Mange tanker.......

Det kommer så mye informasjon, og jeg prater med så mange at det av og til er vanskelig å vite hvor det og datt kom fra.  Jeg fikk en informasjon som har festet seg i hodet mitt, men husker ikke hvor og hvem, det var på en av forelesningene/undervisningene jeg hørte dette.  Når vi som er lungesyke opplever en forverrelse så skal vi ikke gjøre som vi gjorde før:  Sitte hjemme og tro at dette går over av seg selv. Det er ganske dumt.  Det går som oftest ikke over av seg selv.  Enten skal vi straks oppsøke lege eller vi skal sette igang en planlagt egenbehandling med prednisolon og/eller antibiotika.   Jeg skulle vel ønske at legene på legevakt også visste dette, ikke alltid de forstår hvor vi kommer rekende og "sutrer".  Men husk, vi skal ikke bry oss om  hva de mener.  En ubehandlet luftveisinfeksjon kan ødelegge enda mer i våre stakkars lunger.

Vi prater veldig mye med hverandre her, i matsalen, i treningsrommet, i korridoren og overalt.  Jeg kom i prat med en kar som pusta og pesa like mye som meg.  Vi befant oss i treningsrommet.  Han hadde like stor, eller hmmmm -  liten lungekapasitet som meg.  Og Kols grad 4 som er den alvorligste, som jeg også har.  Ja så nå er det bare å grave seg ned,sier han, det nytter ikke med denne treningen, det er grava neste.  Bare tull dette her sier han....  Neida sier jeg, jeg har da bare en lunge og ser lyst på det meste og tror da virkelig at alt dette hjelper.  Vår samtale endte vel med at han syntes at jeg hadde det verre enn ham, he he, så jeg håper da at han fikk nytt håp.  Mens jeg derimot, ordene hans, og tankene hans kom og plagde meg flere ganger den kvelden.  De gjorde noe med meg som ikke var bra.  Jeg har kommet meg over det nå, men et godt råd til alle og til meg selv, skygg unna  negative mennesker, de drar oss virkelig ned.

Fredagens undervisning var ved ergoterapaut og innholdet var "Praktiske tips for daglige gjøremål utendørs.  Mye å lære her også.  Jeg har jo lurt litt på hvorfor det hadde blitt så tungt å bøye seg ned og jobbe der nede på marka.  Jeg tenkte kanskje det var fordi jeg hadde blitt tykkere, eller mindre smidig, rett og slett stiv.  Men nei da, det er fordi da blir lungen klemt sammen og det blir vanskeligere å puste.  Dette finnes det mange gode råd for.  For eksempel blomsterkasser opp fra bakken.  Redskaper med langt skaft,  både små hagespader og raker.  Trillebag for trapper finnes også.  Og det som jeg ønsker meg veldig mye til sommeren, blomsterkasse med selvvanningssystem.  Der slipper man å bøye seg enten det er for å vanne, plante eller luke.

Lørdag er fridag, da er det bare egentrening som er på programmet.  Det kan jo være tidkrevende det også, og med skrittelleren slått på så nytter det ikke å bare late seg.  En time i treningsrommet, eller Styrkerommet som det vel egentlig heter, det må til uansett ukedag.   Og mange hunder meter med korridorgåing.  Strikking, sosialt liv og TV-titting må også ha sin plass.  Sannelig var det noen som spanderte konjakk også ettersom det var lørdagskveld, konjakk med sjokolade rundt, he he det var godt.....

Søndag, da prøvde jeg meg på morgentrim igjen, men gav meg etter 20 min.  Ja ja det ble jo 20 min, var jo ikke så aller verst.  Men jeg tror nok at jeg skal legge inn et forslag i forslagskassen at de lager en trimgruppe for dem som har veldig dårlig lungekapasitet.  Det blir for tøft det andre programmet, og det virker veldig nedbrytende.  Jeg skjønner godt at det er bare jeg som møter opp og blander meg med alle de "sprekingene".  Det er jo veldig synd, det hadde jo vært så nyttig for alle de andre også, kanskje enda viktigere for dem med dårligst lungekapasitet. 

Skrittelleren min viste 2743 skritt i dag.  Det er ganske mye mer enn jeg klarer i heimen på en dag, og det nytter jo ikke å gå ut heller på slikt føre.  Jeg syklet 1 km, og la på litt flere kilo på beinpress.  Jo da jeg er fornøyd med dagen.  Jeg hadde en liten periode i dag da jeg tenkte at det hadde ikke vært noe særlig fremgang for meg, det var like tungt å gå i korridoren som da jeg kom.  Men da jeg tenkte over de andre resultatene så har det så sannelig vært fremgang,  Flere kilo, flere kilometer, trapper ned og litt trapp opp også.  Det er nok bare det at jeg går fortere i korridorene nå, jeg blir lurt av det fordi jeg langer avgårde til jeg er akkurat like sliten som før.


I morgen og tirsdag er det mange her i korridoren som skal reise.  De hadde handlet inn masse frukt og stilte her med fruktsalat i kveld, og vannbakkels og kaffe. Nok et avskjedsselsskap med andre ord.  Det er bare jeg som skal være her en uke til, men rommene fylles jo med nye med en gang noen reiser. 

Jeg er bekymret for pc-en min og lurer på om den holder ut hele oppholdet her.  Vifta har "grodd" igjen og den blir fremdeles skrekkelig varm selv om jeg nå har bygd opp under den, og det er rikelig med luft.  Jeg krysser fingre.............