  Jeg har jo vært litt engstelig for at dette skulle bli noe kluss slik at jeg måtte bli hjemme og alle de andre reise uten meg, men nå ser det ut som alt blir i orden..

Vi har kontakt med det norske konsulatet i Spania, og de har formidlet kontakt med et begravelsesbyrå på Lanzarote som vi skal kontakte med en gang vi ankommer øya.  Da skal vi bestemme hvilken dag, og byrået leier båt.  Det er jo litt væravhengig dette, skal jo helst ikke blåse storm når vi skal ut på havet.

Reglene er ganske greie, askespredning  er tillatt overalt unntatt på alle offentlige steder og by/tettbygde strøk.  Vi skal jo ut på sjøen og det er ganske uproblematisk.  Askespredning blir faktisk mer og mer vanlig i Norge også.  Det uvanlige med vårt opplegg er jo at vi går "feil" vei.  Som oftes blir urner fraktet fra Syden til Norge, ikke motsatt slik som vi gjør det.

Jeg og sønn skal reise 24. november.  Så kommer det 8 stk den 1.desember.  8, desember reiser de fleste hjem igjen, men ikke jeg,  Jeg, datter og svigerinne skal bli der til den 15. desember.  Det blir da tre uker for meg, og jeg krysser fingre, tær, setter kryss i taket og overalt og håper jeg klarer å holde meg frisk både før, under og etter.............

Hvis det er noen fler som vil bli med, så er sjansen der akkurat nå.......på vårt hotell er det fullt, men det finnes plutselig andre muligheter, sjekk denne linken jeg har lagt ut her under, men det haster, siste frist er mandag morgen.

Startour har denne helgen flotte tilbud til Kanariøyene.  Jeg fant bl a en reise til lanzarote, Puerto del Carmen en uke - 1/12 - 8/12 for to personer, totalt kr 4596,-.  Billigere kan man nesten ikke få det.  Men det MÅ bestilles innen mandag 27.10 kl 09.00.  Reiseperioden for alle disse tilbudene er 1/12 til 16/12.  Vi har jo bestilt for lenge siden, og det ble dyrere enn dette.Slik er det bare med tilbud som plutselig dukker opp.  Kanskje noen andre kan benytte seg av dette, og kanskje vi møtes på Lanzarote den uka. Tilbudene finner du her, men husk, det haster!!!!!

Reise til Lanzarote



onsdag 22. oktober 2014

Verifisering














-bare noe jeg måtte gjøre for å komme inn på blogglisten.no igjen.  Så derfor, jeg legger ut et bilde her, så blir det noe å se på, men gå gjerne inn på blogglisten.no, link øverst til høyre.  Masse fine kategorier og spennende lesestoff.  Jeg har også blogg på reise, og den heter Eljosreise.  Mye lesestoff der også.  Og nå kan man få laget bok fra reisebloggen også, det skal bli noen fine bøker ja...........









mandag 20. oktober 2014

Ta oss med på flyttelasset, en siste hilsen........

Ta oss med på flyttelasset, ja det var en hilsen fra Hafslund til min avdøde mann!!

Jeg måtte nesten svare og si at jeg trodde ikke at han kunne gjøre akkurat det, ta Hafslund med seg.

Det står i mailen at de har merket seg at han har "flyttet"  Det står følgende:  " Vi ser at du har flyttet og vi vil gjerne levere strøm til deg også i din nye bolig.  Vi ønsker å tilby deg avtalen XXXXX som er en av landets billigste strømavtaler.  Bestill XXXX i dag.

Ja ja, saken er den at jeg sendte mail til Hafslund og fortalte at min mann var død og at jeg ønsket at strømabonnement og målerleie ble endret til mitt navn.

Mailen ble nok mottatt, for her om dagen fikk jeg telefon der de fortalte at min manns abonnement måtte avsluttes og det måtte opprettes et nytt i mitt navn.  Ja vel, bare dere ikke kommer her og kniper av strømmen for et par dager så er det helt  orden det, sa jeg.  Nei da, de skulle ikke stenge strømmen.  Jo for nå har jeg opplevd så mye rart i denne forbindelsen, med navneendring.  Fra Lisenskontoret fikk jeg hyggelig melding om at NÅ hadde jeg ikke lisens, nå var det ulovlig å se på TV.  Avisen ble stoppet noen dager, det tar jo sin tid å endre navnet på et abonnement.  Canal Digital har returnert betalingen for siste faktura, men jeg har de TV fremdeles, så det er vel i orden.  Fikk "vakker" melding fra biltilsynet også med advarsel om at NÅ var vi uten bilforsikring, grøss og gru....

