Jeg blir slettet fra blogg.no

Det er en sørgelig melding å få, du blir slettet 9. april fra blogg.no.  Egentlig så er det helt greit med den "vanlige" bloggen der jeg har skrevet litt av hvert fra livet.  Men REISEBLOGGEN, det er tragisk.

Reisebloggen er min dagbok, mine minner, mine reisebilder.  Og ikke bare mine, den har lesere hver eneste dag selv om jeg ikke har lagt ut noe nytt.  Den er et oppslagsverk hvor alle kan finne opplysninger og bilder fra steder jeg har vært, og det begynner å bli et bra utvalg selv om min reisevirksomhet har gått ned i antall reiser.

Skal du til et av stedene jeg har vært så kan du velge land i kategorier.  Ja jeg har et kapittel om mat fra diverse fremmede land også.

Nå er det vel slik, ser det ut som, at de som har stor trafikk på bloggen, som legger ut innlegg ofte, de får bli automatisk.  Alle vi andre kan søke, og det har jeg da også gjort.  Men jeg klarer ikke å begynne med å legge ut innlegg bare for å legge ut innlegg, uten å ha noe budskap å gi, eller noe å fortelle.

En reiseblogg blir jo litt spesiell da, kan ikke ha så mye "tullprat" der.  Heldigvis har jeg fått laget bøker av noen av innleggene.  Det var mulig for en tid tilbake.  Slutt nå selvfølgelig.  Men for min egen del har jeg noen av reisene stående i bokhylla, med bilder og med tekst -takk og pris for det.

Det er mulig å flytte bloggen til et annet område, kanskje jeg prøver det.  Det virker veldig vanskelig, og forklaringen er på engelsk,  Er slett ikke så flink i engelsk dataspråk jeg da.  Men flytter jeg så skal det være til et betalt område.  Det blir andre gangen at jeg må flytte fra et gratisområde......og den passer ikke her på kreftbloggen heller.

Ny adresse er:

http://www.eljosreise.com

Besøk den gjerne, den fortjener masse besøk enten du har vært på mine steder eller har planlagt tur dit jeg har vært..

En annen av mine blogger som heller ikke passer her på kreftbloggen er den hvor jeg har lagt ut info og smakebiter av vår musikkproduksjon.  Den har blitt flyttet og adressen dit er:

http://www.eljosallsang.online

og så har jeg en for hverdagsopplevelser og funderinger:

http://www.eljos.home.blog

Ny blogg

Jeg har flyttet til en ny blogg.  Dette er sykebloggen min, og den er ganske fullstappet og vanskelig å finne fram i.Den blir ikke slettet.  Det står mye nyttig her om kreft, strålebehandling, cellegift og mange andre sykdommer.  Greit å ta vare på det som et oppslagsverk.

Den nye bloggen starter med blanke ark og vil inneholde litt av hvert.  Noe sykdomsprat blir det vel der også, men mye annet i tillegg, akkurat som på denne.

Den nye bloggen er på en ny "plattform", blogg.no.   Det er mye derfor jeg bytter også. Der har jeg reisebloggen min også slik at jeg kjenner systemene.

Dere er hjertelig velkommen til å følge meg videre og adressen er http://www.eljos.blogg.no

Trøste og bære.......

Mitt innlegg om sykdom og alt jeg ikke orket, og alt som har strømmet over meg de siste ti månedene, det var slett ikke meningen å skrive om dette for å få sympati og støtteerklæringer i haugevis.  Jeg takker jo for dem selvfølgelig, men meningen var å opplyse mine omgivelser om at jeg slett ikke er så frisk som jeg ser ut for å være.  Det hender rett som det er at jeg må ha en ”liggedag” og da er det jo ingen som ser meg selvfølgelig.  Jeg tåler slett ikke alt mulig, og av og til så er det ikke engang krefter for å re opp senga.  

Men nok om det, i dag har jeg reid opp senga!!  Og jeg har til og med hengt opp bilder i gangen. Se så fint det ble!

Det andre innlegget mitt, det jeg la ut i går, der har jeg fått ganske mange reaksjoner.  Jeg takker for det.  Meningen var jo akkurat at de som driver med slikt skal tenke seg om. Og kanskje til og med føle seg litt uthengt og lei seg.  Da har mitt budskap kommet fram.  De er nok lei seg de som har blitt blokkert også.  Det som ble helt feil i den sammenhengen er at noen tror at jeg har skrevet akkurat om DEM, og bare om dem!!   Og bare om ting som har skjedd i det siste…….

Det stemmer da absolutt ikke.  Jeg skrev faktisk om mye av det samme nesten for et år siden, og den linken finner du  http://eljosreise.blogg.no/1469350491_oppsummeringen.html.

Hvis nå innlegget mitt i går kunne ha ført til at flere av disse blokkeringene i det ganske land ble opphevet, så kunne jeg jo være veldig fornøyd.   

Tuppen og Lillemor

Det er så mye vondt nå for tiden.  Personer blir uvenner, mange blir slettet og blokkert.  Plutselig er det noen som ikke snakker med hverandre. Sannelig er det noen som prøver å  bestemme hva andre skal legge ut på facebook og i blogger også.

Det ligger ganske langt unna for  meg å bestemme hva andre skal legge ut av bilder og meninger.  Det jeg ikke liker scroller jeg forbi. Er det noen som bare legger ut ting jeg ikke liker så trykker jeg på den knappen som heter Følger.

Hva er det som skjer?  Skal man blokkeres på facebook eller på telefonen pga av en fornærmelse? Det er noen som blir lettere fornærmet enn andre. Det er ikke lett å manøvrere blant hva som tåles og tolereres.  Plutselig er det noen som ikke tåler å bli "irettesatt".Det er også noe med disse LIKES.  Det er et tegn når noen ikke liker det du legger ut.  Det samme tegnet er det når noen aldri kommenterer. Jeg har slettet mange av den typen, spøkelser kaller jeg dem.  Jeg ser jo hvem som har likt og kommentert det forrige innlegget mitt, og dette som jeg legger ut nå.  Det er et vink det også.......

Det er ganske dramatisk å blokkere og slette noen fra sin nærmeste familie. Det gir noen ringvirkninger som man kanskje ikke tenkte på i det øyeblikket man trykket på den knappen.  Men kanskje vi alle skal bli litt mer hardhudet?  Det er en ny tid nå.  Det er vanskelig å tolke alt som skjer. Det rare er at mye er fullstendig ulogisk.  I en slik slette/blokkeringsfase så viser det seg at det er noen utvalgte som unngår denne sletteknappen.  Det ser faktisk ut som om at de som kan være nyttig for vedkommende som er i slettemodus, de blir stående.

Hmmm   virkelig smart.  Dialogen med seg selv foran knappen blir nok noe som dette:  "Deg blokkerer  jeg, men ikke deg, for deg har jeg kanskje bruk for i en eller annen sammenheng." Utspekulert men ganske så lett å gjennomskue........og menneskelig.

I grunnen så er det noe med denne blokkeringen og slettingen som gjør at jeg bare må tenke på den gamle barnesangen Tuppen og Lillemor.  Mange av tilfellene er akkurat like barnslige: Les bare her:

 Du får`ke leke mer i våres gård

Jeg er`ke venner med deg mer.

Jeg skal skli på kjellerlemmen,

mens du står utenfor og ser.

Du får`ke klyve mer i våres trær,

for jeg er`ke glad i deg!

for jeg er`ke glad i deg!

når du er så slem mot meg.

Jeg må nå bare tilstå. jeg har også blokkert noen, og slettet mange.  Ja jeg har det.  Det er ikke mange jeg har blokkert  men grunnen til at jeg gjorde det var at jeg ville ikke ha disse menneskene så tett innpå meg.  Jeg følte at mitt private liv ble lagt ut for noen som jeg ikke ville ha der.  Så ja, har man gjort en feil med å slippe noen inn i livet sitt så må man ha lov til å stenge døren også når man oppdager at det ble feil......

men nær familie?  Der skal man tenke seg om flere ganger før man trykker på knappen.  

Alternativet er ganske klart, vi kan bli fullstendig likegyldige.  Vi kan snakke med hverandre om vær og vind.  Aldri bli personlig.  Slenge ut komplimenter uten å mene en eneste ting om det vi skryter av. Bli falsk og sleip.  En ting man absolutt bør unngå å diskutere på facebook er politikk og religion. Det er kanskje veien å gå..  Da kan vi omgås igjen, møtes, snakkes,  snakke om ingenting.

Jeg orker det bare ikke........

I dag har jeg en slik dag at jeg sitter i en stol og ser på den rotete senga mi.  Jeg tenker det at jeg burde reise meg opp og ordne den, re opp.  Men jeg orker ikke, jeg er så inni margen sliten av ingenting.  Det er noen slike dager.  Nå har jeg skjønt det at når jeg ikke orker så skal jeg heller ikke gjøre det.  Jeg skal rett og slett bare bli sittende.  Da passer det vel godt å sitte foran pc og skrive et blogginnlegg som jeg har tenkt på lenge lenge........

I løpet av de siste 10 måneder har jeg vært innlagt på sykehus 5 ganger.  Det er vel omtrent halvannen uke siden jeg slapp ut siste gangen.  Ja jeg blir jo sliten av det også, å ligge på sykehus.  Det har vært tre ganger lunge og to ganger mage.  Det med magen kunne jeg jo godt ha sluppet mener jeg, men slik ble det ikke.

Har du planlagt å lese alt dette er det kanskje best å hente seg en kaffekopp først.......det er bare sykdom og elendighet alt sammen....

For å repetere litt:  I september/oktober var det Ahus med lungebetennelse.  Så var det Ahus og lungebetennelse igjen i desember.  Forresten samtidig som fotografering til prospekt salg hus!  Jan/februar, ja da var det visning, salg, sprukken blindtarm og Ahus igjen.  Mars, glede og besøk fra Japan, men akk  - Ahus igjen med betennelse i tykktarm som en følge av den sprukne blindtarmen.  Ja ja.  snart skulle det jo bli vår.

I april var det en rutinekontroll etter blindtarmen, en undersøkelse som kalles koloskopi.  De som har tatt denne vet at det er ikke akkurat noe å glede seg til.  Jeg hadde tatt den før, så det første jeg spurte etter var alt de kunne gi meg av smertestillende og beroligende.  Nål i armen, pøs på.  Ja det skal jeg si det ble ganske morsomt etterhvert.  Jeg husker at lege og sykepleier spurte meg om forskjellig, men jeg kan ikke huske hva jeg svarte.  Jeg husker også at jeg babla i vei men aner ikke hva de svarte meg.  Alt var i orden.  Fint å få sjekket at man ikke har tykktarmskreft også.  Jeg kom da etterhvert hjem og måtte bare gå og legge meg, jeg var rett og slett en smule dopet.  Riktig så morsomt var det i all sin elendighet.

I mai skulle jeg få fjernet et såkalt hudhorn.  Det er noe tykk hud som plutselig begynner å gro, i ansiktet hos meg.  Det ble sydd noen sting og rutinemessig tatt kreftprøve.

I mai pakket vi for fullt, og kastet, glemte jo nesten å nevne det,  Leiligheten skulle overtas 2. juni.  Mye jobb med å jobbe seg ned fra 200kvm til 85kvm. Det var strevsomt med alle disse kontrollene innimellom pakking.

En kveld begynte jeg plutselig å blø ifra ganen.  Det var ganske skummelt.  Heldigvis, det gav seg jo etterhvert men det ble en lang og  våken natt til tannlegen åpnet neste morgen.  Tannlegen så "noe".  Jeg skulle komme tilbake etter to uker, og hvis dette "noe" ikke var borte til da så skulle det tas en biopsi, en kreftprøve.  Ja ja så var det enda en ting å bekymre seg for da.......

30. mai men jeg satt og ventet på taxi som skulle ta meg til kontroll på Martine Hanssens Hospital, kontroll av min Polymyalgia Reumatica, så fikk jeg en melding fra hudlegen.  Prøven fra det hudhornet viste forstadie til hudkreft........Jeg skulle få "frysebehandling" for å stoppe det.

Akkurat der og da så tenkte jeg at nå kunne det vel være nok for en stund?  Men flytting var neste post, og alle som har flyttet vet hvor strevsomt det er.  Ikke så mye tid til å tenke på andre ting.  Huset skulle overtas av ny eier 15. juni så vi hadde to uker til å tømme det helt.  Gode hjelpere er godt å ha.

Stingene etter hudhornet ble fjernet, og neste post på mitt elendige program var tannlegen igjen.  På tannlegekontoret her har de en kirurg to ganger i uken, og ettersom dette "noe" ikke var borte så ble det tatt ut en prøve og sydd sammen igjen med ett sting.  Tre uker, tre uker ville det ta å få svar.  Alle som har ventet på noe slikt vet hvordan disse tre ukene var........

Så var det disse fuglene mine da, laseroperasjon på begge øyne.  Men da hadde jeg ihvertfall fått overlevert huset med nøkler og alt som hørte til.  En stor og viktig hendelse jeg kunne krysse av.  Laseroperasjon på øyne, det er magisk.  Ikke vondt, det tar 10 min og vips så ser man bedre.  Et mirakel rett og slett.

Min hjelper her hjemme i alle disse dagene hanglet plutselig ganske mye.  Hun fikk feber og ble skikkelig dårlig.  Nyrebekkenbetennelse var det, og antibiotika-kur.  Etter flere dager med antibiotika og hun ble stadig dårligere så var det legevakten igjen.  Da var det rett til Ahus, dobbeltsidig lungebetennelse.  Hun var så dårlig at jeg var ganske lettet over at noen andre skulle passe på henne om natta.  Stakkars Inger, hun var attpåtil så lei seg fordi hun skulle jo være her for å hjelpe meg, ikke havne på sykehus.

Mens hun var innlagt fikk vi en skikkelig lekkasje i kjellerboden.  Der hadde vi lagret midlertidig masse bøker og noter.  De ble ganske våte, og mye ble ødelagt.  Mye arbeid ble det også.  Men jeg har en god innboforsikring, kan absolutt anbefale Tryg til alle og enhver.

Inger kom hjem hit igjen, svak men mye friskere likevel. Så da var det min tur til å oppvarte henne litt.  Det hadde hun sannelig fortjent. Og svar fikk jeg fra tannlegen også, det var ikke kreft.  Det var helt ufarlig, nærmest en samling blodårer i en knute som forøvrig ble fjernet samtidig som den prøven ble tatt.  For en lettelse.......

Så var det tid for den frysebehandlingen hos hudlegen.  Da får man på en måte et slags brannsår.  Og han forsikret meg om at dette slett ikke var hudkreft, men kunne utvikle seg til det hvis det var ubehandlet.  Takk for det.  Jeg klarer snart ikke puste av alt dette her.......Samme dag ble jeg forresten 70 år uten at det ble noe styr og ståk av den grunn...

Tror dere at det var nok med alt som hadde skjedd?  Langt ifra.  Det finnes en søt liten og glad hund som kommer på besøk av og til.  Denne hunden er veldig lykkelig men mangler nok litt oppdragelse.  Lille Nataly kom løpende inn i stua og hoppet opp i fanget mitt.  Dvs det var det hun prøvde på men jeg var helt uforberedt på det slik at hun halvveis skled ned igjen.  Men....en av klørne hennes hang fremdeles fast i armen min.   Skrekk og gru, det var en ekkel opplevelse og masse blod.

Ja så var det til legevakten igjen da, godt at det er kort vei, jeg kjører jo selvfølgelig rullestol dit.  Litt av et syn, med sønn og barnebarn løpende etter.  På legevakta ble dette store såret ikke sydd, men stripset.  Jeg fikk stivkrampesprøyte og antibiotikakur.  og stor bandasje.

I mellomtiden, mens jeg var på legevakten og ble tapet sammen så skjedde det jo selvfølgelig mer på hjemmefronten. Brannalarmen gikk, og en pakning på sprinkleranlegget rett over bilen min gjorde parkeringsplassen min om til bilvask.  Bilen ble skikkelig spylt.  Rett bak bilen var boden hvor mine ting var midlertidig plassert fordi vannlekkasjen i min opprinnelige bod skulle fikses.  Ja ja, dette var jo bare vann..........

Det virket som om det gikk bra med såret, men etter noen dager fikk jeg feber selv om jeg spiste antibiotika.  Mystisk, så da bar det avgårde til legevakten igjen og denne gangen var det innleggelse.  Ikke til Ahus, men til "miniAhus" nemlig Nedre Romerike KAD.  Såret var helt fint men det var en begynnende lungebetennelse som de hev seg over med en gang.  Antibiotika intravinøst og stor kortisondose.  Etter en uke fikk jeg reise hjem igjen, og jeg har bare godt å si om KAD denne gangen.  Jeg ble virkelig tatt godt vare på der.

Så skulle man vel nesten tro at nå ble det kanskje litt fredeligere rundt meg.  Men den gang ei. Samme kveld som jeg kom hjem begynte det å renne vann utover kjøkkengulvet.....Jeg kan vel bare innrømme at da DA gråt jeg.  Da kom alt sammen og i hodet mitt fløy det en stygg tanke om at kanskje det satt en heks ett eller annet sted og kastet forbannelser over meg.......

Alle fugler små......

Alle fugler små de er........ja det er mange av dem rundt meg for tiden.  Jeg har jo både grå stær og grønn stær i tillegg til alle fuglene i fugletreet mitt.

Jeg var nettopp på kontroll hos øyelegen.  Den grønne stæren var under kontroll og stabil.  Den grå derimot kvitret en del,  Så da har jeg valget igjen, skal jeg sutre fordi det ser ut som om nye plager ingen ende har, eller skal jeg være glad for at det finne råd for det meste?  Jeg velger nok det siste, jeg er glad for at jeg blir tatt så godt vare på.  Jeg kunne vel ikke ha tenkt meg at det var noe galt etter gråstær-operasjonen sommeren 2015.  Men det var det.  Det lå en grå hinne over mitt venstre øye som raskt og enkelt kunne fjernes med laser.  Er det noen sak?  Jeg har fått time 16. juni, og da ville jeg kunne se mye bedre etterpå.

