mandag 29. august 2011

Jeg har fått livet tilbake!


I dag. I dag føler jeg at jeg har fått livet mitt tilbake. Hvorfor akkurat i dag? Jeg har nettopp ryddet i gamle papirer. Papirer jeg skulle ha sendt inn for å få tilbake for transport, det ble aldri gjort. Jeg fant gamle resepter. Kvalmestillende i alle slags fasonger og styrker. Smertestillende av mange slag. Jeg falt litt i tanker ved synet av disse reseptene. Du verden for en tid det var, cellegifttiden. Livet var ikke akkurat så lystig i fjor. Livet var rett og slett kvalme og smerter, men ikke angst. Tankene klarte ikke engang å dra så langt at man fant angsten. Det var kun her og nå.

Nå har jeg revet alle disse reseptene i mange mange småbiter og kastet dem. De gav meg noen tilbakeblikk.

I dag har jeg også ringt poliklinikken på Ahus. Jeg trodde at jeg skulle inn til ny tremåneders-kontroll i august men har ikke fått innkalling. Vi må jo passe på litt selv. Det har jo vært ferietid, post kan komme på avveier og det ene med det andre. En hyggelig dame på poliklinikken kunne fortelle meg at jeg var satt opp til innkalling i november!! I november. En ny fase er begynt. Kontroll hvert halvår istedefor hver tredje måned.

Søndag var vi ute på rekognoseringstur til Operaen. Vi skal dit på konsert i september og ville finne ut av parkering og adkomst og diverse på forhånd. Livet mitt har blitt endret, vi må av og til tenke på nytt. Det er helt i orden, jeg har fått livet tilbake!





tirsdag 23. august 2011

Gode nyheter og ny infeksjon

Det er veldig hyggelig og fint å ha masse reisebrev og bilder.  Jeg har fått en ny luftveisinfeksjon og sitter liksom bare her.  Fysiske utskeielser er vanskelig, med dårlig pust.  I går var jeg i nærheten av "Ring 113-tilstand" men dro til fastlegen istedefor.  Der ble vi enig om en skikkelig hestekur med antibiotika og kortison (hmmm bare en måned siden siste).  Det kom så snikende på søndag, lørdag var jeg supersprek, og søndag skikkelig dårlig.  Og i dag, mye mye bedre etter kun ett døgn med mer kortison. 

Hos fastlegen traff vi også gubbens fastlege som kunne fortelle at hudkreften var borte.   Borte vekk.  Det de skar bort sist var rent og pent.  Hurra, god nyhet!!!

Når det gjelder dårlig form og tilstand så er det veldig hyggelig å sysle med de gamle reisenotatene og bildene selv om det er litt vemodig å lese om alt jeg kunne gjøre før, i den gamle tiden...................
I disse dager er det akkurat et år siden vi reiste til sydligere strøk for første gang etter kreftsykdommen min, og det var litt av hvert vi opplevde i grunnen:


Jeg har tidligere lagt inn noen avsnitt her fra turen, men her kommer hele reisebloggen.

onsdag 17. august 2011

To år siden operasjonen


Nå er det bare noen dager til det er to år siden jeg ble operert for lungekreft. Sommeren 2009 ble en merkelig sommer, og jeg kan ikke huske klart hva som skjedde rundt meg. Jeg gikk inn i en slags boble, hvor jeg ikke tillot meg å tenke på hva som egentlig skjedde. Jeg var inne på sykehuset flere ganger, gjennom hele sommeren, til forskjellige undersøkelser og tester.


En ting jeg husker veldig godt, er at når de andre rundt meg snakket om ting som skulle skje i fremtiden, så tenkte jeg: Da er ikke jeg her…….. Jeg hadde lest på internett at det var kun 12-13% av alle dem som fikk diagnosen som fremdeles levde etter 5 år. Da våget jeg ikke lese mer. Senere, da jeg fattet litt mot til å lese igjen, fant jeg ut at prosenten for dem som ble operert var oppmuntrende mye høyere, nærmere 50% tror jeg nesten det var, eller kanskje det bare er ønsketenkning? Jeg prøvde å søke på dette i dag igjen, men fant ut at jeg var ikke moden for å lese alt dette om lungekreft enda. Jeg fant ut at jeg feilte alt mulig skummet lenge før jeg fant igjen den statistikken, avsluttet søket og dette skjedde faktisk i dag.

Nå har det gått 2 år, og jeg er her enda. Sommeren i fjor var preget av kreftbehandling, parykk, dårlig form, dårlig matlyst. Den sommeren er også ganske fjern for meg, og jeg har ikke tatt noe særlig med bilder heller som kan friske opp hukommelsen. Sommeren i år derimot, den har jeg virkelig opplevd, med mange fine stunder, i sær i båten.


Et bittelite og hemmelig paradis

Jeg har tenkt mange ganger, du verden så heldig jeg har vært, som ble operert, som fikk en sjanse til, som tilfeldigvis var i røntgen for å sjekke ribbeinsbrudd den gangen.

Jeg har mye nytt å venne meg til, jeg har ikke så stor lungekapasitet, og må tenke annerledes nå. Jeg har vel litt for ofte tenkt at nei dette går ikke, dette kan jeg ikke, dette klarer jeg ikke. Så viser det seg at det meste går bra likevel, hvis vi bare legger forholdene til rette. I sommer har jeg vært plaget av luftveisinfeksjoner, og har noen antibiotika-kurer bak meg. Tror faktisk jeg har tatt et ribbein igjen også, med hosting. Benskjørhet og hoste er ingen god kombinasjon.

Jeg er evig optimist, og planlegger turer både hit og dit. Akkurat nå, vil så gjerne til Kypros i slutten av oktober. Vi får se om ikke det lar seg ordne. Jeg må vel snart ha fått tilbake et nogenlunde bra immunforsvar? Jeg har vært på to Syden-turer etter operasjonen, til Rhodos og til Lanzarote, og jeg har havnet på sykehus etterpå, begge gangene……..