Festival i april

Vi har hatt det som en liten tradisjon å lage festival ut av store fødselsdager med runde tall.  Det har vært både tredagers festivaler, festivaler med egne t-skjorter, festivaler med konserter i 5-6 timer, festivaler med nyinnspilte cd-er som bordkort.  Ja i det hele tatt, ingen begrensninger. og vannvittige påfunn!

Men så kom årets happening da, og det ble litt vanskelig.  Jeg har ingen kontroll på dagsformen, aner ikke om jeg klarer å være sammen med masse mennesker, vet ikke hvor mye jeg klarer å ordne med, vet ikke om formen holder ut dagen osv osv.  Kols og manglende lunge er jo en faktor.  Bivirkninger/ettervirkninger etter cellegiften finnes her fremdeles.  Jeg har hatt problemer med å være sammen med mange mennesker og mye støy.  Konserter har ikke vært det helt store, ble ofte plutselig dødsliten feks.  Utseendet mitt kan jo også skremme noen, jeg ser ut som en hvetebolle i ansiktet, med rosiner til øyne.  Rosinene er liksom trykket langt inn i ansiktet!!  Dette er jo pga ganske stor kortisondose for tiden, så det er jo bare en tilstand som vil gå over etterhvert, men plagsomt mens det står på.....

Så hva gjør man da, når gubben fyller 70 og vi har en slik tradisjon bak oss?  Og fremdeles har lyst men kanskje ikke tør?  Først bestemt vi oss for å forbigå dagen i all stillhet, men det er jo ikke helt oss det da.  Sønn og svigerdatter, våre profesjonelle musikere i Japan kunne ikke komme, de venter baby i disse første dagene i april.  Så der forsvant jo litt av festivalartistene og underholdningen vår, trodde vi........

Vi landet til slutt på en invitasjon til Åpent hus, med servering av kaffe og kaker, på papp......fra kl 16.00 en lørdag.  Ble det for ille så klarte vi vel å koke kaffe, og kaker finnes å få kjøpt.  Vel, tiden nærmet seg, og kaker ble bakt og puttet i fryser.  Til og med ferdigpyntet bløtkake!!   Vi innhentet også lovnad på kake og kringle fra gode venner. Meny ble planlagt: pastasalat, supersalat, spekemat, pizza, pølser og lomper (til svenskene).  Rød gele fikk vi sannelig også laget kvelden før.  Her manglet det ikke noe for en vellykket (barne-)bursdag.

Det er jo noe risikabelt å invitere til åpnet hus, men vi sendte jo invitasjon til noen, og hadde litt peiling på hvem og hvor mange som ville dukke opp, trodde vi......Med tredve sitteplasser, pluss masse ekstra hvite hagestoler og campingstoler høvelig lagret på balkongen så tenkte vi nok at dette ville gå bra.  For noen år tilbake arrangerte vi flere ganger noe vi kalte for Musikk i heimen, konsert hjemme i stua vår, så vi visste at vi hadde plass til 25-30 stk, og da var "tilstøtende" rom ikke tatt i bruk.

De første som dukket opp var et korps!!  Hurra, gubben sitt korps, spilte den tradisjonelle bursdagssangen "Blott en dag", -  ute.  De er ikke så veldig mange, de passer godt til stue/innedørs-korps!  Det ble jo etterhvert for kaldt så de fortsatte konserten inne, helt supert ble det.  Så dukket den ene etter den andre opp, noen trodde de måtte snu i døra, de trodde det var fullt inne.  Ja så feil kan man ta.  Jeg vet faktisk ikke hvor mange vi var på det meste, det var så vanskelig å telle fordi gjestene ikke kunne holde seg i ro!

Alle våre 8 barnebarn var her, med foresatte ( våre barn og svigerbarn).  De som bor i Japan var også tilstede, de var på Skype, på pc plassert øverst i bokreolen.  Der kunne de følge med oss, og vi kunne snakke og se dem.  Det er en helt utrolig verden vi har i dag!!  Den store magen ble stolt vist fram, så man kan jo nesten si at vårt 9. enda ikke-fødte barnebarn også var tilstede. Det ble spilt bursdagssangen fra Japan også.

Det ble mye sang og musikk i løpet av kvelden og natta, fra venner og barn og barnebarn.  Det kom til og med en telefon fra Kypros, og derfra ble det sunget bursdagssang, tusen takk Bertha og Jorun, jubilanten satte stor pris på det også!! Våre barnebarn kom virkelig i stemning etterhvert og de kan så absolutt overta underholdningsavdelingen vår, de er virkelig dyktige mange av dem.  De behersker en "haug" med instrumenter og sang,  så vi har mye å glede oss til.

Og hvordan gikk det så med meg opp i alt dette?  Jo da, det gikk veldig bra, overraskende bra.  Jeg hadde en periode da jeg trodde at nå ble det visst nok for meg, men utrolig nok, etter en stille stund i sofaen, midt i "bråket" så kviknet jeg til igjen og ble som ny og oppfrisket, og var ikke i seng før klokka 3 om natta.  Helt utrolig, og veldig artig.

Jeg fikk mye hjelp underveis, barn og svigerbarn ordna og fiksa på kjøkkenet.  Det var vel en stor årsak til at alt gikk så bra.  Det var en heeeerlig fest og jubilanten var fornøyd!!!  Videoen er satt sammen av forskjellige opptak og bilder av veldig ymse kvalitet, men ettersom det er stemningen vi vil formidle så er vi alle veldig fornøyd med resultatet.....



Og vil du følge bloggene mine på Facebook så finner du siden min HER