Så er det alle de andre fuglene som kvitrer rundt meg.  Jeg har et tre ute i hagen som gjør nytte for seg som fuglemater.  Der har jeg fått fem nye fugleslag som gjester.  Det er veldig spennende.  Jeg har nok blitt en skikkelig gammel dame med fuglebrett ja.  Dvs hos meg ligger det største fotoapparatet med zoom i vinduskarmen, her skal de fanges ja..

Jeg klarte ikke å finne ut hva de het, men med god hjelp fra facebookvenner har alle blitt identifisert, det var gulspurv, grønnsisik, grønnfink, bjørkefink og rødstrupe.  I tillegg til kjøttmeis, blåmeis og gråspurv.

Rødstrupe

Gulspurv

Grønnfink, bjørkefink og grønnsisik

Gråspurv

Det er jo veldig hyggelig å få slike fugler på besøk i fugletreet mitt.  Det er ikke lenge til jeg flytter, og i min nye bolig blir det vel neppe så mye småfugler rundt meg. Jeg får vel klare meg med min grå og grønne stær........

Jeg undrer meg på.....

Sara og tante morer seg....

Ja jeg lurer virkelig på om det er et sykdomstegn, et tegn på alvorlig forstyrrelse i hjernen.   Noe galt er det ihvertfall.  Jeg orker ikke, klarer ikke å forholde meg til nyhetssendinger på TV.  Det er år og dag siden jeg så Dagsrevyen eller andre nyhetssendinger.  Jeg tenker av og til, at nå er klokken snart 1900, nå må jeg få igang tv slik at jeg kan se Dagsrevyen, men jeg orker det ikke, klarer det ikke.

Kanskje det har blitt for mye for meg, alt sammen.  Jeg har da vært inne på sykehuset igjen, jo da, fem dager omtrent.  Midt i perioden da jeg hadde besøk av familien fra Japan.  Godt at de var her så lenge da, at jeg kunne rekke et sykehusopphold og det til og med på isolat.......

Jo det var slik at den sprukne blindtarmen som jeg skrev om i forrige innlegg, den gjorde slik at jeg måtte ha masse antibiotikabehandling for å unngå alvorlige tilstander .  Denne antibiotikaen tok da knekken på de bakteriene i tykktarmen som gjør bra jobb.  Og da poppet det opp noen slemme bakterier som gav meg magesmerter og feber.

Da var det jo bare en ting å gjøre, inn på legevakten og avgårde til Ahus.  Jo da, begynner å bli godt kjent på Akuttmottaket igjen, det var fjerde gangen siden september.  To ganger lunge og to ganger mage.  Midt oppi alt dette, rydding, visning og salg av hus.

Jeg er sliten nå, og deprimert.  Akkurat her og nå så tror jeg at jeg blir aldri frisk igjen.  Men jeg tror også det at når jeg er ferdig med dette innlegget så har det gått over, da har jeg nok fått tilbake en aldri så liten optimisme.

Det er jo bare å dra fram positive tanker, nå ja, ikke så enkelt, en liten gruff til før jeg begynner med det.  Nå er jeg i gang med medisinkur nr to som skal ta knekken på de uønskede bakteriene i magen, og jeg vil slett ikke nevne den tredje kuren de har til meg hvis det blir nødvendig.  Sykdommen min heter "Enterokolitt som skyldes Clostridium diificile"   så kan dere google selv!  Eller,  ikke gjør det, det er litt skremmende......

Det positive er veldig postivt.  Det var en utrolig glede å ha besøk fra Japan.  Mitt tiende barnebarn var et stort smil, vi gav henne nytt navn, nemlig Smilemor.  Og storesøster Sara snakket mer og mer norsk.  Det første jeg hørte hun sa på ordentlig var "Se på meg!!"  Herlig.  Og det kom barnebarn hit fra både Stockholm og Bergen, søskenbarn som ville hilse på sine japanske kusiner.  Og alle mine fire barn var her, samtidig, det er stort......Det ble vel nesten et løfte at de kommer tilbake fra Japan i oktober, og da skulle det bli konsert i Sørum Kirke også.  Dato ikke bestemt enda, men vi oppretter jo så klart et arrangement for den begivenheten.  Gled dere, jeg gleder meg, til både konsert og besøk,

Når den tid kommer så bor jeg ikke her lengre.  Jeg har fått innflyttingsdato nå, og det blir overtagelse av leilighet torsdag 1. juni.  Da trenger jeg masse hjelp.  Det som er litt dumt er at lørdag 3. juni er pinseaften, og kanskje alle mine hjelpere reiser bort på langhelg, pinseferie.  Huset her skal overleveres den 15. juni, det blir nok masse arbeid det også, å kvitte seg med det som ikke skal bli med til ny bolig.

Jeg har kjøpt nye stuemøbler, røde, nå skal det være jul hele året.  De er allerede montert og tatt i bruk og den gamle salongen er kastet.

Litt mye rot på bordet her da, men det er det bordet vi hadde som nygifte, i Stavanger.  Det skal nok få bli med i ny leilighet ja.....

Jeg blir i godt humør når jeg kommer inn i stua og ser de røde møblene.  Jeg må jo bare beklage til alle dere som har hvite, lysegrå og mørkegrå salonger, slett ikke meningen å fornærme dere men det er ikke godt for meg å bli i godt humør av grått, så jeg måtte bare ha rødt......

Herlige norsk-japanske unger

Ja se det, fine bilder, gode minner og muntre møbler det hjelper på humøret.

Inger datter fra Bergen kommer og hjelper meg å pakke ned.  Hun kommer 18. mai og vi rekker nok å pakke ned det meste på 12 dager, tror dere ikke det?  Så etterpå kommer det innkalling til alle dere andre.  Da skal det FLYTTES!!

Oi oi for et kaos, men mine flinke barnebarn fra Stockholm ordner opp!

Et skikkelig sutreinnlegg......

Det er virkelig sant, jeg føler stor trang til å sutre skikkelig.  Kanskje er det like greit at jeg gjør det.  Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle skrive noe mer blogg.  Kan vel like gjerne sutre litt over det også......mange årsaker til min manglende blogglyst.

Jo det har seg slik at jeg hadde en skikkelig voldsom uke sist uke.  Først så var det omtrent å jobbe natt og dag for å klargjøre huset til visning.  Når man har bodd i over tyve år og samlet på alt mulig så blir det litt å rydde opp i.  Sønn har kjørt mange mange turer til søppelfylling, og datter og annen sønn har ryddet og pakket unna saker og ting.
Jeg havnet jo på sykehus med lungebetennelse før jul, akkurat da vi skulle ha fotografering her.  Jo da, julen kom og og gikk og helsa var da ikke så aller verst.  Men så kom den uka, den UKA.....

Visning på søndag, privatvisning på mandag, solgte huset på tirsdag til dem som var her på mandag, fikk skrekkelig vondt i magen på onsdag, mon tro om det var en reaksjon?   Nei da, havnet inn på sykehus på torsdag kveld og ble hasteoperert for sprukken blindtarm på fredag morgen,  Ja det var uka si det........

I morgen er det to uker siden jeg ble operert, og det er mange tanker som svirrer rundt i hodet.
 Hvorfor blir det til stadighet noe??  Hvorfor skal det være noe hele tiden?

Men la meg nå prøve å finne positive greier her, og det er mye positivt.  Jeg har vel helt siden operasjonen i 2009 da jeg fikk fjernet den ene lungen trodd at jeg ikke kunne opereres med narkose. Jeg vet ikke hvorfor jeg har trodd det, og jeg har jo slett ikke hatt mot til å spørre legen om så var tilfelle.  Det er vel noe jeg har lest ett eller annet sted.  Så jeg trodde jo det at hvis jeg råket ut for noe alvorlig som krevde et inngrep så var det over og ut.  Legen på legevakten kunne fortelle meg at det gikk helt fint å operere meg med narkose.  De kunne liksom ikke bare slenge seg over meg, det måtte planlegges, men det ville gå helt fint.  Og det gjorde det jo også..........

Nå skal jeg skrive det her slik at jeg husker det til en eventuell annen gang, jeg blir dårlig av den narkosen, kvalm, svimmel og elendig og det varer i ca to dager.  Men så går det over.....

Jeg har fått beskjed om å ta det med ro, spise, sove, se på tv, strikke, lese.  Ikke løfte mer enn et kneipbrød eller to, og alt dette i fire uker.  Da er det godt å ha datter her hjemme som tar seg av mye, og sønn også som kjører hit og dit og til og med lager middag.

