Vel vel, min fastlege kan sikkert underskrive på at jeg fremdeles mangler denne lungen og at mitt surstoffopptak ikke har endret seg noe særlig til det bedre . Eventuell endring vil jo antagelig bli til det verre, og da vil jo Helfo godkjenne at jeg må ha surstoff i flyet. Ja ja, det skal ikke være enkelt, men jeg har dårlig tid. Avreise allerede den 4. september.
Bildet jeg har med her en liten sak jeg har sendt inn til kommunen. Jeg triller i fare hver gang jeg skal krysse gaten der det er fotgjengerovergang. Kanten er altfor høy og skarp, og det har hendt det har blitt bråstopp. Nå er det akkurat som om hjulene låser seg også på en måte, og det er ganske skummelt. Kunne de bare lagt på en liten skråkant med asfalt så hadde jeg kjørt trygt på min ferd. Det må jo kanskje være litt ekkelt for syklister også dette?
Jeg har vært på lang biltur, helt til Nordland, og alt dette kan det leses om på min reiseblogg, jeg legger ut link nederst i innlegget her. Turen gikk bare fint. Jeg fikk jo noen perioder underveis med Fatigue, måtte bare slenge meg ned og sove, og det fungerte veldig bra. Jeg tror det er viktig å lytte til kroppen, når den forlanger hvile så er det bare å gjøre som man får beskjed om. Da holder man seg frisk. Jeg har nå vært hjemme i flere uker, og jeg ble ikke syk underveis eller etterpå. Det var rett og slett bare fint alt sammen. Jeg hadde med rullestol og den ble brukt der det var behov for det.
Det har ikke vært noe særlig varm sommer akkurat, men det gjør ikke noe. Det blir en varm uke i Frankrike i begynnelsen av september, og så blir det to varme uker på Lanzarote i februar. Tre uker med skikkelig sommer, det får være bra, og så har vi jo hatt noen dager innimellom også. I fjor sommer, huff og huff, da var det jo en måned på sykehus i juli og en mnd for å komme seg på bena igjen i august. Så denne sommeren har da vært mye mye bedre. Jeg tror nok at jeg lærte mye i fjor. Man skal ikke presse seg i det hele tatt, da går det galt.En ting har jeg også lært, og må ta hensyn til, jeg er ikke noe særlig flink til å være lenge blant mange mennesker. Det blir for mye ståk og bråk, og jeg blir utrolig sliten. Og igjen er det slik, det er veldig dumt å presse seg igjennom slike ting. Da er det rett og slett slik at jeg må takke for meg og forlate selskapet. Det samme gjelder det å rangle oppe til langt på natt, ikke bra. Dette høres veldig kjedelig ut, men det er mye verre å havne på sykehus,
Jeg har meldt meg inn i en Kolsgruppe på Facebook igjen. Jeg har jo vært med før, men forlot en slik gruppe da det var omtrent side opp og side ned med god morgen, god kveld, og middagsforslag. Ganske uvesentlig. Jeg trodde kanskje at denne var bedre, men i går kveld kom det en hel side med God kveld. Ja ja, hvis det ikke tar overhånd så er det jo ok, men jeg synes nok at slike ytringer kan foregår på medlemmenes private sider. På Kols-siden forventer jeg informasjon, råd og tips om Kols.
Informasjon har jeg fått, og det gjorde meg veldig godt selv om det ikke er bra at andres elendighet kan gjøre meg godt, men slik kan det også være. Jeg leser at veldig mange som har denne diagnosen sliter ofte med infeksjoner, lungebetennelser og sykehusinnleggelser. Der har jeg sannelig sluppet heldig fra det. Det er nå et år siden siste sykehusopphold.
Jeg håper at det er nok med attest fra fastlegen om at min lunge fremdeles er borte. Den testen på Ullevål, oksygentesten for flybruk, den var "strevsom". Jeg blir veldig glad om jeg slipper det.
HER finnes alle innleggene fra Nordlandsturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar