Fremdeles heldige, ja visst.....

Ja det er vi, vi jenter og damer og kvinnfolk som har lært oss både strikking, sying og annet håndarbeide.  Vi vokst opp i en tid da vi måtte, vi hadde ikke noe valg.  Håndarbeidslærerinna (ja det var selvfølgelig en HUN) var nådeløs.  Vi skulle lære å strikke selbuvotter, vi skulle lære attersting og andre sting.  Gjenstandene vi omsider fikk ferdige ble utstilt på skoleavslutningen.  Det ble mange svette masker og skjeve sting på det vi lagde.  Noen strevde skikkelig og fikk det aldri til.  Andre av oss kom over en terskel hvor vi mestret slike gjøremål, og i dag kan jeg bare si tusen takk for det.

Jeg vet ikke hvordan det ligger an på skolene i dag, men jeg tror ikke det er noen tvang å lære håndarbeide.  Stygt tenkt av meg, men det var vel noen som aldri fikset de maskene og stingene, og da skal heller ingen andre lære det.  Nei det var ikke slik det var.  Noen fikset det ikke, og for at disse ikke skulle føle seg som tapere så ble dette tatt bort fra tvungen undervisning.  Var det noen som tenkte på alle dem som trengte litt hjelp for å komme over den terskelen for å fikse dette?  Nei de får klare seg selv.

Nei dette skulle jo slett ikke være et klageinnlegg.  Det skulle være et hyldningsinnlegg for godt gammeldags håndarbeid.  Vi måtte som sagt, enten vi ville eller ikke.  Takk og pris for det.

Jeg har hatt periode med stråling og cellegift.  For dem som har vært igjennom det, de vet at da er det ikke mye man orker, i perioder.  Men en ting klarte jeg, det var å sitte i sofaen og strikke.  Jeg strikket Fanagensere til familien vår i Japan.  Det ble både gensere, lue, sokker og votter.  Det hendte bare rett som det var at fingrene mine plutselig hang rett ned, fullstendig krampe.  Etter en stund livna de til igjen.  Jeg klarte jo ikke selv å dra på butikken for å bestemme farger og garn, men har man en snill søster så går det meste.  Hun kjørte til og fra og hentet "vareprøver".

Nå har det blitt slik at jeg må ha noe i fingrene.  Det er ikke bare strikketøy.  siste produktet var blåskjellkranser.  Kilovis med blåskjell samlet på Koster i nydelige sommerdager gjennom flere år.  Nå er snart lageret tomt, og med min fysiske tilstand er det vel tvilsomt om jeg kommer til Koster for å samle tomme blåskjell igjen.  Men det gjør ingen verdens ting, jeg har gjort det.  Jeg er ferdig med det.

For å bli kvitt alt det jeg strikker, syr og lager ellers så har jeg opprettet en epla-butikk.  Det er en internettbutikk sammen med mange andre likesinnede.  Og faktisk så blir det solgt en del også.  Jeg har nå dilla på å lage dukkeantrekk.  Det er da så moro, blir raskt ferdig og veldig pent.  Jeg solgte et dukkeantrekk til en prematurbaby også, og da begynte jeg å lage klær til prematurbabyer.  Dette kan også sendes/gis bort til sykehus og andre som videresender til utlandet.

Mitt siste store prosjekt er bunad.  Jeg er vel gal, begynne å brodere Nordlandsbunad og jeg har da aldri brodert før.  Men det er da så utrolig artig, og det ser ganske bra ut også.  Dvs jeg tror vel neppe jeg hadde kommet gjennom nåløyet for å brodere på en "bunadfabrikk" men jeg kan tydelig se at det blir bedre og bedre.  Jeg har igrunnen lyst til å sitte med denne bunaden hele dagen, men det kan jeg jo ikke.  Da ville jeg dessuten gå lei ganske fort, så det er nok lurest å fordele det litt.

Hagearbeid er helt slutt, det har jeg ikke pust til.  Hagen vår er ikke så innviklet, men kunne nok vært bedre holdt ved like.  Det hender noen er barmhjertige og slår litt plen for oss, og det får være bra nok.  Så kan jeg sitte der ute og strikke, brodere, drikke kaffe og kose meg.  Det er enda mye igjen av sommeren.  Ja vi er heldige vi, som har lært alt det vi holder på med, vi jenter.........

Eplabutikken vår finnes HER