Og så har jeg vært på visning i leiligheten som er i etasjen over min,  Dvs at den er identisk med den jeg har kjøpt og som er klar i juni 2017.  Det var nå litt blandet inntrykk det.  Her har jeg jo et hav av plass, diger stue, store soverom.  Der i det nye er det en knøttliten stue, og ganske små soverom.  Jeg har da ikke bruk for 50 kvm med stue....Og dessuten så var der så utrolig mange kjente som også skulle flytte til samme blokk.  Det blir nok veldig bra.
Men ha ha jeg er veldig fornøyd med bøttekottet, boden og vinduskarmene!!   Det er faktisk mulig å ha blomster i vinduskarmene her, og det gleder meg.

Alt i alt så har jeg nok være der nede i det svarte hullet igjen, men jeg er på vei oppover, jeg føler det.  Kanskje det blir skrevet mer blogg også, nå har jeg snart nådd 301 000 visninger siden jeg startet.....
Jeg har mange faste følgere også, så da er det jo bare dumt å bry seg med dem som kritiserer.......

Blodmangel og Herbalife?

En ting som dukket opp under denne lungebetennelsen og sykehusoppholdet  var at jeg plutselig hadde blodmangel, og det bekymrer meg litt. Det kan jo ha mange årsaker, men jeg lå ganske så lavt i prosent. Fastlegen sjekket statistikken min, jeg hadde alltid ligget lavt bortsett fra i en periode i 2014.  Da var prosenten normal.  Jeg har lurt veldig på hva jeg gjorde i den perioden og nå vet jeg det.  Min kjære var veldig syk da, og det eneste han klarte å få i seg av mat var Herbalife Shake, næring som er flytende og inneholder alt man trenger.  Jeg mikset en shake til ham hver morgen, og tok samtidig en slik selv også.   Akkurat, det var det jeg gjorde i den perioden. Han døde av tykktarmskreft i august 2014.

Jeg har hatt god nytte av denne shaken før og det var da jeg fikk cellegift og ble kvalm av stort sett alt.  Den fikk meg faktisk på bena igjen.

Nå har jeg startet på nytt, en eller kanskje to shake pr dag.  Jeg har bestilt en shake som heter "Fri From", dvs at den ikke inneholder gluten, laktose og soyaprodukter.  Ettersom jeg jo har disse mageproblemene også så er nok den det beste.  Jeg tåler ikke soyaprodukter.  I tillegg skal jeg ta Beta Heart, jeg hadde jo plutselig pådratt meg for høyt kolestrol også, og dette skal hjelpe for det.  Så topper jeg det hele med Omega 3, dvs Herbalife sin variant.  Så nå skal det bli spennende å se på målingene om 6 uker.

Jeg bruker 3 dl vann,  to måleskjeer med shake og en måleskje med Beta Heart.  Så slenger jeg oppi litt blåbær, kanskje litt banan og en liten mengde med olivenolje.  Det passer godt med frosne jordbær også hvis det finnes, eller kiwi eller noe annet frukt.  Det smaker rett og slett godt.
HER er info om Beta Heart  og  HERer info om Herbalife shake.

Mye har skjedd.....

Mye har skjedd siden sist.  Jeg ble skikkelig syk igjen, måtte kontakte AMK og ble hentet i ambulanse.  Feber og pusteproblemer, slett ikke bra.  Jeg ble liksom aldri helt bra av den lungebetennelsen i september, og det var nok den som blusset opp igjen.

Ikke så rart det, jeg har jo oppført meg som en veldig frisk person, båret stein og søppelsekker, og tunge esker.  Jeg skal jo selge hus og flytte vet dere. Men nå har jeg lært.  Jeg må til stadig betale min surstoffgjeld, dvs at jeg bruker mer surstoff enn jeg har fått tildelt, og når det da blir tomt må jeg sette meg ned og ta meg inn igjen, Ja, betale gjelda på en måte.......De siste ukene hadde jeg hatt mer gjeld enn godt var.

Da havnet jeg på Ahus da, og der ble jeg ikke så lenge, jeg ble overført til KAD i Lillestrøm. KAD er noe nytt, det er Kommunal Akutt Døgnenhet (???)  Ja det vil si at syke som er ferdig utredet og medisinert blir overført dit som en mellomstasjon før de blir sendt hjem.  Det var jo en opplevelse verdt et helt innlegg det......

Jeg ble sendt avgårde dit i taxi, og det var litt vanskelig.  Jeg var jo ankommet Ahus i ambulanse og hadde jo ikke akkurat uteklær på meg.  Jeg fikk et teppe jeg kunne varme meg på.  Hmmm..  Da vi kom til Lillestrøm lurte sjåføren på om jeg visste hvor jeg skulle.  Nei svarte jeg, det har jeg da ingen anelse om.  Jeg var faktisk ganske syk, feber og dårlig pust og lite klær, for et styr.  "Du kan vel lese på lappen du fikk hvor jeg skal hen", sa jeg.  Jo da han fant det ut, men fant jo ingen inngang til KAD.  Han fant en rullestol og plasserte meg innenfor en inngangsdør og der ble jeg da "funnet" av en sykepleier etterhvert.

Lokalene til KAD var i Romerike Helsebygg, ganske nytt og fint alt sammen, men......det var vel omtrent en mil (nordnorsk overdrivelse!) til toalettet.  Fra rommet.  Litt langt for en syk person med pusteproblemer og feber.  Så det var da å tilkalle hjelp med rullestol, ganske stressende.

Jeg ble bare verre og verre.  antibiotikabehandling var satt i gang, men kortisonbehandlingen var utelatt av en eller annen grunn.  Jeg har jo en egenbehandlingsplan fra Glittre Lungesykehus og der står det at jeg skal ha en kjempedose med kortison ganske tidlig.  Etter to dager , tidlig en morgen , måtte nattsykepleier tilkalle legen.  Det var ikke så enkelt fordi legen som hadde ansvaret for alle pasientene på KAD også var legevaktlegen i Lillestrøm.  Heldigvis var legen tilstede og ikke ute i noe besøk.  Jeg fikk en kjempedose kortison og ambulanse ble tilkalt for å frakte meg tilbake til Ahus.

Jeg var skrekkelig dårlig og surstoffopptaket mitt var ganske elendig.  Jeg har ikke orket å skrive om dette før, det var veldig skremmende.  Både det ene og det andre.  Jeg burde ha argumentert med legen på akuttmottaket, sagt at jeg måtte ha kortison med en gang, Man argumenterer liksom ikke med legen på akuttmottaket.  Neste gang, dessverre blir det nok en neste gang, så skal jeg gjøre som det står på siste punktet i min egenbehandlingsplan:  "Ta 40mg kortison, sett deg i en behagelig stol, ring 113 og si at du trenger øyeblikkelig hjelp!!"

Etter dette så gikk det riktig vei og jeg ble bedre og bedre og var hjemme igjen i god tid før jul, Men....jeg ble skremt og det sitter i enda.  Jeg måtte ha hjelp hjemme, min datter kom hit, og hjemmesykepleien var også her to ganger daglig.  Nå er jeg veldig bra igjen, kan omtrent si at jeg er bedre nå enn jeg var før jeg reiste til Frankrike i september.

Jeg skal jo som sagt selge huset, og det ble jo slik at fotografering skulle finne sted akkurat da jeg var innlagt og var veldig syk.  Da er det godt å ha noen som stiller opp og klargjør boligen for fotografering. Tre voksne barn og noen til jobbet som bare det, og bildene ble bra sies det.  Jeg har ikke sett dem enda men prospektet skal legges ut i morgen tidlig på finn.no.   Jeg har også lært det at jeg skal ta det med ro innimellom.  Det går fint, jeg har god hjelp her hjemme og jeg prøver å forstår at jeg faktisk er "syk".

Bare tull i grunnen.....

Det er i grunnen bare tull å skrive blogg nå.  Det er ingen kreftblogg lengre.  Den gangen var det en mening med å skrive.  Det er ganske tullete og innbilsk å tro at noen skal bry seg om hva jeg mener og tenker om diverse saker og ting som skjer rundt meg.  Jeg blir nesten flau over at jeg virkelig har trodd det innimellom.......
Jeg klapper likevel for meg selv, det nærmer seg 276 000 visninger på de årene jeg har skrevet..og jeg vet at mange med lungekreft har fått håp og trøst.  Men nå begynner det å skli litt ut både hist og pist....

Derfor tror jeg faktisk at det er på tide å gire litt ned.  Bloggen blir ikke slettet, men det vil nok ikke komme så mange innlegg som handler om samfunnet vi lever i. Helst ingen hvis jeg nå bare klarer å holde fingrene vekke fra tastaturet, he he....Jeg skal ikke slette bloggen, det er mye informasjon her som kan hjelpe kreftsyke og deres pårørende.  Den ligger fremdeles ute på kreftforeningen.no.  Til alle mine "kreftlesere", jeg lever i beste velgående selv om det blir litt stillere her inne nå.

