Farvel Lanzarote??

Var det drømmen om vinteren i Syden som brast? Det var kanskje det, det føltes i hvert fall slik akkurat da, lørdag kveld og natt til søndag. Tryggheten var borte….…..alt er så mye mye verre i svarte natten, hvorfor det tro?


Johannes begynte å skjelve allerede mens vi ventet på taxi etter lørdagens fest i Nordisk Forening. Han fikk skikkelige frostrier, og det varte minst et par timer. Han begynte å kaste opp, og det minnet veldig uhyggelig om den episoden i Japan da han fikk blodforgiftning. Det kan du lese om HER. Jeg ringte et av de nummerene jeg hadde skrevet opp, fikk kontakt med lege som skulle komme i løpet av 10 min.

Her på Agua Marina er det slik at gatedøren/porten er låst om natta, så jeg måtte ned trapp og opp trapp igjen for å låse opp. Da jeg hadde stått der oppe og venta både lenge og vel ble jeg så urolig for Johs at jeg måtte tilbake til leiligheten for å se til ham. Hans telefon var jo selvfølgelig ikke på hans nattbord, så det nyttet ikke å ringe. Johs skalv ikke fullt så mye lengre, men legen var fremdeles ikke kommet så jeg ringte tilbake. Aha, han hadde ikke funnet noen dør inn til Agua Marina i det hele tatt, og jeg fikk beskjed om å dra opp igjen og stå utenfor og vente!! Ja ja jeg peste meg da av gårde, ned trapper og opp trapper, og utenfor døra fant jeg legen som lurte på om jeg var pasienten!! Var vel ikke rart om han lurte på akkurat det.

Det var en veldig hyggelig lege, men min engelsk er ikke god nok!! Vel vel vi forstod hverandre likevel. Han mente det kunne være en infeksjon av noe slag, feberen var jo fremdeles veldig høy. Johs fikk to sprøyter i baken, en for feber og en for kvalme. Avtale om å komme til klinikken kl 12 neste dag, og Johs sovna. Da var vel klokken cirka tre om natta tenker jeg.

Tilbake på klinikken søndag, Johs måtte videre til et laboratorium for å ta flere prøver på mandag. Etterpå skulle det vurderes antibiotika. Han fikk beskjed om å drikke noe som heter Aquarius!! Ja her kom det første problemet med ”den halte og den blinde” på tur!! Jeg er vel noe handicapped, og hjelperen min er syk, hva gjør man da? Vi fikk da handlet inn diverse etter en av taxi-turene. Butikken er jo rett over gata.

Det hadde vært enklere alt sammen hvis vi hadde reist sammen med noen, eller med et charter-selskap. Nå er vi helt alene og må stole på oss selv. Jeg prøvde å ringe Sjømannskirkens vakttelefon om natta, men det fungerte ikke. Jeg vet ikke hvorfor. Har fått vite etterpå at man kun kan ringe den ved dødsfall og ulykker. Jeg skulle jo bare ha hjelp til å finne en lege midt på natta, og akkurat for meg der og da var det virkelig en krise! Men, jeg klarte det jo selv uansett.

Mandag, og Johs var fremdeles syk, ikke fullt så høy feber, men feber opp mot 38, nok til at han følte seg rett og slett syk. Vi tok taxi til et laboratorium hvor det ble tatt blodprøver og urinprøve. Johannes hadde hostet hele natten, og har hatt vondt i halsen. Resultatet på prøvene skulle komme på tirsdag, de skulle fakses til legen og de ville ringe oss fra legekontoret.

Estefania, hotellsjefen var innom her søndag kveld, litt forstyrret. Noen av gjestene hadde fortalt at legen hadde vært på hotellet her natt til søndag, og at det var Johs som var syk. Hun ble beroliget da hun fikk se at han var jo ikke så aller verst tross alt. Litt ”morsomt” er det jo at dette hotellet er så anonymt her i gata at legen fant det ikke, rett og slett.

Jeg har vel kommet til den konklusjonen, etter mine erfaringer disse tre siste dager, og etter mine nye kunnskaper at vi kan ikke dra hit mer, bare vi to, tror jeg. Jeg er avhengig av hjelp, og når hjelperen min blir syk så er situasjonen veldig ille, faktisk. Casas Heddy er vel eneste muligheten, men nei, det var som å sette en måke i bur. Kjempefint alt sammen der, bortsett fra beliggenheten og muren rundt det hele, og blåsten, og avstandene mellom leiligheter og for eksempel spisesal, egnet seg ikke for lungesyke synes i hvert fall jeg.

Den opprinnelige planen er at vi skal være her til den 19. desember, og jeg ber til høyere makter og alle mine hjelpere at gubben må bli frisk, og at jeg ikke blir syk. Slik hoste og snue har lett for å smitte…….

I går kveld, tirsdag ble Johs lagt inn på sykehuset med lungebetennelse. Det tok omtrent hele dagen, først til legen på Deutsche Britische klinikk. Så taxi til hotellet for å hente passene, så til Hospiten Lanzarote hvor vi ble resten av dagen. Veldig veldig mye venting, røntgen, EKG, blodprøver og mange undersøkelser. Klokka var vel ca 1900 da Johs ble kjørt til en sengepost. Da var diagnosen klar, en liten lungebetennelse, den viste seg på røntgen og ved lytting og ved blodprøver. Nå får han antibiotika rett i armen, det mest effektive for å bli fort frisk igjen. De neste dagene blir nok tilbragt ved sykesengen, med strikketøy og lydbok. Så får vi håpe at medisinen virker og at han blir fort frisk igjen, og at jeg også holder meg frisk.

Jeg får vel også lage en skikkelig reiseblogg etter hvert om hvordan bli syk på Lanzarote, hvordan er bekvemmeligheten på hospiten Lanzarote og hvordan reiseforsikringen fungerer !! Vi må vel også ha et skikkelig evalueringsmøte om vi heretter skal skrinlegge alle utenlandsturer.

Kanskje var det ikke Sydendrømmen som brast, kanskje er dette eksamen? Kanskje vi finner ut at det går veldig godt an å bli syk her også……selv om det føles ikke slik akkurat nå!