Mailadressen som ble sperret og slettet har jeg jo laget et eget innlegg om, men der lurer jeg på å lage litt bråk når ting har lagt seg litt her og det ikke er så mange baller i lufta.

Min manns lønnskonto er fremdeles sperret og lukket og låst.  Kanskje jeg kunne ha fått åpnet den?  Jeg vet ikke, har ikke hatt bruk for den, så det får være til det ordner seg av seg selv.  Men dere der ute som har felles konto, slutt med det, det er problemer problemer.........

I går skrev jeg om at jeg var i ubalanse.  Jo da jeg er nok det, jeg fikk omtrent sammenbrudd, gråt og raste fordi avisen ikke var i postkassa!!!  Det var vel da jeg selv forstod at jeg var noe ubalansert og ute av kontroll.

Men slikt som dette, med denne mailen i dag, det gjør meg ikke oppskaket.  Jeg blir bare skrekkelig forundret og en smule engstelig over hvor tilsynelatende vanskelig  vår digitale verden har blitt.  Jeg er ganske sikker på at hadde dette vært for mange år siden, før internett og data så kunne et menneske ha endret dette abonnementsnavnet kun med hjelp av et hode på plass - og en blyant.    Det hadde nok heller ikke blitt sendt ut en slik melding:

Ta oss med på flyttelasset!!!

Er vi fullstendig på feil spor og på vei til noe vi ikke lengre kan kontrollere? 


søndag 19. oktober 2014

I ubalanse

Jeg er nok helt i psykisk ubalanse for tiden.  Jeg sier ting som jeg ikke mener.  Jeg mener ting jeg ikke sier.  Og for å forverre det enda litt, jeg mener ting jeg slett ikke mener.  Jeg skjønner det jo til og med selv, at dette mener jeg ikke, det som jeg sier og tror.

Det er ganske forvirrende, og jeg håper og tror at det vil gå over.  Det er jo slett ikke lett for mine omgivelser, de mennesker jeg omgås, det  å kunne forstå og takle dette, men de er tapre og gode.

Så langt har jeg ikke blitt uvenner med noen, men det kan være nære på av og til, når jeg sier ting jeg ikke mener, og er ufattelig stresset og hysterisk.

Jeg får jo fremdeles mine gråtetokter, og det er vel naturlig.  Plutselig er jeg der igjen, i sykerommet på Ahus  og der ligger Johannes, og jeg når ikke inn til ham.  Jeg ser bare at han strever med å få kontakt med meg, men klarer det ikke.  Det var slik det var.......og det kommer av og til.  Og det gjør så inderlig vondt.  Det verste, eller vanskeligste er at dette kommer over meg hvor som helst. Jeg holdt på å knekke fullstendig i treningssalen på fredag, av alle ting.  Jeg må faktisk ta meg sammen.

Jeg sover dårlig, våkner i fire-femtiden og da kommer alt over meg igjen.  Ikke bare dette med sykdommen og dødsfallet, men alle andre problemer rundt meg, alt kommer da, Morgenangsten kalles det visst.  Jeg klarer å ligge til sånn seks, men da kan jeg likegodt stå opp.  Dvs noen netter har jeg nå tatt innsovingstablett, for å ta meg inn igjen, og det har virket bra.

Kanskje det hjelper å komme med i en sorggruppe?  Eller timer hos psykolog?  Eller bare ta tiden til hjelp og la det komme når det kommer?

Jeg vet ikke helt..........men håper veldig at mine omgivelser ikke tror på alt jeg sier for tiden.......



torsdag 16. oktober 2014

Campingtur i 1974

To familier, fire voksne, åtte (!) unger, to gamle biler.  Den ene bilen manglet blinklys til den ene siden, og den andre bilen måtte fylle vann hver halve time.  Den minste ungen var bare 6 mnd, så vi mente selv vi burde holde oss innen en radius på ca to timer hjemmefra, sånn i tilfelle at vi måtte avbryte turen.

Joda, nøye planlagt, med ring i kartet, to  timers omkrets og så var det bare å velge.  Det ble jo selvfølgelig UTLANDET - Sverige og Arvika. Stor stas den gangen det, Harry-turer var populært også da.  Men det var vel helst det å dra til utlandet som var det største, ikke selve handleturen.