Jeg har ryddet i facebook-vennene mine også.  Alle spøkelser er slettet.  Spøkelser,  det er de som aldri legger ut noe som helst.  De trykker aldri liker.  De er helt usynlige.  Det har hendt at jeg har truffet personer som prater til meg og vet veldig mye og meg og mitt!!!  Selvfølgelig, de var jo mine venner på FB men ettersom de var spøkelser så hadde jeg glemt det.  Via facebook leser de bloggen min også.  Det føltes plutselig litt ubehagelig akkurat det der, jeg er ikke så glad i slike spøkelser.......men er det noen som føler seg urettmessig slettet så kan dere sende en venneforespørsel igjen.

Reisebloggen skal være aktiv fremdeles.  Det ser ut som om den blir brukt som oppslagsverk for personer som skal reise til steder jeg har skrevet om. Det er jo fint!!  Så klart,  søker man på Japan så havner også mine innlegg om Japan i resultatet feks.

Det blir vel ikke så mange nye innlegg om reiser, men plutselig så pakker jeg kofferten igjen selv om jeg akkurat nå ikke føler at det frister.  Rart med det når vinteren har trykket oss riktig ned i kuldegradene så er det fristende å reise avgårde til et sted uten is og kulde.  Hmmm   ja det skulle vel ikke forundre meg.  Jeg har jo billetter til Lanzarote i februar........kjenner at det frister bare jeg skriver om det her ha ha ha........

Jeg har jo en fotoblogg, der kan jeg legge ut flere bilder hvis jeg får noen blinkskudd igjen, kjekt å dele dem med andre.  Det blir nok mer enn nok å pusle med selv om jeg slutter å engasjere meg i samfunn og politikk,  Dessuten så har jeg det så travelt med å pakke og sortere og forberede flytting.

Det blir fotografering av huset inne og ute den 15. desember, og det er mye arbeid før det.  Det jeg pakker bort blir ikke pakket ut igjen før jeg er i ny leilighet.  Huset blir lagt ut for salg i januar, eller kanskje i julen.  Og så blir det flytting i juni 2017.

Jeg får masse besøk i julen, det blir fullt både i stall og stue hadde jeg nær sagt.  Fra Bergen og fra Stockholm, de kommer nok til julaften.  Og fra Japan kommer de alle fire i februar/mars.  Mye å glede seg til.

Så akkurat slik ligger det an nå.  Ihvertfall akkurat her og nå, og jeg tror nok at det er slik det blir. Det dumme er jo at jeg ikke kan skrive om den nye rettssaken, hvis det blir noen ny rettssak da.  Jo selvfølgelig må jeg skrive om det, det er jo mange som følger den saken.....men andre samfunnsgreier og politikk, nei det får andre ta seg av.

Reisebloggen finner du HER

Fotobloggen HER

Rettferdigheten har seiret, hurra for det.......

Nå er det avgjort, det blir ingen rettsak. Ihvertfall ikke med den oppsagte som anklaget. 
Den oppsagte daglige leder som vi har skrevet masse om, som ble anklaget for underslag, som inngikk forlik med styret,  hun ble  likevel anklaget for underslag, hun som fikk saken henlagt, som ble oppskaket igjen da henleggelsen ble anket av styret, hun kan nå juble og feire!!

Hun fikk brev med kopi av statsadvokatens redegjørelse om at saken var henlagt og at det etter subjektiv og objektiv vurdering ikke var grunnlag for noe straffbart.

Smak på den:  Det var ikke grunnlag for noe straffbart forhold!!  For andre gang.  Det er jo det jeg har skrevet og mast om hele tiden, i flere blogginnlegg.  En daglig leder kan ikke bli anklaget for underslag pga stor forbruk av blekkpatroner til printeren på kontoret.  Satt litt på spissen, ja, men det var faktisk like dumt.........Og jeg var tilstede i rettsalen da saken om usaklig oppsigelse ble behandlet.  Det var slett ikke dere andre som har hatt sterke meninger om denne saken.  Skam dere!!

Men NÅ kan dere bekjentgjøre i styrereferater at denne daglige leder har blitt frikjent for alle anklager.  Ettersom det har blitt bekjentgjort over det ganske land at hun var en stygg forbryter så burde vel alle fortelle videre at hun slett ikke er det.  Tvert i mot, hun har fått ødelagt sitt yrkesliv, to år av hennes liv har vært et mareritt, hun har blitt uglesett der hun har møtt opp.  Det har til og med blitt offentliggjort fra talerstolen til medlemmer fra hele landet at denne damen er en forbryter som har skyld i at fylkeslaget har kommet i en lei økonomisk stilling.  Saken er jo den at det var det sittende styret og dets leder som er skyld i alt dette.

Jeg håper inderlig at vår omtalte frikjente daglig leder nå har krefter igjen til å saksøke dette styret med dets leder.  Det skal ikke være mulig å ødelegge andres liv på denne måten og så bare kunne skli videre etterpå, uten noe som helst reaksjoner og straff....

Link til mine innlegg om denne saken finner du her:
Hønsehjerner og hønsestrikk (31.03.2015)  HER
Saken ruller videre (22.01.16) HER.
..og det kakles videre (04.05.16)  HER

Det er bare en helt utrolig historie, nesten ikke til å tro rett og slett.  Men det er fra virkeligheten.......

Våre folkevalgte, hva gjør de?

"Politikerne må en gang lære både i Norge og andre steder 

- at de er ikke våre herrer.

I demokratiet, skal de være klar over, hver eneste dag de våkner

og hver eneste dag de går og legger seg

at de er våre tjenere.

De er folkets tjenere."

-Erik Bye

Dette er ikke mine ord, det er fra en meget klok mann, Erik Bye.  Akkurat i disse dager så har jeg vondt av våre folkevalgte i vår kommune.  Det store raset i Sørum, side opp og side ned, ihvertfall i noen dager.  Kommunen får så "ørene" flagrer.  Det skrives at de hadde blitt advart, mange ganger, for tre år siden da massedeponi ble opprettet.  Det er en kjent sak at man ikke skal klusse med usikker grunn.  Det er ingen nyhet.  La meg repetere det NVE har sagt før og sier nå:

NVE: Skredet som har gått på Sørum er et kvikkleireskred – Kvikkleireskred utløses oftest av menneskelig aktivitet, som deponering av masser, grave- og sprengningsarbeid, eller av langsom erosjon i bekker/elver over tid. 

Selv om jeg har vondt av våre folkevalgte så er jeg også engstelig for hva de finner på, og hvilke bestemmelser de tar uten at de har nok kunnskap om det de steller med.  Som min illustrasjon viser, det er enorme mengder med papirer og saker, kunnskaper de skal sette seg inn i.  Det kan ikke være så enkelt å være folkevalgt når man også har et liv utenom kommunestyresalen.  Et liv som består av jobb, antageligvis fulltid, familie, barn, plikter både her og der.  Jeg kan forstå at bestemmelse da blir tatt uten at de egentlig vet hva de gjør.  Jeg kan forstå at henvendelser ikke blir besvart, men selv om jeg forstår det så godtar jeg det ikke. Og jeg mister tilliten til at de vet hva de gjør.............

I denne saken er det veldig veldig alvorlig.  Det store raset i Sørum kostet 3 mennesker livet,  som vi ser på denne tegningen her, det farlige området ligger der fremdeles.

For oss som har levd noen år og husker tilbake, så er det noe merkelig med denne hendelsen.  For femti år siden lå det en skole akkurat på andre siden av veien der raset gikk.  Denne skolen skulle bli bygd opp på ny men da ble det funnet at grunnen der var altfor usikker, altfor farlig.  Skolen ble bygget på et helt annet sted, og den gamle ble brent.  Hva skjedde?  Ble det plutselig så ufarlig at de til og med kunne godta et massedeponi i området, med mangfoldige lass pr dag? Til og begynne med var det godkjent med 37 lass pr dag.  I oktober ble dette utvidet til 200 lass pr dag.

I 2013 kalte varaordfører Ivar Egeberg denne avtalen om deponering av masse for en vinn-vinn-situasjon.   Lurer på hva han kaller det nå?  Det er ikke så veldig mange meter mellom raset, massedeponiet, kvikkleireområdet som er lokalisert, og der gamleskolen lå. Det er mange av oss som har kikket engstelig mot det berget av masse som ble lagret ved siden av veien i området.

Vi vet ikke hvorfor det raste.  Vår ordfører ble intervjuet i Nyhetene i går, og gav et svar som i mitt hode var bare helt utrolig.  Hun ble spurt om kommunen jobbet med å finne ut hva som hadde skjedd, hva som var årsaken til raset.  Svaret de fikk var at det ikke var tiden for det enda, nå måtte de ta seg av de berørte!!  HALLO hva skulle det bety?  Må hele kommunen ta seg av de berørte, fire dager etter raset?  Heldigvis, politiet er da ihvertfall igang med å etterforske hva og hvorfor, i tillegg til at de søker etter de som er omkommet........

