Kulturforskjeller

Kulturforskjeller er et tema vi ofte diskuterer og snubler i her i heimen hos oss.  Vår yngste sønn er gift i Japan med ei japansk jente.  Vår nest yngste har vært samboer i Sverige og har to svenske barn. 

Jeg er fra Nordland og gubben fra Karmøy.  Det var vel omtrent like store kulturforskjeller mellom Nordland og Karmøy som det er mellom Norge og Japan, eller Norge og Sverige.  Nei kanskje ikke, kanskje på hver sin måte.  Men vi hadde våre problemer ja, i begynnelsen av 70-tallet da vi var forholdsvis nygift og med små barn.

For eksempel forholdet til alkohol.....Hjemme der nord stod flaska på bordet når det var fest eller bryllup.  På Karmøy ble den raskt gjemt under bordet i festlige anledninger, hvis noen ringte på døren.  Her skulle det ikke vises fram at man drakk alkohol.  Jeg ble litt forundret over det.

En gang vi var i bryllup så var der ikke alkohol, og ikke dans.  Istedefor dans var det slike leker som jeg godt kan klare meg uten, så fikk jeg sagt det også.  Men det var disse lekene, man skulle ha likt antall menn og damer.  Da oppstod det et lite problem, det fantest omtrent ikke menn i salen!!!   Og hvor var så disse?  Jo de stod utenfor, eller et eller annet sted som jeg ikke hadde tilgang til, og der stod de og drakk, rett av flaska, raskt og mye.   Jeg tør nesten påstod at i mitt lille syndige Nordlandsliv har jeg aldri sett SÅ mange fulle mannfolk før som i det avholdsbryllupet.  Dette var også noe som forundret meg veldig, men skrev det på kontoen for kulturforskjeller.

Forholdet mellom Norge og Sverige virker veldig ukomplisert sånn med en gang, men sannelig kan vi snuble her også, og gjør det stadig vekk.  Varm lunsj nemlig, det er ikke til å gjemme bort!!  Vår sønn bodde flere år i Sverige, og matpakka hans var visst til stor moro for hans kollegaer.  Vi "sliter" litt med denne varme lunsjen fremdeles.  Vi har jo stadig vekk besøk av svenske barnebarn, og de vil gjerne ha  varme lunsj,  som i mine øyne rett og slett er middag nummer 1 og så kommer da middag nummer to senere på dagen, mot kveld.  En middag pr dag er nok mener min norske mage......og vi i heimen foretrekker brødlunsj som oftest.  Nå finnes det jo så mye lureri på markedet, og med hjelp av en vannkoker og en forpakning med nudler kan vi innbille oss at dette er en fin og næringsrik svensk lunsj.

Japan-Norge, der snubler vi virkelig, for Japan er ikke bare et annet land og annen verdensdel, det er omtrent en annen planet!!   Det jeg tenker på først og fremst med kollisjoner er all takking, hilsing og bukking.  Det er veldig slitsomt og veldig unaturlig for meg å takke ti ganger for ett eller annet.  Jeg er liksom ferdig etter to takker.  Takker jeg tre ganger har jeg virkelig overgått meg selv, men enda er jeg litt uforskammet i japanske øyne. 

Men det jeg kanskje har størst problemer med er at jeg føler at jeg kan ikke stole på det japanske personer sier.  De er så høflige og vennlige og gir det svaret de TROR jeg vil ha.  Ofte blir jo det helt feil!!!  Spør jeg om en ting så vil jeg ha et ærlig svar............og tips på restauranten/kafeen, ikke gi tips i Japan, det er en fornærmelse!!!

Jeg har en liten bildeserie her som også forteller om en annen kultur, konsertkultur.i Japan,  ganske forskjellig fra en vanlig konsert i Norge.


Her er det lang kø for å komme inn på konserten, en helt vanlig liten klassisk konsert,  kø bak..... (foto Odd Harald Sørensen)

...............og kø foran

......og etter konserten er det jamen kø for å få autografer også.   Litt annerledes enn å spille konsert på hjemstedet dette her.................

Joda det er forskjeller både her og der.  Vi klarer som oftest å unngå grov snubling,men småsnubling det skjer hele tiden.  I Japan tror jeg at vi blir tilgitt fordi vi er jo turister.  I Sverige blir vi vel tilgitt, for vi er jo bare nordmenn!!!  Forholdene mellom landsdelene i Norge har vel jevnet seg ut nå, ihvertfall tilsynelatende..........