Kjøreturen var som de fleste turer på syttitallet, ingen bilbelter, ingen barnesikring.  Hun koser seg fælt bak i bilen her, storesøster som får låne lillebrors bag!!  Og legg legg merke til alt det rotet, huff og huff.  Mye man må ha med seg på tur med fire unger.......


Handlestopp, det må til skal det være ordentlig utenlandstur.  Ungene fant nok masse "fremmedartet" godis til lørdagskosen sin her.  Det var ikke akkurat hver dag vi kjørte til Sverige!!


Og så har vi han som gikk i tøfler hele den sommeren.  Det ser jo veldig behagelig ut, ikke sant?  Og hva er egentlig forskjellen på tøfler og sko, er det ene noe bedre egnet enn den andre, en varm og fin sommerdag?  Nei da, han fikk ha på tøflene han, og var blid og fornøyd.  Ny bil har han fått også......




Fine telt har vi, dvs det var vel ikke akkurat standarden på de fleste andre dette her, Vi var nok litt gammeldagse.  Vi hadde fortelt, og det fungerte veldig bra.


På sin første telt og campingtur, 6 mnd gammel.    Han var så utrolig rolig og snill, hele tiden.  Kanskje var det fordi han hadde noen rundt seg og nær seg hele døgnet? Syttitallsfargene er med, både i sparkebukse og teltduk!!!


Ja se nå bare her hvor lykkelige babyer blir av å få være med på kummerlige teltturer uten luksus i det hele tatt!


Vakkert i Arvika, og legg merke til andefamilien som ikke lar seg skremme bort av badegjestene.




Deilig med sommer og teltur og badetur


Her inne mener jeg at det fantes både tv-stue og kjøkken som vi kunne bruke ved behov.


Denne gutten var også glad, han fikk lov til å leke i bilen!


Teltleiren vår, og dette er en tur som ungene virkelig husker tilbake til med glede......


Fremdeles kjempeglad!!!  Og sånn førti år etterpå så drar denne gutten fremdeles på telt og campingtur, I Japan, med motorsykkel.  Og det er ikke så helt vanlig aktivitet i Japan det, tror han må ha fått noe inn i blodet denne sommeren........


Ja det var en fin tur, og vi hadde flere slike.  Det hendte vi hadde med oss kano også, på taket, men det var da vi hadde fått oss større bil, Ford transit, en liten minibuss.  Kanskje jeg må lage en liten reportasje om våre turer til Brandbu også, hytteleie ved Randsfjorden,  hmmmmmmmm.  Og du vet at hvis du klikker på bildene så blir de mye større og du kan se alle på rekke og rad!!!







tirsdag 30. september 2014

Søksmål fra det hinsidige??

Det er nesten ikke til å tro, og jeg vet heller ikke om jeg skal tro på det.  Men jeg har dobbeltsjekket og dobbeltsjekket.  Jeg får ikke noe skriftlig, de bare ringer til meg, fra Telenor.  Ikke fra det hinsidige.

Det har seg slik at min mann døde for en måned siden.  Vi hadde hver vår mailadresse, det var bare en dum ting med det, hele bredbåndsabonnementet stod i hans navn. Adressen,internett og e-post fikk vi i 1998, det er noen år siden det......Jeg sendte navneendring for å kunne legge efaktura på min bankkonto.   Plutselig en søndag ettermiddag så var eposten sperret,  Ingen reaksjon, kom ikke inn, fikk ingen epost, kunne ikke sende heller.  Mandag, jeg ringte 05000 og fikk da svar, ja da.  Jo da.

Eposten var sperret, nye regler fra datatilsynet, hadde med personvern å gjøre.????   Ja vel.  Hva betyr nå det da?  Jo det var nye regler i forbindelse med skilsmisser og samlivsbrudd.  Ja men hva med skilsmisser og samlivsbrudd som skyldes dødsfall da?   Hun kunne ikke svare, og jeg ble faktisk så satt ut at jeg takket for meg og la på.  Senere sendte jeg en skriftlig melding om dette, til Telenor. Jeg skrev som sant var at jeg hadde da arvet både eiendeler og gjeld, og antageligvis også post.  Tilbød meg å sende dem skifteattest.   Fikk svar om at de skulle ringe meg tilbake.

Det gjorde de, og jeg fikk en ny forklaring, som egentlig gikk ut på det samme.  Nye regler, Telenor kunne bli saksøkt hvis de åpnet opp for at "andre" skulle lese sensitiv post!!!..

Jeg måtte jo bare spørre, om hun telenordama virkelig trodde at min avdøde mann kom til å saksøke Telenor, fra hvor han nå enn måtte befinne seg?   Hun ble svar skyldig.

Nå har det seg også slik at vi hadde masse E-fakturaer knyttet til den eposten.  Der kom det meldinger om at efakturaer var ankommet til bankkonto, som selvfølgelig også var sperret.  Ikke enkelt dette her!!   Slett ikke så enkelt å være digital som de vil ha det til.

Og ikke nok med det, vi hadde også en hjemmeside tilknyttet dette abonnementet.  Den har vi hatt siden 1999, og den var ganske innholdsrik.  Denne også er slettet, og ifølge Telenor, vil den aldri bli opprettet igjen!!  Ddet er greit det, jeg har alle sidene i kopier og kan legge den ut på nytt hvor som helst, hvis jeg vil........

Jeg har nå ordnet opp i det meste.  Banken min, som heldigvis er en liten bank bemannet med ordentlige mennesker slettet alle e-fakturaer på min manns konto.  Nye avtaler er inngått, ny epostadresse har jeg fått, og meldinger er sendt hit og dit.


Men NÅ forventer jeg faktisk at det skal stå en liten mann utenfor postboksene på Bunnpris, med et skilt:  POSTTILSYNET, og han skal passe på at jeg heller ikke får tilgang til post skrevet på papir som har adresse til min avdøde mann.  Det kan vel ikke være forskjell på epost og brevpost??
Tegningen er hentet fra powtech.no



søndag 21. september 2014

Oppvekst i Trikken

Det ble en fin oppvekst for alle barna som bodde her i disse rekkehusene.  Ja det hendte vel at de flyttet, men det var ofte bare til nybygde rekkehus rett over gata, eller til nybygde eneboliger i nærmeste nabolag.

I Trikken som disse to husene ble kalt, der bodde det en tid 20 unger.  Og av åtte mødre så var det vel bare en som var ute i arbeid, og hun var lærer.  Men dattera hennes ble værende "hjemme", ihvertfall en stund ettersom jeg ble hennes dagmamma. 

Ungene trengte selvfølgelig ingen barnehage, hva skulle de vel med det?   Her satt det jo 7 "Tanter" på rekke og rad.  Var det noen som måtte et ærendt til lege, tannlege, butikk eller noe annet viktig så var det nok av reserver som kunne påta seg ansvaret også for andres unger den stunda.

Vi kom fra alle kanter av landet, og alle pappaer jobbet på Sørumsand Verksted.  Vi ble hverandres familier, de fleste hadde jo familien sin langt borte.  På syttitallet var det ikke fullt så enkelt å bare slenge seg på et fly med en billigbillett fra Norwegian til hjemplassen nordpå, eller til vestlandet.

Ungene var utrolig kreative.  Om vinteren ble det laget en rundløype på sletta bak husene, og der samlet de kilometer til skimerket sitt, runde etter runde.  Det hendte at de arrangerte skirenn også, med innlagt hopp!!  Da måtte alle mødrene stille opp som deltakere, og stor stas for de ungene som hadde en mamma som vant, he he.  Ja ungene deltok jo selv også. De ble kanskje inspirert av Sørumsand Verksted som årlig arrangerte skiløp for alle ansatte med barn.

Om sommerene var de om mulig enda mer aktive.  Loppemarked til inntekt for barna i Afrika, stor stas og fine lopper.  Det var bare for oss å stille opp.  De tok inn 12 kr denne gangen.....


 
Svømmebassenget på Kuskerudnebben var også flittig brukt, men der var jo vi mødrene med.  Vi lastet opp niste, stoler og pledd på syklene.  Hele dagen ble vi der nede ved Glomma, og gubbene kom dit direkte fra jobb.  Slike dager ble det middag om kvelden.  Ungene våre ble flinke til å klare seg i vannet.  Og alle husker vel Hoika som puslet og stelte med både basseng, renhold og svømmekurs?  Det var noen herlige dager for både store og små. Jeg har nå fått høre etterpå at det hendte de tok seg en svømmetur i selveste Glomma også, da de ble større, og da de var der nede alene, ja ja, det gikk jo bra det også.........