Jeg har skrevet noen innlegg tidligere hvor jeg har klaget på kommunens avgjørelser, men det er småting og bagateller i forhold til dette som har skjedd nå.  Mitt første innlegg som kritiserte kommunen var om  legevakten (i 2014) som de ville flytte til Lillestrøm.  Hvor ble det av "Sørum den gode kommune"

Kort om den saken, som jeg legger ut link til.  Det er nemlig atter en gang foreslått å legge ned legevakten.  Kommunen er forpliktet til å opprette KAD i kommunen,  dvs Kommunal Akutt Døgnenhet som skal ta seg av akutte hendelser på feks sykehjem.  Nå er det jo blitt slik, i samhandlingsreformen at jeg feks kan bli overført fra Sykehuset til kommune som da er forpliktet til å ta seg av meg i noen dager før jeg blir utskrevet og sendt hjem.  Da trengs det jo selvfølgelig en lege i systemet, og det skal være tilgang på lege hele døgnet.  Hvis denne legen hadde vært disponibel i vår kommune, så kunne legevakten utmerket godt ha blitt værende til tross for de nye forskrifter som forlanger noe mer enn slik det var før.  Vår kommune har funnet ut og regnet ut at en slik ordning blir for dyr, det blir billigere å kjøpe tjenesten i Lillestrøm.

Det merkelige er at våre nabokommuner har et annet regnestykke, de har regnet ut at dette blir billigere å ordne selv i egen kommune. Hvis Sørum Legevakt legges ned og det ikke engang finnes ambulanse i kommunen vil vi være en av de to kommunene på Romerike uten legevakt eller ambulanse. Innlegget mitt fra forrige omgang i 2014 finner du   HER.  Men NB NB dette er forslag fra rådmannen vedrørende budsjett 2017.  Det kan jo hende at våre folkevalgte skjønner hva de er i ferd med å gjøre før det er for sent, vi får håpe det.....HER finner du underskriftskampanjen, det er viktig å være aktiv, underskrive og dele videre.

Så har vi da Biblioteket som flyttes fram og tilbake, ja da.  Først lå det i sentrum, så ble det flyttet ut av sentrum, uvisst av hvilken grunn.  I disse dager flyttes det tilbake til sentrum, med uttalelser som at dette blir SÅ bra når det blir plassert i sentrum, der folket ferdes.  MEN I ALL VERDEN hvorfor ble det flyttet ut av sentrum og hva har ikke det kostet?  Innlegget om dette HER

Sist, min forundring over de folkevalgtes argumentasjon vedrørende ølbevilgning til nettbutikker. Denne har jeg virkelig satt meg inn i, og er ganske veldig forskrekket over hvilke meninger som ble lagt fram i kommunestyremøtet.  Det finnes video fra alle møter.  Saken om ølbevilgning finner du HER.  Det er så motstridende og merkelig at jeg blir virkelig bekymret over mange andre saker som jeg ikke har satt meg inn i..........

Det viser seg jo også i forhold til det som kommer fram om diverse rapporter og tillatelser og varslinger vedrørende Asak-området der det raste at vi alle kan ha grunn for å være bekymret.  

Fortsette å klage? Det er mange underlige løsninger i kommentarfelt:

En bekjent på facebook klager også og har ingen tillit til våre folkevalgte.  Da kan man se mye pussig i kommentarfeltene, som feks:  Sett deg på Norges ytterste øy og lag deg et eget parti!!  Ja det hadde vel våre folkevalgte likt veldig godt, så var de ihverfall kvitt ekle spørsmål og kommentarer fra den kanten.  Enda et forslag:  Engasjer deg i politikken!!  Ja men det er jo akkurat det vi gjør i motsetning til mange andre som bare lar det være å engasjere seg.  Det er ikke bare det å være folkevalgt i et kommunestyre som er å engasjere seg.  Det å komme med kritiske spørsmål til avgjørelser som blir tatt. det er faktisk å engasjere seg i politikken!  Det å følge med og komme med ris og ros er et engasjement som mange mange flere burde ta. Men dessverre, de aller fleste er det jeg vil kalle for skikkelige feigiser som ikke vil at så veldig mange skal vite hva de mener........de trykker ikke en gang Liker på innlegg de er helt enige i, det kunne jo hende at noen la merke til hva de mente......

Hva skal vi og hva kan vi gjøre:
Jo vi skal engasjere oss, og på den måten at vi kommenterer saker vi mener er helt tullete og utenfor logikk.  Hvor skal vi så kommentere? Det er flere steder at vi har fått et talerør.  Vi kan sende mail direkte til politikerne.  Vi kan sende inn leserbrev til avisene.  Vi kan skrive våre meninger på Facebook og håpe at innlegget blir delt, får mange Likes og blir leste av våre folkevalgte også.  Vi kan opprette egne Facebook-grupper om den saken vi er opptatt av.  Vi kan demonstrere i flokk og følge.  Vi kan delta på underskriftskampanjer, videresende dem og dele.  Alt dette er engasjement som vi bør og skal bruke når det er nødvendig og det blir mer og mer nødvendig ser det ut som.  Jeg har nok en tendens til å bli ufin når jeg blir veldig engasjert og provosert av det som skjer.  Jeg jobber med saken, og skal prøve å begrense ufine påstander.........og håper at andre også tenker på det at ufine kommentarer slett ikke er nødvendig.

Og atter en gang, det er absolutt ikke noen vits i å starte sitt eget parti eller forsøke å bli nominert på en liste.  Jeg kjenner da noen som gikk inn den veien og mistet alle sine illusjoner om å kunne utrette noe for sin egen kommune. Men det er jo likevel bra at noen orker, med det arbeidspresset de blir utsatt for.  En annen kommentar var at vi skal ikke bruke krefter på det som ikke funker, men bruke krefter på å jobbe for det vi vil ha!!  Ja akkurat, det er jo det mange av oss gjør.  Vi er nok bare uenige om hvor og hvordan det er best å sette inn de kreftene.

Det er et stort press på våre folkevalgte, jeg ser det, og akkurat derfor burde våre folkevalgte lytte litt mer til grasrotas mening om enkeltsaker i lokalmiljøet  og være litt mer obs på hvem som er deres oppdragsgivere (SE starten her øverst i innlegget).  Og kanskje også tenke på det min bekjente hevder til stadighet, gi lokalpolitikerne bedre lønn slik at de har råd til å sitte i kommunestyret og i diverse utvalg.  Kanskje de da kan gå over til halv stilling i sin private jobb, og bruke mer tid og krefter på å ivareta det som skal gjøres i kommunen.

Sperregrenser og blanke stemmer krever nesten et eget innlegg, det kommer nok om en stund........

Jeg vil kjøpe øl i nettbutikken Kolonial.no……….

Jeg har problemer med å handle.  For å komme meg til butikken må jeg kjøre rullestol, eller bestille taxi, eller få noen andre til å kjøre meg.  Kolonial.no som er en nettbutikk leverer varer til meg på døren. Da jeg var skikkelig dårlig så løftet de vareposene opp på kjøkkenbenken for meg også.  Kolonial.no har også blitt populær hos barnefamilier som ikke får tiden til å strekke til, butikkbesøk blir nedprioritert.  Og så klart er det veldig nyttig for pensjonister og syke og svake.

I følge spesielt Arbeiderpartiet i Sørum Kommune så er det veldig skadelig å kjøpe øl sammen med dagligvarene  på nettbutikken.  Prøv å forstå det, jeg forstår det absolutt ikke.  Jeg har lest saksdokumentene, de finnes på kommunens nettside.  Jeg har også sett og hørt videoen fra denne saken, sak nr 102/16, dato 7. september 2016, flere ganger.  Jeg har gjort det fordi jeg nesten ikke kan tro det jeg hører og det er så motstridende. Jeg legger ut link til alt dette nederst i innlegget.

Jeg har notert meg noen av argumentene de brukte, og det er ganske uforståelig og henger absolutt ikke sammen i det hele tatt, bare se på dette her:

Dårlig kontroll

De sier at det er for dårlig kontroll av utlevering av alkohol.  De sier også at de har sendt spørsmål om dette og det gikk altfor lang tid før de fikk svar.  Her MÅ jeg føye til at det står da klart og tydelig på nettsiden følgende:

Salg av alkohol til personer under 18 år er ikke tillatt. Legitimasjon må fremvises ved utlevering. Alkohol blir ikke utlevert etter kl. 20.

Men selvfølgelig dette er ikke et svar gitt spesielt til Sørum Kommune, det er jo helt generelt.  Men….ganske klart formulert, og jeg tviler på at kontrollen på Bunnpris og Rema 1000 er så mye bedre enn denne.

