Guttebabyer og jentebabyer

Jeg har i grunnen aldri ”feiret” kvinnedagen, 8. mars. Jeg har alltid ment at jeg, som jente, kunne oppnå og bli akkurat det jeg ville selv, uavhengig av kjønn. Kampen om ”oppvasken i heimen” for noen tiår tilbake mente jeg var fullstendig tåpelig. I Norge har vi hatt kvinnelig statsminister, og vi har en kvinnelig tronarving. Jenter er like mye verd som gutter i dette landet vårt, heldigvis, trodde jeg……….

Men så hørte jeg noen rykter, på det sykehuset jeg var innlagt for en stund siden. Der skjer det nemlig saker og ting på fødeavdelingen. Når det blir født en guttebaby blant noen av ”våre nye landsmenn” så møter hele familien opp, det kan bli 15-16 personer. De er lykkelige, bråkete, glade og feirer dette ordentlig med medbragt mat og presanger. Men når det så blir født en jentebaby så er det omtrent ikke besøk en gang, til den nybakte mor og nyfødte barn.

Dette skjer i Norge i år 2012. Vel vel vel, kulturforskjeller har vi i Norge også, til og med for eksempel blant trøndere og østlendinger. Kulturforskjeller blir vi nok aldri ferdig med. Men jeg synes det er så trist for disse små jentene som blir oppdradd på en slik måte at de er mindreverdige.

Det er godt se at det heldigvis ikke er alle, det finnes for eksempel veldig mange utenlandske, dyktige og herlige kvinnelige leger på sykehuset, kvinner som tydelig har sin familieopprinnelse i et land langt fra Norge. Hvordan disse kvinner har det innen familien sin vet vi jo ikke så mye om. Kanskje jeg må begynne å engasjere meg i 8. mars-demonstrasjoner, på vegne av disse norske småjentene som blir så ”dårlig” mottatt i sin egen familie i Norge?

Linken under er fra Saudi Arabia. Jeg har faktisk noen faste blogglesere fra Saudi Arabia, men vet jo selvfølgelig ikke hvem det er. Jeg har også fått med meg at jenteskoler i Pakistan er utsatt for angrep. Det er ille nok at slikt foregår i utlandet, men Norge kan ikke styre i andres land. Når det forgår i Norge derimot - diskriminering pga kjønn, da mener jeg at vi har både rett og plikt til å både kritisere og gripe inn, hvis mulig.

Oppdratt til å adlyde mannen