17. mai ble feiret på barneskolen.  Mange av oss kom fra større byer og syntest det var litt stusslig at feiringen var slutt så tidlig.  Vi var vant til ettermiddagsfeiring med borgertog og jubel.  Vel, ungene våre fikset det også de.  De inviterte til ettermiddagsunderholdning på sletta vår.  Vi satt pent og pyntelig på stoler, på rekke og rad, og ungen hadde stort program.  Aldri glemmer jeg den operasangerinnen som ikke ble operasangerinne men ingeniør. Der gikk operaen glipp av et stort talent!!

Midtsommer ble feiret skikkelig. Vi gjorde som svenskene, valgte lørdagen nærmest 23. juni.  Søkte om tillatelse til å brenne bål, og stor fest ble det.  Alle fra Trikken og fra alle boligene rundt rekkehusene
Vi satte opp langbord og tok med oss mat og drikke, store og små.  Vi forsøkte å være oppe så lenge at vi kunne se soloppgangen, det var liksom målet, og det klarte vi da også, noen ganger.......Nå var jo ikke sola så lenge borte akkurat på den årstiden, så det var jo ikke den helt store prestasjonen, men kjekt å ha et mål.



Det hendte ihvertfall en gang at de ble oversvømmelse bak husene.  Det var så mye vann at man kunne padle en liten kanotur, men før noen fikk ut kanoen var det en liten pjokk som kom flyvende inn til mamman og ropte; Hvor er dykkermaska??   Mamma , mamma jeg kan svømme!!!   Jo visst, på den tiden hadde ungene noen herlige bobledresser, og dette var jo vinter/vår så dressen var på plass.  Det viste seg at man kunne bruke dressen som flyteplagg.  Gutten hadde ramla uti, eller gått frivillig, hva vet jeg, og resultatet var at han fløt på dressen og trodde dermed at han kunne svømme.  Det ble nok ingen ny tur med dykkermaske den gangen nei.......

Jo det var en fin tid, dette tiåret før alle mødre ramlet ut i arbeidslivet og alle ungene havnet i barnehage......men alt til sin tid heter det jo, og jeg er sikker på at de neste ungene husker sin barnehagetid med like stor glede som ungene i Trikken husker sin oppvekst.  Det var jo på en måte en barnehage det også.......

På facebook har jeg fått mange fine kommentarer til dette innlegget, og ett av dem limer jeg inn her.  Det er fra en av dem som vokste opp her, like gammel som min eldste sønn.  De holdt sammen, gikk i samme klasse, dro på turer og var vel som Knoll og Tott.  Her er de avbildet på første skoledag, i hjemmesydde dresser, mønsterark fra Kvinner og Klær om jeg ikke husker feil.  Slengen i buksene er på plass!!
En ting jeg husket da jeg leste hans kommentar var at når fedrene hadde kjørt et lass avgårde til søppelfyllinga så var det ikke lenge før disse to kom syklende med fullt lass på sykkelen, fra, akkurat ja, søppelfyllinga, der var det mye nyttig ser du!
Her kommer hans bidrag til erindringene:

Takk  for at du deler dette. Oppveksten i "Trikken" opplevdes som trygg og god. Vi ungene lærte å være kreative og oppfinnsomme. I tillegg til loppemarkedene og sirkusene så lærte vi mye praktisk. Vi var med å plante trær og dyrket og høstet grønnsaker. Vi var med når det var dugnader. Skillevegger ble bygget og gjerder ble satt opp, og lekeapparatene på lekeplassen trengte ingen EU-godkjenning så disse ble også lagd og satt opp på dugnad. Vi ungene var selvfølgelig med. 

Trær og hekker ble plantet og vi lærte litt om poding. Vi hadde fuglekasser på hvert hjørne av husene, og det var spennende å følge med når fuglene begynte å bli klare for å forlate fuglekassene. Når noen av dere voksne ble hektet av fotointeresse så fikk vi barna selvfølgelig lov å prøve. I tillegg til skiløypene og skirennene om vinterene så sørget også noen av fedrene våre for å hjelpe oss å lage skøyteis. Dette var populært og tiltrekte også unger fra områdene lenger unna. Diplomer til vinteraktivitetene/konkurransene lagde vi selv. Vi hadde jo sett hvordan stensileringsmaskinene fungerte og tenkte vi kunne ordne dette med stensileringsark og kjevle. Joda det fungerte det. 

Vi bygde hytter og olabiler. Vi gravde ned skatter med tilhørende skattekart. Vi overnattet i telt på sletta om sommerene. Ja hva skulle vel vi med barnehage... Noe som knapt fantes på den tiden. Vi var i aktiviteter nesten hele tiden og rakk vel knapt å kjenne på følelsen av å kjede oss...