Voldsstatistikken

De som er mot denne bevilgningen presterer å si at Romerike ligger høyt på statistikken over vold relatert til til alkohol!!  Ja vel, og det skyldes liksom nettbutikker som for eksempel Kolonial.no?  Dere kan vel ikke mene på fullt alvor at dette skyldes salg av øl på nettbutikker som selger dagligvarer?  Øl er jo en lovlig vare, ja men selvfølgelig underlagt en del merkelige bestemmelser, men det kan vi og må vi vel godta.  At vi ligger høyt på statistikken skyldes vel mer nærheten til Oslo, Lillestrøm, Jessheim og Gardermoen.   Jeg tviler ganske sterkt på at disse eventuelle voldsmenneskene handler på Kolonial.no.  Forresten det kan vel godt hende at de gjør det, men jeg tror ikke at der er noen sperrer for voldsmennesker med det å gå på hvilken som helst dagligvarebutikk for å hente det ølet de vil ha.  Denne netthandelen har vel forsåvidt ikke havnet på noen statistikker enda, det er jo ganske nytt.  Skjønner jo at det de mener er at de er bekymret for at volden skal øke når flere pensjonister får tilgang til øl levert på døren.

Større tilgang, økt forbruk

Større tilgang gir økt forbruk av alkohol!!  Har dere i kommunestyret noen gang handlet på Kolonial.no?  Ikke det?  Da er det merkelig at dere kan si noe om det i det hele tatt. Og jeg tror faktisk at de aller fleste av beboerne her møter opp på butikken i sentrum og har all den tilgangen de trenger der, og er det noe vi har mye av her på stedet så er det utsalgssteder for øl.Bare her i sentrum er det fire digre kolonialbutikker, med øl. På en strekning på 100 meter finner vi disse fire store, og med vinmonopolet midt i blant dem.  Jeg tror tilgangen er såpass stor at en bevilgning til Kolonial.no vil ikke merkes stort i denne sammenhengen.  Men jeg skjønner absolutt dette: større tilgang, økt forbruk.  Men i all verden, det er jo bare en liten dråpe i havet det kolonial.no vil selge i forhold til disse fem jeg har nevnt her.  Hvorfor blir det ikke gjort noe med dette hvis Arbeiderpartiet er så bekymret?  Det er vel der problemet ligger, og ikke i tilgangen i en liten nettbutikk?

Anonymisering
Motstanderne sier også at nettsalg av øl bidrar til en anonymisering av kjøperne!!  Ja vel, jeg kan gjerne skrive overalt at jeg kjøper øl på nettet.  Det ”morsomme” er jo at jeg liker faktisk ikke øl, og drikker det sjelden, men det er kjekt å ha i kjøleskapet til dertilhørende anledninger.  Og dessuten så blir jeg så fryktelig provosert av at noen skal bestemme dette uten å ha årsaker som er logiske og forståelige.  Jeg tror heller ikke at noen av dem som misbruker øl har så veldig mange sperrer for å stille seg i køen på Rema 1000 eller noen andre butikker.  Ja selvfølgelig, det finnes også dem som vil benytte sjansen til å kjøpe øl anonymt.  Men pr i dag så har de flere muligheter til det også,  Bl a på vinmonopolets nettbutikk.

Hva gjør Sørum spesiell?

Det er ganske mange kommuner på Romerike som har gitt disse nettbutikkene bevilgning.  I åtte kommuner har de sagt ja, bl a i Fet.  Hvorfor kan de som bor i Fet kjøpe øl på nettet men ikke jeg som bor i Sørum?  Er det noen forskjell på oss?  Er jeg mer utsatt enn han som bor i Fet?  Gjerdrum har sagt ja til et hentepunkt i bygda, men det er jo omtrent like dumt så å nekte bevilgning.  Da kan jo kundene like gjerne hente varene sine i butikken. 

Hvorfor blir dette bestemt?

Jeg tror faktisk det at dere som sitter der, som er valgt av oss, dere bare bestemmer noe for å bestemme noe, for å ha makt liksom.  For å vise at dere er viktige, dere bestemmer, dere mener noe!! Akkurat denne saken er jo skrekkelig dum, og har ingen logikk i det hele tatt.  Nettbutikker er kommet for å bli som det også ble sagt i debatten, da er det jo virkelig synd at et parti henger etter og ikke skjønner det, eller ikke vil erkjenne det.

Vinmonopolet
Og hva med Vinmonpolet?  Der kan jeg bestille det jeg vil og får det levert på døren, de har hatt nettbutikk lenge de.  Hvorfor er dere ikke bekymret for det?  Nå må jeg jo bestille sterkøl til akevitten, og det er jo slett ikke bra.  Det må da være mye verre enn å kjøpe pils. Og helt anonymt også til og med.

Noe forundrer meg, etter å ha hørt på motargumentene fra dette partiet .  Det forundrer meg at de ikke går helhjertet inn for å få stengt vinmonopolet på Sørumsand.  Med de argumentene som blir lagt fram så burde det ligge ganske klart at det var det som de bør ta tak i. Og i tillegg trekke tilbake noen av dagligvarebutikkenes ølbevilgning,  Jeg kan jo oppsummere litt her:

Voldsstatistikken - Større tilgang, økt forbruk – Anonymisering  - Dårlig kontroll – Sørum er spesiell?

De sier klart og tydelig i debatten at de faktisk kjempet for å få Vinmonopolet hit, og de sier også at de mener det samme i 2016, de VIL fremdeles  ha det her.

Dette rimer absolutt ikke med argumentene de bruker for å stoppe alkoholsalg ved netthandel.  Motstridende?  Ja absolutt……

HER finner du videoen fra saken i kommunestyret.

(og du finner alle referater fra kommunestyremøter på møtekalenderen på Sørum Kommunes nettside)

Dette innlegget er ikke sponset av Kolonial.no, dessverre.  Jeg hadde slett ikke hatt noe imot det, men hvis du vil kikke på tilbudet og kanskje prøvehandle der, så bruk denne linken så drypper det litt på meg også:   HER finner du Kolonial.no

Min sykdom...

Sykehusfrokost

Min sykdom den er av og til ganske usynlig.  Det hender bare rett som det er at jeg ser helt frisk ut, spesielt når jeg sitter i ro......Det er ikke alltid så veldig lurt.  Da tror alle at jeg klarer mye mer enn jeg gjør. Min pustekapasitet er omtrent 27 %.  Det vil si at du kan forsøke å sette en klype over nesen, puste gjennom et sugerør og gå opp en trapp, alt dette samtidig, da har du omtrent samme følelsen.  Tror jeg.

Jeg fikk diagnosen Kols i 1998.  Jeg levde i grunnen bra med det, var flink med trimming, sluttet å røye og prøvde å holde meg frisk og i form.  Men så i 2009 fikk jeg lungekreft og den ene lungen ble fjernet. Det har da så langt gått fint, ingen spredning og ikke kreft noe annet sted så vidt jeg vet akkurat nå.

Nå er det slik at skal jeg bare noen få meter avgårde så beveger jeg meg ganske raskt.  De som ser meg da ser ikke at det var akkurat det jeg kunne klare.  Hvis det hadde vært mer enn disse få meterene så hadde jeg møtt veggen.  Da hadde jeg ikke hatt mer pust.

Jeg har gode og dårlige perioder.  I tillegg til Kols og manglende lunge så har jeg også astma.  Det vil si at dagsformen kan variere ganske mye.  Er det en dårlig periode så er jeg hele tiden opptatt av å spare de skrittene jeg kan for å ha krefter og pust til dem jeg MÅ ta.  Dette er ikke så lett å skjønne for andre.  De kunne jo se at jeg gikk 100 meter dagen før?  Hvorfor kan jeg ikke det i dag?  Jeg forstår det at det er vanskelig for andre å forstå.  I går kunne jeg gå selv den strekningen, og i dag må jeg kjøres samme antall meter.  Klart det er merkelig......

ÅÅ  jeg blir ganske så sliten av det også, det hender jo faktisk at det kommer kommentarer.  Jeg tror at noen tror at dette er skuespill.........Jeg liker heller ikke å innrømme at dette klarer jeg ikke, Jeg langer avgårde for å slippe å forklare og møter veggen skikkelig.

Jeg har et dokument fra legen hvor det står at jeg mangler en lunge og at jeg må ha taxi til og fra leger, sykehus, undersøkelser o.l.  Dette dokumentet må jeg dra fram ganske ofte, etter å ha argumentert for hvorfor jeg ikke klarer å gå til togstasjonen eller bussholdeplassen.  Men nå har jeg jo etterhvert funnet ut at dette er jo veldig positivt at jeg ser så frisk ut at jeg må legge fram dokumentasjon på at det ikke er tilfelle.  Det er vel kanskje vanskeligere i "privaten" å forklare hvorfor jeg må kjøres helt til døren og kanskje ikke klarer å gå fra parkeringsplassen eller til stasjonen.  Derfor blir det slik at jeg takker nei til det meste av forslag om å dra hit eller dit.  Det er det enkleste.......

Jeg er opptatt av å trimme.  I gode perioder og på gode dager forsøker jeg å trimme så mye som mulig.  Men det går ikke på dårlige dager.  Og dette er det kun min egen kropp som kan fortelle meg. Jeg kan ikke tenke at i dag er det onsdag, da skal jeg gjøre slik og slik........Veldig vanskelig for andre å forstå, tror jeg.  På treningsenteret, hos fysioterapeuten er det heldigvis slik at på dårlige dager bare dilter jeg rundt og tar omtrent halvparten av øvelsene, og på gode dager kan jeg ta i virkelig hardt.

Det er mange ting som kan gjøre at jeg blir verre enn vanlig.  Mange faktorer som spiller inn og det verste er jo hvis flere slår seg sammen.  Nå har jeg nettopp vært på tur, til Frankrike, til Cannes. Jeg reiste med fly og bodde på et, for meg, dårlig hotell.
Da var det følgende faktorer som slo meg ned: Stress, Varme, Matos, Sigarettrøyking. Fysisk anstrengelse.  I tillegg hadde jeg nok en luftveisinfeksjon forårsaket av virus som virkelig fikk vokse og gro med disse dårlige faktorene rundt seg.  Det endte jo med innleggelse på sykehus omtrent rett fra flyplassen ved hjemkomsten, og diagnosen var lungebetennelse og feber.  Jeg er jo hjemme igjen nå da, men det var slett ikke bra.  Jeg lovte vel nesten legen på legevakta at nå skulle jeg holde meg hjemme og slutte med denne reisingen.

Aircondition både på fly og hotellrom var vel heller ikke helt bra for meg, men det var absolutt nødvendig på rommet ihvertfall for i det hele tatt å få puste,  Jeg var jo også redd for at det skulle bli for varmt i været.  To ganger tidligere har jeg vært ved Middelhavet i begynnelsen av september, og begge gangen var det mellom 30 og 35 grader.  Da hadde jeg bestemt meg for ALDRI MER.  Men så tenkte jeg at det blir nok ikke så varmt denne tredje gangen, men det ble det.......Jeg hadde heller ikke med meg rullestol, det hadde nok spart kroppen min for ganske mye.

Stress, det er faktisk en veldig aktiv årsak til pusteforverrelser.  Jeg har blitt anbefalt å ta en vival omtrent med en gang jeg kommer inn på en flyplass, men he he det hender nok at jeg skulle hatt mer......

Jeg har skrevet reiseinnlegg om den siste turen, du finner dem HER.  og HER

Sorg......

Jeg tenker på det hver eneste dag selv om det er snart to år siden han døde.  Jeg tenker fremdeles på alt det jeg skulle ha sagt, og alt det jeg skulle ha gjort.  Gitt flere klemmer, gitt mer trøst, snakket mer om livet, og om døden.  Men jeg gjorde ikke det.

I dag er det 51 år siden vi giftet oss......

Det er mye som gleder meg, jeg sitter ikke og gråter i sofaen hver eneste kveld.  Men....det er mange triste timer i døgnet, det er ikke til å komme ifra.  Man blir nok aldri så nær noen andre som man var nær sin ektefelle.  Det er ikke lett å være så åpen mot andre, og da kan det bli ensomt selv om det kryr av folk rundt en.

Da jeg skulle opereres for lungekreft kjøpte jeg meg en Ipod og la inn masse musikk.  Jeg opprettet en spilleliste som jeg kalte Godnatt, og det var bare rolige melodier, ikke noe oppskakende, bare avslappende.  Denne spilte jeg vel omtrent både natt og dag i sykesenga.  Senere har jeg også brukt denne, i andre sykehusopphold, mange sykehusopphold, også da jeg plutselig ble pårørende, når jeg ikke fikk sove, når jeg hadde vonde tanker og mye sorg.

Nå har det plutselig skjedd det at jeg får omtrent panikk bare jeg hører noen av disse melodiene på radio, eller på TV. Det kommer over meg en fryktelig sorg som jeg omtrent ikke klarer å takle. jeg får vondt i hele meg, og føler meg rett og slett syk.   Hvordan skal jeg takle dette?  Skal jeg bare "spille" meg igjennom det?  Skal jeg høre på Godnattlisten min til den blir "normal" igjen"?  Det er 48 melodier der, og 2,6 timer med musikk.....

Dette er en melodi jeg heldigvis ikke har på min Ipod, på Godnattlisten.  Det er noe som rører seg når jeg hører denne.  Skjønner ikke hvorfor det egentlig,

(Det dukker opp en reklame midt i bildet, det er bare å trykke på x så forsvinner den.)




Jeg har en annen versjon på video med Harald, Nozomi og Magnar.  Den skal jeg absolutt ikke legge ut, men jeg spilte den for en tysk medpasient på sykehuset på Lanzarote.  Og hun gråt så utrolig mye da hun hørte på den......kanskje det er derfor jeg blir så satt ut hver gang jeg hører den`?

Ny lunge kanskje?

Jeg skal snart ut og reise igjen, med fly til Frankrike.  Da må jeg ha surstoff i flyet.  Apparatet får jeg fra et supert firma som heter Meditek, de ordner det meste men det er ikke så enkelt å forhandle med Helfo.  Min attest fra Ullevål Sykehus er fra 2013 og den ville ikke Helfo godkjenne for at jeg skulle få refundert utgiftene til leie av apparatet.  Jeg må vennligst skaffe en ny attest,  antagelig må det der bevises eller attesteres at jeg fremdeles mangler en lunge, den har slett ikke vokst ut igjen.

Vel vel, min fastlege kan sikkert underskrive på at jeg fremdeles mangler denne lungen og at mitt surstoffopptak ikke har endret seg noe særlig til det bedre .  Eventuell endring vil jo antagelig bli til det verre, og da vil jo Helfo godkjenne at jeg må ha surstoff i flyet.  Ja ja, det skal ikke være enkelt, men jeg har dårlig tid.  Avreise allerede den 4. september.

Bildet jeg har med her en liten sak jeg har sendt inn til kommunen.  Jeg triller i fare hver gang jeg skal krysse gaten der det er fotgjengerovergang.  Kanten er altfor høy og skarp, og det har hendt det har blitt bråstopp.  Nå er det akkurat som om hjulene låser seg også på en måte, og det er ganske skummelt.  Kunne de bare lagt på en liten skråkant med asfalt så hadde jeg kjørt trygt på min ferd.  Det må jo kanskje være litt ekkelt for syklister også dette?

Jeg har vært på lang biltur, helt til Nordland, og alt dette kan det leses om på min reiseblogg, jeg legger ut link nederst i innlegget her.  Turen gikk bare fint.  Jeg fikk jo noen perioder underveis med Fatigue, måtte bare slenge meg ned og sove, og det fungerte veldig bra.  Jeg tror det er viktig å lytte til kroppen, når den forlanger hvile så er det bare å gjøre som man får beskjed om.  Da holder man seg frisk.  Jeg har nå vært hjemme i flere uker, og jeg ble ikke syk underveis eller etterpå.  Det var rett og slett bare fint alt sammen.  Jeg hadde med rullestol og den ble brukt der det var behov for det.

Det har ikke vært noe særlig varm sommer akkurat, men det gjør ikke noe.  Det blir en varm uke i Frankrike i begynnelsen av september, og så blir det to varme uker på Lanzarote i februar.  Tre uker med skikkelig sommer, det får være bra, og så har vi jo hatt noen dager innimellom også.  I fjor sommer, huff og huff, da var det jo en måned på sykehus i juli og en mnd for å komme seg på bena igjen i august.  Så denne sommeren har da vært mye mye bedre.  Jeg tror nok at jeg lærte mye i fjor. Man skal ikke presse seg i det hele tatt, da går det galt.

En ting har jeg også lært, og må ta hensyn til, jeg er ikke noe særlig flink til å være lenge blant mange mennesker.  Det blir for mye ståk og bråk, og jeg blir utrolig sliten.  Og igjen er det slik, det er veldig dumt å presse seg igjennom slike ting.  Da er det rett og slett slik at jeg må takke for meg og forlate selskapet.  Det samme gjelder det å rangle oppe til langt på natt, ikke bra.  Dette høres veldig kjedelig ut, men det er mye verre å havne på sykehus,

Jeg har meldt meg inn i en Kolsgruppe på Facebook igjen.  Jeg har jo vært med før, men forlot en slik gruppe da det var omtrent side opp og side ned med god morgen, god kveld, og middagsforslag.  Ganske uvesentlig.  Jeg trodde kanskje at denne var bedre, men i går kveld kom det en hel side med God kveld.  Ja ja, hvis det ikke tar overhånd så er det jo ok, men jeg synes nok at slike ytringer kan foregår på medlemmenes private sider.  På Kols-siden forventer jeg informasjon, råd og tips om Kols.

Informasjon har jeg fått, og det gjorde meg veldig godt selv om det ikke er bra at andres elendighet kan gjøre meg godt, men slik kan det også være.  Jeg leser at veldig mange som har denne diagnosen sliter ofte med infeksjoner, lungebetennelser og sykehusinnleggelser.  Der har jeg sannelig sluppet heldig fra det. Det er nå et år siden siste sykehusopphold.

Jeg håper at det er nok med attest fra fastlegen om at min lunge fremdeles er borte.  Den testen på Ullevål, oksygentesten for flybruk, den var "strevsom".  Jeg blir veldig glad om jeg slipper det.


HER finnes alle innleggene fra Nordlandsturen.